Si opp jobben for å bli student..

[Gjest Gjest]

Vurderer å si opp jobben min for å bli student fra høsten. Har mann og to barn, hus og hytte og en dæsj med gjeld. (ca en million) Har ikke studielån fra før noen av oss.

Vi har god økonomi i pr i dag. Mannen min har det vi anser for å være en trygg jobb, men man vet jo aldri, han tjener helt greit, tror han endte på ca 430 000 i fjor, jeg ca 100 000 mindre. Vi tror at vi skal klare å kompensere mitt lønnstap med at han jobber litt mer, jeg jobber litt ved siden av skolen + at vi kutter ned på endel utgifter. (det siste der er jo viktig)

Etter at jeg er ferdig utdannet om tre år, er jeg sikret jobb, men ikke nødvendigvis så høy lønn. Vi har ikke merket noe til finanskrisen enda, men hvem vet hva som kan skje? Mannen min kan bli arbeidsledig, kanskje er skolen alt jeg klarer så jeg ikke kan jobbe utenom osv, jeg blir gal av å vakle mellom å fortsette i det trygge gode gamle, eller å hoppe ut i det jeg egnelig vil, men da altså med litt dårligere økonomisk trygghet.

Galskap eller go for it?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres ut som dere kan klare dere fint i utgangspunktet. Hvor sikker er jobben eller yrket til mannen din? Det er jo mange bransjer som kan rammes av finanskrisa, veldig mange bedrifter slanker litt på bemanningen - men om han har jobbet et sted i mange år og har kompetanse de trenger, er han jo ganske trygg. Det kan også bety noe hvilke andre jobbmuligheter han har om det verste skulle skje selvsagt. Selv om jeg er en av de som blir litt skremt av krisa, mener jeg også at det er dumt å ikke våge å ta noen sjanser på grunn av den, man bare bør reflektere mer over hva som kan skje og hvordan man kan løse ting.

Med en million i gjeld har dere jo ikke så veldig store utgifter, selv om jeg regner med det koster litt med vedlikehold på hytte og hus.

Det er alltids en risiko å gå fra (trygg?) jobb til studier, men mange studier gir jo som du også sier andre og bedre jobbmuligheter og ofte grei lønn. Jeg tror utfra det du skriver at det vil være bra for deg å følge drømmen din - den er jo både fornuftig, gir muligheter for utvikling og kan realiseres utfra hvordan dere lever nå. Hvis du i tillegg har greie muligheter for å jobbe litt ved siden av, og kanskje i ferier, tror jeg det vil gå veldig bra.

[Gjest Gjest_Student_*]

Jeg synes det høres ut som dere kan klare dere fint i utgangspunktet. Hvor sikker er jobben eller yrket til mannen din? Det er jo mange bransjer som kan rammes av finanskrisa, veldig mange bedrifter slanker litt på bemanningen - men om han har jobbet et sted i mange år og har kompetanse de trenger, er han jo ganske trygg. Det kan også bety noe hvilke andre jobbmuligheter han har om det verste skulle skje selvsagt. Selv om jeg er en av de som blir litt skremt av krisa, mener jeg også at det er dumt å ikke våge å ta noen sjanser på grunn av den, man bare bør reflektere mer over hva som kan skje og hvordan man kan løse ting.

Med en million i gjeld har dere jo ikke så veldig store utgifter, selv om jeg regner med det koster litt med vedlikehold på hytte og hus.

Det er alltids en risiko å gå fra (trygg?) jobb til studier, men mange studier gir jo som du også sier andre og bedre jobbmuligheter og ofte grei lønn. Jeg tror utfra det du skriver at det vil være bra for deg å følge drømmen din - den er jo både fornuftig, gir muligheter for utvikling og kan realiseres utfra hvordan dere lever nå. Hvis du i tillegg har greie muligheter for å jobbe litt ved siden av, og kanskje i ferier, tror jeg det vil gå veldig bra.

Hei, jeg var i en lignende situasjon for 3 årsiden. Jeg var også veldig redd for å si opp jobben og leve på mann/studielån. Jeg ba om et møte med sjefen og spurte om hvor langt de var villig til å strekke seg for å la meg studere. Mitt studie er 5-årig, og jeg har et år igjen nå:-) Jeg fikk ordninger med at jeg kunne følge forelesninger i arbeidstiden, og gå ned i stillingsprosent. Med det er spørs jo selvsagt hvordan studiet det er. Jeg studerer på uio, der man er mye overlatt til seg selv. Jeg har "ofret" tv, bøker og en del sosialt samvær, men siden studie er kjempespennende og jeg vet at det kun er for en periode går det greit.

Jeg har ikke angret en dag, selv om det ikke er bare bare å gå tilbake til studier ettter nesten 20 år i arbeidslivet:-)

Lykke til!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg synes det høres ut som dere kan klare dere fint i utgangspunktet. Hvor sikker er jobben eller yrket til mannen din? Det er jo mange bransjer som kan rammes av finanskrisa, veldig mange bedrifter slanker litt på bemanningen - men om han har jobbet et sted i mange år og har kompetanse de trenger, er han jo ganske trygg.

Han er nok ikke veldig utsatt, men om samfunnet ellers blir veldig rammet kan det nok skje noe i den bransjen han er i også. Og det er jo sånn at hvis bransjen først rammes så kan det bli vanskelig å få ny jobb. Men dette er verste-falls-tenking! Sånn som det er i jobben hans nå kan han velge om han vil jobbe overtid eller ei, det er i grunnen større sansynlighet for at den muligheten forsvinner enn for at han mister jobben, men jeg vet ærlig talt ikke hvor sannsynlig noe av det er, hadde ikke grublet over dette hvis det ikke var for at jeg vurderer å si opp min egen jobb.

Hei, jeg var i en lignende situasjon for 3 årsiden. Jeg var også veldig redd for å si opp jobben og leve på mann/studielån. Jeg ba om et møte med sjefen og spurte om hvor langt de var villig til å strekke seg for å la meg studere.

Jo, jeg kan ta en prat med sjefen min, håper jo på en fleksibel løsning slik at jeg kan jobbe litt her som jeg er nå, men så veldig store forhåpninger har jeg ikke, jeg velger meg et helt annet fag og det ligger veldig i kortene at jeg kommer til å slutte helt når jeg er ferdig.

Sukk. Økonomisk trygghet handler det egentlig om. Det å gi avkall på det vante, forutsigbare og trygge er mer skummelt enn tanken på å måtte knipe inn på forbruket.

Prøver å trøste meg med at tre år går fort, i hvert fall når jeg tenker tre år tilbake i tid, og at jeg vil ha masse igjen for dette når jeg er ferdig. (ikke i penger nødvendigvis, men i alt annet)