Overreager jeg?

[Gjest Usikker..]

Hei,

Jeg har vært sammen med en fyr i ett år, vi har det veldig bra sammen iallefall slik jeg ser det. Vi bor ikke offisielt sammen, men han er her hele tiden og har mange av sakene sine her, men han kaller ikke dette her sitt hjem. Jeg bor i kjelleren på barndomshjemmet mitt, der har jeg mitt private "hjem", men jeg er også oppe ofte hos min mor, vi spiser f.eks middag der siden jeg ikke har ett skikkelig kjøkken. Men jeg har jo ikke tenkt å bo der for alltid, men akkuratt nå har jeg ikke råd til noe eget.

Vell idag så drev jeg å ryddet litt, og han begynte å diskutere noe egentlig uviktig, jeg ble til slutt irritert og sa at jeg ikke orket å høre mer fordi han kunne da bry seg om noen mer viktige ting. Uansett når han hadde gått inn for å sitte på data'n så tenkte jeg over hva han hadde sagt, han nevnte noe med at han ikke trodde vi kom til å flytte sammen noen gang. Noe jeg syntes var en veldig rar ting å si til kjæresten sin, for mener han da at jeg ikke er bra nok å bo med, selv om han nesten bor sammen med meg allerede. Da gikk jeg inn til han og spurte om han viste hva han hadde sagt, og han sa bare ja og fortsatte med det han drev med.. Jeg gikk opp for å hjelpe moren min med noe, og sendte han bare en melding der jeg skrev noe sånn : " jeg skjønner ikke helt hvorfor du sier sånn, er du ikke sikker på at jeg er den rette for deg? Eller er jeg bare en du kan leke med mens du du venter på den som er bra nok for deg?". Grunnen til at jeg sendte melding var fordi jeg fort kan bli sint og følsom når jeg konfronterer han med ting, og det orket jeg ikke akkuratt der og da. Han svarte ikke, og jeg orker ikke å ta det opp med han før han nevner det. Selv om jeg til slutt vil nevne det uansett. Men får gi han en mulighet til å tenke litt

Grunnen til at jeg reagerte er fordi jeg synes det er naturlig at man flytter sammen når man har vært sammen en stund, selv om man nødvendigvis ikke trenger å gjøre det tidlig i forholdet men etterhvert vil det jo være en naturlig fremgang... Overreagerer jeg ?

[guttemann]

Du er sikker på at du ikke har misforstått ham, og at grunnen il at han var irritert var at han ikke trodde dere kom til å flytte sammen, men at han altså øsnket det? Siden du har tatt med alt annet enn det som var vesentlig (hva som egentlig ble sagt, og i hvilken setting (hva kranglet dere om, f.eks.?)), er det jo ikke mulig å komme med noe fornuftig innspill.

[Lissi]

Han virker usikker, så dette ville hvertfall jeg tatt en skikkelig prat på før jeg brukte mer tid på han.

[Gjest Ts]

Du er sikker på at du ikke har misforstått ham, og at grunnen il at han var irritert var at han ikke trodde dere kom til å flytte sammen, men at han altså øsnket det? Siden du har tatt med alt annet enn det som var vesentlig (hva som egentlig ble sagt, og i hvilken setting (hva kranglet dere om, f.eks.?)), er det jo ikke mulig å komme med noe fornuftig innspill.

Ja hva skal jeg si.. Det begynte med at han sa jeg var sur, også at når jeg ble irritert kunne jeg lukke igjen dører, skap o.l litt hardere enn normalt. Husker ikke helt hva han sa ordrett, men han snakket om at hvis det var hans saker eller hans hus så hadde han blitt sur på grunn av det. Fordi han mente at jeg var uforsiktig og ikke brydde meg om ting. Men at det kunne være det samme fordi vi antakelig ikke kom til å flytte sammen uansett.

[Gjest TS]

Han virker usikker, så dette ville hvertfall jeg tatt en skikkelig prat på før jeg brukte mer tid på han.

Ja, jeg må nok snakke med han, skikkelig snakke med han. Men som oftest er det jeg som snakker, han bare lytter.. Men jeg må nok bare få han til å snakke.

[Antagonist]

Jeg ville stilt spørsmål ved hvorfor han er hos deg hele tiden hvis han ikke ser for seg at dere flytter sammen. Og det ville jeg faktisk også spurt ham om.

Synes ikke du overreagerer, dersom det er dette du reagerte på. Men det er nok viktig å spørre ham om dette i klartekst, for det er ikke sikkert han ser sammenhengen uten at du påpeker den.