Kattetrøbbel

[Gjest Nabokjærringa]

I nabolaget har jeg en ung jente med en ung katt på ca 10 mnd som hun, i følge meg, ikke tar veldig godt vare på. Katten har blitt sluppet ut til alle døgnets tider siden han var 5-6 måneder , og hun drar gjerne på tur/trening/besøk osv i flere timer mens katten er ute. Heldigvis går ikke katten langt, den kommer rett bort i hagen min og blir værende hos meg, så han stikker ikke av. Eieren prøver å rope ham inn (dvs hun sier hun gjør det, jeg har aldri hørt henne) men han kommer sjelden frivillig. Jeg pleier faktisk å bære med meg katten og levere den til henne om jeg synes han har vært lenge ute (som når klokken er ti om kvelden, det er stup mørkt og ti minusgrader ute…) Jeg påpeker hver gang at hun gjerne må ”ta for seg” i hagen min, og hente ham selv – det gjør meg ingenting at hun stikker innom og hun takker for det og hjelpen – men neste dag er vi i gang igjen!

Hun har til og med sluppet katten ut for så å dra på ferie, hvorpå en slektning kom innom på kvelden for å slippe den inn. Denne slektningen skulle også se til pus de to ukene eier var bortreist. De to ukene fløy jeg fram og tilbake med katta så fort jeg så bilen til slektningen komme, og det var flere netter jeg hadde overnattingsgjest i gangen min fordi ingen kom og slapp pus inn! Tok selvfølgelig dette opp med eier da hun var tilbake, og hun beklaget seg veldig og forklarte at han var så ”vanskelig” å lokke hjem. Jeg blir helt matt…

Det hører også med til historien at denne jentas forrige kattunge nå er en voksen kattefrøken som bor hos meg! Historien var tilnærmet lik den gang, katten var mer hos meg enn hos opprinnelig eier og vi ble den gang enige om at jeg tok over ansvaret for henne. Denne gangen går ikke det, da pusefrøkna er ganske sjalu og veldig tydelig vil ha huset sitt og mammaen sin for seg selv. Jeg synes også det blir litt feil at jeg skal ta over ansvaret for de levende vesener naboen tar til seg, gang på gang.

Pusen er nydelig, takknemlig for all oppmerksomhet og ”dør” nesten på seg om han får kos og litt godord. På meg virker han veldig selskapssyk, ganske uselvstendig (ikke sosialisert?), han er ikke spesielt flink til å pusse pels eller noe. De få gangene han har greid å stikke inn til oss har han kastet seg over matskålen til min egen pus og omtrent støvsugd matskåla hennes før jeg har fått stoppet ham. Han er ganske tynn i forhold til kroppsbygning (han har digre poter osv, ser ut som han har det i seg til å bli en stor brande av en hannkatt), så jeg lurer litt på hvordan det er med markurer osv hjemme hos ham… Men jeg får helt vondt inne i meg hver gang jeg ser ham, på kveldene sitter han ofte på vinduskarmen ute og titter inn på oss, uten å skjønne hvorfor ikke han kan få komme inn og spise god mat og få kos og leke.

Som sagt har jeg prøvd å snakke eier litt til rette, men hennes svar er at hun så gjerne vil ha katt og jeg tror rett og slett ikke hun helt skjønner at hun gjør feil. HVA skal/bør jeg gjøre! Blir helt fortvila av hele situasjonen…

[Gjest Gjest]

Milde måne, for en situasjon!

Bare for å ha sagt det, så synes jeg at du er et flott menneske som tar så ansvar for dyr du i utgangspunktet ikke skal ha noe med å gjøre.

Jeg vet virkelig ikke hva mer du kan gjøre, men det virker jo helt klart som at dama ikke har helt peil på hvordan man skal ta vare på en katt. Hva med om du tilbyr deg å passe katten når hun eventuelt skal på ferie - om det passer seg slik?

Ellers så er det vel bare å si i fra til henne. Om igjen og om igjen og om igjen..

[onyx]

Og kanskje om du ikke hadde gitt den mat, oppmerksomhet og kos i utgansgspunktet, så ville du ikke hatt dette problemet?

[Gjest Miley]

Og kanskje om du ikke hadde gitt den mat, oppmerksomhet og kos i utgansgspunktet, så ville du ikke hatt dette problemet?

Dette tenkte jeg på og. Dersom du ikke hadde tatt den inn, gitt den oppmerksomhet og mat så ville den kanskje ikke vært så vanskelig å få ropt inn av eieren. Hadde det vært min katt hadde jeg blitt temmelig sur, først tok du over den ene katten og så prøver du på den neste og.

[AnetteR]

Jeg er enig med trådstarter, det er absolutt ikke uforsvarlig av deg å gi pus oppmerksomhet, litt mat og et sted å sove om natten. Så unge katter bør ikke være ute så mye, i alle fall ikke når det er minusgrader. Kattunger (noe de er frem til de er året) bør også alltid ha tilgang på tørrfor og vann. Alt tyder på at det her ikke er snakk om en forsvarlig katteier.

Hva med å anbefale eier å installere kattedør?

I tillegg ville jeg anbefalt å trene opp katten i å komme løpende da en roper. Om man har litt våtfor eller en annen godbit klar når man roper navnet, lærer de seg å komme spurtende. Denne opplæringen gjør jeg fra de er små, innendørs. Så når jeg roper på en katt, sitter den i fanget mitt i løpet av 5 sekunder.

[Gjest Gjest]

Det er trist at eieren lar katten gå ute så lenge, men hun er vel uvitende.

Er enig med AnetteR, be henne å ha med godbiter når hun skal lokke den inn. Jeg bruker å riste på tørfor-boksen, så kommer kattene springende med en gang.

[Gjest Gjest_Felicia_*]

Det er veldig fint at du tar vare på katten når eieren tydeligvis ikke gjør det. Dette er et typisk tilfelle av et ungt, uansvarlig menneske som vil ha en søt kattunge,men ikke egentlig er interessert i å gi dyret det stellet som kreves, for da går det utover de tingene hun vil gjøre der og da, som å få inn katten fra kulda når hun har det travelt og skal ut å trene.

Jeg jobber med dyrebeskyttelsen og folk som dette er en av grunnene til at det finnes så mange bortkomne katter i byen, de skaffer seg katten, får den gratis og verken vaksinerer eller kastererer dem, kattene stikker av på leting etter den store kjærligheten og finner ikke veien hjem igjen. Disse folka tenker at får de katten gratis, skal det jammen ikke koste mye å ha dem heller. Når katten ikke er et nusselig nøste lenger, blir de en byrde og de bryr seg ikke om dem lenger. Du har sett at dette har skjedd før og heldigvis, får man nesten si, gav hun opp den første katten sin til deg. hvorfor hun skaffet seg en ny kan man jo lure på.

Å slutte å gi omsorg til katten kan føre til at den drar lengre enn til hagen din for å finne den varmen og oppmerksomheten den vil ha, hvis den ikke får det hjemme, og kan havne opp i all verdens trøbbel, bli påkjørt, banket av andre katter osv osv, og så ung som den er,og jeg regner med den ikke er kastrert og våren kommer snart,så er sjangsen stor for at den går langt avgårde og ikke finne veien hjem igjen, og tro meg -katter klarer seg IKKE på egenhånd!

Som tidligere foreslått må det sies fra til denne jenta, om og om igjen, og kanskje av flere enn bare deg? Har du folk på besøk og katten er i hagen din, kan du kanskje spørre dem om de vil gå bort til henne og gi henne katten og et par ord om å ta vare på den i tillegg? Jeg blir selv sett på som en gærn katte-dame og aldri tatt alvorlig i sånne saker,men er man flere over samme saken, kan det få et lys til å blinke i det lille hodet hennes. Uansett, lykke til og jeg håper du kommer frem til henne.

[Aurora M.]

Hei TS!

Først av alt vil jeg si at det er virkelig flott at du bryr deg!

Ellers er jeg enig med siste gjest i det hun sier, bortsett fra at jeg ikke er sikker på om å "si ifra gang på gang" nytter særlig. Hva om du tok deg en skikkelig prat med jenta? Be henne inn på en kopp kaffe el.lign. og kanskje bli litt kjent med henne? Det virker som hun ikke vet hva som kreves av en katteeier, og at hun trenger å lære en del. Jeg tror rett og slett ikke hun skjønner hva hun gjør mot katten sin når den blir gående lenge alene ute i kulda o.s.v. Og at den faktisk har følelser (kjenner frykt, ensomhet, utrygghet o.s.v). Om du kan bruke din egen katt (og kattehold) som eksempel hadde det vært kjempeflott. Hvis du er villig til det, hadde det det jo vært fint om dere kunne lage en avtale om at du passer katten når hun er på ferie. Ellers er det helt tydelig at katten trenger en ormekur. Jeg sier ikke at du må gjøre alt dette, men at det hadde vært så fint om du gjorde det!

