Hadde du tatt igjen?

[Gjest Gjest]

Hvis noen hadde gjort noe grusomt mot deg eller din vennine/kjærste/familiemedlem.. Det kan være alt fra utroskap, baksnakking eller et slag/dytt.. Hadde du tatt igjen? Hadde du tatt hevn om noen hadde gjort det mot deg? Hadde du slått tilbake hvis noen slo deg eller vennina di?

Hadde du tatt igjen eller hadde du latt vær å være slem tilbake?

Hvorfor/hvorfor ikke?

[Gjest ÅÅÅ]

Man er jo et voksent menneske og tar ikke igjen på ting, eller hevner seg.....

Nei dette var teit.

[Gjest *Ulla*]

Nei, jeg er et veldig lite hevngjerrig menneske.

[Gjest virvelvind]

Jeg har tatt igjen èn gang og angrer egentlig på det. Min daværende kjæreste var utro med besteveninnen min, jeg latet som om jeg tilga ham og når han følte seg trygg på forholdet igjen forførte jeg bestekompisen hans. Men det ble aldri til at jeg fortalte det, så det var mer for min egen del. (Jeg var mye yngere og dummere den gangen bare så det er sagt)

Vold er jeg ikke helt for, sikkert fordi jeg ikke er så sterk Så hvis noen hadde slått meg eller noen jeg var glad i ville jeg nok heller kommet med et kraftig verbalt angrep.

Endret 9. januar 2009 av virvelvind

[golda]

Det å ta igjen er ofte lite fruktbart - men, jeg tror på konfrontasjoner, slå i bordet og gi beskjed at man er veldig misfornøyd...

[Gjest Gjest]

Hvis noen hadde slått meg eller vennina mi hadde jeg ihvertfall ikke latt vær å ta igjen på en eller annen måte. Man skal ikke finne seg i alt mulig heller!

[Gjest Flode]

Noe som ligger bak dette spørsmålet eller...??

[Gjest ts]

Noe som ligger bak dette spørsmålet eller...??

Hehe, nei egentlig ikke. Grunnen til at jeg lurer er fordi meg og typen har forskjellige meninger om saken. Han mener man skal være voksen og ikke ta igjen, uansett hva.

Jeg mener at man skal ta igjen dobbelt så mye, nesten uansett.. Barnslig? ja! Men jeg mener man ikke skal finne seg i alt mulig!

Så jeg bare lurte hva dere andre mente om saken:)

[Vera Vinge]

Jeg tror ikke på hevn. Jeg tror man kommer mye lengre med mer fredfulle metoder, og jeg tror ikke nødvendigvis at hevn hjelper en selv når en har blitt såret.

Selv om man ikke kan gardere seg mot utroskap osv, tror jeg at man i det minste til en viss grad kan forhindre at andre skal behandle en dårlig. F.eks. ved å tydelig vise hva man godtar av oppførsel fra andre, og at man ikke er en som lar seg tråkke på. Men når skaden først er skjedd, ville jeg heller tatt et oppgjør med hva som er fornuftig å bruke tid på. Er det verdt å bruke tid på å forsøke å reparere et forhold til en utro kjæreste, eller bør man heller fokusere på seg selv og sitt eget liv? Om man ønsker å fortsette et forhold etter utroskap, tror jeg det er en forutsetning at man ikke går med stor hevnlyst, da jeg ikke forstår hvordan det kan kombineres med oppriktig intimitet.

[Heritære]

Ofte kan jo hevn også ligge i at man hever seg over en slik oppførsel ved å selv ikke gi igjen med samme mynt. Selv hadde jeg ikke klart å gjort noe slikt. Hadde noen slått mine barn, søsken eller meg så hadde jeg selvsagt forsvart meg eller dem. Tror allikevel at jeg ville ha prøvd å unngått vold hvis det var mulig da jeg ikke tror det løser noen ting uansett. Vold avler vold spør du meg.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg tok igjen...

Jeg tok igjen på den måten at jeg viste meg sterk, ovenpå.

Jeg ville ikke høre alle unnskyldinger, bortforklaringer, og ansvarsfraskrivelsen.

Jeg viste at jeg ikke var avhengig av dem for å ha et godt liv, at de ikke hadde noen som helst makt eller innflytelse på meg og mitt liv.

"Ja, dere såret meg kraftig, men dere skal ikke få såre meg mer!", og dermed ble de "ikke-personer" i mitt liv.

Jeg var høflig, blid og fornøyd, mens de måtte leve med konsekvensene av handlingene sine, og skyldfølelsen, og jeg tror det svei mer enn noen som helst annen hevn hadde gjort.

[Gjest Gjest]

Hehe, nei egentlig ikke. Grunnen til at jeg lurer er fordi meg og typen har forskjellige meninger om saken. Han mener man skal være voksen og ikke ta igjen, uansett hva.

Jeg mener at man skal ta igjen dobbelt så mye, nesten uansett.. Barnslig? ja! Men jeg mener man ikke skal finne seg i alt mulig!

Så jeg bare lurte hva dere andre mente om saken:)

Voksne mennesker bør være i stand til å vise at man ikke finner seg i noe på en annen måte enn å "ta hevn". Umodent og barnslig er bare forbokstaven...

Om noen gjør noe galt, og du tar hevn ved å gjøre noe galt til gjengjeld, så har DU også gjort noe galt, og er ikke hakket bedre enn "han som startet". Det er slik unger argumenterer. "jammen, atte det var pål som begynte, såh!".

[MonicaR]

Det å ta igjen er ofte lite fruktbart - men, jeg tror på konfrontasjoner, slå i bordet og gi beskjed at man er veldig misfornøyd...

Signerer denne.

[Gjest Gjest]

Om noen hadde gjort noe vondt mot meg eller mine nærmeste, ville det absolutt fått konsekvenser. Det vil ikke si at jeg ville gjort det samme tilbake, men på en eller annen måte ville de ha fått merket min misnøye, enten ved direkte konfrontasjon, eller ved at jeg kutter kontakten (og tar med meg eventuelle felles venner), eller andre ting.

Man skal ikke finne seg i alt.

Jeg tenker av og til på hva jeg ville gjort dersom en nær person ble voldtatt, men at tiltalte gikk fri pga mangel på bevis el.l. (slik de fleste jo gjør i slike saker). Hvis man først har prøvd konfrontasjon (gjennom loven), men ikke kommer noen vei. Skal man da bare gi opp og late som det ikke har skjedd? Eller skal man da ty til hevn/ta loven i egen hånd? Hm.

[Gjest Gjest_Katrine_*]

Dersom noe urett blir gjort mot mine kjære, tar jeg igjen. Blir noe urett gjort mot meg kommer det helt ann på hva som er blitt gjort om jeg tar igjen eller ikke. Jeg lar aldri nåde gå for rett.

De sier den beste hevnen er å leve godt, og det tror jeg. Men når det kommer til mine kjære så koker det i meg dersom noen er stygge mot de. Jeg tar kansje ikke igjen med en gang, men lager en plan slik at når jeg tar igjen vil de ikke ane hva det var som slo dem. Hevngjerrig jeg? I aller høyeste grad.

[Rosalie]

Jeg tar ikke igjen, men jeg konfronterer. Unntaket er ved vold - jeg er vanvittig snarsint, og hadde nok slått eller dyttet tilbake instinktivt.

[Gjest *Mim*]

Man skal ikke finne seg i alt mulig, men det betyr ikke at man skal ta "dobbelt igjen" heller. Jeg tror ikke på å løse ting med vold.

[Suzy]

Jeg tenker nok ofte på å ta igjen, men utad så holder jeg meg for god til å være hevngjerrig og smålig. Jeg gidder ikke gjøre meg mindre enn jeg er for å få et øyeblikks tilfredsstillelse.

[pøbelsara]

Jeg ville sagt klart og tydelig fra at jeg ikke aksepterte slik oppførsel, men å ta igjen (med samme mynt)? Nei.

Men det kan godt hende at jeg ville valgt å avstå å ha kontakt med vedkommende som hadde gjort noe uakseptabelt mot meg.

Dessuten er jeg totalt og absolutt mot vold. Hvis noen hadde utøvd vold mot meg, ville jeg nok ha anmeldt dem. Og for noen ville kanskje det oppleves som om jeg "tok igjen".

[Gjest skog]

Er mange former for hevn da......... og fryse ut noen er typisk "jenter" men like fult en hevn. Mange er så veldig skinnhellige og sier at de sier at de holder seg for gode til og hevne seg men og aldri prate til noen mere eller overse noen er like fult en måte å hevne seg.....i det stille. Mange hevner seg nok i tankene men utfører ikke hevnen i det virkelige liv. Dette tror jeg skyldes Konsekvensene av hevn..... fordi man ofte angrer etterpå.......ganske enkelt fordi hevn ofte ikke lar seg gjennomføre uten at det får konsekvenser for en selv.

Selv holder jeg en knapp på litt finurlig hevn eller skadefryd når vedkommende alikevel møter motgang eller får som fortjent. whay get mad when i can get eaven.