Når man glir fra hverandre i et avstandsforhold.

[Gjest Gjest]

Hei,

er i et avstandsforhold med ei jente jeg har blitt veldig glad i. Vi ser hverandre rundt en gang i måneden, og prøver å holde kontakten over telefon så mye som mulig.

I det siste vi glidd mer og mer fra hverandre - vi sender ikke hverandre så mange SMSer, prater sjeldent i telefon, og det er usikkert om vi kan møtes seinere i måneden. Jeg har veldig lyst å si at jeg er veldig glad i henne, og jeg vil ikke drifte slik vi gjør nå, men samtidig vil jeg ikke mase eller virke desperat.

Er kanskje jeg som ikke er klar for et avstandsforhold?

[vilja]

Jeg er også i et avstandsforhold, og vi snakker hver dag i telefonen. Gjerne i et par timer om alt og ingenting. Det er viktig å snakke mye sammen. Jeg er mest ivrig på sms, og han er mest ivrig på ringing.

Det er ca 3 timers kjøring mellom oss, og en dag tok han bilen og kom på besøk. Da hadde vi ikke truffet hverandre siden før jul. Det var kjempekoselig.

Om ikke begge er like interesert, så detter forholdet ut i ingenting. Begge må ville ha et forhold til den andre.

[Pingting]

Jeg har endel erfaring med avstandsforhold, og jeg kan fortelle deg at dette er helt normalt. Det behøver ikke bety at du ikke er "klar for" et avstandsforhold, men kanskje du er av typen som trenger å ha kjæresten din litt nærmere? Folk er jo forskjellige.

Uansett, ting jeg har satt pris på i fortiden (fra min eks som bodde i et annet land) er f.eks. en overraskelsesgave i posten. Behøver ikke være noe stort, bare en liten ting som forteller henne at du tenker på henne (jeg fikk for eksempel en av yndlingssjokoladene mine som ikke selges i Norge. Den kostet ikke mer enn 5 kr tror jeg).

En annen ting som kan hjelpe, om dere ikke allerede gjør det, er (om dere begge har bredbånd) å laste ned Skype eller annet internettelefoniprogram. Da kan dere ringe hverandre gratis OG bruke webcam! Det gjør faktisk stor forskjell å kunne se personen!!!

[tinky_winky]

kjæresten min og jeg er i et avstandsforhold nå, med VELDIG lang avstand fra hverandre (på hver vår side av norge, sånn nord-sør, pga han er i militæret..) jeg har også merket at det av og til svinger litt,det frister ikke å snakke i telefon eller sende meldinger osv. Og av og til tenker jeg at det kanskje ikke kommer til å vare i lengden.. Vår "løsning" på problemet har blitt å legge planer litt frem i tid, sånn at vi begge har noe å glede seg til. Nå varer jo bare førstegangstjenesten hans et år,og vi planlegger å flytte sammen i Trondheim når han er ferdig. På den måten vet både han og jeg at det ikke kommer til å være slik det er nå for alltid, det er noe å se frem til om ikke så veldig mange månedene Nå vet ikke jeg hvordan situasjonen er for dere, men dersom dere har mulighet til å planlegge litt framover kan det kanskje hjelpe..? ikke nødvendigvis å flytte sammen, men små ting, som f.eks. en helgetur eller lignende? Jeg føler hvertfall at ved at vi kan legge litt planer litt frem i tid, viser både han og jeg at vi har tro og tillit til hverandre og at begge vil at forholdet skal fungere..

[Gjest Daisy Dean]

Hei,

er i et avstandsforhold med ei jente jeg har blitt veldig glad i. Vi ser hverandre rundt en gang i måneden, og prøver å holde kontakten over telefon så mye som mulig.

I det siste vi glidd mer og mer fra hverandre - vi sender ikke hverandre så mange SMSer, prater sjeldent i telefon, og det er usikkert om vi kan møtes seinere i måneden. Jeg har veldig lyst å si at jeg er veldig glad i henne, og jeg vil ikke drifte slik vi gjør nå, men samtidig vil jeg ikke mase eller virke desperat.

Er kanskje jeg som ikke er klar for et avstandsforhold?

Om hun føler det samme som deg, ville hun nok satt stor pris på at du fortalte henne at du er glad i henne. kanskje spørre henne rett ut om det er noe galt?

[gullet76]

Dette har jeg fått ta og føle på selv... Startet bra, og så skled vi lengre og lengre fra hverandre... så henta vi oss inn litt, men kort tid etter skled vi fra hverandre igjen... Selv om vi avtalte ferier sammen, og snakket om å flytte sammen etterhvert... Vi var rett og slett ikke skapt for avstandsforhold (jeg enda mindre enn han). Noen takler det bare bedre enn andre...

Man må nesten bare gå inn i seg selv og finne ut av hva man virkelig ønsker. Hvis følelsene er riktige, er det også lettere å slåss for forholdet.

[Gjest Daisy Dean]

Man må nesten bare gå inn i seg selv og finne ut av hva man virkelig ønsker. Hvis følelsene er riktige, er det også lettere å slåss for forholdet.

