Vendepunktet (lang!)

[Suzy]

Opplevde akkurat et mentalt vendepunkt. Dvs vendepunktet har nok kommet for en stund siden, men først i dag kjente jeg virkelig hvordan ting har forandra seg :D

Bakgrunn:

For mange år siden hadde jeg et forhold til en gift mann. Til dags dato har jeg aldri hatt lignende følelser for noen - han er og blir sjelevennen min og den store kjærligheten - men det ble ikke noe (av mange grunner).

Vi kuttet all kontakt i flere år, men har i dag kontakt pr mail i form av vennskapelige oppdateringer om livene og hverdagen vår. Vi bryr oss om hverandre og ønsker hverandre alt godt - det gjennomsyrer brevvekslingen - men tar ikke kontakt utover dette og går heller ikke over vennskapsstreken.

SÅ - vendepunktet - i dag skrev jeg til ham (i forbindelse med et vennepar av ham sine ekteskapsproblemer) at i retrospekt er det bra det gikk som det gikk med oss to. Det hadde sannsynligvis blitt for vanskelig å ha det bra sammen (pga av barn, ekskone, bosted osv osv) og jeg er glad vi kan spare på vår opplevelse som et minne om noe godt, men at ivertfall jeg har det bedre i dag enn jeg noengang hadde trodd jeg kom til å få det. Og jeg mener det!

Etter år med smerte pga forholdet og alt omkring det er livet mitt i dag godt - for en lettelse jeg kjenner nå på grunn av denne erkjennelsen! Har ikke konkret tenkt tanken før nå - men det er deilig :D

Mest av alt er kanskje dette ment som en oppmuntring til alle som sliter. Det kommer en dag (som du aldri tror vil komme når du står midt oppe i det) da du blir fri

Suz - klokere i dag

[Suzy]

Så godt å kunne oppmuntre. Jeg føler meg som verdens heldigste og klokeste i dag

Det BLIR bra! Og kjærligheten kan du alltids spare på inni hjertet ditt et sted...

Suz

[Gjest Jamila]

Så GODT å høre at du har det slik, Suzy!

Håper det er mange som er i samme situasjon som leser denne, og ser at det ordner seg-til slutt.

*klemmer kloke og lykkelige Suzy og håper alle andre kan bli kloke også*

[Gjest Søs]

MEN Suz, hvordan klarer du å ha et vennskapelig forhold til denne mannen idag?

Det er ganske utrolig? Hadde dere en lang pause uten noe kontakt eller?

Selv har jeg hatt et forhold med en gift mann ett par år, men nå sliter jeg litt. Han sier selv at han vil være alene videre i sin prosess og han kan ikke garantere når den er over... Så nå har jeg ikke sett han på halvt år.

Han har allikevel flere ganger sendt noen vennskapelige mailer ol. , noe jeg innbiller meg er fordi han skal sjekke litt hvor jeg står og på en kamuflert måte vise at han tenker på meg?

Men jeg kjenner at jeg blir mest frustrert av det. Hvorfor kan han ikke bare gjøre det ordentlig slutt med meg istedenfor??

Har du kanskje noen erfaringer /råd å gi en som er der hvor du har vært?