Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #1 Skrevet 12. januar 2009 Ok, fortell meg at jeg er en dust, vær så snill! si at jeg ikke har noen grunn til og bli sint og lei meg! Har skrivd her før. Kjærsten min er i militæret. I går prøvde jeg å ringe han. Han la på! så skrev han meld at han så på film med de andre og ikke kunne prate i tlf. Så jeg ble litt sur.. Syns liksom ikke det var grunn nok til å ikke ta tlf. Han er slik at han ikke svarer på meldinger eller vil ringe hvis han føler at jeg er sur. Så spør jeg om han kan vææære så snill og ringe for jeg blir så lei meg. Han ringer ikke og er umulig å få kontakt med!! Svarer ikke på meldinger og hvis jeg ringer bare legger han på og legger på. Så i dag tidlig spurte jeg han: " Kan jeg ringe hvis jeg lover å ikke være sur"? Han sier "Nei for jeg vet grunnen til at du vil ringe, blir bare irritert på deg" Så nå svarer han ikke på noen meldinger. Jeg sitter her aleine og er såå sinna og skuffa over han og kan bare glemme å få kontakt med han. Nå må jeg snart gå på skolen og late som jeg har det bra. Sitter igjen med følelsen at han tar meg for gitt. Syns det er respektløst av han!!
Strix Skrevet 12. januar 2009 #2 Skrevet 12. januar 2009 Ehh... jeg antar det ligger litt mer bak dette enn det du skriver?? Pleier du å være sur og irritert på han uten spesiell grunn eller? Han har det gjerne ikke så morsomt i militæret heller, men det kan kanskje være kjekt for han å omgås med de andre på fritiden også. Om du da skal lage et h.....e utav det så forstår jeg at han venter med å ringe deg...
Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #3 Skrevet 12. januar 2009 Ehh... jeg antar det ligger litt mer bak dette enn det du skriver?? Pleier du å være sur og irritert på han uten spesiell grunn eller? Han har det gjerne ikke så morsomt i militæret heller, men det kan kanskje være kjekt for han å omgås med de andre på fritiden også. Om du da skal lage et h.....e utav det så forstår jeg at han venter med å ringe deg... jeg pleier kanskje å bli litt fort sur ja...Noen ganger har jeg grunn, noen ganger ikke.. Men syns det er dårlig av han å bare nekte å svare. Nå prøver jeg å gjøre han glad, ved å sende meld om at jeg ikke er sur men bare vil snakke om noe kosli. Han svarer ikke!!
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2009 #4 Skrevet 12. januar 2009 Ehh... jeg antar det ligger litt mer bak dette enn det du skriver?? Pleier du å være sur og irritert på han uten spesiell grunn eller? Han har det gjerne ikke så morsomt i militæret heller, men det kan kanskje være kjekt for han å omgås med de andre på fritiden også. Om du da skal lage et h.....e utav det så forstår jeg at han venter med å ringe deg... Og det var ikke fritid, han satt på vakt. Og det lå ikke noe mer bak enn at jeg ble lei meg når han la på uten grunn..
Ambriel Skrevet 12. januar 2009 #5 Skrevet 12. januar 2009 Var jeg deg ville jeg ikke sendt noen flere meldinger, la han rase fra seg og ikke mas på han, det gjør ting bare verre.. Jeg forstår at det sikkert kan være veldig vanskelig, spesielt siden han er så langt unna, men prøv hvertfall, la han ta kontakt når han vil, så kanskje du blir positivt overrasket fortere enn du tror
Strix Skrevet 12. januar 2009 #6 Skrevet 12. januar 2009 (endret) jeg pleier kanskje å bli litt fort sur ja...Noen ganger har jeg grunn, noen ganger ikke.. Men syns det er dårlig av han å bare nekte å svare. Nå prøver jeg å gjøre han glad, ved å sende meld om at jeg ikke er sur men bare vil snakke om noe kosli. Han svarer ikke!! I motsetning tild eg som går på skole så kan det jo være at han er på øvelse eller noe lignende da og ikke har mulighet for å svare på meldinger 24-7. Det høres ut som om dere begge kanskje trenger å modnes litt før dere klarer å kommunisere skikkelig sammen. Ellers var Ambriel sitt råd et godt råd! Endret 12. januar 2009 av Strix
Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #7 Skrevet 12. januar 2009 Var jeg deg ville jeg ikke sendt noen flere meldinger, la han rase fra seg og ikke mas på han, det gjør ting bare verre.. Jeg forstår at det sikkert kan være veldig vanskelig, spesielt siden han er så langt unna, men prøv hvertfall, la han ta kontakt når han vil, så kanskje du blir positivt overrasket fortere enn du tror Ok, følger dette rådet:) Men det er slitsomt hver gang jeg blir lei meg for noe kutter han kontakten. Det kan jo ikke være slik hver gang. Og skal jeg ALLTID la han ta kontakt først, uansett? Han tar ikke kontakt så ofte... huff, jeg savner han så SItter med tårer i øya og er så lei meg for at han ikke svarer..
Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #8 Skrevet 12. januar 2009 I motsetning tild eg som går på skole så kan det jo være at han er på øvelse eller noe lignende da og ikke har mulighet for å svare på meldinger 24-7. Det høres ut som om dere begge kanskje trenger å modnes litt før dere klarer å kommunisere skikkelig sammen. Ellers var Ambriel sitt råd et godt råd! jeg vill alltid kommunisere, han vil aldri. Han sier det aldri er vits å ta opp problemer, det gjør alltid ting værre. Men han skjønner ikke at jeg har behov for å snakke med han. det er vondt for meg når han gjør seg utilgjengelig...
Ambriel Skrevet 12. januar 2009 #9 Skrevet 12. januar 2009 Vent litt som jeg sa, og se om han tar kontakt. Og hvis det går lang tid (her snakker jeg dager, men her må du også bedømme hva som er normalt og ikke normalt av han) ville jeg kanskje skrevet et brev eller noe til han. Fortell at det er ikke meningen å bli sur, men du savner han så innmari og dette sliter på deg. Vet ikke om han får sjekket mail, eller om det kan være lettere å faktisk sende et brev? Kanskje med et bilde av dere i, eller favorittgodteriet hans? Jeg vet ikke, men det viser hvertfall for han at du tenker på han. Kanskje han savner deg like mye? Og synes det er vanskelig å snakke med deg når dere er så langt unna? Gutter kan være rare noen ganger, men samtidig er de egentlig veldig enkle, det er bare vi jenter som noen ganger gjør det mer komplisert enn det egentlig er til deg!
Ambriel Skrevet 12. januar 2009 #10 Skrevet 12. januar 2009 Det er vondt for meg når han gjør seg utilgjengelig... Selv om man er kjærester, betyr ikke det at man er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Man er kjærester både sammen, og hver for seg, og noen ganger trenger en eller begge to litt tid for seg selv og å være litt utilgjengelig
Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #11 Skrevet 12. januar 2009 Vent litt som jeg sa, og se om han tar kontakt. Og hvis det går lang tid (her snakker jeg dager, men her må du også bedømme hva som er normalt og ikke normalt av han) ville jeg kanskje skrevet et brev eller noe til han. Fortell at det er ikke meningen å bli sur, men du savner han så innmari og dette sliter på deg. Vet ikke om han får sjekket mail, eller om det kan være lettere å faktisk sende et brev? Kanskje med et bilde av dere i, eller favorittgodteriet hans? Jeg vet ikke, men det viser hvertfall for han at du tenker på han. Kanskje han savner deg like mye? Og synes det er vanskelig å snakke med deg når dere er så langt unna? Gutter kan være rare noen ganger, men samtidig er de egentlig veldig enkle, det er bare vi jenter som noen ganger gjør det mer komplisert enn det egentlig er til deg! Å jeg kommer til å dø mens jeg venter:( Jeg vet at han hater å prate i tlf og sende meldinger sånn uansett da. Jeg bare gråter nå, skjønner ikke åssen jeg skal klare å dra på skolen!! Jeg overreagerer sikkert, men nå har jeg sendt flere meldinger uten å fått svar.. Skal ikke sende flere nå!! Men blir så sinna på han!! huff.. Jeg tror han savner meg, han sa han kom hjem neste helg selv om han må ta tog i 10 timer hver vei.. det er vel et bra tegn?
Gjest ma38nn Skrevet 12. januar 2009 #12 Skrevet 12. januar 2009 Jeg har en kone som ringer til meg på jobb når hun er sur og grinete for ett eller annet, meg, moren sin, faren sin, you name it. Jeg hater de samtalene!!! Så på et vis skjønner jeg at han ikke svarer deg om han oppfatter deg som sur eller grinete. Jeg må jo hjem etter jobb, så jeg tar tlf....
Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #13 Skrevet 12. januar 2009 Jeg har en kone som ringer til meg på jobb når hun er sur og grinete for ett eller annet, meg, moren sin, faren sin, you name it. Jeg hater de samtalene!!! Så på et vis skjønner jeg at han ikke svarer deg om han oppfatter deg som sur eller grinete. Jeg må jo hjem etter jobb, så jeg tar tlf.... Jeg skjønner jo det. Men han forstår ikke at jeg sitter alene hjemme og er utrolig lei meg og frustert. Eller han skjønner jo det, men han skjønner ikke hvor mye det faktisk sliter på meg. Og desutten har jeg sagt jeg ikke er sur lenger, men han vil likevel ikke ringe siden han vet det ligger noe mer bak det. herreguud!! skal jeg vente til han tar kontakt nå? Skal jeg være så psykisk ustabil helt til han tar kontakt?!