Signerer. Hvis det er en man virkelig ønsker å være med, så klarer man det. Ikke fullt så lett når man ikke kjenner hverandre så godt, men om du virkelig er glad i denne jenta, så må du sloss litt for det å. Mange er blitt alt for passiv i forhold, lar bare humla suse. If you want it, take it;)

[tinky_winky]

enig! se på avstanden som en prøve! Det er ikke alltid like lett, og hvis du vil at det skal fungere må man gi en innsats... Fungerer ikke om man bare lar ting skure og gå... men om hun er en du virkelig vil være sammen med - fortell henne det! Sloss litt for det du vil, vis at du vil være sammen med henne.. Jeg setter hvertfall stor, stor pris på det de gangene kjæresten har gjort det når ting ikke har vært helt på topp. Og da har han fått meg til å tenke at jeg egentlig også veldig gjerne vil at forholdet skal fungere, og så har det blitt mye bedre!

[Gjest Daisy Dean]

Absolutt! Tenk om forholdet deres overlever dette? Det er vel en av de ultimate kjærlighetsprøvene for et forhold. Da er dere rustet for det meste, og har et dønnsolid forhold. Men følelser kan selvfølgelig også forandre seg. Men når man da er i et avstandsforhold er kommunikasjon og ærlighet alfa omega.

[MissStiles]

Dette har jeg fått ta og føle på selv... Startet bra, og så skled vi lengre og lengre fra hverandre... så henta vi oss inn litt, men kort tid etter skled vi fra hverandre igjen... Selv om vi avtalte ferier sammen, og snakket om å flytte sammen etterhvert... Vi var rett og slett ikke skapt for avstandsforhold (jeg enda mindre enn han). Noen takler det bare bedre enn andre...

Man må nesten bare gå inn i seg selv og finne ut av hva man virkelig ønsker. Hvis følelsene er riktige, er det også lettere å slåss for forholdet.

Enig! Sånn hadde jeg det i mitt siste forhold, som var et avstandsforhold. Det er viktig å snakke om det hvis man har på følelsen at man glir fra hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg er i et langdistanseforhold med 100 mil i mellom.

Det krever jobbing å ha et forhold over lange avstander, det kan ikke bare drifte av sted. Man må sende SMS, man må ringe og aller hest snakke via kamera på mns eller skype for å se hverandre.

Vi snakker sammen hver dag + mange sms. Det kan være korte sms med at man tenker på den andre eller om hva man holder på med.

For at langdistanseforhold skal fungere må man legge en stor innsats i det. Kjæresten og jeg snakker sammen selv de kveldene vi ikke har noe særlig å si. Vi sitter på msn med kamera og ser samme film på tv, da kan man kommentere filmen litt og snakke lite samtidig som man på en måte er sammen.

Mål er viktig og vi satte tidlig et mål for når vi vil at forholdet enten skal være slik at vi vil flytte sammen, eller at det da ikke blir noe.

Men vi vil få det til og vi jobber hver eneste dag.

[tinky_winky]

skjønner veldig godt hva du mener! Og følerdet er vanskeligere jo lenger vekke en er fra hverandre..Kjæresten og jeg har minimalt med muligheter til å se hverandre dette året han er vekke... Er vel til sammen 7 permer de har, 3 gjenstår frem til sommeren... 3 uker på 6 mnd, ekke så masse det... Vi har ikke mulighet til å snakke på msn eller webcam, ikke sende meldinger eller noe, og jeg kan ikke ringe til han, da han må settes over fra en sentral.. Så jeg er helt avhengig av at han ringer om vi skal snakke... Veldig frustrerende iblant, men ner blitt litt mer vant med det nå...Blir mye avtaling av når han kan ringe, og jeg må nesten tilpasse min dag litt etter det... Høres kanskje stress ut, men det er verdt det.. Det er bare sånn vi må gjøre det, og det funker for meg! men savner selvfølgelig å kunne ringe han akkurat når jeg vil, eller i det minste sende han en melding akkurat når jeg vil.. Det er mye jobb, men hver gang han er hjemme på perm får jeg bekreftet at det er verdt det!

[Gjest Gjest_tutta_*]

jeg er også i et avstandsforhold. det er 100 mil mellom oss og vi har vært sammen i 1,5 år. jeg var egentlig veldig skeptisk til et slik forhold fordi det er så lett å bare drive fra hverandre. men for våres del synes jeg det har gått veldig fint. det er såklart noen problemer innimellom, men sålenge begge vil være sammen og er veldig glad i hverandre ordner det seg.

det med kontakt går opp og ned. i perioder er det kun jeg som tar kontakt, mens andre ganger er det bare han. det er sånn det er, men sålenge man får snakket sammen innimellom (gode samtaler) så føler man iallfall at man har kontakt. det som er lett er å frike ut over at noe forandrer seg (det gjør jeg) men er ikke sikkert det ligger så mye i det. det har det iallfall ikke gjort i mitt forhold. et forhold vil gå i bølgedaler, det er sånn det er etter at den verste fjortisstiden er over

det å sende smågaver å sånn er en super bra ting, da viser man at man bryr seg og gir oppmerksomhet. men en koselig melding av og til er også like bra, så synes du skal si at du er glad i henne og se hva hun sier. er man i avstandsforhold må man iallfall være ærlige mot hverandre, ellers blir bare alt krøll =)