Høflighet når man er på besøk

[Gjest sur kjerring?]

Når ungene har besøk av sine venner har jeg lagt merke til at mange av dem ikke hilser på oss voksne som bor i huset. De bare går forbi og later som de ikke ser oss. Andre gjengangere er at besøket ikke takker for maten når de har spist sammen med oss eller ikke spør om å få låne hustelefonen. De bare spør hvor telefonen er og så ringer de.

Ungene er mellom 9 og 12 år. Prenter inn i mine egne unger at slik oppfører man seg ikke hos andre, men mange ganger lurer jeg på om det er bare vi som driver med slik barneoppdragelse. Noen synspunkt?

[Gjest Gjest]

Jeg har registrert det samme som deg, og har konkludert med at det er en del slappe oppdragere der ute.

Jeg har ingen egne barn, men jeg har mange barn i min nærhet. Jeg har sett hvor høflige barn kan være, og hvor uhøflige de blir dersom ingen lærer dem hvordan man bør oppføre seg.

Stesønnen min (10) blir ofte oppriktig forbauset når jeg påpeker at "sånn gjør man ikke når man er på besøk" eller "husk å takke". Ofte får jeg returspørsmålet: Hvorfor det?

Og da er det ikke snakk om vrangvilje, men om oppriktig forbauselse over at sånt er viktig. Han har rett og slett ikke lært sånne ting, og det er dessverre blitt ganske vanlig at barn er sånn, ser det ut som.

[Brunhilde]

Jeg kjenner ikke igjen den virkeligheten ts beskriver.

Jeg har en 18-åring i huset nå, men fra h*n begynte å ha venner på besøk har jeg hilst på vennene når de kommer, og de har hilst tilbake, for du hilser vel når du ser dem komme?

Har noen trengt å låne telefonen har de alltid spurt, og jeg har sjelden opplevd annet enn at de som har fått servering har sagt "ja takk" når de ble spurt, "takk" når de ble servert og "takk for maten" etter å ha spist. Noen har - og gjør det enda - slengt på at "det smakte godt".

Sist lørdag var det plutselig ganske mange 18-19 åringer i heimen, og samtlige hilste da de kom inn og takket for seg da de gikk.

Jeg syns jeg treffer mange høflige barn og ungdommer, men som sagt, jeg hilse gjerne først, selv om det er de kom kommer!

[Gjest Gjest]

Jeg har også opplevd at ungene går rett forbi uten å hilse på. Jeg mener det er en selvfølge å si hei når man kommer inn til noen. Noen av ungene som ikke hilser, vet jeg ikke får så god oppfølging hjemmefra, må ofte klare seg selv og sånne ting.

Som sagt, jeg synes det er en selvfølge, og jeg kommer til å lære opp egne unger også til å hilse. Jeg synes heller ikke noe om unger som er på besøk og spiser opp hele kakefatet alene omtrent. Nesten sånn at de ikke er ferdig med å tygge før de forsyner seg på nytt.

[Gjest sur kjerring?]

Kanskje jeg (vi) er gammal og sur(e)?

Her om dagen var det en av gutta som forsynte seg av en frukt i fruktskapet uten å spørre først. Blir helt satt ut.

En annen gutt spurte "Hvor er telefonen?" Jeg svarte at den lå på hylla. Jeg forstod at han hadde planer om å bruke den så jeg spurte "Vil du låne den?". Ikke noe svar, han bare hentet den. Fikk såvidt sagt at "Det er greit at du låner den." før han forsvant ut i gangen. Blir helt satt ut.

Og ungene kommer fra "møblerte hjem" så man kan ikke skylde på det.

Håper inderlig ikke mine unger oppfører seg slik.

[Gjest imli]

Huff, er nok slapp oppdragelse ja... Håper ikke mine unger blir slik, skal i alle fall gjøre alt for å unngå det. Synes det er veldig viktig at ungene lærer å hilse, takke og spørre pent.

[Gjest ViljaH]

Kanskje jeg (vi) er gammal og sur(e)?

Her om dagen var det en av gutta som forsynte seg av en frukt i fruktskapet uten å spørre først. Blir helt satt ut.

En annen gutt spurte "Hvor er telefonen?" Jeg svarte at den lå på hylla. Jeg forstod at han hadde planer om å bruke den så jeg spurte "Vil du låne den?". Ikke noe svar, han bare hentet den. Fikk såvidt sagt at "Det er greit at du låner den." før han forsvant ut i gangen. Blir helt satt ut.

Og ungene kommer fra "møblerte hjem" så man kan ikke skylde på det.

Håper inderlig ikke mine unger oppfører seg slik.

Husk at det tar en landsby å oppdra barn da! Dere må jo lære opp barna litt, de har jo ikke foreldrene sine der til å minne dem på god oppførsel.

Om andres barn forsyner seg i skapet, må du si fra at her i huset må barn spørre før de forsyner seg.

Om en sier "hvor er telefonen?" så skjønner du jo at han vil ringe. Da kan du heller si "hvordan det?" så må han forklare at han vil ringe, og du kan lede han inn på ordet "låne", og så ikke gi deg før han faktisk har spurt om å låne telefonen, før du sier hvor den er.

Du er jo smartere enn barn

[Gjest imli]

Husk at det tar en landsby å oppdra barn da! Dere må jo lære opp barna litt, de har jo ikke foreldrene sine der til å minne dem på god oppførsel.

Om andres barn forsyner seg i skapet, må du si fra at her i huset må barn spørre før de forsyner seg.

Om en sier "hvor er telefonen?" så skjønner du jo at han vil ringe. Da kan du heller si "hvordan det?" så må han forklare at han vil ringe, og du kan lede han inn på ordet "låne", og så ikke gi deg før han faktisk har spurt om å låne telefonen, før du sier hvor den er.

Du er jo smartere enn barn

Er litt enig i det altså. Jeg hadde i alle fall ikke godtatt så frekke unger i mitt hus som enkelte forteller om her.

[Fortunatus]

jeg har også opplevd disse ungene da jeg selv var ung.. Folk som bare forsyner seg av maten i kjøleskapet..

lillebroren til venninna mi hadde de frekkeste venner. Disse gikk inn i huset da ingen var hjemme, og de spiste mat og stjal brus og alt mulig.. Heldigvis er ikke disse venner lengre, venninna mi holdt på å klikke..

[Gjest Gjest]

Når ungene har besøk av sine venner har jeg lagt merke til at mange av dem ikke hilser på oss voksne som bor i huset. De bare går forbi og later som de ikke ser oss. Andre gjengangere er at besøket ikke takker for maten når de har spist sammen med oss eller ikke spør om å få låne hustelefonen. De bare spør hvor telefonen er og så ringer de.

Ungene er mellom 9 og 12 år. Prenter inn i mine egne unger at slik oppfører man seg ikke hos andre, men mange ganger lurer jeg på om det er bare vi som driver med slik barneoppdragelse. Noen synspunkt?

At de ikke hilse kan være sjenanse, og kansje du ser streng ut, så du gjør de usikke?

Normalt med barn som er kjent med foreldre, så vil jeg si de i hilser. Ser jeg sjenanse så tar jeg kontakt...

Er det en regel at enkelte konsekvent ikke hilser, så er det noe foreldrene ikke har lært dem. Dette har med respekt og høflighet å gjøre. Man gir respekt, og man får respekt.

Barn som ikke takker for maten? Da ser jeg for meg barn som ike er vant til å ha et samlet måltid. Prøv å si selv,takk for maten når de går. Har du ikke lært å takke for maten i den alderen, så er det mere de ikke har lært?

Det er allminnelig høflighet å spørre om lån, der man er på besøk.

Selv mine utflytta barn spør om det er greit å låne telefonen.

Jeg minnes en del slike barn selv Dette pga jeg har lagt vekt på høflighet . jeg minnesat vennskapet med disse barna ike varte så lenge.

