Skrantene ekteskap og utroskap

[Gjest j_v-75]

Hei, er ekstremt desperat og trenger noen kvinnelige meninger.

Etter 14 år som kjærester og 7 av som gift, og fire herlige barn har nå vårt ekteskap fått en real knekk. Det siste året har vært veldig vanskelig, vi har slitt økonomisk. Noe som har resultert i t jeg har jobbet ekstra for å får hverdagen til og gå rundt.

Min kone har sagt ifra at hun ikke syntes vi har det bra, noe jeg forsåvidt har vært enig i, men ikke tatt helt tak i. Vår hverdag har og er veldig hektisk, noe som er forståelig med fire små gutter. Man glemmer litt fort hva som er viktig i livet, og tenker kun penger. Vi pratet en del om problemer i november og det og oppsøke hjelp, noe jeg syntes var litt vel dramatisk.(Angrer nå). Desember kom og det ble ekstra hektisk, min kone forandret seg litt. Ingen sengehygge siden starten av des, mye sol timer og turgåing. Jeg fikk en dårlig magefølelse, spurte hvorfor ikke vi kunne kose oss litt. Hun kunne ikke bare skru på en bryter. Det nærmet seg jul og hun ble i dårligere humør, da orket jeg ikke mer. Sa vi måtte prate om ting, vi ble vel enige om at vi var lei begge to. Jeg mest for siste mnd.

Så i romjulen fant jeg ut mitt værste mareritt, hun hadde truffet en annen siden starten ev desember. Det var som ett knivstikk i magen og hjertet revet ut.

Den krangelen ble vond, jeg flyttet til en kompis. Men dagen etter, jeg hadde roet meg og vi skulle prate sammen. Hun angret selvfølgelig og ville ha meg tilbake for alt iverden. Tankene gikk og gråten var der hele tiden, men jeg bestemte meg for at jeg skulle tilgi. Så etter jeg flyttet inn igjen, er hun plutselig ikke sikker lenger.

Hun sier hun ikkeer sikker på om det var så bra det vi hadde. Og at jeg burde ha oppsøkt hjelp første gangen. Vi har begynt hos en samlivsekspert, men nå føler jeg alt er snudd på hodet, at jeg kryper og gjør alt for og få henne til lags. Jeg har hatt de 2 værste ukene i mitt liv, tenkt på alt jeg skulle ah sagt til henne og gjort for henne. Men opp i alt så har vi jo 4 barn som tar omtrent all vår tid.

Etter vi var hos rådgiver har det blitt sånn at jeg ikke får gi henne komplimenter o.l. uten at hun innbyr til det, og at jeg ikke skal mase på henne.

Jeg har sinnskt stor skyldfølelse i dette. Blir dette riktig, skal jeg bare gå rundt og vente på at hun kanskje får lyst til og prøve igjen, for det er jo det hun tviler på.

Virker jo helt unaturlig og bare vandre rundt her ute og kunne ta ellr si ting til henne.

Jeg har vertfall sagt at jeg satser 100% på dette, og at det utroskapet ikke betyr noe. (Hun bedyrer at de ikke hadde sex, kun prating)

Hun sier at vi godt kan prøve rådgivning, men hun lover ingenting.

Er jeg helt på jordet her og er komplett idiot.

Eller må jeg bare krype og vente.

Hva er det kvinner forventer i en sånn situasjon??

Trenger råd her før jeg går på veggen..

Mvh. Frustrert

Innlegget er endret iht KGs regler.

mrs_bond, mod

Endret 13. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest pasta]

Til trådstarter: Vanskelig å gi råd. En minimum forutsetning må være at begge ønsker å fortsette. Hvis ja, så begynner deres livs kamp(spesielt for ungenes del).

Lykke til

Endret 13. januar 2009 av Helen

[Gjest Gjest]

Er ikke definisjonen på utroskap at partneren har hatt sex med en annen? Hvordan kan hun ha vært utro hvis de ikke hadde sex? Jeg henger meg sikker opp i uvesentlige ting her, men jeg syns bare det høres litt rart ut..

[Gjest Gjest r]

Er ikke definisjonen på utroskap at partneren har hatt sex med en annen? Hvordan kan hun ha vært utro hvis de ikke hadde sex? Jeg henger meg sikker opp i uvesentlige ting her, men jeg syns bare det høres litt rart ut..

Dama mi seier jeg er utro når jeg ser på andre, så det er er ikke uvesentlige ting nei. er kanskje litt rart, har aldri tenkt slik på det.

[Gjest Gjest]

Alt er relativt, og definisjonen du kommer med er intet mindre enn idiotisk. Rett og slett.

[Gjest Gjest]

Dama mi seier jeg er utro når jeg ser på andre, så det er er ikke uvesentlige ting nei. er kanskje litt rart, har aldri tenkt slik på det.

Huff da, det tror jeg ikkejeg hadde gidda å finne meg i. Men, deg om det. Må da være utrolig slitsomt i lengden?

[Gjest Gjest r]

Huff da, det tror jeg ikkejeg hadde gidda å finne meg i. Men, deg om det. Må da være utrolig slitsomt i lengden?

Går bra det, titter litt i smug da(ler) hysj hysj

[Cocporn]

Tenn gnisten igjen, gjør noe uforutsigbart!

Stell deg opp, kjøp noe nytt tøy om du har råd eller nye sko.

Send "frekke" sms, hvisk henne i øret fra tid til annen.

Ta henne med ut på date og parker ungene. (ikke restaurant og kino)

Salsa danse kurs, skøyter +++

Start dagen hennes med å gi henne håndskrevet kjærleik brev. Type penn og papir! før hun stikker på jobb. parker ungene. Lag en lett pasta rett, og ha en flaske vin klar. FUCK film. Gå rett på sak. Gjør i stand et lovenest med masse puter stearinlys og barry white/ sexy playlist på anlegget. Massasjeolje pluss en kvart viagra så er hun din for resten av livet. If thats what u want:)

Du kommer til å havne i senga, men gi henne mer oppmerksomhet. Bruk GOD tid på fårspillet og la det handle om henne, snakk "dirty".

Sjekk #25 og #19

http://www.pickuppodcast.com/

"Er jeg helt på jordet her og er komplett idiot.

Eller må jeg bare krype og vente. "

nei nei nei..

[Gjest problembarn]

Jeg ville heller vokst opp med to separerte foreldre som var lykkelige, enn i et kranglete hjem. Det å holde sammen for barna gjør en ikke automatisk til bedre foreldre, og det er slettes ikke alltid det riktige valget.

[Gjest Illiya]

Dere har hatt økonomiske problemer, som du har prøvd å løse etter beste evne. Hun har vel hatt mer jobb med ungene hjemme da, antagelig. Dere har jo ikke mindre enn 4, så det har vel tatt futten av henne...

Kan tenke meg at en barnefri ferie kanskje vil få henne på rett spor igjen, samt at dere kan kose dere sammen, og at økonomien løser seg.

Du kan forresten også minne henne om konsekvensene det får å bryte med deg, nemlig at hun vil slite for å finne en ny partner! Virkelig!

Det er få menn som er villig til å gå inn i et forhold med så mye som 4 barn som bagasje! Så er det alenemor med 4 barn hun vil bli, så værsågod. Ser ikke for meg det som noen drømmetilværelse akkurat.

[Gjest forstår ikke]

HUN har vært utro/funnet en annen og DU er den som kryper?? Hm. Det skurra fælt. Om hun ønsker å fortsette ekteskapet så er det vel hun som skal legge seg flat!

At ting er som de er er BEGGE sin skyld. Det er som å kaste snøball i helvete dersom du skal fikse dette alene for at hun skal bli fornøyd.

Er du sikker på, for din egen del, at du vil være gift med henne? Hvordan er dine følelser for henne? Hva ønsker du av samlivet, at hun skal være/gjøre for deg?

Jeg synes at du skal tenke nøye igjennom deg selv. Hvem du er, hva du er. Og hva du egentlig vil... Og så skal du gå for det! Uansett om det betyr skillsmisse. Og det betyr GÅ for det. Ikke smiske og krype og kravle for å tilfredsstille et eller annet innbildt eller reelt krav fra henne.

Lev som om du var fri og skulle treffe en ny dame. Ville du krøpet og smisket da? Eller ville du vist henne dine gode sider, hvilken fortreffelig mann du er!

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

HUN har vært utro/funnet en annen og DU er den som kryper?? Hm. Det skurra fælt. Om hun ønsker å fortsette ekteskapet så er det vel hun som skal legge seg flat!

At ting er som de er er BEGGE sin skyld. Det er som å kaste snøball i helvete dersom du skal fikse dette alene for at hun skal bli fornøyd.

Er du sikker på, for din egen del, at du vil være gift med henne? Hvordan er dine følelser for henne? Hva ønsker du av samlivet, at hun skal være/gjøre for deg?

Jeg synes at du skal tenke nøye igjennom deg selv. Hvem du er, hva du er. Og hva du egentlig vil... Og så skal du gå for det! Uansett om det betyr skillsmisse. Og det betyr GÅ for det. Ikke smiske og krype og kravle for å tilfredsstille et eller annet innbildt eller reelt krav fra henne.

Lev som om du var fri og skulle treffe en ny dame. Ville du krøpet og smisket da? Eller ville du vist henne dine gode sider, hvilken fortreffelig mann du er!

signerer denne. jeg snakker av erfaring

[Karry]

Hei! Jeg synes mange av rådene her vitner litt om et litt for enkelt syn på samlivstrøbbel. Det er ikke svart-hvitt, og det er ikke så enkelt som at "hvis hun sier hun er usikker så burde du bare stikke". Verden er ikke sånn! Fillern heller! Du må regne med å stå i en ubehagelig og usikker situasjon ganske lenge. Kanskje går det ikke, men det å stå i det ubehaget og forsøke å kjempe er faktisk noe dere må igjennom skal dere klare det. Dere har sannsynligvis mistet synet av hverandre, overhodet ikke rart etter mange år med småbarn. 4 barn krever utrolig mye. Men det å få fire barn er også ett valg, og spørsmålet er om det krever så mye at det er andre ting dere er nødt for å nedprioritere? Kanskje god økonomi ikke er det viktigste en del år? Kanskje dere bør gå ned på boligstandard for å slippe å jobbe ekstra? Kan dere finne noen tenåringer som kan hjelpe dere noen dager i uka?

Jeg har selv to barn og ser hvor mye DET krever. 4 barn høres umulig ut med to fulle jobber. Men jeg skjønner utmerket godt at kjærestetid på umerkelig vis forsvinner, og tilslutt så husker man ikke hvorfor man er sammen lenger. Jeg tror som andre sier her at hun umulig kan ha et veldig realistisk bilde av konsekvensene av et brudd.

Jeg tror du skal vise handlekraft og prate ordentlig med henne om hva hun savner, hva som er viktig, hvordan hun ønsker hverdagen osv. Dere vil kanskje ikke klare å få det helt som hun vil, dere har jo 4 barn, men noe lar seg sikkert løse med enkle midler. Eks, disk opp med god middag for dere to hver onsdag kveld.....(aner ikke hva hun liker, bare et forslag). Det vil ganske sikkert gå en god stund før du ser noen resultater av dette, og hun er sikkert litt motvillig fordi hun allerede har begynt å vende tankene utover, men var jeg deg ville jeg ikke gitt meg med det første.

Men du må vise handlekraft, over tid.

[allover]

Hei..hvordan går det med deg?

Har dere kommet videre..? Har hun kuttet sin kjæreste, har dere funnet veien tilbake igjen..

Oppdater oss..?

[Gjest Jente38]

Jeg ville heller vokst opp med to separerte foreldre som var lykkelige, enn i et kranglete hjem. Det å holde sammen for barna gjør en ikke automatisk til bedre foreldre, og det er slettes ikke alltid det riktige valget.

Så enig. Så enig. Å holde sammen for barnas skyld er ikke annet enn idioti.

