Valentinsbrev

[StSol87]

Sliter litt med å vite om eg skal skrive valentinsbrev eller ikkje, til en eg har likt ei god stund no...

Vi vart kjent gjennom jobb, det var mykje flørting, og alle la merke til det - folk lurte når vi skulle bli sammen for å si det sånn:P eg likte han veldig godt, men med tiden stengte han meg berre ute. Eg spurte han om han var interessert i meg eller ka som var greia, og det var han ikkje slik ståstedet var da, sa ha.. Det var en sommerjobb, så kontakten ble meir eller mindre gjennom internett, type face og msn, etter dette. Etter avklaringa om at han ikkje likte meg vart han likevel med på en fest, der vi var tettare enn noken gong, og eg hadde det kjempekjekt! han og, virket det som.. og berre så det er sagt, han var edru. Spørsmålet kom om eg ville vere med han heim, men eg svarte nei... angrer tidvis, men trur nok det var det rette. Eg var ikkje edru, han var edru, og han var endå ikkje sikker på ka han ville. Det vart lenge til neste gang vi møttest, men vi snakka mykje over msn. Det kom fram at han har hatt få/ingen kjærester/partnere før, og at han har hatt en tendens til å stenge folk ute når det begynner å bli alvor. Han ville ikkje forklare over nett, men personlig - men har endå ikkje komt til det stykket endå Det viser seg også at han er kristen, hvilket var meget uventa, men ingen negativ ting. Det har gått vel 8mnd siden vi møttest og eg fatta interesse for han, og eg liker han fremdeles! Han skal komme å besøke meg på jobben før måneden er omme, og me skal kanskje på kino i neste uke.. men merk kanskje, han lover nesten ALDRI noke...

Så er det det eg lurer på. Eg liker han jo, har nok ikkje den samme kriblende følelsen i magen som i fjor sommer, men skulle eg det hadde eg vorte gal og gått heden for lenge siden! Eg trur det, at når sommeren kommer og vi igjen skal tilbringe mykje tid ilag (han skal jobbe på samme sted som eg til sommeren og..), vil det automatisk komme tilbake - men før den tid har eg litt lyst å skrive han ett valentinsbrev. Er det på noken måte dumt? Når han ikkje veit kor han står, om han i det heile er villig til å gå inn i ett forhold med meg? Eg er heller ikkje noke ekspert på å skrive slike brev, så lurer egentlig som ville falle seg best å skrive til han.. men det er vel egentlig kanskje best at eg spankulerer ut?...

Mine venner vil vel og merke at eg skal komme over han og gå videre, men etter hans indirekte unnskuldning over at det ikkje er fyste gong at han stenger folk (ei jente) ute, fordi det er noke han har opplevd før som gjer det vanskelig, har eg fått forståelse og tilgitt han for dei dumme episodane... Har ikkje lyst å gi slipp på han.

Håper det er noken der ute som kan gi meg nokre råd, det hadde vore kjekt!=)

[Gjest Gjest]

Dere har kommunikasjonen i gang, og dere har problemer med å komme videre sammen. Det eneste som kan løse dette er nok at dere snakker sammen ansikt til ansikt (skriving har dere allerede forsøkt en del av) og kommer til en åpenhet som ikke kan sammenlignes med den man får skriftlig.

Jeg ville ikke sendt et brev, men heller rett og slett sett ting litt ann når du nå skal treffe ham de neste gangene. Å presse på og overvelme han med følelser i et brev er nok ikke veien å gå.

[StSol87]

Dere har kommunikasjonen i gang, og dere har problemer med å komme videre sammen. Det eneste som kan løse dette er nok at dere snakker sammen ansikt til ansikt (skriving har dere allerede forsøkt en del av) og kommer til en åpenhet som ikke kan sammenlignes med den man får skriftlig.

Jeg ville ikke sendt et brev, men heller rett og slett sett ting litt ann når du nå skal treffe ham de neste gangene. Å presse på og overvelme han med følelser i et brev er nok ikke veien å gå.

Når eg tenker etter, så har du nok helt rett.. Han er så vekslende når eg snakker med han også, at eg trur ikkje det vil føre godt med seg at eg sender brev til han. Trur heller ikkje det kommer til å skje noke før til sommeren igjen, siden begge er så travle med sitt - men på den måten vil vi tvinges til å tilbringe tid ilag... Det høres nesten litt voldsom ut, men vi hadsde en god tone hele forrige sommer, og kanskje denne blir bedre? Eg trur nok eg berre må smøre meg med tolmodighet, ikkje min beste side når det kjem til slike situasjoner men... Og en ting er sikkert, det har eg erfart før - at samtaler over msn og real life er to vidt forskjellige ting.. Så ser fram til å tilbringe tid med han, vil nok bringe klarhet.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese=) Hjelper å få andre sine synspunkt også!=)