Savner Xn

[Gjest Ts]

For noen få år siden, så traff jeg en ny mann.. Jeg var da gift, vi hadde våre problemer, til tider store problemer i ekteskapet, men hadde i bunn og grunn mye forståelse for hverandre også.. Så når vi var midt i en bølgdal i forholdet, traff jeg da en ny mann, var ikke fysisk utro, men ble forelsket og valgte å satse på denne nye mannen.. Jeg og Xmannen hadde ett barn sammen, men jeg var så blindet av forelskelse, og sugen på noe nytt og spennende i livet.. X mannen min, tryglet meg om å bli, beklaget alle problemene vi hadde, tok på seg alle feil og lovet å forandre seg osv.. Men jeg bare overhørte alt, flyttet ut, ble sammen med han nye.. Vi tok mange hensyn til barnet her altså (nevner ikke barnet så mye, men barnet ble ikke oversett på noen måte, fikk omsorg fra begge parter, og fordelingen gikk problemfritt)

Ble etter kort tid gravid med han nye, vi fikk ett barn, og vi er i dag samboere. X har også fått en ny samboer, og det virker som om han har det veldig bra i dag.. Jeg på min side sliter.. Den nye mannen viste seg og være alt annet enn det han utga seg for å være (Xn var en drøm i forhold)

Det er jo ofte man bagateliserer problemer som var når man får dem litt på avstand.. Men i dag så ser jeg egentlig hvor godt jeg hadde det.. Savner Xn så forfærdelig.. Vi hadde vært sammen i ca 7 år, var så og si nygifte, og med nybygd hus.. Jeg fikk liksom være megselv (det får jeg ikke være i det nye forholdet)

Jeg vet jo att jeg aldri kan få tilbake det livet jeg hadde, og det er kun meg selv jeg kan takke for det, at jeg handlet så ugjennomtenkt..

Sitter her nå med en smerte inni meg, tar meg i å tenke mer og mer på Xn, det svir når barnet vårt sier at h§n kunne ønske at mamma og pappa fortsatt var kjærester.. Svir når jeg ser Xn lykkelig sammen med en annen (selvom jeg unner han så absolutt den lykken)..

Vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men måtte bare lufte hodet litt, har liksom ingen jeg kan snakke med dette om, så går helt alene med mine tanker, vet ikke hva jeg skal gjøre..

Og til dere som tenker at gresset er grønnere på den andre siden, så nei, det er svært sjeldent grønnere der.. Det ser kanskje slik ut men når du kommer over gjerdet er det sjeldent slik..

[Gjest L-LADY]

Jeg har en lignende histore.. der livet faktisk var grønnere på andre siden, og angrer aldri på at jeg skilte meg(vi hadde to barn sammen, som nå er voksene)

jeg møtte en ny mann og har nå vært sammen med han i 10 år og gift i 8 år og vi har en datter sammen på 7 år. Jeg trodde en gang at min første mann var det beste jeg kunne få, men så kom det likevel en annen som fikk følelser fram i meg som ingen hadde klart før. og som jeg ikke trodde gikk ann å ha..

Så det kan nok gå begge veier..

[gullet76]

forstår at du har det tungt.... kan ikke være lett å være samboer med en ny mann og ha barn, og savne x-mannen. Trist at det ikke var grønnere slik som du trodde i starten. Kanskje hvis det er meningen, så blir det dere en dag igjen. Men gjør det beste ut av livet du har. Forhold erfarer jo ulike "kriser" opp gjennom årene. Lykke til videre.

Jeg også har nok vært av de heldige som har erfart at det ER grønnere på andre siden.

[Gjest Ts]

Kanskje hvis det er meningen, så blir det dere en dag igjen.

Jeg vet vel egentlig at det aldri kommer til å bli oss igjen.. Jeg kommer aldri til å fortelle han hva jeg føler og tenker.. Har såpass respekt for han og hans nye forhold at jeg kommer til å la det ligge..

Og jeg ser vel og tror vel at han har det bedre der han er nå, ser at de er mere like på mange områder, og at hun godtar mere av det jeg synes var irriterendes.. Så jeg føler at jeg på en måte gjorde han en "tjeneste" ved å gå..

Så jeg må nok bare jobbe med mine egene følelser.. Har vel egentlig bare godt av det, side jeg gjorde det jeg gjorde..

Ser jo på sikt at jeg må prøve å komme meg ut av det forholdet jeg er i nå, for han ødelegger meg helt, men må bare bli sterk nok først..

Synes det er veldig koselig å høre at det er noen som har erfart at gresset er grønnere

[gullet76]

.....

Ser jo på sikt at jeg må prøve å komme meg ut av det forholdet jeg er i nå, for han ødelegger meg helt, men må bare bli sterk nok først..

Synes det er veldig koselig å høre at det er noen som har erfart at gresset er grønnere

Trist å høre at du vet at forholdet deres vil ta slutt. Og enda verre at du ikke føler deg sterk nok, og at han psyker deg ned (antar jeg utfra det du skriver)... Ikke la det gå for langt, slik at du aldri blir sterk nok. Brudd er vanskelig uansett - men tenk på deg selv. Barn trener foreldre som har det bra, selv om det måtte være hver for seg.

[Gjest Gjest_Pippilotta_*]

Uff! Jeg ble litt trist når jeg leste innlegget ditt jeg.. Jeg tror alltid på kjærligheten og når noen ikke får hverandre er det nitrist!

Det står stor stor respekt av deg å ikke fortelle xèn din om følelsene din!!

Virkelig!! Det er nok av filmer der vi lærer at "bare man elsker hverandre så må man få hverandre , tråkk på hvem du vil"....

Men jeg tenkte på en ting.. Kan det være at du glamoriserer forholdet til din ex?

Kan det være at du bare husker de gode tingene?

Jeg er selv skilt og nå etter noen år så tenker jeg.. Hjelp.. Vi hadde det jo myyye bedre enn mange av mine vennepar har det nå. Og han var jo så snill.

Min ex og meg har veldig god kontakt i dag og har en fin nærhet. Men når jeg har vært litt sammen med han, så tenker jeg.. "ja det var det ja.. DET irriterte jo meg"...

Jeg tror også at prøver man for gang nr 2, så kanskje er lunta litt kortere?? Man er liksom litt trygg på hverandre og tror at NÅ skal det blir bare kos..

Bare noen tanker altså.. Jeg tenker litt også at hadde alt vært fryd og gammen med deg og din ex den gangen, så hadde du nok ikke falt for en annen...

[Gjest Ts]

Trist å høre at du vet at forholdet deres vil ta slutt. Og enda verre at du ikke føler deg sterk nok, og at han psyker deg ned (antar jeg utfra det du skriver)... Ikke la det gå for langt, slik at du aldri blir sterk nok.

Ja du har vel rett i at han psyker meg ned, han fyller vel de fleste kriteriene for å være en psykopat, bortsett fra at han ikke har vært så veldig voldelig enda.. Jeg har på en måte satt meg ett tidsperspektiv for å være ute av forholdet.. Jeg vet at barn oppfatter mer enn man tror, men jeg gjør så godt jeg kan å skjerme dem. Heldigvis er de såpass små enda..

Men jeg tenkte på en ting.. Kan det være at du glamoriserer forholdet til din ex?

Kan det være at du bare husker de gode tingene?

Ja mest sannsynelig så glamoriserer jeg det endel, og har "glemt" det som har vært mest negativt, samtidig som jeg selv også har vokst endel, å ser at jeg nok har overreagert på endel områder..

Men forholdet som vi hadde, var så mye tryggere en der jeg er i dag..

Jeg er nok ikke forelsket i Xn, det er vel mest savnet etter det gode vi hadde og den trygheten om at han var der uansett hva..