[Crow Jane]

Fristende å komme med en aldri så liten generalisering her - noen observasjoner gjennom jobben bare. Selvsagt er det forskjell på barn fra forskjellige hjem og selvsagt kan vi alle hjelpe hverandre men å oppdra generasjonen under oss, MEN:

Jeg er lærer på en 1-10 skole og legger merke til de forskjellige fasene i barns utvikling.

Barn på småskolen har et generelt ønske om å være "flinke", men har ikke utviklet empatien så veldig ennå. De er rett og slett navlen selv og forventer at alle yter service for dem. Det er ingenting ondskapsfullt i dette; kun en oppfatning curling-generasjonen har. Denne aldersgruppen kan så absolutt veiledes til bedre oppførsel. De både trenger og ønsker tydelige voksne.

Barn på mellomtrinnet (10-13 år) har stort behov for å pushe grenser. Jeg synes jeg ser at det ungdomsopprøret som i min oppvekst kom på ungdomsskolen, nå gjerne begynner de siste årene på barneskolen. I denne fasen synes jeg personlig (dersom man skal være generaliserende nok til å trekke alle over en kam) at det er flest uoppdragne barn. Det forteller meg at dette ikke er et tegn på mangelfull oppdragelse, men rett og slett et naturlig behov om å øke generasjonskløften slik vi også prøvde i vår tid.

Barn (?) på ungdomstrinnet er mye mer modne enn mine klassekamerater og jeg var. De er ansvarsfulle og generelt sett ferdige med opprøret.

Blir derfor ikke overrasket over postingene her som forteller om høflige 18-19-åringer. Som lærer, som en som får oppleve både barnas gode og dårlige sider hver eneste dag, vil jeg påstå at barn hverken er høfligere eller uhøfligere enn de var i forrige generasjon - de blir bare selvstendige mye tidligere enn før. Derfor "frekke" 10-åringer.

[Gjest 13 år]

Her om dagen var det en av gutta som forsynte seg av en frukt i fruktskapet uten å spørre først. Blir helt satt ut.

En annen gutt spurte "Hvor er telefonen?" Jeg svarte at den lå på hylla. Jeg forstod at han hadde planer om å bruke den så jeg spurte "Vil du låne den?". Ikke noe svar, han bare hentet den. Fikk såvidt sagt at "Det er greit at du låner den." før han forsvant ut i gangen.

Jeg pleier å spørre hos dem jeg er hos om jeg kan ta noe, enten det er telefon eller en avis som ligger på et bord. Jeg er fra et såkalt "møbelert hjem" og blir overrasket over de som oppfører seg som om de bor i det huset de er gjester i.

Jeg mener at man SPØR om man kan låne noe eller om man kan få noe å spise.

Nå er det ikke bare på min alder som gjør sånt, søstra mi hadde en sjærste som gikk inn på pappas kontor og skjøv vekk tingene hans på pulten for så å sette seg lagelig til med alle sine ting. Han sa faktisk at det kunne han gjøre fordi pappa ikke var tilstede og det var ingensteder han kunne sitte med pc'n sin ellers i huset!

DA ble jeg satt ut! Han var så utrolig frekk noen ganger. Gikk inn på rommet mitt og forsynte seg av blader og annet fordi at ja, han kom jo til å ta over huset med søstra mi så han kunne gjøre sånt? Hallo? MINE ting!?

Han var 29 år!

[Gjest Gjest]

Det er nok mye uoppdragne barn - og dumme foreldre - ute og går...

Jeg jobber som kontaktlærer på mellomtrinnet, og fikk skikkelig kjeft av en mor fordi sønnen hennes oppførte seg dårlig på skolens juleavslutning. (Det kan legges til at avslutningen var på kveldstid, og at alle barna kom sammen med egne foreldre).