Men utrolig mange som tviholder på den den idealistiske tankegangen. Er du så ulykkelig i eksteskapet/forholdet, kjøper jeg ikke det argumentet.

Er DU ulykkelig, hvordan i all verden skal du kunne gi ungene det de trenger for et godt hjem??

Unger er smartere enn du tror. De tåler det meste og skjønner hva som foregår.

[Gjest Gjest]

Har opplevd selv hvordan økonomiske problemer og ytre problemer kan gi forholdet en skikkelig knekk..det skjer over lang tid..og man glemmer å gi fokus til det positive i hverdagen..glemmer å skape positive minner for hverandre.Man er for opptatt til å leve..for stresset å bekymret. Samtalene blir om det praktiske..

Så det er jo ikke noe som skjer plutselig...så sitter man der å føler seg fjernt fra hverandre..i tillegg får man negative følelser for hverandre..

Så til rådet...som kvinne som har vært i denne situasjonen.

Ikke kryp..ikke vent å gå på tærne..( vent...det betyr ikke at du skal buse på med kjærligheten)

Gå tilbake til begynnelsen..man begynte som oftest ikke med den store kjærligheten..men med de positive opplevelsene..med gode samtaler uten så store forventninger og krav til hverandre..og man lo i lag.

Du kan sitte fast i denne bekymrings tilstanden til evig tid..å snakke seg ut av den fungerer sjelden alene.Når du går rundt forsiktig og bekymret så utstråler du dette..

Så finn på spennende morsomme ting for familien..for dere to, begynn å le igjen, dra på tur om dere kan...le sammens med barna..i hjemmet..det smitter...rett og slett begynn å våkne til vår igjen..og dette er jo en fin tid å gjøre det på: )

Uten press, forventninger etc..sex med kona er ikke kuren...hun trenger å føle at en mann er mentalt og følelsesmessig nær henne..og det skaper man noen ganger bedre..når man er litt på avstand med sine egne ønsker og behov.

To ganger har jeg vært i den knekken, og kommet meg ut av den..den ene gangen sa jeg..ok jeg sletter alt dette, å begynner på nytt..og ja det går..man kan restarte seg selv og få ny fokus på livet når som helst...eller bruke evig tid i bekymrings tilstanden.

Om dere kan kutte ut noe for å få det lettere økonomisk..så gjør heller det.

Man kan bo i ett slott å føle det som ett fengsel..er ikke der lykken ligger.

Finn tilbake til samholdet..er utrulig hvor mye man kan tåle, så lenge man føler at man sloss sammen for det.

Vet jo ikke hva hun mener ikke er bra med deres forhold..men hun utrykker nok spesifike ting til deg.. så lytt..

Det er helt vanlig med slike bølgedaler i lange forhold, er ikke noe unaturlig ved det, og det kan faktisk gi en ny start, og ett styrket forhold videre.

[Gjest Gjest]

Og til de som synes det er så idealistisk tåpelig å holde på ekteskapet..så synes jeg at dere er de idealistiske tåpelige..som ikke kjenner til menneskers reaksjonsmønstre i lange forhold..

Dere kan selvfølgelig følge deres egne lykkebehov ovenfor tryggheten til barna og samholdet til familien..og tro at det blir lettere..men det gjør det ikke..du tar faktisk med deg selv til neste partner også...+ mine dine våre barn, ex familier etc.

Foresten " jakten på lykke ideen" er ny..den begynte å rase rundt for en 20 år siden..og endret folk sin måte å håndtere livet på..til noe helt irrasjonelt..der man forventer en evig lykke tilstand og alle blir så ulykkelige når de tenker på det.

Men barna skal tåle det meste?? men ikke du som voksen? Høres ikke veldig logisk ut når det sies sånn gjør det vel?

En del av utviklingen i livet handler om å lære seg om seg selv, å skape livet sitt og samlivet sitt med andre...handler ikke om å gå på en smell å jakte videre på lykken..det er like tåpelig som å jakte på julenissen.

Klart man kan alltids finne nye illusjoner av forelskelse og selvbekreftelse hvis man har så desperat behov for det.

Bølgedaler i ett langt ekteskap er noe man kan forvente..det er ikke noe unaturlig ved det...som par kan man gå styrket ut av det.

Finner det ganske så umodent av enkelte som babler om all denne lykken dere skal ha i livet..vær fornøyd hvis ingen av dere er alvorlig syke..ja tenk det kan også skje..da blir du ulykkelig ja...livet er ikke garantert for noen av oss..og mange som opplever det blir dypt sjokkert.

Hvor lykkelig man er har fint lite med omstendighetene å gjøre, men med sin egen innstilling til livet..slik som det er..det handler om å bli voksen.

Livet er alt fra forelskelse som er en liten del..til å sitte i sorg med andre, å sitte ved sengen til noen som ligger for døden, å støtte hverandre gjennom problemer..ja huff problemer!!...de kommer også i livet..til hverdagen..til knekkene som man lærer mest av.

De som tror livet er en fornøyelsespark der de springer fra karusell til karusell der de skal underholdes av andre..har lite aning om hva livet handler om.

Du som heller vil ha skilte foreldre..høres ganske så ung ut..som voksen tenker ikke jeg slik selvfølgelig..når foreldrene dine skiller seg så øker oddsen for at du som barn av de, ikke vil være i stand til å løse følelsesmessige konflikter heller..det har vi statistikker på.

Ja man kan faktisk lære seg å løse opp i sine egne følelses konflikter..tror dere at det er særlig rasjonelt å føle mer nærhet til en fremmed enn til en man har kjent i 20 år?...dette har ingenting med det rasjonelle å gjøre..man lurer seg selv.

Så hvorfor er samhold mellom mennesker viktig...fordi vi er faktisk av natur flokkdyr..vår helse både fysisk og mentalt avhenger av dette, også vår trygghet og økonomi. Vi har en mulighet til å lære å utvikle oss gjennom livet, eller stagnere på tenårings nivå.

I ekteskapet..er det ikke min lykke det gjelder..men vår som familie. Det er en trygghet for barna, en sikkerhet for deres framtid, det er snakk om resurser og erfaring som føres videre..ingen kan ta for gitt verken helse eller liv for seg selv eller for sine barn...selv om det er lettere å ha en slik overtro.

Det erfarings grunnlaget man bygger opp som par er gull verdt, i å løse framtidige situasjoner, og skape bedre...etter som man blir kjent med seg selv og sine egen utvikling og andres.

Noen ganger trenger både voksen og barn en time out, for å tenke på hvordan de fokuserer og lever i hverdagen.

Lykke finner man ikke, man skaper den...seg selv finner man heller ikke..man skaper seg selv.

[Gjest Gjest]

Etter vi var hos rådgiver har det blitt sånn at jeg ikke får gi henne komplimenter o.l. uten at hun innbyr til det, og at jeg ikke skal mase på henne.

Jeg har sinnskt stor skyldfølelse i dette. Blir dette riktig, skal jeg bare gå rundt og vente på at hun kanskje får lyst til og prøve igjen, for det er jo det hun tviler på. Virker jo helt unaturlig og bare vandre rundt her ute og kunne ta eller si ting til henne.

Dette hørtes merkelig ut.

Jeg ville ikke ha funnet meg i noe slikt. Det er hun som har vært utro, ikke du.

Dessuten: uansett er det ikke riktig at du skal krype rundt på nåde, der hun setter agendaen.

Jeg ville ha vandret ut av dette ekteskapet. De fire barna klarer seg utmerket fint med mor og far som bor i hvert sitt hjem. Det går fint å finne en samarbeidsløsning når kaoset etter bruddet har fått legge seg. Ting tar tid. Men man må handle. Ikke vente.

[Gjest Gjest]

Denne rådgiveren høres fæl ut. Ok, jeg er enig at man ikke skal mase på direkten med masse spørsmål om hvordan ting er osv men det må da være lov å gi komplimenter/ros og vise omtanke for å heve selvbildet til dama. Det verste må da være å virkelig krype for dama, hun føler vel bare forakt til slutt.