Er dette mannen i mitt liv?

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg er gift og har 2 barn. Min mann og jeg er svært ulike i utgangspunktet og disse forskjellene har blitt veldig tydelig etter vi har fått barn.

Jeg har en hektisk og utfordrende jobb, med mye reising. For 2 år siden traff jeg en mann på et seminar; OG det sa bare PANG. Jeg ble helt revet med og betatt av han under fordraget som han holdt, og jeg tenkte plutselig tanker som jeg aldri hadde tenkt om en mann før. Det rare var at han reagerte på samme måte. Vi spiste middag sammen den kvelden, og hadde bare en helt utrolig kjemi. Det var bare helt merkelig, vi to, helt fremmede, føltes bare så "meant to be". Vi flørtet vilt utover kvelden, men jeg stoppet etter et kyss, var jo tross alt gift med 2 barn, også han.

Dagen etter så jeg han ikke og vi reiste hver til vårt. Vi tekstet litt og gav begge utrykk for at det hadde vært en spesiell opplevelse.

Jeg traff han igjen på et møte etter noen mnd, og stemningen var ganske elektrisk, selv om vi ikke snakket direkte med hverandre. Så møtte jeg han igjen på en helgesamling og det var helt intenst. Kjente jeg var helt oppslukt av denne mannen og kunne nesten gjort hva som helst for ikke å være gift og forpliktet. Denne gangen hadde vi dype samtaler og utvekslet gjensidige følelser om at dette var "skjebnebestemt", dog på feil tid og sted. Vi avsluttet med klemming og kyssing, og det kostet meg mye å gå alene på hotellrommet den kvelden. Etter denne samlingen mailet vi og tekstet konstant, og jeg begynte å mistenke at jeg var forelsket i denne mannen.

Samtidig spisser det seg til på hjemmebane, jeg mistrivst i forholdet med mannen min, og tenker hele tiden på denne andre. Vurderer hele tiden om jeg bruker følelsene overfor den andre mannen til å føle mindre overfor min egen mann. Etterhvert prøver jeg å kutte ut den andre mannen, reiser ikke på samlinger og møter som jeg vet han er på, er avvisende på mailer, prøver rett og slett å få han på avstand. Men forholdet til min mann bedrer seg ikke og etterhvert innser jeg at jeg kan velge å bli i et gørrkjedelig ekteskap eller starte på nytt alene. Vil jo ikke skilles, men vil så gjerne føle meg levende.

Og levende gjør jeg sammen med den andre mannen, han er alt min mann ikke er, og jeg kjenner meg selv så godt at jeg innser at mannen jeg er gift med, bremser meg og jeg klarer ikke å være meg selv.

Etter å ha hatt en pause fra den andre mannen et halvt år, traff jeg han plutselig igjen på et seminar jeg ikke trodde han skulle være på. Og hva skjer; vi er forsatt totalt oppslukt av hverandre og har 2 fantastiske dager sammen.

Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg forsette i det nitriste ekteskapet mitt? Hverdagen fungerer på et vis, og barna er lykkelige. Føler bare at jeg kaster bort livet mitt, da jeg vet at det er noe annet der ute.

Eller er det bare slik, at jeg er grepet av en barnslig forelskelse og ikke klarer å se ting klart lenger??

Var kanskje langt og forvirrende det her, men håper noen har synspunkter.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ikke noe er vel vanskeligere enn når sånt skjer. Skjønner at du har det kjempevanskelig.

Men du er gift og har forpliktelser ikke bare i forhold til din mann, men også i forhold til to barn. Og såvidt jeg forsto er han også gift og har barn(?).

Da _må_ dere faktisk tenke dere veldig nøye om før dere går videre med noe mere. Vet at dette kanskje ikke er det du helst ønsket å høre, men...

[Gjest Gjest]

Du vet jo ikke hvordan denne andre mannen er i dagliglivet, selv om du føler spenning og dere har hatt det fint ilag. Og om det da blir deg og han andre, så er det ofte (sier ikke alltid) vanskelig når det er "mine og dine barn". Og det er slettes ikke alltid grønnere på andre siden. Men samtidig vil det ikke være riktig for deg, mannen din, eller dine barn om du mistrives i forholdet. De fleste barn sier også i en undersøkelse, at de heller vil bo i et splittet hjem, enn et hjem der foreldrene ikke går overens og har mistet følelsene for hverandre. Det er jo en mulighet å sattse allt på din mann og familie en periode. Glemme helt den andre mannen, og se om du og din mann kan få orden på forholdet deres igjen, og kanskje forbedre det. Dere kan gi det et forsøk. Kanskje dere finner en måte der han ikke trenger å "sinke" deg, og han kan få noe han føler han mangler i dette forholdet. Synes hvertfall det er verdt et forsøk. Men da må du gå 100 % inn for det. Hjelper ikke med noe halvhjertens greier. Håper du finner ut av følelsene dine.

Lykke til.