[Gjest Streng mor]

Når ungene har besøk av sine venner har jeg lagt merke til at mange av dem ikke hilser på oss voksne som bor i huset. De bare går forbi og later som de ikke ser oss. Andre gjengangere er at besøket ikke takker for maten når de har spist sammen med oss eller ikke spør om å få låne hustelefonen. De bare spør hvor telefonen er og så ringer de.

Ungene er mellom 9 og 12 år. Prenter inn i mine egne unger at slik oppfører man seg ikke hos andre, men mange ganger lurer jeg på om det er bare vi som driver med slik barneoppdragelse. Noen synspunkt?

Spørs om du bare må ta på deg oppdrager rollen for dine barns venner også. Fortelle både de og barna dine hvilken oppførsel du forventer hjemme hos deg.

Skjønt , egentlig skulle de ha lært normal høflighet hjemme hos seg selv, men dessverre er det visst ikke alltid slik. Forstå det den som vil.

[Gjest Gjest]

Dette er hvorfor jeg lærer min lille snuppe på snart tre å si takk, unnskyld og værsågod (vær så snill nekter hun fortsatt å si ). De lærer også dette i bhg. Hun gjør det stort sett automatisk, antar hun ikke helt vet hva det betyr da, men hun sier det hvertfall i rett sammenheng (f.eks. hvis noen holder døren oppe for henne). Jeg håper dette kommer av et godt eksempel. Jeg har selv bodd i England hvor man generelt er flinke til å være høflige (selv om det stort sett bare er fraser), så jeg har for vane å takke, hilse, si unnskyld etc. Jeg har selv ikke lært å takke for maten, så der merker jeg det skorter, men skal prøve å skjepe meg.

Jeg fikk skrekken da jeg så min kusines barn på 5-6 år som bare tok for seg hos beste- og oldeforeldre (min kusine syntes det var flott at de følte seg så hjemme, jeg syntes de var ufordraglige). De krevde servering og takket skjelden.

Min store bøyg er å takke for jule- bursdagsgaver. Jeg har aldri hatt for vane å ringe mine slektninger, og mamma takket alltid på alles vegne da jeg var mindre. Da jeg ble større (tenåring) hatet jeg å snakke i telefonen, så det ble aldri til at jeg begynte å ringe selv, og nå, som 32 åring får jeg helt sperre av plutselig skulle begynne å ringe rundt (takker fortsatt via mamma, hvor flaut er ikke det). Kanskje jeg skulle begynt med takkekort? Det virker bare litt voldsomt, jeg sender jo alltid ut julekort rett før jul, så å sende et nytt kort rett etterpå...Kanskje jeg skal begynne med nyttårskort i stede, og takke for gavene der...

[Wilmapia]

Når ungene har besøk av sine venner har jeg lagt merke til at mange av dem ikke hilser på oss voksne som bor i huset. De bare går forbi og later som de ikke ser oss. Andre gjengangere er at besøket ikke takker for maten når de har spist sammen med oss eller ikke spør om å få låne hustelefonen. De bare spør hvor telefonen er og så ringer de.

Ungene er mellom 9 og 12 år. Prenter inn i mine egne unger at slik oppfører man seg ikke hos andre, men mange ganger lurer jeg på om det er bare vi som driver med slik barneoppdragelse. Noen synspunkt?

Jeg kjenner heller ikke igjen problemet- Her har unger gått ut og inn i flere år, og de har alltid hilst når de har sett meg, eller jeg har hilst først. Jeg har heller ikke opplevd at noen ikke takker for maten. Jeg synes derimot noen av størstemanns kompisier er litt vel pinglete; De behøver strengt tatt ikke spørre om å få ta seg et glass vann! Kan de ikke bare ta det da? Jeg må le litt av den noe overdrevne høfligheten enkelte driver med noen ganger, men jeg er ikke snauere med at jeg kødder litt med de tilbake.

Som voksen synes jeg man fint kan stikke hode inn til ungene i blant å slå av en prat med vennene. Slik bygger man et godt tillitsforhold, og det er er vinn- vinn- situasjon, slik jeg ser det!