Meg eller "kjærligheten"

[Gjest Gjest_Fruen_*]

Vi var gift i 5 år, har et barn sammen og jeg trodde livet var perfekt. Så plutselig en dag dukket hans store kjærlighet opp. De har vært kjærester før, men det ante jeg ingenting om. Så han dro fra meg om minsten. Etter 8 mnd kom han tryglende tilbake, naiv som jeg er så tok jeg han imot med åpne armer og håpet at vi kunne sette en strek og glemme alt det vonde.

Det gikk 6 mnd, så dro han igjen, tilbake til henne, han klarte ikke å være uten henne, og jeg skjønner ikke hva hun har som ikke jeg har?

Nå er han tilbake igjen 6 mnd senere, han savner barnet og familie følesen, sier han??

Hva gjør jeg, han er min store kjærlighet, men jeg er ikke hans store?

Kan man noensinne glemme alt?

[Gjest neineieniiiiii]

Du må ikke FINNE PÅ Å GODTA DETTE IGJEN!!

Herrefred jente! *svetter* Maken til jævla egoistisk tulling. Komme og gå og ødelegge livet ditt.

SPARK ham til helsike ut og be ham få orden på egne saker.

[frkbling]

Vi var gift i 5 år, har et barn sammen og jeg trodde livet var perfekt. Så plutselig en dag dukket hans store kjærlighet opp. De har vært kjærester før, men det ante jeg ingenting om. Så han dro fra meg om minsten. Etter 8 mnd kom han tryglende tilbake, naiv som jeg er så tok jeg han imot med åpne armer og håpet at vi kunne sette en strek og glemme alt det vonde.

Det gikk 6 mnd, så dro han igjen, tilbake til henne, han klarte ikke å være uten henne, og jeg skjønner ikke hva hun har som ikke jeg har?

Nå er han tilbake igjen 6 mnd senere, han savner barnet og familie følesen, sier han??

Hva gjør jeg, han er min store kjærlighet, men jeg er ikke hans store?

Kan man noensinne glemme alt?

Jeg synes grensen var da han gikk tilbake til kjærligheten første gangen, men det var ikke galt å gi han en sjanse til. Å gi han enda en vil bare få han til å tro at han kan gjøre det flere ganger, og du sitter igjen med kjærlighetssorg og lille ungen nok en gang! Finn en som setter deg og lille i sentrum, det er mitt råd. Lykke til:)

[Gjest beenthere2]

Føler med deg. Absolutt IKKE lett å være i en slik situasjon. Mange vil nok si: FORLAT HAN, IKKE FINN DEG I DETTE! Men, du har følelser for mannen.. han er for deg den rette.

Man kan jo se at han har et vinglemønster. Klarer du å finne roen dersom dere på nytt skal ha et forhold? Vil det være bra for barnet deres med denne vinglingen, og muligens din usikkerhet for å ikke være bra nok, og for når han evt. vil reise igjen?

Hva skjer med at han MÅ være med en av dere hele tiden da? Kanskje mannen hadde hatt godt av litt singelliv, der han har tid å kjenne på savn og følelser? Kanskje det er for lett for han å komme tilbake til dere damene.

Jeg er midt oppe i det samme, bare at vi ikke har barn sammen. Heldigvis.

Og jeg er selv like godtroende hver gang, selv om jeg i bunn og grunn vet hvordan realiteten er.

Realiteten er: Det finnes flere der ute! Hold ut hjertesorg, det vil gå over! Finn en som virkelig elsker deg, og som 100% ønsker å være sammen med DEG! Hvorfor måtte dele?

Kanskje det er bedre med hjertesorg i fem år, for deretter å kunne finne en ny "rette" (for det finnes flere for oss der ute).. enn å gå inn i et forhold som har opplevd så mye svik, at man muligens aldri helt kan vite om partneren virkelig vil bli denne gangen og.

[gullet76]

Hvis jeg fikk valget mellom å være sammen "min store kjærlighet" vel vitende om at hans store kjærlighet var noen andre - og "min litt mindre kjærlighet" og vite at jeg var hans store kjærlighet. Så hadde jeg valgt siste. Og jeg hadde ikke sagt til han at jeg hadde en annen stor kjærlighet jeg heller ville være med.

Men det er bare meg da... Jeg ville valgt bort min utrygge store kjærlighet, mot en trygg kjærlighet!

Jeg hadde aldri klart å leve med å vite at min partner til stadighet tenkte på sin store kjærlighet, savnet henne og skulle ønske han var med henne istedet.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei hei

Skjønner at dette er vondt! Men er det din store kjærlighet så synes jeg du skal sette dine grenser selv og ikke høre på alle som skriker; kast han ut! Vel og merke hvis du vet du vil ha han. Det kan hende du er hans kjærlighet også men at han ikke kjenner den igjen enda. Kanskje han lever på drømmen om den andre og ikke realiteten om hvordan hun faktisk er. Kanskje du bør holde han litt på avstand og se hva han er villig til å gjøre for deg. Kanskje han kan bo alene en stund samtidig som du krever at han blir med til familierådgivningen? Kanskje du finner ut i den prosessen at det ikke er et liv med en vinglete mann du ønsker alikevel? Det er kanskje verdt å prøve, alle avgjørelser må ikke tas med en gang. Ønsker deg lykke til og at denne mannen kan gi deg den kjærligheten du fortjener!!

[Pingting]

Men er det din store kjærlighet så synes jeg du skal sette dine grenser selv og ikke høre på alle som skriker

Nja, jeg synes du skal sette barnets behov først. Jeg vet jo ikke hvor gammel denne ungen er, men det kan umulig være bra at pappa forsvinner inn og ut av bildet på denne måten? Er det bra at ungen vokser opp med en far h*n ikke vet om h*n kan stole på? Barn er ekstremt flinke til å få ting til å fremstå som sin skyld, også når foreldrene går fra hverandre, og da kan det ikke være heldig at han forsvinner flere ganger på denne måten. Men når det er sagt: du kjenner jo selvsagt din egen unge best.

Samtidig må du ta hensyn til deg selv og. Selv om det er fristende å ta ham tilbake, orker du å bli skuffet igjen? Og kommer du til å klare å stole på ham igjen?

[Gjest Daisy Dean]

" Slap me once, fuck you! Slap me twice, fuck me..."