Gjest Gjest_serina_* Skrevet 11. januar 2009 #1 Skrevet 11. januar 2009 Vi har vært sammen litt over et år, men nå er det slutt. Vi har hatt et turbulent forhold siste 3 månedene fordi vi begge har sterke personligheter og visse ting har vi ikke blitt enige om. Har tatt med hverdagskrangler inn i fritid etc. Samt psykisk og fysisk sykdom som slet på forholdet. Endte med en skikkelig krangel hvor vi begge gjorde ting vi ikke burde gjort. Dagen etter flyttet han. Men jeg elsker ham og savner ham veldig. Vi har ikke pratet sammen etterpå, kun et par mail ang praktiske ting. Han hører nytt om meg, mens jeg ikke hører noe om ham. Jeg vil heller ikke høre sladder, så det er ikke ille at jeg ikke hører noe. Men nå vil jeg så gjerne vinne ham tilbake. Få ham til å prøve en gang til. Selv om jeg fortsatt elsker ham og vil ha ham tilbake for enhver pris (omtrent), så vet jeg også at livet mitt må gå videre - også uten ham. Så jeg gjør det jeg vanligvis gjør, og litt til for å få slutt på tankene. Kan ikke bruke alle krefter på å tenke på ham. Noen som har blitt sammen igjen? Hvorfor ble dere det? Og hva kan jeg gjøre for å få ham på glid igjen? Vi har det flott sammen når vi først er sammen og ikke har hverdagens krangler om barn og annet hengende over oss.
missluna Skrevet 11. januar 2009 #2 Skrevet 11. januar 2009 Jeg ble sammen med mannen jeg elsker igjen etter å ha "driti meg ut" gang på gang (med tanke på andre menn mens vi har hatt pause el.). Jeg sluttet bare å bry meg.. I alle fall tilsynelatende. Da han ikke hørte fra meg mer, ble jeg igjen interessant. Han kom tilbake til meg og vi ble sammen igjen, men det betød ikke at han elsket meg, stolte på meg osv. Man skal alltid huske på grunnen(e) til at det ble slutt i utgangspunktet..
Gjest Gjest_serina_* Skrevet 11. januar 2009 #3 Skrevet 11. januar 2009 Det har du jo rett i. Men hos oss så er grunnene mange små misforståelser og ting som har blitt større enn det trengte bli. Og mangel på kommunikasjon om de små viktige ting i hverdagen. Sammen utfyller vi hverandre perfekt. Vi har felles interesser, men også hvert vårt liv. Vi er gode for hverandre så lenge vi kommuniserer med hverandre på riktig måte.
Gjest lea Skrevet 6. juni 2009 #5 Skrevet 6. juni 2009 Det ble slutt med meg og kjæresten etter 2,5 år fordi vi kranglet mye og ødela det virkelig for oss selv.. Vi bare fløt fra hverandre og kom liksom aldri sammen igjen. Så vi gjorde det slutt. Han tok mye kontakt rett etter det ble slutt,men jeg var da bestemt på å gå videre i livet. Men etter 2 mnd kjente jeg hvor mye jeg faktisk savnet han og kom til han for å spørre om en aller siste sjanse. Da var det han som avviste meg. Men jeg har aldri angret på at jeg spurte om den sjansen. Selvom han nå er på vei til å få seg en ny kjæreste! Men om jeg ikke hadde spurt, hadde jeg gått å tenkt at *jeg skulle spurt om den siste sjansen for kanskje han da ikke hadde fått seg kjæreste* Jeg spurte, ble avvist men har kommet meg videre:) Hvis du virkelig er villig til å jobbe for det, så bevis det og fullfør det. Du har sjanse for å bli avvist, men det er vel bedre å bli såret av sannheten, enn lurt av løgnen:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå