... huff...

[Gjest gjest1]

Jeg føler meg så rar i dag. Oppfører meg annerledes enn jeg pleier. Mamma har fått glefsing i hele dag, og jeg vet det er galt.

Vet ikke hvorfor jeg er så langt nede. Føler bare at alt flyter. Begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det. Trodde jeg var kommet over dette nå. Er så trist og lei av alt og alle. Slik var det ikke i går. Da hadde jeg en fin dag med mye å glede meg over.

Hvorfor går alt så opp og ned? Hvordan kan jeg like verden en dag, og hate den den neste? Hvorfor tenker jeg at det er bedre at jeg forsvinner, mens jeg neste dag kan være tilfreds med det meste?

Jeg er så forvirret og redd. Redd for at alt det vonde skal komme tilbake igjen. Redd for å mure meg inne og bli værende på bunnen. Jeg vet at i dag kan jeg ikke glede meg over noe. Jeg tenker på alle jeg har mistet. Om noen dager er det nøyaktig 5 år siden faren min døde, og jeg vet ikke om jeg har skjønt det ennå.

Jeg tenker på alle de fæle tingene jeg har gjort. Tenker på alt jeg er nødt til å gjøre i morgen, denne måneden, dette året. Alt virker så håpløst og bortkastet. Jeg savner alt og alle. Vil bare legge meg ned og gråte, for ingen ser meg og ingen forstår.

Det er så mye press. Alle tror jeg er så voksen. At jeg kan ta vare på meg selv og alt det der, men inners inne er jeg fortsatt den lille jenta som så sårt trenger et fang å krype opp i. Men det har jeg ikke...

Jeg er ikke så sterk som alle tror. Jeg vil ikke være en annen bare for at andre skal være fornøyd med meg. Jeg kan ikke alt, jeg vet ikke så mye som jeg burde. Jeg er bare et menneske - Hvorfor er det ingen som ser det?

Skulle ønske jeg hadde et sted å flykte til når jeg har det sånn som dette. Har ikke det heller. Hva er det jeg egentlig har? Ingenting...

12

[elle]

hei.

Dette var ikke noe koselig å lese. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive for at du kan føle deg bedre..

Men husk at jeg sitter her og sender deg snille-bli-glad-tanker.

Kanskje du kan lage en liten sang?

Det hjelper ofte å gjøre noe annet. Og husk at mammaen din sikkert forstår deg og føler med deg.

Ta vare på deg selv, husk at vi er her for deg...

mange klemmer fra meg.12

[Gjest *Perser*]

hei vennen

jeg vet godt hvordan du har det! jeg hadde det slik selv igår/inatt! prøvde å muntre meg selv opp, men klarte det ikke og når jeg ikke klarte det å muntere meg selv opp så ble jeg enda mer deppa!

og idag føler jeg meg helt tom.

jeg kan fortelle deg litt hvordan jeg hadde det og hvordan jeg har det nå!

da jeg var 5/6 år så begynte helvete å gå løs rundt meg, og etter det har jeg følt at jeg hadde en forbannelse hos meg,

jeg skal gjøre en kjempe lang historie veldig kort!

til jeg var 19år så opplevde jeg bare drit etter drit for å si det mildt! med engang jeg følte at det går bra med meg, så skjedde det noe, så var jeg i bunnen igjen.

jeg var så deppa mange ganger at jeg bare låste meg hjemme hos meg, skrudde av mobilen og bare gråtet og gråtet, alt var bare fælt det var ikke noe å glede seg over, følte meg så liten i forhold til alt annet.

følte at ingen forstod meg og ingen trengte meg, følte at hvis jeg bare forsvant så ville ingen savne meg, og mange ganger så ønsket jeg å sove å aldri våkne igjen.

men da jeg var vel 19år så traff jeg min samboer og etter det så har det bare godt bra, jeg har mange ganger gått å venta på noe gale skal skje nå for jeg har opplevd bare godt i etter jeg traff han!

og slike tankekjør blir jeg galen av og blir deppa av, men jeg er ikke så deppa som jeg var før! men har mine utbrud 2-3 ganger i året max!

igår var jeg også deppa, følte at vi har så mye mer utgifter enn inntekt! og mer og mer regning får vi for hver dag så går!

ja vet at vi har oss selv å takke for at vi får så mange regnigner, men nå sporte jeg jo av her.......