Ambriel Skrevet 12. januar 2009 #14 Skrevet 12. januar 2009 Det er vanskelig å ikke ta kontakt, I know! Men la det gå et par timer, prøv å tenk på noe annet (I know, that's the hard part) og når du minst venter det så kommer det tikkende en sms eller kanskje en tlf
Gjest Gjest_Lotte_* Skrevet 12. januar 2009 #15 Skrevet 12. januar 2009 Det er vanskelig å ikke ta kontakt, I know! Men la det gå et par timer, prøv å tenk på noe annet (I know, that's the hard part) og når du minst venter det så kommer det tikkende en sms eller kanskje en tlf Det kommer til å ta mer enn et par timer for å si det sånn. får sannsynligvis en god-natt melding i kveld, ikke en tlf.. Syns dette er dårlig gjort av han, men det er kanskje forståelig å hvis han vet at jeg egentlig er sur og lei meg?? Men føler at det ikke bare er min skyld hver gang han gjør dette. Men jeg dro det kanskje ut i går da jeg ble sur for at han la på. Han sa vi snakker ikke mer om dette nå. Men jeg fortsatte for jeg syns det var dårlig gjort. Huff..
Ambriel Skrevet 12. januar 2009 #16 Skrevet 12. januar 2009 Det kommer til å ta mer enn et par timer for å si det sånn. Det jeg mente var at når noen timer har gått så går du ikke å kikker på telefonen like ofte som man gjør med en gang man har sendt noen en melding Det er hvertfall slik hos meg at når jeg kikker på tlf konstant får jeg ikke melding, men med en gang jeg klarer å legge den litt bort, så tikker meldingene inn
Gjest Yihaa Skrevet 12. januar 2009 #17 Skrevet 12. januar 2009 Jeg synes ikke det er ufint å sende en SMS med beskjed om at han ser en film og ikke vil snakke i telefonen. Men han kunne jo ringt deg opp når filmen var ferdig! jeg pleier kanskje å bli litt fort sur ja...Noen ganger har jeg grunn, noen ganger ikke.. Men syns det er dårlig av han å bare nekte å svare. Kanskje han synes det er dårlig at du er sur uten grunn også??! Nå prøver jeg å gjøre han glad, ved å sende meld om at jeg ikke er sur men bare vil snakke om noe kosli. Han svarer ikke!! Jeg hadde ikke klart å forholde meg til en partner med så skiftende humør. Beklager! Du sier du sender melding om at du ikke er sur og bare vil snakke om noe koselig? Betyr det at du flestepartene av gangene er sur, slik at du må forsikre ham om at du ikke er det denne gangen? Og hva er du egentlig sur for?
Pokahonta Skrevet 12. januar 2009 #18 Skrevet 12. januar 2009 Er dere virkelig sammen ennå??? Husker forrige runden din, og er nesten overrasket over at kjæresten din ikke har gjort det slutt ennå.. Fortsetter du slik, så kanskje dere holder sammen til han er ferdig i militæret, så kan han gjøre det slutt etterpå når han har et større marked hvor han kan finne seg en kjæreste som ikke er humørsyk, altfor avhengig og som ikke blir sur fordi han har lyst til å se en film i ro og fred.. Finn deg en god psykolog som kan hjelpe deg til å bli kvitt din følelsesmessige avhengighet (seriøst råd!!!)..
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2009 #19 Skrevet 12. januar 2009 Jeg tar heller ikke telefonen når jeg ser på film med venner. Både fordi jeg vil se ferdig filmen, og fordi det er irriterende for de andre folka at jeg preiker i telefonen/forstyrrer dem med å reke inn og ut om jeg har mulighet til å ta telefonen på gangen. Jeg gidder heller ikke snakke med folk som sutrer og sipper over fillesaker til støtt og stadighet... Om du blir sur og lei deg av fillesaker som at han vil se film i fred, så skjønner jeg godt at han ikke gidder høre på sutringen din. Om du blir sur og lei av bagateller, så bør du faktisk jobbe med det, i stedet for å lempe alt over på han. Du kan ikke bli sur av at han ikke vil høre på at du sutrer over bagateller og ikke-saker. Om du til stadighet blir lei deg av småting, er det da rart han kvier seg for å snakke med deg, når det innebærer sutring over bagateller?
Gjest Skrevet 12. januar 2009 #20 Skrevet 12. januar 2009 Er det første gang han er der? Som i førstegangstjeneste? Og hvor er han? Noen av de stedene er kjempestrenge, og sitter man vakt har man ikke lvo til å sitte og skravle med folk helt uten videre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå