... huff...

[Gjest gjest1]

Polyanna:

Takk for svar. Jeg har hørt det med tenåring og hormoner. Men jeg har fått bekreftet at det ikke er det det er. (Av lege, psykolog osv.) På mange måter føler jeg ikke at det å være tenåring nødvendigvis skal være grunnen til at man føler seg nedstemt og trist. Alt for mange tenker at det er slik ungdommer er. At ungdommer med psykiske lidelser egentlig bare har pubertetsproblemer.

Selvfølgelig lider jeg av det de fleste andre av det kvinnelige kjønn lider av- PMS. Liker ikke det noe særlig, men det er nå der. Selvfølgelig har det innvirkning på humøret, men jeg har jo ikke konstant PMS

Kan hende jeg har et snev av "snart-voksen" stndromet i tillegg til at jeg har grunnlag for sykdommen depresjon. Forvirret er jeg uansett.

Takker for svar Polyanna. Ikke se på dette som kritikk mot deg, hvis du finner svaret støtende.

Klemmer fra 12

[Amelie]

Hei Hope!

Ville bare komme med et lite tips som pleier å hjelpe meg når verden ikke funker; jeg skriver! Ser jo at du skriver godt og tror kanskje det kan fungere som terapi for deg også, sånn som det gjør for meg?

Jeg kjenner ikke historien din eller situasjonen din, men for min del er det aldri noe som virker bedre enn at jeg setter meg ned, sorterer tankene og får alt ut. Føler ofte at jeg får litt bedre oversikt, selv om det er aldri så vondt når det pågår...

Lykke til uansett!

12

[Gjest Anonymous]

Heia!

Jeg og hadde det slik, og gikk 2 år til psykolog, det hjalp bare litt, men ikke nokk. Jeg gikk til legen, go fikk antideprisove medisiner, og nå har jeg det bra! Kankje du bør prøve er? Kos lille meg