Han vil ha meg tilbake

[Gjest jente 22]

Var sammen med xn min i 3 mnd. Det var et avstandsforhold med kun mulighet til og se hverandre i helgene, noe jeg synes var veldig slitsomt. Bor over 3 timer unna meg. han er en herlig person, som jeg kanskje møtte til feil tid.

Savnet en kjæreste i tilegg til at jeg i 1 år jobbet et sted hvor jeg ikke trivdes(mobbet av sjefen). det gjorde meg depimert og fjeren. Tror ikke jeg klarte og gi alt til han føelsesmessig. Følte aldrig den dere sterke forelskelsen.

Syna han viste for lite at han brydde seg. Og han overlott på en måte til meg og fikse komunikasjons problemene. Syns det er vannskelig og åpene meg for en kjæreste(skummelt). Selv om jeg gjerne vil det.

For 1 uke siden ble det da slutt, han følte at det var noe som manglet i forholde. Den viktige ekstra gløden. Noe jeg også hadde merket,viste ikke helt hva jeg skulle gjøre me det. han hadde noen dager føre tat opp at han sysn det var noe som manglet i samtalene våre,fikk helt hetta og prøvde og ta meg sammen uten hell. men han hjalp ikke akkurat og dra lasset. Følte ikke han viste repsekt for at jeg sysn det var slitsomt og ha han så langt borte, ville ha han nære meg og se han oftere. syns han viste for lite romantikk, på en måte som viste at det virkelig var meg han ville være sammen med(og jeg er ikke krav stor, bare små ting som skal til). Ble for mange stunder hvor det ble helt stille når vi så på tv, var liksom et tom romm. men jeg ante ikke hva jeg skulle ta tak i enda jeg prøvde. Var for mye annet til at jeg hadde nok energi psykisk til og virkelig jobbe me det. men kan bli stille og fjern når man ikke har det helt greit. har jo egentlig hatt det fint sånn ellers, skulle bare ønske jeg kunne ha følt mer blant annet. Den kriblingen når man kysser den man er sammen me var ikke der(alltid hatt det før).

Men nå etter at vi snakket ut igjen på msn i dag,så vil han plutselig ha meg tilbake. Han inser plutselig hva han burde ha gjort mer. at han hadde tenkt for mye på seg selv. Når jeg da faktisk ikke hadde hatt det så bra på jobb, dro all energien min slite med og være veldig deprimert. Følte ikke at jeg hadde det overskudde jeg burde til og gi meg selv til han. Han vil komme nærmere meg føelsesmessig og håper at det kunne gjøre forskjellen(men flytte forslåt han ikke, enda han lett kan overføres til en annen avdeling på sin jobb som kun er 40 min unna meg. Jeg har ikke mulighet til og gjøre noe me avstanden selv).

Etter denne oppklarende smatalen vil han plutselig ha meg til bake, prøve igjen.

Han ser plutselig hva han har gjort feil selv. Syns han ga meg for lite.

Og han håper om han endret dette kunne det kanskje blir veldig bra igjen.

Men jeg er ikke sikker på om jeg orker det så lenge han bor så langt unna, økonomien gjør det også vannskelig. Dyrt å reise så langt,og slitsomt.

Det me jobb har slite så på meg, endleig slutte der og lader batterien. Føles så mye bedre nå. Men jeg vet ikke om jeg kalrer og få di rette sterke følelsene for han,om jeg er klar for det. Enda jeg skulle ønske det,for han er en veldig fin fyr.

Men jeg har ikke en gang svanet han siden det ble slutt for 1 uke siden. gråt hele tiden di 2 første dagene,men så var det liksom greit at det måtte bli sånn.

hadde bare aldrig forventet at han skulle si sånne ting. Ikke han heller...

Jeg har sakt at jeg syns avstandne blir for slitsomt nå, at det er mye jobbing meg forholde som hadde måttet til...

Han er en kjeme fin og snill fyr, akkurat en sånn jeg ville vært sammen med, men jeg klarer jo ikke føle nok for han, tror det me jobb tok for mye ut av meg til at jeg klarte og slippe det till. Føler fortstat nå at det er vannskelig og gi så mye av meg til noen,som di fortjener. men samtidig kunne det jo kanskje blitt noe bra igjen etterhvert...

Er jo glad i hverandre,og vil fortsatt ha kontakt og være venner. Klarer ikke la være og holde kontakten.

Vil bare ha litt innspill og meninger fra andre.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Kan også nevne at han er den kjæresten jeg har følt meg mest komfertabel sammen me. Han bryr seg ikke om jeg har sminke på eller ikke,ingen andre jeg har følt meg komfertabel uten sminke sammen me. han sier jeg er pen hele tiden, selv når jeg går rundt i jobbebuse. ikke bare pyntet til fest.

Har utrolig bra sex. Han kommer så godt overense med vennen mine. Han er veldig snill. Glad i hunder akkurat som meg. Men skulle ønske han fikk meg til og le mer kanskje.

Han kan man virkelig snakke me når man først klarer og starte en vannskelig samtale. Skulle bare ønske jeg følte mer,og merket det på han også

hmm Vannskelig

Kjenner jeg blir sjalu når jeg ser venneparet mitt. Alle kan se hvor mye di bryr sge om hverandre. Måten di tuller og ler av hverandre,ikke kan holde hendene fra hverandre.