(håper det ble forståelig, står med ene foten på vei ut døra )

[Gjest Nabokjærringa]

Bare for å oppklare litt:

Jeg har aldri tatt katten inn eller gitt den mat, utenom de tilfellene hvor

- den står klar i døråpningen og fyker inn når jeg tar inn min egen katt (i disse tilfellene blir han løftet opp og båret ut med en gang) eller

- matmor har vært borte og pus vært ute siden tidlig formiddag, det nærmer seg sengetid og eier fremdeles ikke er hjemme. Disse tilfellene har det vist seg at hun enten har dratt på ferie (med ordnet tilsyn til katten, men ikke daglig) eller dratt på besøk og ikke kommet hjem før dagen etter. Da har pus fått ligge på et teppe i yttegangen min (jeg har mulighet til å stenge av denne gangen), og han har fått litt tørrfor og vann.

Jeg prøver å ha en OK dialog med denne jenta, jeg føler jeg tilbyr alt jeg kan av hjelp. Har sagt jeg gjerne ser til pus om hun skal bort eller på ferie, hun har telefonnr mitt så hun må gjerne ringe meg eller sende meg en melding om hun "plutselig" bestemmer seg for ikke å komme hjem en natt og pus er ute.

Jeg har også bedt henne gi beskjed om jeg tråkker på tær eller går over grenser for hva hun synes er greit, men hun sier bare hun er kjempetakknemlig for all hjelp.

Ang "tilkalling" av pus - hun sier hun risler med boks og alt sånn, men "ingenting" hjelper. Vet rett og slett ikke om jeg tror helt på henne, vi bor såpass nærme at jeg er sikker på jeg ville hørt henne. Og katten kommer mer enn villig når jeg kaller på min egen pus! Jeg presiserer også så ofte jeg kan at om pusen ikke kommer, så er han 99% sikkert i hagen hos meg (vi har et lite "kattehus" i hagen som ly til katten vår) og det er kjempefint om hun tar seg en tur og plukker ham opp, rett og slett. Det har til dags dato ikke skjedd.

Det er heller ikke mitt "bryderi" som er det viktige for meg i dette spørsmålet - jeg skal alltids overleve - det er heller kattungens ve og vel jeg er bekymret for.

Ellers takker jeg for alle tilbakemeldinger - keep them coming!

[Gjest Langsyne]

Og kanskje om du ikke hadde gitt den mat, oppmerksomhet og kos i utgansgspunktet, så ville du ikke hatt dette problemet?

Jeg ser ikke problemet med at en katt som ikke har det bra, får oppleve at gresset er bedre andre steder. Er vel ingenting man trenger å skjule for de, eller?

Men hadde situasjonen vært slik at katten hadde det bra fra før, hadde det sikkert vært noe annet for ts`s situasjon.

Ellers er jeg enig med de fleste her og har ikke så mye mer å tilføye, som ikke er sagt allerede. Men takk og lov for at det finnes ansvarsfulle dyremennesker der ute som deg!

Endret 13. januar 2009 av Langsyne

[Gjest Sisu]

Hei TS. Vil bare si at det er veldig fint at du gjør det du gjør I mange tilfeller trenger vi virkelig slike "nabokjerringer"

Det er vel blant annet i slike tilfeller man burde hatt et dyrepoliti her i landet, ikke bare for å "ta fra eierne dyra deres", men også for å informere og følge opp dyreeierne. I mange tilfeller kan det jo være slik at de ikke vet bedre...? Og det er jo en myte at katter "alltid" klarer seg uansett...

[Gjest Infralove]

Eg kan vel begynne med å sei at det alltid er vanskeleg å bedømme ein situasjon som blir fortalt på eit slikt forum.

og hun drar gjerne på tur/trening/besøk osv i flere timer mens katten er ute.

