vanlig at barna lager middag?

[Gjest Gjest_jerry_*]

det måtte min venninne da hun var liten. lage middag til foreldrene kom hjem rundt klokka seks. hun hadde en tre år eldre bror, men de pleide ikke å samarbeide om det. han pleide ikke å være der heller. (jeg var med hjem etter skolen hver dag i alle barneåra). hun stekte ikke biff akkurat, men lagde ofte spaghetti, pannekaker, suppe, sauser og slikt. sto alltid en liste over hva som skulle gjøres og hvordan dra moren. noen ganger var det bare en del av middagen da, det var ikke sånn at alt skulle være perfekt til foreldrene kom hjen, men hun måtte alltid begynne litt hvertfall.

er det vanlig? høres jo genialt ut da, komme hjem til (halv)ferdig middag hver dag! ( hun tok ingen skade av å gjøre det heller )

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det der er så vanlig, særlig ikke i disse "bomullsbarn-tider".

Jeg er over 30 nå, og pleide iblant gjøre forberedelser til middag da jeg var rundt 10. Det ble ikke så ofte, for mamma var hjemmeværende og var ganske sjelden borte hjemmefra. Men jeg fikset fint å sette poteter på koking eller steke kjøttdeig og slikt.

Tiåringen til samboeren min kan lage mat når han vil, men han er nok et av disse bomullsbarna. Så han trenger en voksen til å backe han opp hele tida. Han får beskjed hos mor om at han ikke får lov til å røre kokeplater eller stekeovn når han er alene, så det er neppe aktuelt å forberede middag der. Hos oss er han bare annenhver helg. Her lager han han mat iblant, men det vil han kun når vi er hjemme. Vi prøver å innføre litt flere utfordringer for han, men vi tar det stegvis.

Men jeg tror absolutt ikke en 10-åring ville hatt vondt av en sånn type plikt hjemme. Kanskje ikke hver dag, men iblant.

[Gjest Gjest]

Vi trengte ikke lage middag, men da jeg var 10 var yngstebarnet 6 og hadde ikke begynt i skolen, og moren vår var hjemmeværende på den tiden.

Da jeg flyttet hjemmefra, hadde jeg fortsatt sjelden hatt ansvar for middag, hvis det var noe mer avansert enn å steke pølser/kjøttdeig og ha i suppe/gryterett fra pose, evt spaghetti med posesaus...

Jeg vil nok gi ansvar tidligere, slik at barna lager mat under oppsyn fra de er skolebarn, og i hvertfall kan forberede middag fra de er 9-10, mulig tidligere. Selvfølgelig med nøye omtanke på hva som lages, så det ikke krever tilberedningsmetoder som har høy fare for forbrenning/skolding/kuttskader mens de fortsatt er små.

[Sola^]

Me måtte sette på poteter. Mot slutten av barneskulen (tipper rundt 5. klasse (er vel 6. klasse det nå)) gjorde eg avtale med mine foreldre om å lage middag 3 ganger i veka for 50kr (begynte med 1 middag og 1 oppvask, men eg hata oppvask og ville heller lage 3 middager ). Var gjerne litt enkle middager. Steike karbonader og sette på poteter og frosne grønnsaker eller tilsvarende.

[Gjest Flode]

Mamma jobba sent tre dager i uka når jeg var liten, så da var avtalen at hvis broren min og jeg samarbeidet om å lagde middag til pappa kom hjem to av disse dagene, dro vi tre på kafeteriaen på det lokale kjøpesenteret og spiste den tredje kvelden... Det var jo bare enkle ting, og alt var ferdig handlet inn, og dette gjorde vi gladelig for å få spise pølse og pommes frites en dag i uka...

[Gjest ¤bella¤]

Jeg måtte sette på poteter og sånn, som mamma eller pappa hadde ordnet klart på forhånd.

[FireFairy]

Vi måtte vaske og koke potetene når mamma begynte å jobbe. Husker ikke hvor gammel jeg var da, men det var vel 5. eller 6. klasse. Kommer til å sette mine egne unger til å gjøre det også, det er bare fint at barna hjelper til og det har de godt av selv også.

[Mariehønen]

Jeg vet ikke om det er vanlig, men jeg skulle ønske at jeg hadde fått vært mere med på kjøkkenet da jeg var barn, for jeg kunne ikke en dr*** da jeg flytta hjemmefra

[LukaFrost]

Kan ikke huske at jegnoen gang laga full middag i den alderen, men vi hadde tross alt en hjemmeværende mamma. Det vi derimot gjorde var å hjelpe til. Hvis vi var hjemme når hun laga middag eller baka var som regel med og gjorde småting som å røre i sausen ol, så vi har lært å lage mat. Etter hvert som det ble innført pizza/lasagne på lørdager lagde vi barna gjerne lørdagsmaten.

Når jeg er hjemme på besøk lager jeg sjelden mat. Jeg er ikke noe glad i å lage mat på andres kjøkken og jeg lager annen type mat enn hva de hjemme liker.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Mor var hjemmeværende så vi hadde aldri sånne jobber ... Men jeg var veldig ofte med henne på kjøkkenet og lærte meg å lage skikkelig mat. Mor var husmor av gode gamle sorten - så det fantes aldri halvfabrikata i det huset. Hun lærte meg å lage alt fra brød, fiskekaker, kjøttkaker, sauser, supper, komler, osv ... og jeg ble opplært tidlig til å alltid ha masse grønnsaker til middagen.

[Gjest matti]

Neei... jeg måtte ikke det, mamma var hjemme til jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg lar ikke mine styre komfyren alene nei! Kokende vann...fett som kan ta fyr...*angst*

Men de to største lager hjemmelaget pizza og andre småting under oppsyn. Jeg skal lære dem litt matlaging før de flytter på hybel! Men de må være rolige nok i hodet til å huske at de jobber med VARME og denslags før vi begynner å tenke på det.

Gudhjelpe, nå ville de glemt hodet igjen om det ikke satt fast.

[Gjest Kashmir]

I akkurat denne forbindelsen tror jeg faktisk det fantes fler "bomullsbarn" i min barndom enn det gjør nå. Som mødre flest på den tiden, var mamma hjemmeværende, og jeg rørte vel aldri en kjele før jeg flyttet hjemmefra.

Jeg hadde en klassevenninne med begge foreldre i full jobb, og hun måtte skrelle og sette på poteter hver dag fra hun var i tidlig barneskolealder. Jeg husker jeg syntes det var rart at hun greide sånt.

Våre unger hjelper til på kjøkkenet. Tenåringen har laget enkle retter fra han var rundt ti, men er mer glad i å lage kaker og vafler. Datteren hjelper gjerne til med maten, og har også laget hel middag i samarbeid med storebror.

Jeg tror barn har veldig godt av litt plikter. De bør få lov å prøve seg på det meste. Det trenger ikke være så avansert.

Skulle ønske jeg hadde blitt oppdratt til kjøkkentjeneste, men det var liksom mammas domene.

Endret 13. januar 2009 av Kashmir

[the Sun]

Vi måtte alltid sette på poteter før mamma og pappa kom hjem fra jobben, dette fra vi var 8-9 år. Og både søstern min og jeg tok over det meste av middagslaging hjemme mens vi gikk på ungdomsskolen og gjorde dette fram til vi flyttet ut. Resultatet er i dag at både søstern og jeg er langt bedre til å lage mat enn det mamma noengang har vært.

[Gjest Ansvar og læring gjør bare godt]

Min mor var både hjemmeværende og i arbeid. Hun var hjemmeværende til jeg ble fem (jeg var yngst i flokken), så var hun i full arbeid etter det. Deltagelse i matlaging og annet husarbeid var frivillig før skolealder, men husker storesøskene mine hadde fast ansvar. Poenget til mamma og pappa var at barna skulle lære oss å ta ansvar for fellesskapet vi levde i, lære oss å lage mat og hvordan man utfører mange ulike gjøremål, men også litt for å lære oss verdi av å jobbe.

Da jeg begynte på skolen fikk jeg ansvaret for å vaske kjøkkengolvet i helgevasken. Og så brukte vi tre barna å ha minimum ansvar for å skrelle poteter, gulrøtter, lage klart brokkoli, blomkål o.l. Til eldre vi ble til mer ansvar fikk vi for middagen. Lage saus og å dampe eller steke kjøtt og fisk, mener jeg at jeg fikk prøve flere ganger før ungdomsskolen.

Og jeg er så glad at vi fikk dette ansvaret av foreldrene våre, spesielt nå etter at vi ble store og måtte flytte ut. Men jeg husker at vi av og til hadde oppgaver vi måtte gjøre, men mest ble oppgavene frivillig tatt på av oss selv. Og når vi hadde ansvar, så hadde vi sjelden om aldri klokkeslettfrist. Husker mange av de andre barna i klassen, hadde det slik at potetene MÅTTE være ferdigskrellet og satt på før foreldrene kom hjem, ellers... og det syntes jeg virket som litt stress som medbarn. Men som sagt så hadde foreldrene mine et litt avslappet forhold til det. Alle kunne få glemme seg, ingen fikk kjeft av slikt. Men så var vi kanskje litt snille eller "oppvakte" barn? Kan aldri huske at de måtte mase for at vi skulle bidra med ting i huset. Det var liksom helt forståelig for alle oss barna at alle burde bidra med det man kunne. Selv om det av og til var litt surmuling av bror og søster at de måtte gjøre mer enn meg. Det var selvfølgelig urettferdig. Oppgavene var jo tiltenkt at jo eldre man var, til større ansvar og oppgaver fikk man. Men mamma og pappa var alltid flink til å påpeke at aøakene mine gjorde akkurat like lite som meg da de var like gamle, og at jeg kom til å gjøre like mye som dem da jeg kom til å bli eldre. Så det ble ikke så veldig mye surmuling da.

