Mann søker hjelp

[Gjest Marcello]

Hei,

first og framst la meg beklager for at jeg skriver litt dålig norsk. Noen sier at jeg snakker som Ben redic fy fazan... Men jeg er jo italiensk

Jeg trenger hjelp... og jeg tenkte jeg trenger hjelp fra kvinner, og da jeg kjenner ingen i Norge, jeg skal prøve å søke hjelp her...

Jeg er 30 år gammel, har en barn som er 6, og bodde samme med norsk kone or 2 barn hun hadde fra før. Dem er 8 og 10 år.

Jeg er ikke vært noe særlig bra man, det må jeg si... hadde ikke noe elskerinne eller slo noen eller noe slik, men jeg ville alltid bestemme hva vi skal gjøre.

Sommer 2006 jeg, kona, barn og foreldrene mine flyttet til Norge, og ville åpne en butikk med italienske produkter. Noe som ikke gikk bra pga forkjellige problemer. En av dem er at snart vi fikk beskjed at faren min hadde lung kreft og da døde etter noe måneder. Butikken bøe stengs og vi flyttet til en annet kommune da Kona fikk jobb der.

Jeg har søkt på mange stillinger uten resultat, og ettervert ga jeg opp.

Det ble noe måneder slik, og hun sa mange ganger at hun tåler det ikke mer å være sammen 24 timer hver dag. Men jeg hørte ikke, jeg ble mer og mer slapp av, til slutt ble jeg nesten borte.

Gjort litt eller ingen husarbeid, og dedikert lite tid til barna også.

En dag dukk opp en mulighet for en bra jobb i norden, vi snakket om det, og hun sa at det er firste gang i flere år at hun følte seg hjem her hvor vi bor, men jeg hørte ikke, jeg bare fortsette men min projekt om å flytte.

Jeg mente det var for det beste, at jeg kunne endelig tjene penger for familien min, men i dag sier ex kona at det var den dag, når hun sa til meg, med rød øyer, at hun ville ikke flytte og jeg ikke hørte at hun bestemte seg for og be om seprasjon.

Det ble også verre da moren min bodde med oss. Hun har vært sammen med oss nesten hele tiden, men jeg så ikke det... jeg bare trodde det væa ikke noe valg, hun er alene og ikke en gang snakke norsk. Jeg vet nå at jeg skulle hadde hjelpet mor til å flytte tilbake til Italia.

Jeg angrer mange ting jeg har gjort og mange mer jeg ikke har gjort og i dag er jeg alene.

Jeg flyttet bare 3 km borte fra dem, og forhold med ex er bra (?). Vi er "venner" og krangle ikke om hvor barn skal bli og alt... jeg prøver min best for å være den man jeg skulle har vært før. Jeg hjelpe so mye jeg kan, også med små ting (i dag kjøte jeg melk og brød til hun).

Før hun sa at det bli slutt, jeg endelig fant en liten jobb som avisbud, men det vær for sent.

Jeg vil ha hun og familien tilbake sammen, barna selvfølgelig er enig, dem spør meg hvis det finnes ikke et kurs for å bli en god man da en dag jeg kan komme bort til mamma med roser og spør om hun vil ha meg tilbake.

Jeg ønsker at det fantes en slik kurs... Men jeg ser alt jeg har gjort feil, og jeg be Gud for en ny sjanse, some kommer ikke. Hun er veldig bestemt og sier at hun er ikke foreslka i meg noe lenger, følelsene ble borte over tid.

Vi har vært sammen i 7 år, det må finnes en løsning... en måte for meg til å vise at jeg HAR forstått hvor dålig man jeg var, at jeg KAN forandre det. Det må bli en måte og få henne til å føle noe for meg igjen... jeg er svært glad i barna og fortsett forelska i ex kona, og føler meg ikke bra, ikke bra tå heletatt.

Jeg vet at ange vil si at jeg skal "move on", men jeg kan ikke det, uten dem livet mitt er meninløs. Hvordan kan jeg få en ny sjanse?

Tusen hjrtelig takk till alle some vil hjelpe til...

[Gjest Gjest]

Ikke mas, ikke vær påtrengede, bevis at du har forandret deg og håp på at hun fremdeles har nok følelser for deg til å ta deg tilbake.

Det kommer til å ta tid, du må være tålmodig, du må jobbe med deg selv... Og for guds skyld ikke diskuter sånt med ungene.

Skaff deg en jobb, skaff deg et sted å bo, hold begge deler bra, og bruk mye tid på ungene.

[allover]

Ikke mas, ikke vær påtrengede, bevis at du har forandret deg og håp på at hun fremdeles har nok følelser for deg til å ta deg tilbake.

Det kommer til å ta tid, du må være tålmodig, du må jobbe med deg selv... Og for guds skyld ikke diskuter sånt med ungene.

Skaff deg en jobb, skaff deg et sted å bo, hold begge deler bra, og bruk mye tid på ungene.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Vær tålmodig.

Vær i "bakgrunnen" og støtt henne og barna når de måtte trenge det..

Kanskje du må gå litt på akkord med deg selv også i denne tiden, men hold ut...

Masse lykke til!

Klem

[Frustrert]

Du må vise henne at du har forandret deg, ikke bare si at du vil forandre deg.

Jeg ble "kastet ut" av min samboer 1 juledag. Jeg bor fortsatt alene, men han vil ikke ta meg tilbake før jeg har vist over lang tid at jeg har forandret meg.

Jeg synes ikke du skal prate med barna om dette. Du må heller være en god far for dem, gjør ting sammen med dem. Da viser du din ex kone at du kan være en god far, uten å si det.

Masse lykke til

Håper du klarer å vise din ex kone at du har forandret deg, og kan være en god mann og far.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Som de andre sier her, tolmodighet. Og aksepter at det kanskje er for sent...

Du må bygge deg opp et liv, hus, økonomi og stabilitet. Egne venner. Engasjer deg i lokalmiljøet, fritisaktiviteter med barna. Start en hobby for deg selv, så du ikke blir sittende og vente... slik at du har noe og noen også når barna er hos mor.

Du må stille opp for din ex hva din familie angår! Ikke la dem være påtrengende, stygge eller frekke mot henne... eller invadere henne. Og behandle hennes familie med respekt. Litt avstand er bra mellom øvrige familier, både dine og hennes.. (vet av erfaring hvor slitsomt det er med "alle som har noe å si" i slekta)

Og det vanskeligste av alt; fortsett å være sånn selv om det dukker opp en annen mann... så kanskje over tid...hvem vet.

Lykke til!

[Gjest Marcello]

Tusen takk for anbefalinger!

Jeg setter veldig stor pris på svarene deres!

Da jeg har ingen til å snakke med her i Norge, det hjelper mye å bare "snakke om situasjonen min her. Svarene jeg fikk hjelper litt å føle bedre, en klapp på skuldren er ofte viktigere enn man tror.

Jeg skal prøve å følge råd jeg fikk, selv om det blir ikke lett.

Mange takk for både råd og "lykke til". Og masse lykke til til "Frustert" også!