Sendte fin melding, anmeldt for trusler

[Gjest Pet]

Også intimhygienen var fantastisk, helt upåklagelig. Et eventyr.

Du verden. Litt av en dame, dette! Går det virkelig an å bli eventyrlig ren mellom bena?

[Jade]

Og det kan være at det jeg tok for vennlighet og snillhet i henne overfor han lille, tilbakestående karen, faktisk var en slags kynisk fleiping med ham.

Det kan jo henne at det var snilt ment fra hennes side (alt er mulig), jeg bare mente at det gjerne ikke var så lurt. Men så var jeg ikke der, og kjenner ikke han mannen.

[Gjest Avskåret]

Du verden. Litt av en dame, dette! Går det virkelig an å bli eventyrlig ren mellom bena?

Jeg vet ikke hvor mye detaljer jeg kan gå inn på her... Men ja. Hun var fantastisk. Smakte jordbærvanilje, nærmest. Uhyre delikat og ren. Insisterte på å ta en siste stuss med barberingsapparatet før vi begynte (hun var komplett barbert/hårløs). Veldig delikate labia, tynne og rosa, krøp utover og formet liksom en sommerfugl i løpet av sekunder, når hun ble opphisset av at jeg var mellom bena hennes med tunge, fingrer osv. Huden hennes var også utrolig velduftende over det hele.

På den andre siden så reagerte hun temmelig hysterisk om en svettedråpe fra meg, dalte ned på henne, mens vi hadde sex. Hun rev også at et laken, fordi jeg hadde svettet på det, og lå rett på madrassen den natten. Jeg kjøpte nytt laken neste dag. Det der reagerte jeg på. Hun sa også at det var da vel ingen som hadde sex under mensen, det hadde hun aldri hørt om menn som ville. Men hun var bare 23 da, og litt dum. Men det var også kanskje utslag av hennes veldige fokus på estetikk, renhet, velduft, sanselighet osv. At hun var oversensitiv på visse måter.

[Gjest Avskåret]

Det kan jo henne at det var snilt ment fra hennes side (alt er mulig), jeg bare mente at det gjerne ikke var så lurt. Men så var jeg ikke der, og kjenner ikke han mannen.

Jeg fikk faktisk inntrykk av at hun hadde empati med de svake i samfunnet. I så fall motsier det hva jeg sa om at hun kunne virke empatiløs. Hun tok seg veldig godt av katten sin, og av sin yngre søster. Hun hadde sympati med narkomane osv.

Hun sa også flere ganger til meg at hun var glad i meg, om jeg spurte. Strøk/klappet meg over ryggen når jeg spurte. Sa også at hun ikke ville at jeg skulle få økonomiske problemer, altså at jeg ikke måtte gi til henne hvis jeg virkelig ikke hadde råd. Hun var også veldig motstander av all vold, og ville aldri funnet på å pusse noen mann på en som hun ikke likte, eller en hun mente hadde gjort noe galt mot henne. Hun er hysterisk på å gå til politiet - ikke tilbake i småbyen, for der visste hun at de kjente til henne, men så snart hun kom til hovedstadsområdet, for der fikk hun respons i begynnelsen - men hun virket å være komplett, 100% motstander av private represalier, spesielt enhver form for vold. Hun ville slå opp med en mann som slo en annen mann, sa hun. (Selv om hun ikke har vært 100% konsekvent der, fordi utlendingen slo en kjæreste av henne rett ned en gang, og hun har jo alltid tatt ham tilbake.)

Hun sa for øvrig at utlendingen (han 15 år eldre) hadde sagt til henne at hun aldri ville unnslippe ham. Samme hvor hun dro i verden, så skulle han finne henne. Han hadde nettverk av sine landsmenn overalt. Han brukte også i sær yngre landsmenn, tilbake i småbyen, som håndlangere. Sånne veldig unge, voksne karer, som gikk på samme nattklubbene osv. De så opp til ham, siden han hadde en så bra dame. De klarte å lure hennes nye, skjulte mobilnummer ut av lillesøsteren hennes osv. Det var mye desperadospill i kulissene, for å si det sånn.

Veldig fascineren og veldig skremmende og forstyrrende på samme tid.

[Gjest TS]

Uansett, et element jeg ikke har nevnt:

Hun dumpet meg siste gangen. Jeg lurer på hvilken rolle det spiller her.

Jeg dumpet første gangen (liker ikke det begrepet, men hun bruker det mye) og angret. Klarte ikke helt å gi slipp på henne, følte jeg hadde gjort noe feil og overilt. Jeg hadde begynt å utvikle følelser og begjær for henne allerede, men nektet vel i begynnelsen for å tro at dette ikke var noe jeg kunne få under kontroll etterhvert.

For øvrig så er hun veldig selvmotsigende. Hun anmelder den minste lille henvendelse, uansett natur, fra menn hun regner seg som ferdig med, men når noen slår opp med henne, blir hun perpleks og intens. Sendte meg veldig mange meldinger, ringte osv (ikke etter det første bruddet, da var det jeg som tok opp kontakten igjen etter noen uker, og ikke etter det andre fra min side heller - da tok jeg selv kontakt og angret etter noen få dager - men etter det siste bruddet fra min side). Overfor utlendingen sendte hun lange brev nesten hver dag, og ringte og meldte mye. Det skal mye mindre til enn dette før hun selv anmelder.

Slettet innleggene som ble trippelpostet

mrs_bond, mod

Endret 13. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest_gjestemann_*]

hei! har lest det meste her nå. (er man vel bevart?)

Jeg lurer litt på hvordan man klarer å bli så betatt av ei dame som man selv karakteriserer som DUM med store bokstaver. Hvis man ikke er så dum selv så bør man kanskje også skjønt at alt ikke var som det skulle i løpet av dette halve året. Hvis du ikke er dum, og ikke skjønte det, så tror jeg heller ikke hun kan være så DUM. Ut fra hva du sier så er jo dette hennes måte å livnære seg på, og der gjør hun det tydeligvis ganske bra.

Skjønner at det er lett å falle for en innertier som dette(og kanskje bli en smule paralysert i tankegangen), men allikevel skjønner jeg ikke helt at man ikke klarer å lukte lunta.

Når det er sagt så skjønner jeg jævlig godt den irritasjonen din om at hun er fullstendig avvisende til de lille forsøkene du har gjort på å være hyggelig! Høres enormt frustrerende ut, selv om du ikke har noen intensjoner om å ta det videre til noe mer...

Men som de fleste her sier, get over it! glem henne. Har selv opplevd noe lignende, dog ikke så dramatisk og økonomisk krevende. Det sitter litt i, men etter 5 år bør det slippe! (helst før)

[Gjest TS]

Hei, og takker for innspill - og at du leste det meste! ;-)

(Joda, du er sikkert vel bevart - folk bruker tid på så mye rart på fritiden, her får du i alle fall en helt ekte og sann historie fra virkeligheten, ingen forfalskninger.. )

Enig i det meste du sier, og etter at den verste fasen var over - de første månedene - så tenkte jeg at, jaja, hun tar vel til vett, blir voksen hun også.

Men så kommer meldingen fra min kompis for snaut to år siden, med link til den profilsiden hennes. Den var rimelig frustrerende å lese på. I tillegg til at hun hadde laget støttegruppe for Britney Spears ("vi må håpe at denne fantastiske jenta kommer sterkt tilbake og blir helt frisk", eller noe lignende som hun skrev), så la hun ut en masse sterkt vampete bilder, skikkelig frekk og vampete posering, koblet med at hun spesifikt ønsket et seriøst forhold, og kanskje barn, ikke sextilbud. Det hang jo ikke på greip. I tillegg var det tydelig at hun hadde skaffet seg en skikkelig leilighet (ut i fra bilder i bakgrunnen), mye større enn hva jeg hadde, med svær kjøkkenbenk, salong, stor stue osv, masse hvitevarer. Kombiner dette med at hun faktisk ikke jobber, men kun har strøjobber - hovedinntekten er trygd. Det var også feriebilder av henne i Kroatia osv. Alt dette uten å gi tilbake et rødt øre til meg - og å behandle meg verre enn dritt, om jeg forsøkte å sende en eneste, snill melding.

Og da jeg så henne i høst, så hun akkurat ut som for fem år siden. Kunne ikke se noen som helst forandring.

På hvilke måter er hun dum (med store eller små bokstaver)? Vel, hun virket lettere dyslektisk i måten hun skrev på, f.eks. meldinger til meg via sms osv. Bygger ingen varig framtid for seg selv. (Merk at leiligheter hun har, flytter hun fra innen maks seks måneder. Sånt har det vært hele veien siden hun kom over til hovedstadsområdet. Mulig det er trygdeleiligheter, og at det er derfor de er så møblerte osv.) Hun samler ikke akkurat pensjonspoeng, for å si det sånn. Hun er fanatisk Mariah Carey-fan, og de andre artistene hun listet opp på sin topp fem på den profilsiden, skrev hun feil (Pussikat Dolls osv.. ). Christina Aguilera klarte hun selvsagt ikke å stave rett. Og msn adressen hun hadde gitt til min kompis (og jeg bare *visste* at de to før eller siden kom til å møtes på nettet, så hardt som de begge tråler, finner folk, har sex og dumper over hele fjøla), var det lange ordet i tittelen på det nye Carey-albumet, og selv det ordet hadde hun skrevet feil.

Hun mangler jo også tildels konsekvenstankegang.

Likevel er hun altså herlig på mange måter, og på tross av at omtrent alt jeg har observert i ettertid, tilsier at hun er en skikkelig vamp, en eller annen slags psykopat, så så jeg noe ekte og vakkert i korte glimt da vi var sammen..

Det irriterer meg også at hun har gjort det nesten umulig for meg å finne roen med ei annen dame, for jeg har nesten ikke hatt noen som kommer i nærheten av henne hva gjelder seksualitet, intimhygiene, eleganse i kroppsbevegelser osv, og evnen til å bare å sitte og være deilig, i stedet for å mase om mye forskjellig tull.

Det er vanskelig å ha hatt en sånn (nær)tier-dame, og slå seg til ro med noe dårligere - som menn flest må - på de områdene jeg nevnte. I tillegg så har jeg nå blitt tilvent at en dame skal by på drama og motstand, og ikke bare være helt hverdagslig. Nei, selv fem år senere så er det ganske vanskelig å leve et helt normalt liv, etter å ha opplevd noe slik. Det må vel være litt som å ha vært rik, og så prøve å tilpasse seg et fattigmannsliv, eller i alle fall den gråe hverdagen.

Hun er kanskje umulig, men hun er også umulig å slette fra minnet. Noen som har sett "Eternal Sunshine of the Spotless Mind", forresten? Jeg er der. Jeg føler ofte at hverdagen er som ei myr, meningsløs, tung å gå gjennom, som sirup. Den er litt fargeløs og grå, folk rundt meg irriterer meg med sine hverdagslige bekymringer og tulleprat. Noe av det mest irriterende av alt, er når heller lite attraktive damer legger an på meg, spør om de ikke er vakre osv. De er umodne, fulle av tåpelige innspill og mimikker osv, og når de på toppen av alt skal prøve å korrigere på meg, så er det rett før jeg eksploderer. Det blir i alle fall ikke noe forhold, for å si det mildt. Og jeg takler ikke lenger damer som ikke har perfekt intimhygiene, men jeg kan jo ikke akkurat si det rett ut til dem heller.

Jeg prøver alt jeg kan, veldig hardt, å lære meg å leve med endrede livsforhold, være tilpasningsdyktig, prøve å være så lite egoistisk og overflatisk som mulig, men ofte er det for mye for meg. Jeg møter av og til damer med klasse osv, som jeg nok kunne levd med, men de er så kjedelige, har så fastlåste oppfatninger om verden, og hvordan ting skal være. Snevre, begrensede liv. Som å gå fra en villvest actionkomedie, til en episode av "House and Gardens" på lifestyle channel.

Og så er det denne bekymringen med eksen: Hun blir jo aldri bedre! Skal hun kjøre dette løpet fullt ut? Skal hun kjøre livet sitt helt i grøften? Virker som om hun føler seg så til de grader som en survivor, som en som har lært å utklasse, utkonkurrere og overvinne menn, bare for å suge ressurser ut av dem, og gå videre. Er dette et stadie på veien til å bli en selvsikker og veltilpasset kvinne, eller er det bare nok et kapittel i historien om hvordan ei dame kjører livet sitt helt i grøften, fordi hun når alt kommer til alt simpelthen ikke klarer å stole på menn, ikke vet hva det vil si å elske, og kun in the end narrer seg selv, legger sitt eget liv i grus. Joda, hun får penger og gaver fra menn, men ingen pensjonspoeng for seg selv. Og med hennes stil så klarer hun neppe å tiltrekke en tilstrekkelig rik mann til at hun kan få barn med ham, skille seg senere, og få halvparten, slik at det skal være nok til å leve på resten av livet. Så bra er hun ikke, og altfor mange opplagte feil og mangler har hun. Så jeg bekymrer meg altså egentlig både for min egen framtid, og for hennes framtid. Men jeg følte at vi passet veldig bra sammen, og at vi to kunne ha bygget noe - hvis hun bare lærte seg å åpne seg skikkelig over tid, og takle at noen kom mer under huden på henne enn hva man gjør i løpet av 3-4 måneder.. (Hun var for øvrig gift da hun var yngre, men da var jo ektemannen i utlandet i perioder, for å nøste sammen trådene i hjemlandet, spre det glade budskap til familien, hente alle sine saker osv., og hun var uansett veldig utro mot denne karen, og det sammen med den 15 år eldre, også gifte mannen, utenlandske fyren som jeg har nevnt en del.)

Endret 13. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Hmm...dersom jeg hadde blitt så kraftig utlevert på et åpent diskusjonsforum av en eks jeg hadde for fem år siden tror jeg kanskje jeg hadde blitt temmelig forbanna! Og særlig med tanke på at det er en temmelig lite objektiv fremstilling...

Hele greia høres egentlig ut som noe i nærheten av patologisk besettelsestilstand, spør du meg. Evt research til en middels interessant samtidsroman.

[Gjest TS]

Det er mange ting jeg kunne latt være å skrive, ting som reflekterer mindre bra tilbake på meg selv, men da ville jeg ikke fått skikkelige svar. Hele poenget her er at jeg vil ha brikkene mest mulig på plass, jeg føler virkelig behov til tider for å snakke og skrive om det jeg har opplevd og gjennomgått.

Men jeg har ofte nok tenkt tanken på at dette burde jeg skrive en roman om. Jeg vet bare ikke helt hvor grensene går for hvor nært opp til virkeligheten og henne + de andre involverte jeg kan legge den, uten å risikere søksmål. Måten hun dumpet ektemannen på f.eks. En stødig kvinnelig bekjent av meg er venn av denne eksmannen, og han sa til henne at "hun der kan ikke være god i hodet", altså om min eks - til min kvinnelige bekjente.

Kunne vært greit å bli litt rik og berømt pga av en sånn bok. Kanskje jeg kan skrive tilstrekkelig (legger meg ikke i selen her i forumet, da). Men på andre siden så ville det være feil mot min eks - hun ville garantert funnet ut av det - hun googler da vel også mitt navn fra tid til annen, eller søstrene hennes gjør det, og det ville kunne blitt baluba, kan man vel si... Og jeg tror det ville vært en forbigående atspredelse og glede. Kjenner jeg meg selv rett, så ville jeg raskt nok blitt deprimert over hva jeg hadde gjort, og nok en gang over tings forgjengelighet osv. Fast og stø kjærlighet er det eneste som betyr noe i denne verden. Det er jeg nå, etter mange års grubling og vingling, helt overbevist om.

Jeg ville ha havnet på selvmordets rand dersom jeg oppnådde suksess og berømmelse på bekostning av min tross alt kjære eks, om det skjedde på bekostning av henne - og det uavhengig av eventuelle søksmål osv.

På den andre siden er det en side av meg som tenker at det også er verdiløst å sitte og gruble og skrive i forum, og at de som faktisk blir kjente og berømte, velger å dele av sine liv, å hive noe ut der ute, dele med samfunnet. At jeg kanskje tar meg selv og mitt liv for seriøst, osv. Jeg er sikker på at jeg kan finne mange som gir meg støtte for det ene eller det andre valget, for sånt er livet - you can't please 'em all. I ytterste konsekvens så må en ta sine egne valg, og stå last og brast med dem, ta ansvar. Men jeg tror også at mange voksne mennesker i vårt land har veldig spennende historier og opplevelser å berette om, om man blir godt nok kjent med dem. Veldig mange gode historier kommer aldri fram i medienes søkelys. Det skjuler seg mye drama og hendelser i de fleste menneskers og familiers liv, bare man blir gamle nok. Det gjelder å holde ut.

Endret 13. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest TS]

Og særlig med tanke på at det er en temmelig lite objektiv fremstilling...

Hva er objektivt mellom oss mennesker? Alt er grader av subjektivitet. Men når det er sagt så er du for så vidt inne på noe, selv om du neppe tenkte på det selv: Jeg sier at jeg er så ærlig som jeg bare klarer, også om meg selv og mine innerste tanker etc - selv om jeg som de fleste andre kan mene det ene i dag, og noe annet i morgen osv, vi har vel aldri full oversikt over hva vi egentlig tenker og føler om noe, vi ser bare bruddstykker om gangen.

Men det jeg reagerer på er at så få stiller spørsmål til meg. Dere kan finne ut mer, men de fleste, lik deg, ser ut til å være altfor ivrige til å hoppe inn med sine høyst subjektive vurderinger og kommentarer - og det jeg får da, er mest en speiling av kommentatorenes egne livserfaringer og subjektive preferanser. Hva du leser inn i hva jeg skriver, sier ofte veldig mye om deg - om du da ikke er bevisst på dine egne kognitive prosesser, og kan korrigere for dette.

Så det var bra du minnet meg på dette, for jeg tenkte i går, men glemte å skrive det, at jeg ville oppfordre flere til å stille spørsmål, eller i alle fall reagerte jeg på at ikke flere vil sondere terrenget litt mer, før de kaster seg ut på med analyser og kommentarer som sier mye mer om dem selv og deres egen horisont, vidsyn eller sneversyn osv, enn hva det gjør om meg eller henne, skulle jeg tro..

[Gjest Gjest]

Du er full av selvmotigelser.

[Gjest Gjest]

Men når det er sagt så er du for så vidt inne på noe, selv om du neppe tenkte på det selv: Jeg sier at jeg er så ærlig som jeg bare klarer, også om meg selv og mine innerste tanker etc - selv om jeg som de fleste andre kan mene det ene i dag, og noe annet i morgen osv, vi har vel aldri full oversikt over hva vi egentlig tenker og føler om noe, vi ser bare bruddstykker om gangen.

Men det jeg reagerer på er at så få stiller spørsmål til meg. Dere kan finne ut mer, men de fleste, lik deg, ser ut til å være altfor ivrige til å hoppe inn med sine høyst subjektive vurderinger og kommentarer - og det jeg får da, er mest en speiling av kommentatorenes egne livserfaringer og subjektive preferanser. Hva du leser inn i hva jeg skriver, sier ofte veldig mye om deg - om du da ikke er bevisst på dine egne kognitive prosesser, og kan korrigere for dette.

Så det var bra du minnet meg på dette, for jeg tenkte i går, men glemte å skrive det, at jeg ville oppfordre flere til å stille spørsmål, eller i alle fall reagerte jeg på at ikke flere vil sondere terrenget litt mer, før de kaster seg ut på med analyser og kommentarer som sier mye mer om dem selv og deres egen horisont, vidsyn eller sneversyn osv, enn hva det gjør om meg eller henne, skulle jeg tro..

Et spørsmål til deg: undervurderer du intelligensen min/flere på forumet? Virker bare så nedlatende når du mener at alt som kan ligne på kritikk av det du holder på med avfeies som at folk er sneversynte og ikke er bevisst våre kognitive prosesser. Jeg synes det er stygt av deg å utlevere eksen din på et offentlig forum med så enormt mange detaljer at alle som kjenner historien hennes vil kunne forstå hvem hun er. Hvis du mener hun sliter med tillit, og du egentlig er ute etter å forstå henne og hjelpe, er dette måten å gjøre det på?

Du har ikke samvittighet til å skrive en bok, men noe som faktisk er tilgjengelig for alle med internett-tilgang og evne til å lese norsk er greit?

[Gjest TS]

Du har ikke samvittighet til å skrive en bok, men noe som faktisk er tilgjengelig for alle med internett-tilgang og evne til å lese norsk er greit?

Det er ikke meningen å være nedlatende. Jeg beskriver en virkelighet. Det er opplagt at de fleste som skriver her inne speiler sine egne preferanser og habitus (slå det opp, er et sosiologisk begrep). Jeg er overrasket over at ikke flere stiller spørsmål. Jeg stiller ofte spørsmål til andre, når jeg deltar i andres debatter, for å få mer klarhet i hva som skjer. Rart at ikke flere gjør det her, er alt jeg sier. Jeg setter derimot veldig stor pris på alle innspill, uansett. De lærer meg jo mer om folk og verden, hva forskjellige folk tenker. Om du har lest alt, så vil du se at jeg har skrevet dette flere ganger: At erfaringen med min eks, i ettertid stadig lærer meg mer om samfunnet og om folk, at denne opplevelsen er et prisme til å se ting gjennom.

Men mest av alt ønsker jeg konstruktive innspill, å få brikkene på plass.

Angående det siste du skriver, så er jo ikke mitt navn på her, og ingen vil finne fram til dette ved å google mitt navn. Ingen navn eller bydeler beskrives her. Om noen som kjenner henne mot formodning leser i forumet her, så er det jo bare bra. Da ser de hva jeg tenker og føler også, og får ikke bare hennes versjon om meg. Og jeg pynter ikke på noe som helst, hverken angående meg eller henne.

Hvis du ser deg rundt i forumet her, så utleverer folk sine samboere, ekser osv, naboer og venninner i veldig stor grad. Poenget er at vi lever i et stort land, tross alt. 4,8 millioner mennesker. Og maks en håndfull personer kjenner min eks så godt at de kan hele denne historien og kan identifisere at det er henne - altså uhyre få. Og sjansen for at disse skulle lese her igjen... You do the math.

Det er ikke slik at hun går rundt i hverdagen og snakker om disse tingene med folk. Du kunne godt ha kjent henne, uten å ha anelse om at dette er henne.

Sluttelig så er hun veldig utleverende selv, om typer og venninner osv, når hun deltar i forum - av det lille jeg har lest fra henne i så måte.

[Gjest TS]

Du er full av selvmotigelser.

Sikter du til meg? I så fall er svaret ja. Jeg er full av selvmotsigelser. Og det er de fleste jeg kjenner og treffer på også. Og de fleste som jeg leser flere innlegg av ellers her i forumet. Jeg tror ikke på rasjonalitet eller sammenheng/logikk i menneskeliv. Alt er situasjonsstyrt, styrt av oppvekstmiljø, bomiljø og andre miljøer. Jeg tror ikke på skjebne nødvendigvis, men tror heller ikke på at vi har full kontroll over egne liv, tanker, følelser eller relasjoner.

JEG *er* selvmotsigende, men jeg er fullt bevisst det, og ærlig om det. Og hittil har jeg aldri møtt en dame som ikke er også er veldig selvmotsigende og inkonsekvent. Damer er eksperter på å si og mene noe, og så handle helt motsatt. Men nok om det her nå..

[Gjest Gjest]

Sikter du til meg? I så fall er svaret ja. Jeg er full av selvmotsigelser. Og det er de fleste jeg kjenner og treffer på også. Og de fleste som jeg leser flere innlegg av ellers her i forumet. Jeg tror ikke på rasjonalitet eller sammenheng/logikk i menneskeliv. Alt er situasjonsstyrt, styrt av oppvekstmiljø, bomiljø og andre miljøer. Jeg tror ikke på skjebne nødvendigvis, men tror heller ikke på at vi har full kontroll over egne liv, tanker, følelser eller relasjoner.

JEG *er* selvmotsigende, men jeg er fullt bevisst det, og ærlig om det. Og hittil har jeg aldri møtt en dame som ikke er også er veldig selvmotsigende og inkonsekvent. Damer er eksperter på å si og mene noe, og så handle helt motsatt. Men nok om det her nå..

Nei, alt er ikke situasjonsstyrt, det er resulatat av en psykologisk enhet og hvor bevisst og reflekterte vi er, hva vi higer etter og hvilke evner vi har. Alle eier sitt eget liv og har sin egne oppfatninger om hva det dreier seg om, dine tanker om slik du forholder deg til virkeligheten er bare dine. Du kan dele dem slik du gjør men møter du andre som har andre meninger går du fort til angrep, nevner jeg at du er full av selvmotsigelser prøver du å vinkle det som at alle er det, og spesiellt damer( som om alle damer er like.. )

Ingen kan ha full kontroll på eget liv, ingen som vet når det er deres tid..likevel kan en velge å møte seg selv i den grad at man har intigritet og orden på eget følelsesliv, da skal det mye til for å bli vippet av pinnen.

[Gjest TS]

Du kan dele dem slik du gjør men møter du andre som har andre meninger går du fort til angrep, nevner jeg at du er full av selvmotsigelser prøver du å vinkle det som at alle er det, og spesiellt damer( som om alle damer er like.. )

Ja men det er dette jeg selv mener, i alle fall. Jeg tror de aller færreste klarer å ha slik kontroll du snakker om. Man kan vippes ut av en slik (innbilt, tror jeg) følelse av kontroll eller integritet.

Det er ellers ikke meningen min å angripe andre, og jeg setter pris på alle innspill, unntatt de som er ren sabotasje (som likevel blir ryddet bort etterhvert). Men jeg ville være ærlig om at jeg reagerer litt på at ikke flere stiller mer spørsmål. Dette betyr ikke at jeg ikke setter veldig stor pris på de fleste innspill her, for det gjør jeg. Tro meg. Takk også for dine innspill - bare pass på at det ikke sporer av ;-)

[Gjest Gjest]

Ja men det er dette jeg selv mener, i alle fall. Jeg tror de aller færreste klarer å ha slik kontroll du snakker om. Man kan vippes ut av en slik (innbilt, tror jeg) følelse av kontroll eller integritet.

Det er ellers ikke meningen min å angripe andre, og jeg setter pris på alle innspill, unntatt de som er ren sabotasje (som likevel blir ryddet bort etterhvert). Men jeg ville være ærlig om at jeg reagerer litt på at ikke flere stiller mer spørsmål. Dette betyr ikke at jeg ikke setter veldig stor pris på de fleste innspill her, for det gjør jeg. Tro meg. Takk også for dine innspill - bare pass på at det ikke sporer av ;-)

Det er mange som klarer det, ekte mennesker med livserfaring, empati og respekt for andre mennesker.

Samtidig er de ydmyke nok til å forstå hva livet egentlig dreier seg om og gir av seg selv uten og forvente noe tilbake.

Du har selv sporet av for lenge siden.

[Gjest ~♥ƒαѕн&#9]

SKRIV EN BOK:D

[Gjest TS]

Det er mange som klarer det, ekte mennesker med livserfaring, empati og respekt for andre mennesker.

Samtidig er de ydmyke nok til å forstå hva livet egentlig dreier seg om og gir av seg selv uten og forvente noe tilbake.

Du har selv sporet av for lenge siden.

Du høres veldig idealistisk ut. Og antagelig eldre enn meg. Jeg synes det du er inne på for så vidt er interessant å diskutere, men det blir en digresjon her.

Men for all del, om du mener å vite hva livet egentlig dreier seg om, så fortell i vei. Jeg mener å vite det jeg også, og at det ikke er noen mening - kun hva vi definerer det til. Men jeg synes det er en personlig prestasjon å fortsatt nære kjærlige følelser for min eks, forkaste alt det som er negativt, og kutte begjæret etter henne, og se den hun er innerst inne, bak alt spillet, det ville livet, og ønske henne som venn.

Livet er uten mening, men det blir så mye bedre om vi bare respekterer alle andre like mye, og like mye som vi respekterer oss selv. Jeg har for øvrig orientert meg veldig mye, lest mye filosofi, psykologi osv. Livet har mening for meg, men meningen med livet er og blir subjektiv. Det er ikke mening og logikk med Livet som sådan, altså menneskenes eksistens. Den er tilfeldig og forgjengelig, og et resultat av evolusjonen osv.

[Gjest Gjest]

Du høres veldig idealistisk ut. Og antagelig eldre enn meg. Jeg synes det du er inne på for så vidt er interessant å diskutere, men det blir en digresjon her.

Men for all del, om du mener å vite hva livet egentlig dreier seg om, så fortell i vei. Jeg mener å vite det jeg også, og at det ikke er noen mening - kun hva vi definerer det til. Men jeg synes det er en personlig prestasjon å fortsatt nære kjærlige følelser for min eks, forkaste alt det som er negativt, og kutte begjæret etter henne, og se den hun er innerst inne, bak alt spillet, det ville livet, og ønske henne som venn.

Livet er uten mening, men det blir så mye bedre om vi bare respekterer alle andre like mye, og like mye som vi respekterer oss selv. Jeg har for øvrig orientert meg veldig mye, lest mye filosofi, psykologi osv. Livet har mening for meg, men meningen med livet er og blir subjektiv. Det er ikke mening og logikk med Livet som sådan, altså menneskenes eksistens. Den er tilfeldig og forgjengelig, og et resultat av evolusjonen osv.

Jeg er ikke så gammel nei, kan ikke måle livserfaring i alder.

Skrev jo nettopp at ingen egentlig visste hva livet dreier seg om og at jeg er ydmyk til livet. Vil ikke kalle meg selv idealist men vil gjøre noe bra når jeg først er her. Eneste jeg vet sikkert er at alle skal dø og det helt alene.

Det er vanskelig å møte ekte kjærligtet og se personen falle mer og mer inn i the dark side, du kan kjempe i mot så mye du vil men det nytter ikke. Hun elsket deg aldri.