Hvordan ta opp med svigerfar at han må prioritere sin familie?

[Gjest Gjest]

Min svigerfar er samboer med en dame som har to voksne barn. Disse barna har gitt henne barnebarn, og hun har et særdeles nært og involverende forhold til sin familie.

Dette er vel og hyggelig, men det som er så trist, er at min svigerfar har gått like mye inn i hennes familie som hun gjør, uten å tenke på sine egne barn og familie...

Min mann og jeg føler at vi kommer konstant i annenrekke, og blir invitert som "pliktgjester" etter at de f.eks har hatt hennes familie på bursdag/jul/påske-festligheter... Er f.eks aldri snakk om å feire jul med oss,eller resten av familien, da de feirer med hennes barn hvert år. Småsøsknene til min mann blir også glemt, og det virker som om de inviterer oss som et "vennepar", mer enn som barn av huset (som har søsken som også burde bli invitert).

Vi har hintet om dette til svigerfar, og det er ikke slik at han ikke har tenkt over det, han nevnte det bare som en selvfølgelighet at det var sånn det var, og at det dermed ikke gikk ann å forandre det...

Hvordan ta opp dette uten å skyve de fullstendig bort? Tror ærlig talt ikke det finnes håp for forandring der i gården, og en konfrontasjon vil sannsynligvis ikke føre til noe annet enn ubehageligheter. Men samtidig har det kommet til et punkt hvor jeg og min mann bare synes det er kjipt å komme på besøk hos de.

Vi er i en fase hvor vi gleder oss til å gi barnebarn til min manns foreldre, men han har jo allerede "barnebarn" på hennes side, så det er liksom ikke noe snakk om at det kommer til å bli stas...

Noen som har noen gode råd? Synes det er trist hvis vi ender med å skyve de bort ved en konfrontasjon, men sånn som det er nå, kommer vi sannsynligvis til å trekke oss tilbake etterhvert uansett, og da synes jeg det er bedre at det i alle fall vet hvorfor....

[Jade]

Det høres trist ut... Håper mannen din har en mor som setter pris på familien sin.

Var det slik før han ble samboer med hun damen? Eller har barna kommet etter det?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å forstå problemstillingen. Min første tanke er (utfra sånn jeg har forstått det) er at det er et "kjemiproblem" her. Kan det stemme? At svigerfaren din er glad i sine barn og sånn, men at kjemien ikke er så god som med forlovedens familie?

Når barna er voksne kan det lett bli sånn. Hvis man ikke passer sammen som personer så er det "kun" blodsbånd og følelser igjen. Man kan være veldig glad i hverandre men likevel ikke klare å være hjertelige i oppførsel mot hverandre, om du forstår forskjellen.

Jeg tror man skal være glad så lenge det ikke er uvennskap med i bildet. Iblant er besøk hos familie mer plikt enn glede, og det kan man ikke gjøre stort med. Som om du har en dement bestemor/oldemor på sykehjemmet. Du besøker henne for at hun skal slippe å være ensom, men du får kanskje ikke så mye ut av besøkene selv enn god samvittighet. Det ville ikke hjulpet om noen tok en alvorsprat med deg da vel?

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer litt på påstanden om at "svigerfar må prioritere sin egen familie".

Det er selvfølgelig synd om man ikke har et like godt og nært forhold til foreldre/svigerforeldre som man skulle ønske, men å begynne å "kreve" å bli høyere prioritert høres ut som fullstendig feil innfallsvinkel.

Jobb gjerne med forholdet til svigerfar ved å invitere ham på ting og involverer ham i livet deres.

[Gjest ts]

Det høres trist ut... Håper mannen din har en mor som setter pris på familien sin.

Var det slik før han ble samboer med hun damen? Eller har barna kommet etter det?

Ja, mor er absolutt bedre til å ta del i barnas og deres partneres liv! Heldigvis!

Han var vel ikke akkurat faren som var mest engasjert tidligere heller, men den gangen feiret han i alle fall jul med familien sin, og tok del i fellesskapet. Han var onkel, bror, svoger og far... I praksis!

Etter at hun kom inn i bildet, har han lagt bort alt annet, og engasjerer seg kun i de rollene hun gir han...

[Gjest Gjest_hei_*]

Det er ikke fordi han ikke bryr seg, det er fordi han ikke har den fjerneste anelse! Antakelig har han levd hele livet først med ei mor som styrte familien, og siden ei kone som huska på alt sammen. Fra tante grusom sin bursdag til blomster på grava 17 mai. Da blir det sånn. Og skal det taes opp så må det komme fra sønnen hans, ikke fra deg!

Dessuten, den dagen mine barn og kommende svigerbarn begynner å snakke om å GI MEG barnebarn, da selger jeg unna og rømmer til Spania! Herregådd, man får da barn for sin egen del! Fri og bevare om jeg skal måtte se frem til tida som pensjonist med å dille med enda flere unger.

[Gjest Gjest]

Eldre menn har ofte lite vertinne-erfaring og familieorganisatorisk vett. Derfor henger de mer eller mindre villig med på det partneren steller i stand. Det virker ikke som han engang stiller spørsmålstegn ved om noe annet er forventet av ham. Er dessverre tilbøyelig til å tro at min egen far ville glidd inn i samme mønster.