Om vinteren, er kanskje ikkje det så ideelt. Men eg har sjølv hatt problem med å få inn kattane mine når eg skal på jobb e.l. Sidan ho er ei travel jente, så hadde det nok vore ein ide med katteluke, som nemnt. Eg vil tru at ho overvurderer kattens evne til å vere ute. Der er mange feiloppfatningar når det gjelder katt. At katten klarer seg fint i norsk klima, er ein av dei. Om det hjelper å fortelje ho dette, er vanskeleg å sei.

Eieren prøver å rope ham inn (dvs hun sier hun gjør det, jeg har aldri hørt henne) men han kommer sjelden frivillig.

Bur du så nært, da? Eg kjem frå eit byggefelt, men eg må høyre etter om eg skal legge merke til barna som leiker utandørs. Ofte høyrer eg dei ikkje i det heile tatt.

Hun har til og med sluppet katten ut for så å dra på ferie, hvorpå en slektning kom innom på kvelden for å slippe den inn. Denne slektningen skulle også se til pus de to ukene eier var bortreist. De to ukene fløy jeg fram og tilbake med katta så fort jeg så bilen til slektningen komme, og det var flere netter jeg hadde overnattingsgjest i gangen min fordi ingen kom og slapp pus inn! Tok selvfølgelig dette opp med eier da hun var tilbake, og hun beklaget seg veldig og forklarte at han var så ”vanskelig” å lokke hjem. Jeg blir helt matt…

Var det om vintaren? Då er jo ille at den ikkje kom seg inn. Men eigaren trudde muligens at slektningane ville ta betre vare på den. Så det er ikkje nødvendigvis hennar feil.

Jeg er enig med trådstarter, det er absolutt ikke uforsvarlig av deg å gi pus oppmerksomhet, litt mat og et sted å sove om natten. Så unge katter bør ikke være ute så mye, i alle fall ikke når det er minusgrader. Kattunger (noe de er frem til de er året) bør også alltid ha tilgang på tørrfor og vann. Alt tyder på at det her ikke er snakk om en forsvarlig katteier.

Alt? Det er å ta litt hardt i, syns eg. Og vi kan ikkje vite sikkert at katten ikkje har tilgang på mat.

Bak på dyrlegefor står det jo kor mykje mat katter skal ha, så det er nok nokon som gir katten den mengda med for, i stadan for å la dei ete fritt. Eg veit og at eg har lest i forum at enkelte meina det er feil å gi katten fri tilgang.

Pusen er nydelig, takknemlig for all oppmerksomhet og ”dør” nesten på seg om han får kos og litt godord. På meg virker han veldig selskapssyk, ganske uselvstendig (ikke sosialisert?)

Er jenta åleine om å ha katten?

Katter er ulike, nokre er meir kosete enn andre.

Bare for å oppklare litt:

Jeg har aldri tatt katten inn eller gitt den mat, utenom de tilfellene hvor

- den står klar i døråpningen og fyker inn når jeg tar inn min egen katt (i disse tilfellene blir han løftet opp og båret ut med en gang) eller

- matmor har vært borte og pus vært ute siden tidlig formiddag, det nærmer seg sengetid og eier fremdeles ikke er hjemme. Disse tilfellene har det vist seg at hun enten har dratt på ferie (med ordnet tilsyn til katten, men ikke daglig) eller dratt på besøk og ikke kommet hjem før dagen etter. Da har pus fått ligge på et teppe i yttegangen min (jeg har mulighet til å stenge av denne gangen), og han har fått litt tørrfor og vann.

Er du einaste nabo i området? Eg syns det er rart at katten er så mykje med deg, og ikkje med alle dei andre naboane, om du ikkje ha gitt den noko til å begynne med. Om det er kos eller mat.

Det verkar som om katten nermast har flytta til deg, så det blir nok verre for eigaren å få den heim. Eg skjønar at du har gitt katten mat fordi du syns synd på den, men det har muligens gjort det vansklegare for eigaren å få tak i den. Den veit jo at du gir den mat og kos. Og sidan du er oftare heime ...

Eg vil tru den beste løysinga, er at jenta får seg kattedør. Om ho har problem med å få inn katten når det er nødvendig, så er det ganske greit med ei slik dør, då veit ho at katten alltid kan kome seg inn når det trengst.

Men sjølv om ho får seg det, er det ein god sjanse for at katten vil fortsette å vere hos deg sidan den får kos og mat der.