Savner sånn....

[Gjest Anonymous]

Sitter her og gråter og hører på musikken 'hans'.....

Det er så tungt og tiden går så tregt...når man er forelska og avstanden er så stor..

Han bor langt unna, så langt at det tar mange timer med fly og at det ikke er økonomisk forsvarlig å pendle så ofte som man ønsker...

Jeg prøver å holde igjen - utenpå - men inni sitter jeg bare og venter til flyet mitt går, om 3 uker....og jeg vil ikke ha det sånn. Livet er her-nå.

Men ikke for meg.

Jeg tror jeg kan komme til å elske han hvis jeg fortsetter - og jeg er livredd for hva det kan medføre. Redd for avstanden og hva det gjør med han/meg. Redd for at det skal bli borte og at jeg sitter igjen - her - med alle følelsene. Og redd for å slippe de løs...fri.

Har det vondt nå- ville bare skrive av meg litt..

:cry:

[Usikker]

Jeg tror jeg kan komme til å elske han hvis jeg fortsetter - og jeg er livredd for hva det kan medføre. Redd for avstanden og hva det gjør med han/meg. Redd for at det skal bli borte og at jeg sitter igjen - her - med alle følelsene. Og redd for å slippe de løs...fri. :cry:

Skal vi gråte litt sammen..........er der nå jeg også! :cry:

Hvem sa at det å være glad i et annet menneske er lett????

Men du kan jo glede deg til å treffe han om 3 uker........... I can't

[Gjest Anonymous]

Stakkars deg, ville gjerne gitt deg en god klem nå..

Fordi jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Har vært i et avstandsforhold i snart 2 år, og det er pyton!! Du blir spist opp innvendig, og må ha en følelsesmessig av og på-knapp som må brukes hver gang dere møtes/skilles. Har hatt mange jævlige flyplass-avskjeder, ja. Det blir litt enklere med tiden, man blir på en måte vant til det. Men det blir aldri noe bra, det føles helt jævlig hele tida. Og følelsene kan også drepes av det mer og mer, det er noe jeg erfarer nå. Han ønsker å flytte til mitt sted nå, og jeg har fått kalde føtter.. Er veldig glad i han, men det er ikke tvil om at avstanden har drept mye. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, og det kan være så forskjellig fra forhold til forhold. Men jeg håper ikke dette er langvarig, for deres skyld.

Vær flinke til å sende hverandre mail, bilder, små gaver og blomster innimellom. Det gjør underverker- Og bruk telefonen mye, fortell han ofte hvor mye du elsker han og la han føle at han vet hvor han har deg. Jeg og min kjære stoler på hverandre 100% og det har nok hjulpet oss mye. Men det er slitsomt, og det må jobbes. Møt hverandre så ofte dere kan, og sett gjerne opp en plan for nårtid, slik at dere har noe å se frem til.

Lykke til, ta vare på deg selv, men ikke sitt inne og syns synd i deg selv, da går det aldri bra. Gå ut og møt folk!