Dere som har vært utro....og

[Gjest Gjest_lurer_*]

Er det sant?

En gang utro, alltid utro...?

Eller man vil aldri gjøre det igjen av sin erfaring og opplevelse?

[Prikketekoffert]

Av personlige erfaringer vil jeg nok si at ordtaket i allefall ikke alltid stemmer.

Det kan nok komme helt an på situasjonen det skjer i, tror jeg.. hmm.. Men det er aldri GREIT da!

[Gjest Gjest]

stemmer ikk her. Jeg var mye utro mot en tidligere kjæreste når jeg var ung. Nå er jeg i et forhold som har vart i ti år, og har absoludt ikke trødd over en grense med et museskritt en gang. Det kunne ikke falle meg inn å gjøre det mot en jeg elsker. Poenget er altså at jeg egentlig ikke elsket han ande.

[Gjest Avskåret]

stemmer ikk her. Jeg var mye utro mot en tidligere kjæreste når jeg var ung. Nå er jeg i et forhold som har vart i ti år, og har absoludt ikke trødd over en grense med et museskritt en gang. Det kunne ikke falle meg inn å gjøre det mot en jeg elsker. Poenget er altså at jeg egentlig ikke elsket han ande.

Et "museskritt", hehe... Veldig bra :-D ;-)

[Vaarin]

Jeg tror nok ikke at det stemmer nei, men basert på en undersøkelse (USA, kun menn) så er 12% sånne som er utro uansett hva. Jeg tror ikke at tallene hadde blitt de samme hvis de hadde kjørt den undersøkelsen i Norge, så det er litt vanskelig å si...men ut i fra de der så er det 12% av mannfolka som kan plasseres under kategorien "en gang utro, alltid utro" - noe jeg mener er for lite i forhold til hvordan utsagnet blir brukt.

Ekskjæresten min var utro, og jeg er rimelig sikker på at han aldri kommer til å gjenta det. Han var full den ene gangen det skjedde, han fikk på nært hold se hvor mye det sårer den personen som blir bedratt, og han mistet kjæresten sin. Men vi er fremdeles kjempegode venner, og har jevnlig kontakt. Grunnen til at det ble slutt: jeg har litt vanskelig med å stole på folk, og ville ikke bli en masete kjæreste som konstant skal ha oppdateringer på hvor han er og hvem han er med. Jeg vet jeg lett kunne blitt sånn, og han fortjener bedre

Endret 10. januar 2009 av Vaarin

[Gjest Gjest]

Et "museskritt", hehe... Veldig bra :-D ;-)

Pun not intended, men jeg måtte smile selv når jeg tok meg selv i å skrive det.

[Gjest Gjest]

Mannen min var utro mot xen sin flere ganger, og ho var utro mot han. Det var vel et dårlig spor de var kommet inn i, jeg vet ikke jeg, men han har aldri vært utro mot meg. Han elsker meg og det viser han så godt. Jeg kjente han før mens han var sammen med ho andre, og jeg ser stor forskjell på han før og nå. Vi har bodd sammen i over 3 år nå.

[Gjest Betty89]

Jeg personlig tror menn eller kvinner som er utro en gang, med en de har følelser for, lettere kan være utro flere ganger (med samme person).

Og nei, alle er ikke "en gang utro, alltid utro."

[Gjest Væren87]

Selvom man har vært utro en gang, så trenger det ikke bety at man alltid kommer til å være utro. Men har du vært det en gang før, så er det kanskje lettere å være det igjen... I og med at du har klart å "gå over den grensen" før. Noen får dårlig samvittighet og vet med seg selv at dette skjer aldri igjen. Mens andre føler kanskje ikke noe på det, og har ikke noe "sperre" for å være utro.

Dette er opp til hver enkelt. Utroskap er leit, men uheldigvis er det vanskelig å unngå enkelte fristelser. Kanskje man er svak for en ex eller annet. Kommer ann på situasjon osv.

Alle mennesker har jo et behov, og vi har jo tross alt et stort ego. Noen ganger tenker man mer på seg selv og sine behov, enn på den andre partneren.

Uansett, det finnes vel ikke noen gode unnskyldninger for utroskap, men enkelte finner seg i det eller prøver å forstå det og tilgir. Andre aksepterer det ikke.

Hadde min kjæreste vært utro, så ville jeg nok dumpet han. Ikke fordi han kanskje ville gjort det igjen, men fordi han hadde hatt hjerte til å såre meg på den måten.

Ille er det jo hvis en du er glad i velger en annen fremfor deg.

Beste er vel å være ærlig med partneren og mot seg selv. Går du inn i et forhold, så er vel et av de viktigste punktene, - trofast og tillit.

[Gjest Gjest_Jente18_*]

Jeg var utro mot kjæresten min helt i begynnelsen av forholdet vårt. Var veldig usikker på ham og på forholdet vårt, og da jeg i tillegg drakk mye, gikk det galt. Rota med en gutt, men da jeg innså hva jeg gjorde, avslutta jeg det. Vi hadde ikke sex. Jeg var redd for at kjæresten min ville slå opp med meg hvis jeg fortalte det, men visste at jeg ikke kunne leve med den løgnen. Så jeg la alle kortene på bordet, fortalte ham alt det som skjedde og hvor lei meg jeg var. Han ble veldig opprørt, men vi snakket i flere timer, og da vi var ferdig, var forholdet vårt mye sterkere. Jeg følte meg mye sikrere på ham og mine følelser for ham. Han har nå tilgitt meg fullstendig, og han har aldri nevnt hendelsen siden den kvelden. Jeg tror vi begge vet at jeg aldri kommer til å være utro igjen

[Gjest been_there]

Jeg er en som har vært utro, jeg kan ikke annet enn å stå for det jeg gjorde, men det finnes ingen unnskyldning. Historien i forkant er lang og vanskelig. Historien i etterkant er også lang og enda vanskeligere. Jeg gjorde utilgivelig, og enda mer utilgivelig ble gjort mot meg og jeg er i grunn glad jeg er ”i live” etter alt som har skjedd på grunn av det jeg gjorde.

Alltid har jeg vært veldig prinsipiell ift utroskap. Hadde min x gjort det mot meg hadde han blitt dumpet på dagen. Men så skjedde det altså meg, og det ble min mulighet til å komme meg ut av det forholdet jeg var i, slik jeg hadde forsøkt i lang tid, endelig greide jeg å stå for det valget jeg hadde tatt om å forlate han, og jeg har etter hvert blitt ”meg” igjen, jeg kan respektere meg selv igjen slik jeg ikke har gjort på så alt for lenge, tross det jeg gjorde.

Ingen hadde trodd at JEG var kapabel til noe sånt, den mest moralske og prinsipielle av alle og jeg vet ikke om ”verden” noen gang kommer over det. Mang en gang har jeg hatet meg selv for det jeg gjorde, selv om jeg har fått tilgivelse. Det ødela meg, det ødela så forferdelig mye. Likevel ser jeg hvorfor det skjedde, hvorfor det skjedde meg og min x, hvordan historien vi hadde før dette gjorde en slik ting mulig.

Men jeg vet også at det kommer ALDRI til å skje igjen. All den smerten kan jeg ikke utsette meg selv for en gang til.

[Gjest Gjest_bb_*]

Jeg personlig tror menn eller kvinner som er utro en gang, med en de har følelser for, lettere kan være utro flere ganger (med samme person).

Og nei, alle er ikke "en gang utro, alltid utro."

HELT ENIGG. Det ligger i blodet.

Godtar jeg en gang å være utro, så kan det jenta seg lett igjen..

BRA SVARR

[Gjest Langt mot Nord]

Noen lærer aldri, så de igjen konfronterer igjen, igjen og igjen, skjebnenes ironi.

Dette er en søvnsykdom hvor en opplever gjentatte mareritt som gir oppvåkninger, men hvordan forholder verden seg i det sekundet man våkner?

Enkelt å se hva noen er på det tidspunktet..

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg var utro mot et par ekser jeg hadde useriøse forhold til da jeg var yngre.

Når jeg er i seriøse forhold, med menn jeg elsker og ønsker en framtid med, kunne det ikke falt meg inn å være utro.

Tror det kommer an på forholdet man er i, hvor viktig det for en og hvor stor respekt man har for partneren sin.

[Gjest Gjest]

jeg har vært "utro" for ikke lenge siden, og angrer ikke et sekund! Det var noe av det fineste som har hendt meg på lang tid.

Hvorfor? fordi jeg fikk elske med han jeg elsker, og var "utro" mot han som er som en bror for meg!

[Gjest ærligst]

Er det sant?

En gang utro, alltid utro...?

Eller man vil aldri gjøre det igjen av sin erfaring og opplevelse?

vært utro i to a mine forhold for å ende forholda jeg. sett på det som eneste utvei da jeg ikke er psykisk sterk nok til å ende det "normalt" (skal å sies att begge mine x`er det her er prat om ikke har vært enkle) men etter å ha vært utro ser jeg det ikke vanskelig å være det i fremtiden heller nei :/

[Gjest Gjest]

Har vært utro (blitt forelsket i en annen og hatt et forhold over tid) og kommer aldri til å være det igjen!

Flere grunner til det:

Det var forferdelig vondt å være forelsket og ikke kunne treffe den jeg var forelsket i, mer enn noen få stjålne øyeblikk. Like vondt som en skikkelig kjærlighetssorg.

Utrolig nok (for dere som ikke har opplevd det selv) så var jeg veldig glad i han jeg hadde hjemme også. Og det var utrolig vondt å gjøre dette mot ham. Men jeg klarte ikke å stoppe de andre følelsene jeg hadde, og for at han ikke skulle droppe meg, måtte jeg jo holde det vedlike. Høres dumt ut nå, men...

Jeg gikk konstant rundt med dårlig samvittighet for to menn!!

Da det ble kjent og til slutt endte med brudd, var det mange flere enn meg som hadde det vondt. Det var vondt å være grunnen til at mange andre ble lei seg.

Klok av skade vet jeg nå hvordan jeg kan unngå det, og jeg vet når varsellampene bør lyse. Den gang trodde jeg at jeg bare kunne oppleve en liten "flørt" og så stoppe. Der tok jeg skikkelig feil!

Jeg visste ikke dengang at jeg faktisk dyrket forholdet på si, slik at det ble enda mer følelser etterhvert. Mens det hjemme ble brutt ned.

Enden på historien ble som sagt brudd. Men jeg ble ikke sammen med han jeg var utro med, selv om han gjerne ville. Jeg var helt tom innvendig,og orket ikke ha noen. Hadde opplevd for mye vondt under prosessen.

Litt rart, og veldig meningsløst. Men en erfaring rikere. Og kommer definitivt aldri til å være utro igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg møtte min mann da han var gift med sin ex, og vi var sammen i flere år før de skilte seg. Merkelig nok har jeg aldri vært redd for at han skal være utro mot meg. Eller, det er ikke merkelig, det er ganske logisk: i forholdet til ex-kona hadde han det ikke bra, det har han nå. I tillegg har han lært et par lekser, og sier at det er utrolig godt å slippe å lyve, forstille seg, ha dårlig samvittighet ovenfor både den han er glad i og den han lever sammen med. Så jeg tror absolutt det finnes "kontekstuell utroskap", som bare skjer der og da. Samtidig finnes det notorisk utroskap, som en over her nevner. Noen kan bare ikke styre seg, uansett hvor bra de har det, og hopper fra dame til dame eller mann til mann.

Så om jeg hadde blitt forelsket i en som hadde vært utro i tidligere forhold, så hadde jeg ikke avskrevet ham for det, men vært veldig interessert i å høre refleksjonene rundt det.

[Gjest Gjest]

Jeg møtte min mann da han var gift med sin ex, og vi var sammen i flere år før de skilte seg. Merkelig nok har jeg aldri vært redd for at han skal være utro mot meg. Eller, det er ikke merkelig, det er ganske logisk: i forholdet til ex-kona hadde han det ikke bra, det har han nå. I tillegg har han lært et par lekser, og sier at det er utrolig godt å slippe å lyve, forstille seg, ha dårlig samvittighet ovenfor både den han er glad i og den han lever sammen med. Så jeg tror absolutt det finnes "kontekstuell utroskap", som bare skjer der og da. Samtidig finnes det notorisk utroskap, som en over her nevner. Noen kan bare ikke styre seg, uansett hvor bra de har det, og hopper fra dame til dame eller mann til mann.

Så om jeg hadde blitt forelsket i en som hadde vært utro i tidligere forhold, så hadde jeg ikke avskrevet ham for det, men vært veldig interessert i å høre refleksjonene rundt det.

Må nesten le litt...Sorry, men du høres veldig naiv ut. Dette sier de til alle. Hvis/når din mann er utro, sier han nok dette til elskerinnen også..

[Gjest Gjest]

Må nesten le litt...Sorry, men du høres veldig naiv ut. Dette sier de til alle. Hvis/når din mann er utro, sier han nok dette til elskerinnen også..

Hehe, jeg gir meg, jeg er bare naiv og dum og du kjenner selvsagt mannen min best. Jeg har jo bare vært sammen med ham i nærmere 15 år, så jeg vet selvsagt ingenting. Alle utro menn er drittsekker, og sånn er det. Fornøyd nå?

Poenget er ikke at jeg er så fortreffelig og at alt er så gudegitt annerledes nå, poenget er ikke at mannen min ikke kan lyve til meg. Poenget at en og samme person kan ha det vidt forskjellig fra et forhold til et annet. Det burde virkelig ikke være astrofysikk å forstå det? Jeg håper da for din skyld at du har opplevd det selv.

Det ville heller ikke forbause meg om min manns ex-kones nye kjæreste ser på henne med helt andre øyne enn min mann gjorde. Det handler ikke om at noen er bedre eller dårligere enn andre, men at noen kombinasjoner er heldigere enn andre

Jeg tror mye av den "what goes around, comes around" mentaliteten som mange har, egentlig bunner i et ønske om at det er sånn det skal være. Det er ikke noe som er så provoserende som et utroskapspar som lever lykkelig til sine dagers ende, de skal faen meg lide! Uansett hvordan det gamle forholdet var og hvor kjipt ex-partneren oppførte seg, så hadde de feil, og det skal de jaggu blø for!

Tja, du kan forsåvidt kose deg med den småbitre tankegangen der, for statistisk sett har du rett. De fleste utroskapsforhold fører ingensteds hen, og burde absolutt vært ugjort- for alle parter, ikke minst den single. Men en gang hvert skuddår fører det til noe bra, og noe som provoserende nok var bedre enn det som var. Det er allikevel veldig sjelden det skjer (jeg er sånn sett ualminnelig heldig), og med de dårlige oddsene det har ville jeg anbefalt alle single mennekser å løpe langt vekk. Nå fikk jo riktignok jeg en happy ending, men det er nok unntaket som bekrefter regelen. Og selv om det ble happy til slutt kostet det veldig mye på veien.