Får barna komme inn til dere om natten?

[tingeling]

Vi har hatt som prinsipp at lillegutt skal sove i sin seng på sitt rom. Dette har fungert fint, selv etter at han fikk ny seng tidligere i høst. Nå (en uke før han blir storebror) har han begynt å komme tuslende på morgenkvisten og vil ligge hos oss.

Egentlig er vi i mot dette, da det fort kan utvikle seg til å bli tidligere og tidligere, men samtidig vet jeg ikke om det er riktig tidspunkt å ta denne kampen. Han er 3 år og jeg får så vondt av ham når vi følger ham inn på hans eget rom igjen. Er redd for at han skal føle at resten av familien ligger inne på vårt rom og han ikke får være med

Samtidig er jeg redd for å etablere en dårlig vane som vi må slite med i åresvis fremover.

Hvordan gjør dere det?

[Gjest Gjest_Fru Fryd_*]

Hos oss fikk ungene alltid komme til oss, uansett tid på døgnet. Det skal siest at det ikke skjedde så ofte. Men var alltid en grunn til at de kom tuslende, eller ropte på oss. Var noen netter det var så fullt i sengen vår at jeg snek meg frem på sofaen, eller la meg i en av sengene til ungene utpå natta

Nå skriver du ikke noe om når på morgenkvisten han kommer til dere. Jeg hadde nok latt han kommet og lagt seg hos dere. Ellers tror jeg han lett kan føle seg "utenfor".

Sovner han igjen når dere har følgt han tilbake til rommet sitt ? Og hvor lenge sover han eventuelt ?

[Leanne]

Datteren vår er 4 og hun kommer innimellom inn til oss på natten /morgenen. Ofte i forbindelse med at hun har vært oppe på do....

Hun får ligge å kose litt og får så valget mellom å gå å legge seg på rommet igjen, eller på madrassen på gulvet på rommet vårt...

Jeg klarer ikke å ha barna i senga når jeg skal sove selv, har ryggproblemer og med en 4 åring som vrir og kaster seg rundt hele natta så hjelper det ikke akkurat....

Minsten er 2 og han sover i sprinkel seng, så han ligger heldigvis i samme seng hele natta

[LoppeLise]

Vår datter kommer inn til oss i blant ved 4-5 tiden og legger seg. Vi har ikke gjort noe med det.

Men hun skal bli storesøster til sommeren, og da må vi nok gjøre noe.

2 barn i senga blir trangt og slitsomt. Tror kanskje vi får ha som regel at kun ett barn får være i senga av gangen.

[Gjest Gjest_Fru Fryd_*]

Vår datter kommer inn til oss i blant ved 4-5 tiden og legger seg. Vi har ikke gjort noe med det.

Men hun skal bli storesøster til sommeren, og da må vi nok gjøre noe.

2 barn i senga blir trangt og slitsomt. Tror kanskje vi får ha som regel at kun ett barn får være i senga av gangen.

Hvordan har dere tenkt å gjennomføre bare ett barn i sengen, om gangen ?

Om barn A kommer tuslende ved 4 tiden når det har vært oppe på do om natta, så våkner barn B 30 min senere av at h*n har drømt vondt. Hva gjør en da ? vekker barn A og følger h*n tilbake på rommet ?

[Rioja]

Datteren vår er 4 og hun kommer innimellom inn til oss på natten /morgenen. Ofte i forbindelse med at hun har vært oppe på do....

Hun får ligge å kose litt og får så valget mellom å gå å legge seg på rommet igjen, eller på madrassen på gulvet på rommet vårt...

Datteren vår (også 4 år) hadde det med å komme ofte inn til oss en periode. Og jeg får rett og slett ikke sove med en urolig varmovn ved siden av meg, så vi innførte også madrass på gulvet. Da var det ikke så stor stas lenger, så nå hun kommer kun hvis hun er syk eller har drømt fælt.

Dette gjelder kun på hverdager, i helgene får hun komme opp i senga vår, og det vet hun å utnytte!

[LoppeLise]

Vet ikke... synes dette er vanskelig.

Så tar gjerne i mot tips og råd fra andre.

Dette skjer ikke hver kveld, men kan vel ta seg opp med en liten en som styrer til alle døgnets timer kanskje??

Ellers så får vi bare sette ned foten.

Hun er jo tre nå, og det er nå når hun har fått stor seng dette startet.

Så når minsten er tre, er hun 6, og da håper jeg dette ikke er noe problem lenger.

Vanskelig.

[Gjest *Mim*]

Her får de komme om de trenger det. Det skjer ikke ofte lenger, men om de våkner om natta og trenger oss av en eller annen grunn er det selvfølgelig bare å komme. Vi har stor seng...

[Gjest Gjest_Fru Fryd_*]

Tror ikke det finnest noe fasit på det her ( er det i det hele tatt noe fasit på noe når det gjelder barn ???)

Men jeg mener det er viktigt at barna ikke føler seg utenfor, og at de heller ikke må ligge alene om de er redd.

Her delte to av ungene rom da de var små (køyeseng), det var rett som det var to unger i nederste seng om morgenen. En unge i hver ende av sengen. Og det hende det var tre unger i en smal seng noen ganger. De kunne alltid komme å ligge på rommet vårt, men noen ganger endte de opp på samme rom, og samme seng hos seg selv.

Ellers er det veldig varierende hvor rolige ungene er. Ene av ungene hos oss var mange ganger verre en de to andre tilsammen. Han lå i alle retninger, hender og føtter i alle vinkler.

[Gjest Gjest]

Han er 3 år og jeg får så vondt av ham når vi følger ham inn på hans eget rom igjen. Er redd for at han skal føle at resten av familien ligger inne på vårt rom og han ikke får være med

Stakkars liten... HVorfor i all verden gjør du dette? Fordi du er redd for en dårlig vane? HVA slags dårlig vane er det at gutten får komme inn til restena av familien, får kose i sengen til mamma og pappa og får dele samværet dere andre har der inne? Jeg synes det er på grensen til inhumant å stenge ham ute. Barndommen er så kort, og dette vil liksom ikke vare til han blir 13! La gutten få komme inn, avvisningen dere driver med nå synes jeg er fullstendig feilslått og meningsløs. Stakkars gutten føler seg straffet, uelsket og utelatt fra fellesskapet når du tvinger ham tilbake til eget rom, dette kan skape traumer.

[Gjest Gjest]

tenk deg hva gutten føler når du har tvunget ham tilbake til sengen hans. da ligger han der og skjønner ikke hvorfor han er utestengt, han lengter etter å få komme inn til dere. Meningsløst å nekte ham det altså!

[Gjest Flode]

Stakkars liten... HVorfor i all verden gjør du dette? Fordi du er redd for en dårlig vane? HVA slags dårlig vane er det at gutten får komme inn til restena av familien, får kose i sengen til mamma og pappa og får dele samværet dere andre har der inne? Jeg synes det er på grensen til inhumant å stenge ham ute. Barndommen er så kort, og dette vil liksom ikke vare til han blir 13! La gutten få komme inn, avvisningen dere driver med nå synes jeg er fullstendig feilslått og meningsløs. Stakkars gutten føler seg straffet, uelsket og utelatt fra fellesskapet når du tvinger ham tilbake til eget rom, dette kan skape traumer.

tenk deg hva gutten føler når du har tvunget ham tilbake til sengen hans. da ligger han der og skjønner ikke hvorfor han er utestengt, han lengter etter å få komme inn til dere. Meningsløst å nekte ham det altså!

Å kalle en mors handling inhuman når hun søker råd er vel for drøyt!! TS gjør jo bare det hun tror er best for barnet. Tror du ikke hun helst skulle ønske hun kunne la han få komme krypende opp i senga å kose, fremfor å sette grenser...?

[Gjest Gjest_Fru Fryd_*]

tenk deg hva gutten føler når du har tvunget ham tilbake til sengen hans. da ligger han der og skjønner ikke hvorfor han er utestengt, han lengter etter å få komme inn til dere. Meningsløst å nekte ham det altså!

Nå står det vel ikke noe sted at de tvinger gutten tilbake til sengen. De følger han tilbake til rommet. Og rekner med at det går greit å legge seg i egen seng da. Står ikke noe annet noe sted som jeg ser.

Og spørsmålet var jo hvordan andre gjorde det. Det må da gå an å stille spørsmål uten å bli "lynsjet"

[tingeling]

Stakkars liten... HVorfor i all verden gjør du dette? Fordi du er redd for en dårlig vane? HVA slags dårlig vane er det at gutten får komme inn til restena av familien, får kose i sengen til mamma og pappa og får dele samværet dere andre har der inne? Jeg synes det er på grensen til inhumant å stenge ham ute. Barndommen er så kort, og dette vil liksom ikke vare til han blir 13! La gutten få komme inn, avvisningen dere driver med nå synes jeg er fullstendig feilslått og meningsløs. Stakkars gutten føler seg straffet, uelsket og utelatt fra fellesskapet når du tvinger ham tilbake til eget rom, dette kan skape traumer.

tenk deg hva gutten føler når du har tvunget ham tilbake til sengen hans. da ligger han der og skjønner ikke hvorfor han er utestengt, han lengter etter å få komme inn til dere. Meningsløst å nekte ham det altså!

Det er ikke så ille som det høres ut som, siden det skjedde for første gang i dag tidlig og da fulgte jeg ham tilbake og satt ved siden av ham. Vanligvis ville jeg lagt meg inne på gjestesengen på rommet hans (det var det vi pleide å gjøre på den tiden når han satt i sengen sin og ropte på oss), men den var full av diverse leker denne morgenen. Han har aldri måttet ligge alene og være redd/ gråte.

Lurer på om vi kanskje skal innføre at hvis han skal ligge hos oss så må han ligge rolig og ikke skravle (ihvertfall før kl 06.30) og vil han ikke det så må han ligge i egen seng.

hmmm... det blir en vår med lite søvn skjønner jeg....

[Jade]

Når vår var 3 år, så jeg stopp (full stopp!) ang. å komme inn i sengen vår. Vi har en liten seng (150), og det endte opp med at jeg gikk og la meg på gjesterommet når vi ble tre stk i sengen.

Det gikk helt fint. 3-åringer klarer fint å ligge i sin egen seng. Det er ikke hverken barnemishandling eller noe annet. Har han mareritt kommer en av oss inn og trøster. Han trengte ikke å ligge våken og være redd.

Han hadde fått ny seng, og vi gjorde stort nummer av at han var stor gutt, og at store gutter sover i egen seng. Vi forklarte han også at det ble veldig trangt i sengen vår når alle skulle ligge der. Det gikk veldig fint.

Dere som mener at dette er grusomt gjort mot barna, når mener dere at det ikke er grusomt? Eller skal hele familien samles i ektesengen til de flytter ut?

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Gjest Kinna]

Vi har hatt som prinsipp at lillegutt skal sove i sin seng på sitt rom. Dette har fungert fint, selv etter at han fikk ny seng tidligere i høst. Nå (en uke før han blir storebror) har han begynt å komme tuslende på morgenkvisten og vil ligge hos oss.

Egentlig er vi i mot dette, da det fort kan utvikle seg til å bli tidligere og tidligere, men samtidig vet jeg ikke om det er riktig tidspunkt å ta denne kampen. Han er 3 år og jeg får så vondt av ham når vi følger ham inn på hans eget rom igjen. Er redd for at han skal føle at resten av familien ligger inne på vårt rom og han ikke får være med

Samtidig er jeg redd for å etablere en dårlig vane som vi må slite med i åresvis fremover.

Hvordan gjør dere det?

Vi gjorde akkurat som deg. Fulgte ungene tilbake i egen seng de få gangene de kom inn til oss om nettene ... de fikk kun ligge hos oss hvis de var syke og da ønsket det selv.

Etter kort tid finner ungene ut at de sover bedre i sin egen seng, tror jeg .. og det gjør definitivt foreldrene også .. Jeg har sett utallige kollegaer komme dødstrøtte på jobb fordi de har hatt unger i sengen om natten - eller som mange gjør - lar ungene ligge med mor så går far i barnas seng .. hehe .. Jaja, som man reder ligger man, heter det .. og hvis man ønsker å ha det sånn i lang tid framover så må man selvsagt bare la ungene bli i foreldre-sengen. Vi for vår del har fått to fantastisk voksne, kjekke og trygge sønner selvom vi ikke lot dem ligge i vår seng om nettene ...

[Gjest Kinna]

Stakkars liten... HVorfor i all verden gjør du dette? Fordi du er redd for en dårlig vane? HVA slags dårlig vane er det at gutten får komme inn til restena av familien, får kose i sengen til mamma og pappa og får dele samværet dere andre har der inne? Jeg synes det er på grensen til inhumant å stenge ham ute. Barndommen er så kort, og dette vil liksom ikke vare til han blir 13! La gutten få komme inn, avvisningen dere driver med nå synes jeg er fullstendig feilslått og meningsløs. Stakkars gutten føler seg straffet, uelsket og utelatt fra fellesskapet når du tvinger ham tilbake til eget rom, dette kan skape traumer.

tenk deg hva gutten føler når du har tvunget ham tilbake til sengen hans. da ligger han der og skjønner ikke hvorfor han er utestengt, han lengter etter å få komme inn til dere. Meningsløst å nekte ham det altså!

Dere må slutte opp ... er det mulig å svare sånn Har dere erfart det selv, siden dere er så skråsikre?

[Gjest Elastica]

Minsten i huset er fem år og han er velkommen når som helst. Siden han er sistemann, har jeg nettopp innsett at det snart er slutt med nattlige besøk av lubne, varme armer rundt halsen. Skrekk og gru.

[Gjest Gjest]

Vi har ofte besøk av 8-åringen vår. Hun får ligge hos oss, mest fodi det tar så lang tid å få henne til å sove igjen. For at også jeg skal få sove, har det blitt til denne enkle løsningen. Av og til er også 5-åringen på besøk, da blir det ganske trangt.