[Sans]

Jeg lagde middag hjemme fra jeg var ca 10, fordi jeg hadde lyst til det. Syntes det var veldig stas å lage mat, og fryktelig stas når mamma og pappa satt og koste seg med maten jeg lagde. Hørte aldri et ord om at det ikke var godt, selvom jeg lagde spaghetti og kjøttdeig uten å krydre kjøttdeigen (hadde posesaus ved siden av da...)

Farmor bodde i huset ved siden av, og eneste regelen var at jeg måtte si i fra til henne om jeg skulle lage mat, slik at hun kunne mobilisere hjelp raskt om noe skulle skje. Ingenting skjedde noengang, bortsett fra litt brente fingre osv, og det er ikke verre enn at man lærer av det. Og tro meg; mer klønete og forvirra og rotete unge enn jeg var skal du lete lenge etter!! Men jeg var bevisst på hva som var farlig på et kjøkken, og jeg hadde forsøkt å brenne meg på både det ene og det andre.

Før dette lagde jeg mat sammen med foreldre/besteforeldre.

Gleden ved å lage mat har jeg beholdt, og er blitt skikkelig av gamle skolen, lager alt fra bunnen av - og nyter hvert sekund

[Cata]

Middag laget jeg aldri nei. Mor jobbet skift så de dagene hun hadde tidlig skift så kom hun hjem en time før min far (som jobbet vanlig dagtid). Dermed laget hun middagen selv. (Mistenker manglende tro på datterens kokekunster... ) Hvis hun visste hun kom til å bli forsinket av en eller annen grunn så fikk jeg beskjed om å sette over potetene. De dagene hun jobbet sent så laget hun tidlig middag så hun selv kunne spise før hun dro på jobb. Far pleide å ta sen lunch og komme hjem og spise sammen med henne, så holdt hun bare maten varm til jeg kom fra skolen.

Men jeg ble en racer til å bake brød og andre ting i skoleferiene. Dagene kunne bli litt lange så da utfoldet jeg meg med baking fra ca. 11-årsalderen til glede for begge mine foreldre (og meg selv ) .

[camilla*]

Jeg hadde noen faste middagsdager fra 10 års alder, hvor maten skulle være ferdig til mor og far kom hjem fra jobben. Og de kunne faktisk bli grinete om den ikke var det Den som lagde middag måtte også vaske opp var regelen der hjemme i tillegg.

synes det var kjipt jeg , fordi etter skolen ville jeg gjerne henge litt på senteret med venninner eller ta en kjapp tur med de hjem. Men det gikk jo ikke... og om de ble med meg hjem så var det bare masse stress med den maten.

Ingen av mine venninner lagede middag..

Har nå barn selv på 10 år, og de er noen resere på kjøkkenet !

Lager enkle retter, men de spør ofte om lov. Og hos jenta så er det flere venninner som elsker å komme hit og lage mat. Den ene venninnen som ikke liker det, må lage mat hjemme fast.

Synes det er flott de vil både lage middag og bake. Men de gjør det kun når de har lyst, og har det ikke som noen fast opgave.

[Gjest Fugl Fønix]

Jeg lagde middag en dag i uka fra jeg var 8-9 ja. Men jeg hadde interesse av det, og hadde vært mammas assistent i lange tider først. Ble ikke noe kjempefancy, men grøt, pannekaker, fiskegratang (sånn frossen) med poteter og grønnsaker..

[Gjest Kari]

Jenta mi på 10 lager noen enkle retter i ny og ne. F eks de dagene vi må raskt avgårde pga hobbyen hennes og jeg ikke vil rekke å lage mat. Ellers hjelper hun til innimellom når jeg lager noe, og spesielt ved baking.

Sønnen på 6 bryr seg ikke så mye enda, men smører brødskiver selv og matpakke, så noen kokekunster skal han få lære også etterhvert.

[Fortunatus]

pappa eller mamma pleide å ringe hjem og spørre om vi kunne sette på ovnen, eller begynne å koke poteter.. Men var aldri nå særlig mer fancy enn det.

Da var vi vel rundt 8-10..

Var vel ikke før jeg var 13 at vi lagde middag, men det var også ganske enkle greier. Fiskegrateng og slikt.