det jeg ville si er at du er ikke alene, det er mange som har det slik som deg og det går bra med dem til slutt, det har jo gått kjempe bra med meg!

jeg vet godt hvordan du har det! men håper at du også blir bedre snart!

og jeg vil si at det er mange som er glad i deg, det mange her på kg og jeg er helt sikker på at mange hjemme hos deg er glad ideg.

men du må også huske på at alle har dårlige dager og det er helt normalt!

man kan ikke bare ha oppturer da, selv om jeg skulle ønske at vi kunne det.

og det er så trist når man føler seg så langt nede og ikke kan komme seg opp igjen! jeg kan ikke komme meg noe råd for hva du kan gjøre, for jeg gjorde ikke så mye annet enn å gråte å bli ferdig med det!

føler meg bedre idag da, men veldig tom! orker ikke å gå ut og heller ikke å spise.

savner ei beste venninen min slik som hun var før, men nå er hun blidt en tulling!

føler at jeg ikke kan finne meg nye for at alle de andre 'voksne' har sine venner fra barndomstida.

ja ja, nå ble det mye om meg her og det var ikke det som var meningen.

jeg ville bare si at jeg skal tenke på deg, for du må ikke tro at du er alene som har det slik!

*stoor og gooood kleeem*

fra lille12

[Bria]

Hei Hope!

Dette var leit å høre og det er ikke lett å si noen trøstens ord!

Det som slo meg er at det nå er 5 år siden din far døde, og du føler verden går deg imot, og du liker ingenting akkurat nå.

Ofte er det sånn at når vi har vært igjennom forferdelige ting, som du var da din far døde, så kommer litt av denne reaksjonen igjen på samme tid det skjedde hvert år.

Derfor er det kanskje ikke så rart at du synes å ha alt imot deg nå!

At du reagerer som du gjør, betyr at du bearbeider sorgen littegranne, så kanskje det er grunnen?

Og kanskje var det er liten trøst for deg å vite at det at du er lei deg nå har en veldig

god grunn.

Du er så voksen og fin som vil dele dette med oss.12

[jeanie]

Hei kjære deg...

Jeg vet ikke hva som har skjedd deg tidligere, hva som gjør deg så trist. Jeg kan bare si at jeg ofte har følt samme fortvilelse som du beskriver her. Mange år har passert og skapt en liten historie med mange hendelser som kanskje er vanskelig å se tilbake på. Alt dette kan faktisk være med på å gjøre deg litt klokere...selvom det sikkert ikke føles sånn akkurat nå.

Ting går opp og ned av mange grunner. Ting som kanskje bare du vet årsaken til.

Mitt beste råd er å prøve å se framover istendefor å dvele ved alle de vonde minnene, som ikke kan gi deg annet enn sorg.

Du har mistet mange, det er forferdelig.. men tenk på alle du kommer til å få gleden av å bli kjent med i framtiden. Som vil gjøre livet ditt verd å leve

Jeg er sikker på at alle de du har rundt deg vil ditt beste. De er glade i deg, og ønsker kun å se deg lykkelig. Klart man føler press noen ganger...det er jo sånn alt funker. Man skal liksom lykkes i alt man gjør. Men bare at du lever nå gjør deg til en kjempesuksess!

Du lurer på hva du har? Du har alt! Du har frihet! Du har framtiden!

Mange gode tanker

Stor klem

[elle]

TIL ANONYM!!!!!!!

HVA I ALL VERDEN MENER DU MED Å SKRIVE NOE SÅNN???

Jeg håper du kan gå inn i deg selv og se hva du har gjort??

Jeg blir så forbanna.

Kjære hope, ikke bry deg. Du er et fantastisk menneske!!

klem fra meg

12

[jeanie]

Anonym: Hmm... du har kanskje behov for litt oppmerksomhet du også? I og med at du gidder å bruke tid på og svare på et innlegg uten å egentlig ha noe å si?

[Gjest gjest1]

Tusen takk Anonym, for at du gjorde dagen min enda verre!

*sukker, med hjertet langt nede i magen*

12

[Bria]

Hei Hope!

Ikke bry deg om en som sender noe sånt anonymt!

Vi beklager at du måtte lese et slikt innlegg.

Alt "anonymt" skrev er slettet.

Bria, vikar for moderator Skravla

[LilleMika]

Kjære lille vennen min...

Er vondt å høre at du har det sånn. Jeg sitter her og tenker på deg, skulle ønske du hadde det bra! Du fortjener det mer enn noen annen... du har hjulpet og trøstet meg så mange ganger, skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på samme måte. Jeg er så veldig gla i deg, vet du... vet ikke hva jeg kan gjøre for å trøste deg. Håper det hjelper litt at jeg tenker på deg, iallfall.

Jeg leste ikke hva denne anonyme skrev, men skjønte at det ikke var noe koselig. Prøv å ikke tenk på det... det er så mange i verden som er glade i deg, de som ikke er det, kjenner deg ikke.

Du er fantastisk, vennen... Jeg er veldig veldig gla i deg. Husk på det, da. Så kommer det en ny dag imorgen, den skal bli hyggeligere enn denne. Nå er denne snart over...

Håper du får en rolig og god natt med masse søvn...

*klemmer deg hardt og lenge*

12

[Gjest Hege]

Hei Hope!

Jeg rakk ikke å lese det anonym skrev, vil bare si at du må heve deg over slike feige bakholdsangrep.

Slike innlegg sier mest om innsenderen, husk det!

Megaklem fra meg!

_________________

Hege1212[ Dette Innlegg er endret av: Hege den 2002-02-24 21:01 ]

[Skravla]

Hei Hope

*Trøste*

Beklager at jeg ikke rakk å slette Anonym før du fikk se det. Du fortjener ikke noe slik. Heldigvis så var Bria der.

Håper det går bedre med deg.

Klemmer i masseviss til deg12

[Bria]

Du ser selv hvor mange som støtter deg, og vil ditt beste. Du er en fin person, så ikke bry deg om dette ene innlegget. Det er ikke fnugg av sannhet i det!!!!!!!

Ha en fin kveld, Hope og skriv snart igjen.12

[Sander]

hope,

Situasjonen din ser vond ut, og skremmer deg kanskje. Men du har opplevd at det svinger fra den ene dagen til den andre. Av det går det an å lære seg å stole på at når du er nede, vil det alltid komme bedre tider igjen. Så når du ikke har krefter, så går det an å bare vente, og stole på at det vil skje deg noe godt. Hvis du klarer det, så kan du kanskje også få rom til å bearbeide sorgen og de vanskelige tankene. Det er også alltid lurt å tenke på hva du kan gjøre der og da for at dagen din skal bli bedre.

Dette høres kanskje lettvint ut, men siden jeg ikke kan hjelpe deg med den underliggende historien din, ville jeg bare dele noen verktøy med deg som jeg har brukt selv og som jeg har tro på.

12

[Creo]

Hope..

Det som er litt greit å tenke på, er at ALLE har slike dager av og til.

De som har opplevd litt ekstra enn de fleste, men også absolutt alle andre.

Livet går ikke rett bortover, det går opp og ned, det er slik det er.

Det må akspeteres.

Du må også akseptere at du ikke alltid vil føle deg på topp.

Av og til har jeg mest lyst til å hoppe i nærmeste innsjø, men vet at det gjør jeg ikke. I morgen blir det bedre. Eller neste uke. Eller neste år, for den saks skyld.

Det vil alltid bli bedre dager, og så lenge du er klar over det, så takler du også down-periodene dine.

La deg få lov til å deppe, syns litt synd på deg selv, og la humøret heve seg når du føler for det.

Alle har sterke sider, alle har svake sider.

Ingen forventer at noen er konstant blid, og om noen måtte vente dette av deg, så er det ikke ditt problem.

Det er alltid noen som er glad i deg, det skal du aldri glemme.

[Gjest gjest1]

Takker for alle svar. Det er godt å vite at det er utenforstående som kan se saken fra et annet lys.

Desverre har jeg opplevd masse vondt det siste året. Har en lang, psykisk historie bak meg. Noe av det vil jeg helst glemme, andre ting tar jeg med meg som erfaringer.

Mange har lett for å lete etter en årsak til at mennesker blir deprimerte, men det er ikke alltid årsaken er så klar. Jeg jobber og jobber for å komme meg ut av det. Heldigvis har jeg hatt en god periode nå, men det ser ut til at jeg er på vei inn i en mørk igjen.

Jeg vet det kommer bedre dager.. det er bare så forferdelig når alt krasjer, og ingenting stemmer.

LilleMika: Du er en god venn. Du har alltid vært det. Vi har hverandre, og det tror jeg vi kommer til å ha en lang stund framover. Jeg er kjempeglad i deg, og innlegget du skrev til meg fikk meg til å gråte av stolthet over at jeg har en så god venn som deg! Du er så søt!!! *Klemmer LilleMika masse*

Håper dere alle har en god dag, så skal jeg prøve det samme!

12

[Gjest Anonymous]

Hei Hope!

Vet hvordan det føles- jeg hadde det sånn selv igår!!!

Alt var håpløst, jeg hadde bare lyst til å reise langt bort fra alle skumle forpliktelser, mas og kjas... Og bare LEVE- ikke noe mer vanskelig enn det.

Av og til kan det jammen være vanskelig nok bare å VÆRE HER...

Jeg gråt og gråt, låste meg inne på toalettet på SATS (begynte å gråte mens jeg gikk på tredemøllen) og lå på gulvet der og gråt som om hjertet skulle briste.

Da jeg kom ut tok jeg meg en skikkelig økt på apparatene, og innrømte overfor meg selv og samboeren min at nå orker jeg ikke mere, jeg må sykemelde meg 100% igjen.

Jeg spør meg selv, hvorfor må det være så vanskelig??

Hva har jeg gjort for å fortjene å ha det sånn?

Hva kan jeg gjøre for at skadene på forholdet mitt skal være så små som mulig??

Idag tidlig våknet jeg av at kjæresten min kysset meg og kysset meg, strøk meg over kinnet og så hvisket han: "Jeg trenger deg. Mer enn noe i hele verden!"

Det var visst akkurat det jeg trengte. Nå stråler jeg igjen!

Bortsett fra at jeg nesten begynte å grine fordi jeg ble så rørt da

Hope, du vet at det kommer bedre dager.

Lev på dem, og ikke ta de tunge dagene så alvorlig. Konstater når du har en fæl dag at uff, nå er det tilbake. Og ta hensyn til det. Men ikke gruble for mye på det, da blir det iallefall ikke bedre! (egen erfaring)

Bare skriv her inne på KG. Vi er flere som vet hvordan du har det, og vil hjelpe og støtte deg.

*klem*

[Gjest Anonymous]

Altså... Det forrige innlegget var det jeg som skrev! Skjønner ikke hvorfor jeg plutselig ble anonym????? Jaja... *klem*12

[LilleMika]

Søt du også, vennen... håper det går bedre med deg! Sorry at jeg ikke har fått ringt deg. Har ikke vært hjemme før nå... *sliten*

Jeg er så gla i deg!!! Håper du får en bra uke, selv om forutsentingene kanskje ikke er de beste... du har mange mange gode dager og uker og år foran deg. Tro meg! Dette klarer du, for du er ei sterk jente! Du er den eneste jeg kjenner som klarer å forstå andre på den måten du gjør. Du er fantastisk som orker å stå på for andre enda du har mer enn nok med deg selv...

Tillat deg å være litt stolt av deg selv, lille vennen min. Det er ikke mange som deg her i verden...

Håper veldig at du har det bra!! Ring eller meld eller mail eller kom hvis det er noe som helst jeg kan gjøre for at du skal føle deg litt bedre!

Vær snill mot deg selv, da! Du fortjener litt omsorg, vet du.

*klemmer deg lenge*

12

[Polyanna]

Du har fått mange kloke svar, med mange forklaringer og råd. Jeg vil bare legge til en ting i tillegg, som sikkert høres banalt ut, men husk at du er tenåring! Hormonene bobler, og man er av og til fange i egen kropp og egne følelser. Jeg er gravid nå, og har et par ganger opplevd rene "flashbacks" fra tenårene: Humør som går fra "I'm on top of the world" til "alt er jævlig", fra ene dagen til den andre. Sist fredag gikk jeg med gråten i halsen hele dagen - alt var fælt: Jobben, mannen min, leiligheten, til og med graviditeten. Jeg var dum og mislykket, og i tillegg kom dårlig samvittighet over å være sånt et troll for den snille mannen min!

Vet ikke om det noen trøst, men det går over, og i morgen eller i overmorgen er du "on top of the world" igjen!12