Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #1 Skrevet 13. januar 2009 Hei! Både jeg og kjæresten er over middels interessert i politikk og blir lett revet med i intense og lange diskusjoner. I tillegg har det seg sånn at vi tilhører hver vår fløy på det aller meste, noe som til tider gjør meg veldig frustrert! Når vi er uenige blir jeg engstelig for om verdiene våre i det hele tatt er kompatible. Alternativet er at han overhode ikke har peiling på hva han snakker om, og det er nesten like ille! Hvordan opplever dere politisk uenighet i forholdet? Klarer dere å være enige om å være uenige?
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2009 #2 Skrevet 13. januar 2009 Hei! Både jeg og kjæresten er over middels interessert i politikk og blir lett revet med i intense og lange diskusjoner. I tillegg har det seg sånn at vi tilhører hver vår fløy på det aller meste, noe som til tider gjør meg veldig frustrert! Når vi er uenige blir jeg engstelig for om verdiene våre i det hele tatt er kompatible. Alternativet er at han overhode ikke har peiling på hva han snakker om, og det er nesten like ille! Hvordan opplever dere politisk uenighet i forholdet? Klarer dere å være enige om å være uenige? Heh, den var jo en smule arrogant, da.. Håper ikke du sier det til ham? For jeg vet nemlig om enda et alternativ: DU har overhodet ikke peiling på hva du snakker om Om du ikke er villig til å innse at det faktisk kan være deg selv som har for liten innsikt om et emne, men at det MÅ være han som tar feil i alt, så er det ikke rart det blir gnissninger... Selvsagt må man bli enige om å være uenige. Du kan ikke tvinge ditt syn på ham. Og du er tydeligvis ikke villig til å se ting fra hans side heller. Hva med å heller unngå de heftigste diskusjonene? Om du VET at her er dere fundamentalt uengie, så bare dropp emnet.
Gjest cr Skrevet 13. januar 2009 #3 Skrevet 13. januar 2009 (endret) Du får spørre The Governator om råd, han er gift med en Kennedy. Dette burde egentlig være en smal sak; om diskusjonene blir for heftige får dere bare snakke om noe annet? Ingen av dere er vel så ekstreme at dere ikke respekterer andre politiske oppfatninger? Endret 13. januar 2009 av mrs_bond
Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #4 Skrevet 13. januar 2009 Heh, den var jo en smule arrogant, da.. Håper ikke du sier det til ham? For jeg vet nemlig om enda et alternativ: DU har overhodet ikke peiling på hva du snakker om Om du ikke er villig til å innse at det faktisk kan være deg selv som har for liten innsikt om et emne, men at det MÅ være han som tar feil i alt, så er det ikke rart det blir gnissninger... Selvsagt må man bli enige om å være uenige. Du kan ikke tvinge ditt syn på ham. Og du er tydeligvis ikke villig til å se ting fra hans side heller. Hva med å heller unngå de heftigste diskusjonene? Om du VET at her er dere fundamentalt uengie, så bare dropp emnet. Hehe, godt poeng:) Det er jo godt mulig at det er jeg som er på viddene, men han klarer iallefall ikke å forklare meg hvorfor han har kommet fram til sine syn på ting. Om det er fordi jeg er tett i pappen, skal ikke jeg uttale meg om. Vi kan selvfølgelig la være å diskutere, men blir ikke det litt sånn "kjære, du er så søt når du ikke sier noe"-aktig?
Gjest *Ulla* Skrevet 13. januar 2009 #5 Skrevet 13. januar 2009 Når jeg leste dette innså jeg at samboer og jeg igrunn er enige om det meste politisk. Vi har noenlunde like ståsteder, selv om det kan være enkelte saker vi er uenige om. Men da har det aldri vært svære ting, så det har ikke betydd noe. Når det er sagt, så kan det jo være bra å ikke være enige bestandig heller. Diskusjonene kan bli mer fruktbare. Men også her må det jo være en balanse. Er man uenige om helt grunnleggende ting politisk, handler jo dette også mye om verdier, og da ville jeg blitt usikker om vi tilhørte vidt forskjellige fløyer, som du sier.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2009 #7 Skrevet 13. januar 2009 Hehe, godt poeng:) Det er jo godt mulig at det er jeg som er på viddene, men han klarer iallefall ikke å forklare meg hvorfor han har kommet fram til sine syn på ting. Om det er fordi jeg er tett i pappen, skal ikke jeg uttale meg om. Vi kan selvfølgelig la være å diskutere, men blir ikke det litt sånn "kjære, du er så søt når du ikke sier noe"-aktig? Kanskje han rett og slett ikke er så flink med ord? Jeg har også mange meninger, som jeg ikke er så flink til å forklare for andre. Noen ganger er ting bare FEIL for meg, helt helt feil, uten at jeg klarer ordlegge hva det er som er feil. Jeg vet inni meg hva som er feil, men å forklare det med ord slik at det gir mening for et annet menneske, det er jeg ikke flink til. Men må han stå skolerett for alt han mener da? Og forklare i detalj hvorfor han mener slik og sånt om alt? Det hadde ihvertfall jeg blitt drittlei av... Jeg sier ikke at dere skal la være å diskutere. Men dere kan endre måten dere diskuterer på. Ikke angripe, ikke si at den andres meninger er feil, ikke gjøre det hele om til en aggressiv skyttergravssituasjon hvor man blir lynsjet ned om man ikke klarer ordlegge seg godt nok. Det går an å diskutere uten å trekke det så langt at det blir en krangel. Om du merker at du blir irritert over hans meninger, så dropp diskusjonen, finn noe annet å snakke om. Si at du er uenig, men at det ikke er nødvendig å krangle om det, og finn på noe annet.
Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #8 Skrevet 13. januar 2009 La meg gjette; SV vs FRP La oss ha det som et eksempel da, hvis dere får fred i sjelen av det :gjeiper:
Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #9 Skrevet 13. januar 2009 Kanskje han rett og slett ikke er så flink med ord? Jeg har også mange meninger, som jeg ikke er så flink til å forklare for andre. Noen ganger er ting bare FEIL for meg, helt helt feil, uten at jeg klarer ordlegge hva det er som er feil. Jeg vet inni meg hva som er feil, men å forklare det med ord slik at det gir mening for et annet menneske, det er jeg ikke flink til. Men må han stå skolerett for alt han mener da? Og forklare i detalj hvorfor han mener slik og sånt om alt? Det hadde ihvertfall jeg blitt drittlei av... Jeg sier ikke at dere skal la være å diskutere. Men dere kan endre måten dere diskuterer på. Ikke angripe, ikke si at den andres meninger er feil, ikke gjøre det hele om til en aggressiv skyttergravssituasjon hvor man blir lynsjet ned om man ikke klarer ordlegge seg godt nok. Det går an å diskutere uten å trekke det så langt at det blir en krangel. Om du merker at du blir irritert over hans meninger, så dropp diskusjonen, finn noe annet å snakke om. Si at du er uenig, men at det ikke er nødvendig å krangle om det, og finn på noe annet. Takk for godt og konstruktivt svar :-) Han er nok ikke så flink med ord, nei. Men veldig flink til å ytre meninger. Jeg er heller motsatt. Ikke så bastante meninger, men flinkere med ord. Derfor hadde jeg satt stor pris på å bli opplyst om bakgrunnen for hans meninger, slik at jeg få et annet perspektiv på mitt syn. Jeg kan jo bryne meg på noen andre enn kjæresten, og det gjør jeg også. Men jeg blir urolig av noen av hans spissuttalelser når jeg ikke vet hvor dypt de stikker. Kan man alltid skille sak og person når det ens egen kjæreste det gjelder?
Gjest Avskåret Skrevet 13. januar 2009 #10 Skrevet 13. januar 2009 (endret) Det finnes et helt klart mønster når det gjelder par som har motstridende politiske oppfatninger, og det er følgende: Damen heller mest mot rødt, mannen heller mest mot blått (konservativt el. liberalistisk)! Man kan spørre seg hvorfor det er slik. Motsetninger tiltrekker hverandre? Damer tiltrekkes av konservative/politisk sett blåe menn? Hvem vet. En hører mye sjeldnere om konservative damer sammen med sosialistiske menn, men de finnes. Stortingets første tverrpolitiske par, består av en kvinnelig KrF-er og en mannlig SV-er. En ledende, ung dansk konservativ mann sa til meg, mens vi satt og så på noen fagre konservative berter sammen: "Men sosialistdamene er jo mye bedre i sengen da... ". Og poenget er så lett å se: Sosialistene er jo mye mer generøse av natur, slipper seg selv mye mer løs og åpner seg, og da også i sengen... Nå blir dette synsing på høyt nivå, men det er nok noe i det. Og hva skal så ts gjøre med saken? Ikke vet jeg. Enten går det eller så går det ikke ;-) Endret 13. januar 2009 av mrs_bond
Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #11 Skrevet 13. januar 2009 Når jeg leste dette innså jeg at samboer og jeg igrunn er enige om det meste politisk. Vi har noenlunde like ståsteder, selv om det kan være enkelte saker vi er uenige om. Men da har det aldri vært svære ting, så det har ikke betydd noe. Når det er sagt, så kan det jo være bra å ikke være enige bestandig heller. Diskusjonene kan bli mer fruktbare. Men også her må det jo være en balanse. Er man uenige om helt grunnleggende ting politisk, handler jo dette også mye om verdier, og da ville jeg blitt usikker om vi tilhørte vidt forskjellige fløyer, som du sier. Enig i dette. Det at vi er uenige er jo en av grunnene til at jeg synes at han er en spennende person. Hvis jeg kjeder meg har jeg mange sider av han å utforske, fordi han er så ulik meg.
Gjest annen gjest Skrevet 13. januar 2009 #12 Skrevet 13. januar 2009 Det er vanskelig å unngå politiske temaer hvis man tilbringer mye tid sammen og begge er politisk engasjert. Klarer dere å unngå å diskutere saker hvor dere står veldig langt fra hverandre? Kan dere heller diskutere disse temaene på nettet eller med gode venner? Eller klarer dere å avslutte en diskusjon når det begynner å ta av, uten å bli irriterte etterpå? Prøve å akseptere at den andre har en annen mening? Kan dere prøve å åpne litt opp for den andres meninger? Det kan hende at den andre faktisk har noen gode poeng?
Gjest Avskåret Skrevet 13. januar 2009 #13 Skrevet 13. januar 2009 Kan dere prøve å åpne litt opp for den andres meninger? Det kan hende at den andre faktisk har noen gode poeng? Personlig tror jeg dette er ganske håpløst. Hvis de er på forskjellige sider av spekteret, så de vidt forskjellige grunnsyn på tilværelsen, på samfunn, på hva mennesker er og hva de trenger og ikke trenger. Så det beste er jo nok å se humoristisk på det. Det ville jo være litt dumt om disse to skulle ødelegge forholdet sitt med politisk krangling, når de bare er to stykker, og deres standpunkt eller stemmegivning ikke kan gjøre noen som helst forskjell i et valg. Lær dere å leve med forskjellene, sier nå jeg - respekter hverandre på et mer grunnleggende, menneskelig plan, og diskuter politikk med andre, heller..
Gjest Venelite Skrevet 13. januar 2009 #14 Skrevet 13. januar 2009 er derfor jeg aldri ville vært sammen med noen med helt motsatte politiske meninger, hadde vært greit om vi hadde vært uenige om noen ting, men når man blir frustrert bare av tanken om å diskutere politiske emner med kjæresten så nei takk. En stor del av livet mitt handler om politiske ting og jeg hadde blitt gal om kjæresten min og jeg ikke hadde noe samspill på dette i det hele tatt, jeg syns det er godt at jeg og kjæresten kan få ut frustrasjon sammen og faktisk være enige det føles mye bedre og mer riktig, til og med på tanke på forholdet vårt, det gjør kvaliteten bedre synes jeg.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2009 #15 Skrevet 13. januar 2009 Nei, dere er ikke kompatible. Men det skyldes ikke bare politiske forskjeller. Det skyldes vel så mye trangen til å overbevise den andre, dette krigerinstinktet i oss. Når det gjelder hva slags mennesker typer er, så er det litt morsomt, for jeg har vel bare hatt sosialistiske venner, med ett eller to bekjentskaper som unntak. Det kan skyldes at det er veldig mange sosialister blant studenter. Men noe må jo skje på veien, for prevalensen av liberale mennesker er ganske høy i akademia. Jeg har vel egentlig ikke noe valg, fordi alle som er politisk interesserte, liker ikke at jeg plukker verdisynet deres fra hverandre helt ned på fundamentalt filosofisk plan. Det er slik det må bli når relativismen blir for ekstrem til å være kompatibel med følelsene til omverdenen. Da må en ikke flagge veldig høyt dersom en skal ha noen å kose med i sofaen.
Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #16 Skrevet 13. januar 2009 Og så til ts: Det finnes et helt klart mønster når det gjelder par som har motstridende politiske oppfatninger, og det er følgende: Damen heller mest mot rødt, mannen heller mest mot blått (konservativt el. liberalistisk)! Man kan spørre seg hvorfor det er slik. Motsetninger tiltrekker hverandre? Damer tiltrekkes av konservative/politisk sett blåe menn? Hvem vet. En hører mye sjeldnere om konservative damer sammen med sosialistiske menn, men de finnes. Stortingets første tverrpolitiske par, består av en kvinnelig KrF-er og en mannlig SV-er. En ledende, ung dansk konservativ mann sa til meg, mens vi satt og så på noen fagre konservative berter sammen: "Men sosialistdamene er jo mye bedre i sengen da... ". Og poenget er så lett å se: Sosialistene er jo mye mer generøse av natur, slipper seg selv mye mer løs og åpner seg, og da også i sengen... ;-) Er det ikke flest menn som stemmer konservativt, og sosialisme helst en kvinne-greie? Da vil det naturligvis bestemme litt av partnerkombinasjonen. Jeg antar at hvis sosialistene har kvinneflertall, vil nok de bevisste damene velge menn med holdninger lik de selv. Resten må ut på de konservative jaktmarkene. De kan jo være gode i senga de også
Gjest ts Skrevet 13. januar 2009 #17 Skrevet 13. januar 2009 Jeg har vel egentlig ikke noe valg, fordi alle som er politisk interesserte, liker ikke at jeg plukker verdisynet deres fra hverandre helt ned på fundamentalt filosofisk plan. Det er slik det må bli når relativismen blir for ekstrem til å være kompatibel med følelsene til omverdenen. Da må en ikke flagge veldig høyt dersom en skal ha noen å kose med i sofaen. De beste diskusjonene har vi når vi klarer å bryte verdisynet vårt ned til filosofiske småbiter. Da ser vi at vi faktisk er enige om verdiene og kun uenige om framgangsmåten. Da blir det sofakos også etterpå!
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2009 #18 Skrevet 13. januar 2009 Kjæresten min er heldigvis (men ikke tilfeldigvis) på omtrent samme plan som meg politisk, men vi har hatt noen heftige og høylytte debatter angående krisen på Gaza i det siste da vi har litt forskjellige syn på det. Men i bunn og grunn mener vi det samme, vi har bare litt forskjellige løsninger på hvordan det skal bli fred på jord. Uansett synes jeg disse debattene er svært interessante, det hadde vært kjedelig hvis vi var enige om alt hele tiden. Jeg respekterer mitt partners syn fullt ut da, og er åpen for at han kan lære meg ting og gi meg nye vinkler på saken. Selv om jeg er rimelig sta og ikke endrer mening så lett uansett, så mener jeg ikke at jeg alltid har rett og han alltid har feil.
Gjest Gjest Skrevet 13. januar 2009 #19 Skrevet 13. januar 2009 Hvis han er FRP`r så ville jeg flyttet ut med en gang. Jeg klarer rett og slett ikke sånne folk over lengre tid selv...
mMann Skrevet 13. januar 2009 #20 Skrevet 13. januar 2009 Problemet er vel ikke politikk, men at han er uenig med deg i et eller annet og at han i tillegg sier hva han mener. Ingen liker motbør og det er vel kanskje best at dere begge to jenker dere litt. Alle har lov til å være uenig, men en trenger da ikke lage storm i vannglass for noe som *egentlig* ikke betyr noe som helst...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå