Søster

[Gjest Anonymous]

Har en søster som jeg ser ett par ganger i året. Vi bor på hver vår kant av landet, og har egentlig veldig liten kontakt, det blir sjeldent ihvertfall. Jeg har to barn som hun ikke har ønsket noe særlig kontakt med, på tross av at hun stilte villig opp som fadder da de ble døpt. Hun har selv en sønn på ni mnd som vi kun har sett en gang, men som vi ønsker å holde kontakt med. Hun vil gjerne at vi skal sende gaver og ordne med saker og ting for hennes sønn, men selv har hun aldri gjort noe forsøk på å stille opp for mine barn.

Til foreldrene mine kritiserer hun alltid meg og mine etter at vi har vært på besøk der, og det føles veldig leit å vite at hun bare ser negative sider ved oss. Jeg har forsøkt å snakke med henne, men fikk beskjed om at jeg var overfølsom og dramatisk. Hun mener altså at jeg ikke fortjener en forklaring på oppførselen hennes.

Det har nå blitt så ille at jeg ikke har lyst til å dra hjem til foreldrene mine i sommer, men heller be dem komme til oss...bare for å slippe søsteren min. For å komplisere det hele enda mere, har hun nå begynt å hjelpe seg selv til saker og ting som jeg har satt igjen i barndomshjemmet. Foreldrene mine påstår at de ikke er sikre på hvem av oss det egentlig tilhører, så de vil ikke legge seg opp i det. Jeg er så skuffet og sint, men jeg klarer ikke å løse problemet.

Det verste er at jeg trodde vi kunne ha et fint forhold da hun fikk barn selv. Da hun ble gravid var det meg hun ringte til først, for å be meg sende henne barneklær og utstyr, siden jeg ikke trengte det selv. jeg synes at hun er egoistisk. i tillegg tjener hun veldig bra, men har et stort lån sier min mor, så det er liksom unnskyldningen. jeg gremmes! Hvordan skal jeg klare å leve med dette? Hjelp!

[Gjest Anonymous]

Hei,

si fra til henne på en ordntlig og sakling måte - skriv gjerne ned hva du ønsker å få frem.

hvis ikke dette hjelper - så hadde jeg kuttet henne ut. det høres alt for slitsomt ut.

og når det gjelder eiendeler fra dine foreldre - blås i det - de er ikke dine så glem at de eksisterer.

lykke til!!

[Silfen]

Anonym over, hun sikter til eiendeler som er hennes som står i barndomshjemmet.

Første anonym, skriv et brev til henne. Det virker som hun ikke er villig til å høre på din side av saken, så kanskje hun forstår det lettere om du skriver et godt gjennomtenkt brev.

Lykke til.12

[diddi]

Ikke skriv noe brev.

Da kan hun sitte og ha "skriftelig bevis" på hva du "beskylder" henne for osv. Dette kan bare bli brukt mot deg. Spesielt om hun er så forferdelig som du opplever henne.

Ta med deg mest mulig av det som er ditt neste gang du er "hjemmom". Så kan du jo samtidig fortelle foreldrene dine hvorfor, og du slipper å lure på hva hun har klart å "karre til seg".

Dersom hun fortsetter med å "forlange" at du lar hennes barn arve, så si at du sparer til barnebarna/neste mann, og le det vekk. Så kan hun sitte der og lure på hva du mente.

Kanskje trenger hun ikke å forklare sin oppførsel, men da trenger ikke du heller!! Og jo mer smørblid du er, jo mindre vil hun forstå. Dette har jeg lært gjennom et langt liv i konflikt med min lillesøster. Nå er det heldigvis mye bedre forhold mellom oss.

Eks. krangler man om en sjokoladebit, så skynd deg og spis den opp. Da er det ikke mer å krangle om.

Ergo få med deg dine ting så fort du kan. Og TILBY deg at hun kan låne noen barneklær, ikke la henne kommandere deg. Vær først ute.