Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2009 #1 Skrevet 11. januar 2009 Kjæresten min er gravid og vi bor ikke sammen. Det virker som om hun "sliter litt" med tankene sine og stress for tiden og vil at jeg skal holde meg borte og ikke ringe. Vi hadde det fint før hun var gravid men nå skjønner jeg ikke helt hva som skjer eller hvordan jeg skal forholde meg. Trenger råd fra andre som har vært igjennom det samme.
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2009 #2 Skrevet 17. januar 2009 Det er helt normalt å svinge veldig i følelsene når man er gravid. Hormonene gir så mange rare utslag. Så send en melding av og til, og spør om hvordan hun har det. spør henne rett ut om hun har lyst til å møte deg el. en dag. Vær tålmodig. Det går over en gang.
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2009 #3 Skrevet 17. januar 2009 Jeg opplevde da jeg var 19 år å bli gravid med min daværende kjæreste, etter vi hadde vært sammen i ca to måneder. Jeg var usikker på hvor jeg egentlig ville med forholdet, og for meg ble alt fryktelig vanskelig. Jeg trakk meg litt ufrivillig vekk fra ham for å tenke gjennom ting, fordi jeg selv følte jeg var alt for ung til å ta meg av et barn. Jeg gikk på p-piller, så det var litt av et sjokk å se to streker på testen! For oss "ordnet naturen opp" slik at vi ikke fikk anledning til å ta valget selv. Jeg var veldig bråkjekk selv før det skjedde og mente at jeg selvsagt ville tatt abort dersom det skulle skje, men da jeg faktisk satt der selv med noe i magen stilte alt seg veldig annerledes. Utrolig mange tanker og følelser som raste i kroppen, og for meg var det helt natulig å trekke meg unna slik at jeg skulle få rom til å tenke gjennom det. Det var vondt for begge å oppleve en spontanabort, som han sa var han ikke helt forberedt på å bli far i så ung alder, men likevel klarte han ikke å la være å tenke på å trille barnevogn... Kanskje er hun usikker på hva hun vil, og litt redd for hva du mener? Og som den over meg nevner - det er mye hormoner på gang! Prøv å være tålmodig, og få frem at du er der når hun trenger deg. Kanskje har hun akkurat nå mest behov for å snakke med venninner, legen sin eller moren, særlig hvis hun er ung og ikke har opplevd dette før. Håper det ordner seg til det beste for dere begge to
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå