Sendte fin melding, anmeldt for trusler

[Gjest Avskåret]

Jeg tror du har misforstått meg. Jeg tror ikke at du er min eks.

Det trodde jeg heller ikke at du trodde. Hvorfor tror du det? Poenget var at du, samme hvor mye du helt tydelig innbiller deg selv at du er så unik at du klarer å være mer objektiv enn de aller, aller fleste, også tolker livet og andres beretninger ut i fra hva du selv har vært gjennom.

Det er ingenting unormalt ved å tenke på eller å ha følelser for en person fem år etter et brudd. Hvor tar du det fra?

Jeg har anvendt rikelig med tid på å sette meg i hennes sted, skal jeg love deg.

Jeg bruker konsekvent "vi" lite i snakk om henne, for det er ikke noe vi lenger. Synes du det er klinisk altså?

Stjernekyss, beklager, men jeg har litt vanskelig for å ta deg seriøst. Hvem tror du at du snakker med - en amatør? Jeg har psykologieksamener og andre akademiske eksamener. Jeg har lært en del. Men jeg tror jeg mer har beveget meg videre fra det enn hva du har. Du virker jo låst i en snusfornuftig rolle, hvor du har overdreven tro på dine egne analytiske, suverene evner, og tar uten videre føringen som den som er mest moden og vet og skjønner mest om livet og om andre.

Så la meg beklage at jeg nå må fortelle deg at du tar grunnleggende feil. Bare fordi du er utdannet sosionom, eller hva det kan være, så sitter ikke du med fasiten på noe som helst, så vær vennlig å late som om du prater objektivt og er i stand til å sette noen på plass eller korrigere deres virkelighetsoppfatning. Kast i det minste fra deg den arrogansen som gjør at du tror du kan gjøre dette på noen minutter over nett, og til og med når du bare har skummet det jeg skriver. "Detaljer er bare viktige for deg, ikke meg". Seriøst? Hadde du lest hva jeg faktisk skriver, så ville du ikke så lett og så arrogant relativisert alt hun gjør og er.

Jeg vil gå så langt som til å si at jeg tror det er forståsegpåere som deg i systemene, som gjør at mennesker som min eks aldri kommer seg videre. Slike som deg tror jeg, i det meste av sin yrkesgjerning, er regelrett farlige. Du virker så arrogant, så myndig og så snusfornuftig at det oser av deg. Du er garantert ansatt i det offentlige, og kan der gjøre en del skade, med din overdrevet (men ikke uvanlige, for det offentliges mange saksbehandlere) bedrevitende holdning.

Selv har jeg aldri vært ansatt i det offentlige, kun i det private næringsliv, og i mange ansvarlige stillinger. Jeg har i flere år forholdt meg til taushetsplikt. Jeg har intervjuet og ansatt en en del mennesker. Jeg har studert og praktisert personalpsykologi. Men jeg har hjulpet en del venninner som har støtt på det offentlige hjelpeapparat, inkludert min eks her, som ikke våger å flytte tilbake til hjembyen, fordi hun i flere år gikk inn og ut av sosialkontorer, og endte med å fyre av et flere sider langt hatsk og foraktende klagebrev til kontoret i hjembyen.

Det du ikke ser ut til å erkjenne, og det er overhodet ikke utypisk for norske kvinner ansatt i det offentlige, er at vi når alt kommer til alt bare er mennesker, og at samme hvor mye vi lærer og vi kan, så er vi sårbare.

Du virker som om du er ute etter noen å herse litt med, å være belærende overfor. Hva gjør du i denne tråden, om du ikke gidder å lese hva jeg faktisk skriver en gang?

Takk for din tid og dine sikkert tross alt velmente råd, men ellers takk.

Prøv å forholde deg til at sterke følelser kan oppstå mellom mennesker på kort tid. I vellykkede forhold blir disse limet som binder dem sammen, og som gjør at disse to fremmede holder sammen, og forvalter viktige prosjekter sammen, så som oppdragelse av felles barn. I mislykkede forhold blir følelsene i bunn og grunn ubrukelige og bare til bryderi, men de kan ikke så lett viskes ut. Det finnes ingen rasjonelle forklaringer her. Ja, jeg sier jo at jeg ennå ikke helt forstår hva som skjedde, eller hvem hun er osv. I motsetning til deg, så tror jeg ikke at jeg har alle svarene, og jeg søker innspill. Men ikke på den måten du lanserer dem. Innspill fra folk som ikke engang leser de utvalgte momenter jeg nevner, er dessverre komplett uinteressante. Håper du fikk bekreftet ditt selvbilde som en person som virkelig kan sette voksne menn på plass. Nå skal du vel snart komme tilbake og si at jeg bedriver fornektelse, trass osv. Ikke bry deg. La det være. Din kalde boklige lærdom har jeg også lest, men jeg klarte i motsetning til deg å plassere den inn i en større kontekst.

Et lite spørsmål på tampen, dersom du likevel ikke klarer å la være å svare: Vil du definere deg selv som feminist? Føler du at menn oftere er overgripere, og kvinner oftere offer, og at "patriarkatet" har undetrykket og fortsatt undetrykker kvinner? Er du med på å ta revansje, med å forsvare alt kvinner gjør? (Og å gi blaffen i hva kvinner gjør mot menn, mot andre kvinner, mot barn osv?)

[Gjest Gjest_Julia_*]

Ts, jeg var ikke enig i det som Stjernekyss skrev. Tror hun mistolker en del. Men jeg stusser over din sterke reaksjon på det. Ville trodd du kunne heve deg over hennes innspill. Alle utsagn i en tråd trengs ikke å kommenteres, vet du.

[Gjest Avskåret]

Ts, jeg var ikke enig i det som Stjernekyss skrev. Tror hun mistolker en del. Men jeg stusser over din sterke reaksjon på det. Ville trodd du kunne heve deg over hennes innspill. Alle utsagn i en tråd trengs ikke å kommenteres, vet du.

Hei Julia, ja du har rett. Jeg er veldig sulten akkurat nå, og må komme meg ut og bevege meg litt. Har ikke godt av å sitte særlig lenge om gangen foran en dataskjerm.. Jeg blir veldig irritabel av å være sulten, av og til slik at jeg lurer på om jeg må gå til lege og sjekke meg, se om jeg har en blodsukkerforstyrrelse eller noe.

Unnskyld meg mens jeg går og gjør noe fornuftig ;-)

Endret 11. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Pet]

Må bare si at jeg føler med deg. Jeg er også en av de som har sett gull i damaged goods of det er så utrolig vondt å ikke klare å få dem over på den "riktige siden". Har etter noen tilfeller bestemt meg for å endre tenningsmøsteret og gi opp kampen. Ikke noe man kan gjøre med disse håpløse tilfellene, desverre. De kan gi deg en meningsfylt livsmisjon, men den lykkes nesten aldri. Bestem deg for å slette henne fra minnet, det er vanskelig, men mulig. Tankens og viljens kraft er stor.

[Gjest Nøytral observatør]

Hvor er du da? Hvor er ditt ansvar for ditt liv? Du var sammen med henne, fordi du valgte det og ønsket det. At du ble såret, gjør ikke henne til psykopat. Kanskje hun ser noe i deg som hun føler seg truet av, i og med at hun faktisk anmelder deg. Kanskje hun forsøkte å fortelle deg noe, i handling? Man anmelder folk som grovt har oversteget ens grenser. Kanskje hun følte at du overkjørte henne?

Jeg har ingen aning, jeg har bare ikke sansen for versjonen din, hvor hun er ustabil, og du var offer for det. Sannheten er aldri sånn.

Virkeligheten er alltid mer nyansert enn det.

Beklager, men dette er jo det reneste sludder. Prøver du å si at det ikke finnes ustabile, irrasjonelle mennesker som er ute etter å skade andre? I så fall tar du grundig feil.

For øvrig er falske anmeldelser er et stort problem, og fordi de undergraver rettsvesenet bør de etter min mening straffes svært strengt. Selv om det som oftest er mennesker med psykiske problemer som står bak bør det være underordnet den enorme skaden de forårsaker, både overfor fornærmede og de som faktisk utsettes for noe kriminelt.

[Jade]

Høres skremmende ut hvordan noen kan anmelde i hytt og pine uten grunn.

Spørsmål som dukker opp i hodet mitt:

Hvordan var forholdet deres i hennes hode. Var du hennes "psykolog"? "pappa"? En trygg havn (hun må jo ha følt seg rimelig trygg på deg siden hun har åpnet seg såpass til deg)? En kjæreste hun oppriktig var glad i? eller bare noen hun skulle utnytte?

Var dere lenge i lag?

Hvordan var meldingen du sendte på facebook? Var den like lang som postene du skriver her? De kan være ganske forvirrende å lese. Jeg er sikker på at du kan "snakke rundt" hvem som helst. Og de kan sikkert tolkes feil hos noen som allerede tolker alt i sin verste mening. Konfronterte du henne med noen av de negative følelsene du satt igjen med når du ble forlatt? Siden møtet dere hadde ikke var noe særlig, kan det jo tyde på at hun ikke ønsket videre kontakt. Selv om det normalt sett ikke er grunnlag for å anmelde noen.

---

Hvis det stemmer slik du skriver her, så ville jeg holdt meg langt unna. Hvis du må kommunisere med henne, vær kort og konkret, og ikke skriv noe som kan misforstås på noen som helst måte. Ikke advar noen, hold deg langt unna. Hun er voksen og har selv skjøvet deg fra seg. Du kan ikke prøve for alltid å hjelpe noen som ikke vil hjelpes av deg. Det må jo være vanskelig for deg å komme videre hvis du stadig bekymrer deg over henne, og mennene hun lurer. La henne leve sitt eget liv, og innse at hun ikke er din å redde.

Hvorfor mener du at hun trenger et forhold? Bør hun ikke få orden på livet sitt først, før hun legger det i armene på noen andre?

---

Lykke til videre. Løft dette av skuldrene dine. Du har et liv du også. Ikke glem henne, men slipp taket og ikke kontakt henne mer.

[Gjest Gjest]

Den nye. Har lånt den gamle flere ganger, men aldri helt kommet i gang med å se den - antar jo at hovedbudskapet er det samme, selv om Tarkovsky nok maler et langt mer kunstnerisk korrekt bilde.

Budskapet jeg fikk ut av Clooney-utgaven virket i grunnen typisk russisk - klarsynt og litt weltzschmertz-aktig, bittert - så da antar jeg at jeg altså fikk med meg det viktigste poenget... At når alt kommer til alt, ville vi brydd oss så mye, savnet så mye, hvis ikke det mennesket våre tanker fester seg rundt, var så vakkert? Ville vi i det hele tatt ha festet oss ved mennesket og dets skjebne i utgangspunktet, om ikke?

Jeg har tenkt veldig mye rundt dette, abstrahert, dedusert, you name it, og kommet fram til at vi mennesker er og blir det vi har opplevd. Det finnes neppe noen gud. Vi er den livet har formet oss til, og våre handlinger og opplevelser er alt vi noensinne vil etterlate oss - bortsett fra eventuelle sterke inntrykk vi etterlater i andre.

Når jeg (og andre) sjelden fester oss ved skjebnene til de lite attraktive, er det nok fordi disse nedvurderer seg selv så voldsomt, eventuelt utagerer, og generelt ikke når fram til våre empatiske sider. Andre mennesker, de mer sjeldne, utstråler noe som vekker våre følelser. Livet har raffinert dem på den måten, eller de har evnet å raffinere seg selv. Som Kari Bremnes sa det: "Skjønnhet kommer utenfra, utenfra og inn." Altså: Den som enten er veldig vakker, eller veldig sjarmerende, eller på annet vis unik og inspirerende, vil motta veldig mange positive kommentarer fra andre, og leve innhyllet i en "boble", og disse kvalitetene vil da bli iboende i dem, noe de utstråler videre.

Egentlig er det jo ingen poeng ved noe som helst i tilværelsen, men vi kan ikke slutte å hverken tenke eller føle, så vi må jo likevel forholde oss til og forsone oss med de tanker og følelser som nå engang preger oss, tenker jeg...

Dette er et meget usunt tankesett, men tragisk er det mange som tenker slik og jeg tror dette er mye av grunnen til at så mange sitter å syter på forum som dette. Bare for å utvide deres horisont litt kan jeg si at det ikke er alle som fungerer slik, inkludert meg selv. Min styrke og velfølelse kommer innenifra. Jeg tillater rett og slett ikke ytre faktorer å interferere med dette. Jeg tenker slik at dette er min virkelighet, alle andre er bare på besøk, og de må følge mine regler. Den boblen du prater om som er bygd opp utenifra og inn er bare luft, den vil sprekke med en gang omgivelsene slutter å affirmere. Boblen må tvert i mot bygges opp innenifra og ut. Dette krever mye arbeid med seg selv, men langt fra umulig.

Vi er den livet har formet oss til, og livet har vi mulighet til å forme selv!

[Gjest Avskåret]

Høres skremmende ut hvordan noen kan anmelde i hytt og pine uten grunn.

Jeg føler vel at hun har skjerpet seg litt - hun har aldri forsøkt å anmelde meg helt ut av løse luften, men om jeg bare så mye som ser i hennes retning, så frykter jeg anmeldelse. Slik har hun jo holdt på både med meg og han fremmedkulturellere, 15 år eldre elskeren som hun har vært av og på med osv. (Når han ringte meg, en del ganger, for å ha noen som kunne forstå hva han slet med å snakke med, så sa han en hel del ting om henne som var uttrykk for veldig stor frustrasjon, kanskje i urimelig grad. At hun tenker IKKE, at hun er "som en katt!", at om hun ville ha barn, for hun hadde mast på ham, så var det sikkert bare for å få mer penger fra staten, barnebidrag osv. Han hadde også kastet henne ut på trappen midt på vestkanten, iført kun g-streng eller hva det var, etter at hun hadde kikket gjennom hans post - bankbrev osv - mens han var på toalettet etter en lang sexsesjon. Når han kom tilbake viste hun ene brevet, som viste et større pengebeløp på sveitsisk konto, og spurte hvorfor han ikke da kunne betale brystforstørrelse for henne, gi henne f.eks. 30.000,-, og om han ikke elsket henne.)

Spørsmål som dukker opp i hodet mitt:

Hvordan var forholdet deres i hennes hode. Var du hennes "psykolog"? "pappa"? En trygg havn (hun må jo ha følt seg rimelig trygg på deg siden hun har åpnet seg såpass til deg)? En kjæreste hun oppriktig var glad i? eller bare noen hun skulle utnytte?

Var dere lenge i lag?

Godt spørsmål, for jeg følte at jeg fikk så mange forventninger fra henne: Både far, elsker, kjæreste, beste venn og advokat, på en måte. Jeg tror jeg var hennes trygge havn ja. På sett og vis. Virket som om hun stolte på meg i alle fall.

Hvordan var meldingen du sendte på facebook? Var den like lang som postene du skriver her? De kan være ganske forvirrende å lese. Jeg er sikker på at du kan "snakke rundt" hvem som helst. Og de kan sikkert tolkes feil hos noen som allerede tolker alt i sin verste mening. Konfronterte du henne med noen av de negative følelsene du satt igjen med når du ble forlatt? Siden møtet dere hadde ikke var noe særlig, kan det jo tyde på at hun ikke ønsket videre kontakt. Selv om det normalt sett ikke er grunnlag for å anmelde noen.

Meldingen jeg sendte var lang ja. Var jo første kontakt på 15 måneder. Men ingen negative følelser om når jeg ble forlatt, det stadiet har jeg kommet over. Møtet med henne var intet nytt, hun fryser gjerne til når hun møter folk sånt i edru tilstand. Motsatt, når hun er full, så er hun hyper-livlig og uhyre sosial. Og hun har aldri hatt fornuftig grunn til å anmelde noen. Det var jo derfor den kvinnelige politijuristen henla på en dag, som intet straffbart forhold. Dessverre har hun tidligere også møtt enkelte livsfjerne folk i politiet, mer uprofesjonelle, som har gjort henne en bjørnetjeneste og fortalt at hun ikke skal godta noe som helst. Dette har de sagt uten å sjekke hennes bakgrunn, at hun er en falskanmelder osv. Jeg tror disse karene det er snakk om ble blendet av hennes vakre ytre, og hennes på overflaten veldig feminine vesen. Vi var sammen i 4-5 måneder, men det var mye av og på hele veien. Alltid det med henne, sier andre også.

---

Hvorfor mener du at hun trenger et forhold? Bør hun ikke få orden på livet sitt først, før hun legger det i armene på noen andre?

Jo, sikkert, ideelt sett. Men siden hun er nymfoman, nærmest, så er hun jo borti menn uansett, hele tiden. Da hadde det vært bedre med en sterk mann, som kunne være en trygg klippe for henne. Men hun avviser jo bare slike menn, som "kjedelige", eller "tilbakestående". Det er en stor del av problemet: Hun trenger aldri å godta noe som helst fra menn, fordi hun når som helst kan finne seg nye. En tur på kolonialforretningen, bare en runde rundt et kvartal, og hun kan ha opptil flere nye mobilnumre å ringe til osv. Hun har blitt sjekket opp vilt overalt i Oslo, og til og med stoppet på Karl Johan av folk som presenterer seg som talentspeidere for større modellbyråer (de har vist kredentialer på oppfordring) og spurt om hun kunne tenke seg å være modell for dem. Menn blir så betatt av henne, i sær om vår og sommer, at hun ikke kan sitte på trikken i fred engang.

---

Lykke til videre. Løft dette av skuldrene dine. Du har et liv du også. Ikke glem henne, men slipp taket og ikke kontakt henne mer.

Ja jeg prøver så godt jeg kan å leve et liv. Har jo hatt mange romanser osv, spesielt etter henne. Å ha vært sammen med en veldig sexy dame hjelper, og bare det å være en som har oppriktig kjærlighetssorg, tror jeg hjalp. Jeg kom tilbake til Oslo for noen få måneder siden, etter fem års fravær. Jeg tror det er derfor det har blusset veldig mye opp i meg igjen nå. Jeg merket det litt da jeg kom hit, når jeg gikk forbi steder vi hadde vært sammen. Og så, når jeg traff henne sittende alene på t-banestasjonen, helt tilfeldig, en sen kveld, mindre enn to uker etter jeg flyttet tilbake, og hennes reaksjon, som ikke var gjennomført arrogant eller kald, men noe annet, litt udefinerbart - hun klarte ikke å møte blikket mitt, hva var det, skyldfølelse, eller bare sjokket?, første møte på flere år - så ble det hele litt for mye for meg.

Det er klart at om jeg hadde hatt familie og vært veldig aktiv, så hadde det vært mye enklere å glemme henne. Men jeg er gått tilbake til noen viktige og tunge studier, sitter derfor mye alene hver dag, prøver å konsentrere meg, og da er det langt ifra like enkelt. Men det vil nok roe seg ned etterhvert. At hun hadde anmeldt selv den fine meldingen jeg skrev, var en kalddusj som jeg fikk da jeg kom tilbake etter julefeiring nylig. At den ble henlagt så snart som intet straffbart forhold, av en kvinnelig jurist, ga meg tilbake litt av troen på samfunnet, på tross av litt vel mye feminisme i tiden, og gjorde at jeg lettere kunne åpne meg her.

[Gjest Avskåret]

Må bare si at jeg føler med deg. Jeg er også en av de som har sett gull i damaged goods of det er så utrolig vondt å ikke klare å få dem over på den "riktige siden". Har etter noen tilfeller bestemt meg for å endre tenningsmøsteret og gi opp kampen. Ikke noe man kan gjøre med disse håpløse tilfellene, desverre. De kan gi deg en meningsfylt livsmisjon, men den lykkes nesten aldri. Bestem deg for å slette henne fra minnet, det er vanskelig, men mulig. Tankens og viljens kraft er stor.

Vel, av og til fungerer det. Jeg har hjulpet noen venninner. Hun ene var så langt nede og så selvdestruktiv, for ikke å si ensom, at hun alvorlig planla å gå ned på strøket og selge seg. For å få litt penger å kjøpe litt mat og klær med, og for å få kontakt, litt spenning, beundring, sex. Hun er et veldig godt menneske. Jeg hjalp og støttet henne i den kritiske fasen, og hun er nå lykkelig gift og har to jobber.

Men eksen jeg her beskriver, virker jo hinsides enhver hjelp. En ting er å ha blitt misbrukt av, eller på annet vis fått ødelagt tilliten til, sin egen far. Det er uhyrlig. Men må man bli så til de grader skadet og hysterisk av det?

Jeg kan skjønne at hun ikke forstår seg på kjærlighet og forelskelse. For henne er sex ikke stort mer enn å finne noen til å klø seg. Jeg leste om ei annen her på forumet som var blitt voldtatt i ung alder, og følte det slik. Jeg har også ei elskerinne som har opplevd akkurat dette. Da klarer man ikke lenger å se på sex som noe spesielt og fint å dele mellom to mennesker, og ser på det som like hverdagslig som å gå på kafé for å spise. Bare et behov som må fylles.

Jeg nekter å noensinne gi opp noen jeg en gang har trodd (litt) på, og som har åpnet seg for meg og vist seg sårbare og ømme sider. Det var den siden av saken.

Men når det gjelder å slette henne fra mine tanker, så har jeg prøvd det. Tro meg, jeg har virkelig prøvd, alle mulige måter. Og nå har jeg slått meg til ro med at jeg neppe noensinne, i hele mitt liv, vil klare det. Jeg må bare finne måter å leve med det på.

I meldingen jeg skrev til henne så ville jeg bare strekke ut en hånd, si at vi kan være venner, at vi burde kunne hilse på hverandre, si hei, smile litt, når vi møtes. Dette gikk hun ned til politiet og anmeldte som trusler.

Det er opplagt at hun sliter, uten å vite det helt selv. De aller fleste jeg kjenner, venner, familie osv, sier at hun er gal, psykopat, umulig å forholde seg til osv. Hun viser jo at de har rett. Men jeg elsket henne en gang. Så de mykere sidene, tilløp til selvkritikk fra henne. Jeg tror hun er mentalt skadet, men ikke spesielt lidende. Hun får vel først problemer senere i livet, når hun mister draget, og enda senere, når hun blir permanent uføretrygdet, og siden minstepensjonist. Hun kan ikke bli vartet opp av kåte eller blindt forelskede menn hele veien. Før eller siden vil hun treffe bakkejorden, og det kommer til å bli hardt, et hardt fall.

Men mest av alt plager det meg at det kan bli slik. Og jeg føler at jeg lærer om både meg selv, samfunnet, henne og andre, via den spesielle opplevelsen hun utsatte meg for, og fremdeles til en viss grad har evnen til å utsette meg for.

Jeg hjalp henne til å nå en av sine drømmer (flytte over til Oslo), og ga henne så mye oppmerksomhet, tid og penger som jeg klarte. Hun ga meg aldri et rødt øre, spanderte ingenting, aldri en gave en gang, når hun kom og bodde hos meg gratis i helger, ble spandert på av meg på restaurant nesten hver dag i de periodene, skulle på utelivet og forventet at jeg betalte osv.

Ja, hun er nok litt syk. Vanskelig å konkludere med noe annet, selv om jeg ikke har lyst. Det reflekterer dårlig tilbake på meg selv - jeg utviste dårlig dømmekraft. Men samtidig ser jeg at samfunnet vårt også er litt sykt. Det er ikke så unormalt å leve slik. Men man forventer aldri at damer gjør det samme for menn. Og de få menn som lever som henne, blir lett hengt ut i nasjonale medier som sjarmørsvindlere osv. Og tiltalt. I Sverige er de også veldig feministiske, men der er de i alle fall konsekvente: De kaster en del slike snylterdamer i fengsel.

I Norge spiller vi våre sosiale spill, og går vi på en smell, så er det ene og alene vår egen skyld, virker det som. Blir en mann utnyttet av en dame, så er han svak. Blir en dame utnyttet av en mann, så er han slem og fæl. Kjøper en mann sex av en dame, så er han en slesk overgriper. Men blir man forelsket i ei som min eks, og spanderer for mange tusener på få måneder, og låner ut flere tusener osv, så har man ikke kjøpt sex eller vært fæl, slesk eller ond. Nei da er man bare en dust, en lettlurt tulling. Jeg føler at det er lite sammenheng i vårt norske samfunn, men mange som likevel står klare til å dømme andre - også blant ledende politikere, byråkrater og organisasjoner. Og vi skal være et lysende forbilde for verden?

For øvrig var min eks utro mot meg mens vi var sammen, med minst en person, hun utnyttet atter andre menn for penger, spanderinger på byen osv, og hun sa til den fremmedkulturelle som hun tidligere hadde forsøkt å utpresse ved hjelp av falsk voldtektsanmeldelse, at jeg bare var en hun utnyttet i Oslo. Til meg sa hun det samme om ham. Men jeg vet at hun har hatt det vondt. Det ville vært så enkelt å peke fingen, riste på hodet og håne henne, om det ikke hadde vært for denne innsikten. Hun var også alt for klumsete og inkonsekvent til å være en utstudert svindler. Det virket ofte som hun mente jeg var hennes mann, hennes kjæreste. Hun kunne kjefte på meg, stille krav, irritere seg over ting jeg gjorde som ikke var perfekt osv. Hun snakket om forholdet vårt, om barn osv.

Det er mye mer jeg kan si, men jeg kan jo ikke si alt på en gang.

[Gjest Gjest]

Kjære deg.

Hvis man definerer voksen fra 20 år, og du lever i 78 år, har du lagt inn 8.2% av ditt voksne liv på denne damen.

Til nå...

Hvor langt skal du trekke dette? Ad infinitum?

Koste hva det koste vil, fokuser på å trekke ut proppen til den lengselen og grublingen, den har passert grensen for selvskading for lenge siden.

Hilsen meg som har vært med på den diskusjonen tidligere, og som ble litt trist av at den fortsatt er like aktuell. Unner deg virkelig å komme videre.

Klem.

[Gjest Avskåret]

Hilsen meg som har vært med på den diskusjonen tidligere, og som ble litt trist av at den fortsatt er like aktuell. Unner deg virkelig å komme videre.

Klem.

Hei, og takk for fint innspill!

Jeg prøver alt jeg klarer å legge det bak meg. Jeg har også hatt et liv store deler av disse fem årene, stiftet nye nettverk, hatt enkelte interessante jobber og oppdrag osv. Har opplevd mye og møtt mange jeg ikke ville møtt, om jeg var med henne.

Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med henne. Det er ikke det jeg vil, og det skrev jeg i meldingen. Jeg forsøkte å strekke ut hånden, spør om vi kan være snille med hverandre, ikke ha så anstrengt forhold, være engstelige for å støte på hverandre ute på byen osv.

Det eneste som mangler for meg, er vel at alle brikkene faller på plass - at jeg virkelig forstår hva jeg har gått gjennom, og hva dette lærer meg om livet og samfunnet etc.

Du nevner at du har vært med på den diskusjonen tidligere - tenker du på andre som har skrevet her inne, venner av deg IRL eller lignende.. ?

Klem

[Gjest Gjest_hei_*]

Hei, og takk for fint innspill!

Jeg prøver alt jeg klarer å legge det bak meg. Jeg har også hatt et liv store deler av disse fem årene, stiftet nye nettverk, hatt enkelte interessante jobber og oppdrag osv. Har opplevd mye og møtt mange jeg ikke ville møtt, om jeg var med henne.

Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med henne. Det er ikke det jeg vil, og det skrev jeg i meldingen. Jeg forsøkte å strekke ut hånden, spør om vi kan være snille med hverandre, ikke ha så anstrengt forhold, være engstelige for å støte på hverandre ute på byen osv.

Det eneste som mangler for meg, er vel at alle brikkene faller på plass - at jeg virkelig forstår hva jeg har gått gjennom, og hva dette lærer meg om livet og samfunnet etc.

Du nevner at du har vært med på den diskusjonen tidligere - tenker du på andre som har skrevet her inne, venner av deg IRL eller lignende.. ?

Klem

Kjære Avskåret

jeg er glad for å lese at du er over henne, og nå ønsker å komme videre ved å zoome ut og forsøke å forstå hva du har vært med på.

Denne kvinnen høres svært dysfunksjonell ut, kanskje hun har en form for personlighetsforstyrrelse. - muligens Borderline eller histrionisk personlighetsforstyrrelse?

personlighetsforstyrrelser

Hun har vært utsatt for overgrep/forsømmelse i barndommen, har et svært ustabilt selvbilde og utviser høy grad av dysfunksjonalitet når det kommer til interpersonlige relasjoner. Og til sist: Hun har gått til psykolog i 5 år uten at det har hjulpet.

Innen psykologien regnes personer med Emosjonelt ustabil (Borderline) personlighetsforstyrrelse som de vanskeligste å behandle, da de får et meget vekslende og anstrengt forhold til sine terapeuter (som de kan finne på å ofte bytte ut, eller manipulere)

Har denne damen fortalt deg mye om hvilke relasjoner hun har hatt til sin(e) psykolog(er)?

[Gjest Avskåret]

Har denne damen fortalt deg mye om hvilke relasjoner hun har hatt til sin(e) psykolog(er)?

Hei, hei! Takk for tilbakemeldingen!

Nei, jeg vet ikke hvilken relasjon hun har hatt til sine rådgivere/terapeuter/psykologer. Vet bare at hun har gått i terapi, og at hun generelt og vanligvis bytter ut alt og alle rundt seg, samt bosted, med noenlunde jevne mellomrom. Hun er også ganske sta og selvhevdende, og finner seg ikke i noe fra noen som helst. Hun stiller spørsmål ved alt som finnes av autoriteter, om de sier noe som ikke passer henne.

Hun skrev som sagt et 3-4 sider langt brev til sosialetaten i hjembyen min, da hun mente de ikke ga henne all service og hjelp hun følte hun hadde krav på. Dette brevet skal ha vært temmelig foraktfult og klandrende - så mye at hun ikke våger å flytte tilbake dit og være avhengig av dem, sa hun til meg.

Hun har, med sitt temmelig eksepsjonelle utseende og sin voldsomme femininitet, makt over veldig mange menn - og også enkelte kvinner. Utrolig nok, med hennes svært oppstykkede CV, så kan hun relativt lett få nye jobber. Hun virker veldig ydmyk, forsiktig og korrekt ved første møte. Men hun blir veldig fort lei av autoriteter, respekterer dem ikke, hater dem innerst inne, forakter dem veldig fort. Et lystig blikk på henne, den minste lille antydning til flørt, og hun mister all respekt, slik jeg har oppfattet det. Og kolleger takler hun ikke å ha, i lengden. De blir kjedelige, tilbakestående, misunnelige osv. Hun er ikke noe hverdagsmenneske.

Jeg kan forstå at en person med et slikt utseende møter visse utfordringer, spesielt når hun i tillegg har en så belastende/traumatiserende familiehistorikk.

Utlendingen hun har hatt sitt årelange av/på-turbulente forhold til, påstår han har post-traumatisk stress syndrom (PTSS), etter å ha vært internert i fiendtlig fangeleir. Jeg tror hun sympatiserer med dette, av en eller annen grunn, i tillegg til at hun visst har en seksuell/fysisk kjemi med ham og hans attributt, som hun er relativt avhengig av. Det er hele tiden tiltrekning og frastøtning mellom dem. De lyster etter hverandre, og forakter og mistror hverandre vekselvis, hele tiden.

Har fått tips om at faglitteratur innen psykologi, innen emnet "attachment and loss", skal være relevant i tilfeller som hennes.

Diskuterte for noen år siden lenge skriftlig med en ekspert på personlighetsforstyrrelser, og han klarte ikke helt å sette en presis diagnose på henne. Mente hun var litt av to-tre forskjellige pf. De tre han mente hun hadde elementer fra, var narcissistisk, histrionisk (hysterisk/dramadronning) og borderline. På psykopatsjekklisten scorer hun høyt, med treff på minst 18 av de 20 kriteriene. Alt over 7 er soleklar psykopat.

Men hva er psykopati? Er det ikke overlevelsesmekanismer for folk som har hatt sterke traumer i barndommen? Av og til kan det vel også være en medfødt hjernefeil, eller delvis gener som går i slektsledd. Og ingen er helt like.

I tillegg er hun født i fiskens tegn. Av en eller annen grunn har jeg med få unntak kun falt for damer i fiskens tegn. De er følsomme, drømmende, flytende/lunefulle, inspirerende, sensuelle. Hun er veldig fisk, men hun er så mye mer enn det - hun er opplagt plaget av personlighetsforstyrrelser. Meg bekjent har hun imidlertid aldri vært innlagt e.l. Hun har et rikt seksualliv, om enn tidkrevende og belastende (nærmest som en avhengighet - hun trenger sex minst én gang daglig), og folk som har det, får ikke uten videre hallusinasjoner, psykoser, depresjoner eller nevroser. Ikke så lenge de får mye ut av sexen, og ikke ellers er spesielt disponert for slikt. Psykopati forbindes da også i svært liten grad med psykoser, nevroser eller svak personlighet, men de kan av og til bli deprimerte (om de ikke får nok oppmerksomhet, og ikke har noen å herse med osv).

Som du ser har jeg en del ledetråder, men fortsatt ingen sikre svar. Brikkene er ikke helt på plass. Det er mye jeg fortsatt lurer på. Men jeg mener å ha identifisert hovedproblemet: Hun er for attraktiv til å trenge å ta et oppgjør med seg selv. Med ingen foreldre hun føler behov for å imponere, og forakt for nesten alt og alle, ikke minst autoriteter, og uendelig tilgang på ivrige beilere som skaffer henne feriereiser, møbler, hvitevarer, tekniske varer, brunevarer, kjoler osv, så lider hun ingen nød, og vil ikke gjøre det på flere år. Den eldre halvsøskenen ser litt herjet/preget ut av sitt liv, og min eks sier hun er "...ganske spesiell" (hun dro litt på det). Hennes yngre søsken har også en høyst løs tilknytning til arbeidslivet. Det er altså liten grunn for henne til å føle noe press for å tilpasse seg forventninger - dessuten har hun altså rikelig med tilgang på menn, som kun forventer at hun er den hun er flinkest til: Den feminine, slanke, sex-sugne drømmedamen deres - helt til fuglen flyr videre.

Det er langt ifra utenkelig at mannlige psykologer ikke klarer å helt holde profesjonell distanse, og at enkelte kvinnelige psykologer vil føle misunnelse eller fordømmelse osv. Og uansett har hun null respekt for autoriteter og eksamener - med mindre de sier akkurat det hun vil høre, da kan hun bruke dem.

Endret 11. januar 2009 av mrs_bond

[Jade]

Utlendingen hun har hatt sitt årelange av/på-turbulente forhold til, påstår han har post-traumatisk stress syndrom (PTSS), etter å ha vært internert i fiendtlig fangeleir. Jeg tror hun sympatiserer med dette, av en eller annen grunn, i tillegg til at hun visst har en seksuell/fysisk kjemi med ham og hans attributt, som hun er relativt avhengig av. Det er hele tiden tiltrekning og frastøtning mellom dem. De lyster etter hverandre, og forakter og mistror hverandre vekselvis, hele tiden.

Hvorfor har du så detajert info om forholdet hennes etter deg? Er det hun eller han som deler alt med deg? Det er ikke rart du ikke kommer over henne, hvis du stadig vet hva hun foretar seg - selv i sexlivet. Og du kan ikke få noe diagnose på henne ved at DU skriver med en ekspert, med kun din side av saken. Uansett - hvorfor? Hun er ikke din lengre! Og bare for å gjøre ting enda mer komplisert, så drar du inn stjernetegn?

Kanskje hun er psykopat, kanskje ikke. Kanskje det er andre som er det - hvem vet? En ekspert som ikke en gang har snakket med henne, men kun med deg, vet det ihvertfall ikke!! Men spiller det noe rolle? Det er ikke slik at når du får diagnosen psykopat, så kan legen skrive ut en resept på psykopatmedisin og fikse det. Du har fortsatt samme problemene/lidelsene du hadde før du fikk diagnosen.

Endret 11. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Avskåret]

Hvorfor har du så detajert info om forholdet hennes etter deg? Er det hun eller han som deler alt med deg? Det er ikke rart du ikke kommer over henne, hvis du stadig vet hva hun foretar seg - selv i sexlivet. Og du kan ikke få noe diagnose på henne ved at DU skriver med en ekspert, med kun din side av saken. Uansett - hvorfor? Hun er ikke din lengre! Og bare for å gjøre ting enda mer komplisert, så drar du inn stjernetegn?

Heisann,

du har visst stått opp på feil side av sengen idag, ja.. ? ;-)

Det er vel ikke egentlig så veldig mye jeg vet om henne etter bruddet, eller hva vi skal kalle det, og ja, det var han som begynte å ringe meg.

Men hva er problemet? Saken er at hun krasjet inn i livet mitt, krevde enorm oppmerksomhet og masse penger, gaver og hjelp etc, og plutselig forsvant hun, minst like fort som hun kom.

Da jeg prøvde å ringe henne senere, var det trusler om politi med en gang.

Når man opplever slik, så blir man jo sjokkert, og lurer på hva som skjer.

Hun nekter fullstendig å betale tilbake pengene hun fikk av meg. Nekter å være takknemlig en gang.

Det er mulig at du også er slik, og synes slikt er helt normalt, men jeg er ikke slik. Jeg gikk alltid rundt og var forsiktig med å gi folk inntrykk av at jeg ville ha et forhold, før jeg var helt sikker. Jeg hadde stor respekt for andres liv og integritet. Kanskje ikke så mye nå lenger, etter å ha lært en del om samfunnet og folk. Slike reaksjoner som dine. f.ek.s, som signaliserer at det visstnok er ganske ok å holde på sånn som hun gjør, men ikke ok for den andre å stusse i ettertid(?)

Jeg fikk mange tilbakemeldinger da jeg var tilbake i hjembyen den påfølgende juleferien, dvs julen det samme året vi hadde vært sammen sommeren osv. I tillegg begynte han utlendingen å ringe i en periode.

Senere, siden hun er så superaktiv på nettet, traff hun på en kompis av meg som også var superaktiv på nettet, og de begynte å flørte. De utvekslet msn-adresser og startet en webcam session, og i løpet av et par minutters samtale der, ifølge ham, så fant han ut at hun måtte være eksen min, som jeg hadde fortalt ham om. En av dem spurte i alle fall om det, og da svaret ble ja, kuttet de opplegget temmelig kjapt. Kompisen min er ikke typen som går bak ryggen på kompiser, og overtar gamle ekser. Med det han visste om henne, så ville hun ikke vært mye aktuell uansett.

Uansett så meldte han meg rett etterpå og fortalte hva som hadde skjedd, og ga meg adressen (uten at jeg spurte, eller før jeg fikk sukke meg) til nettsiden hvor hun hadde lagt ut en profil. Der lå det mye info, mange bilder osv. Tro meg, har du blitt utsatt for noe slik som henne, og bryr deg om hva som rører seg i samfunnet og hvilke trender som er gyldige osv, så er du interessert i å se hvordan det utvikler seg. Det var en utrolig side, jeg kan gå mer inn på det senere, men bl.a. var det skrytebilder fra ferietur osv. Dette mens hun selvsagt skylder mange menn penger. Du synes dette er en grei livsstil?

Jeg håper du forstår, Jade, at når folk opptrer så ekstremt som hun gjorde, så reageres det. I hjembyen fikk jeg tilbakemelding den første julen på at jeg skulle være glad jeg var kvitt henne, og at det bare var problemer med henne. At hun var ekstrem. Jeg skjønte også at hun var despo etter å komme over til Oslo, selv om det ikke var noe formål ved det egentlig, men hjalp henne, siden hun fikk meg forelsket i henne.

Det virker ellers som du kanskje ikke har lest hele tråden? Jeg skriver jo en del om at jeg ikke bryr meg om diagnoser, egentlig, og at slikt bare er ord. Og hvis jeg ikke har skrevet at slike problemer ikke kan reparerer med medisiner, så kan jeg skrive det nå. Det er vel ingen her i tråden som har vært inne på det.

I det hele tatt virker det som om du reagerer mest emosjonelt på det som står her, og ikke tar med det som er nevnt, så jeg vet ikke helt hvorfor du reagerer.

I alle fall får jeg vel da understreke for deg at jeg ikke er interessert i å få henne tilbake, og ikke kunne vært sammen med henne. Hun er alt for enkel, uintelligent, vulgær, ekstremt selvopptatt, har en svært luguber personlig historie (det ville ikke reflektert bra tilbake på meg å være sammen med henne, gitt at jeg ønsker å bli oppfattet som en seriøs mann osv), og det ville uansett vært ekstremt krevende, med veldig mye av og på (hvis du virkelig har lest i tråden, så vet du det).

Jeg kommer fra en heller seriøs del av de norske samfunnslagene. Har studert seriøse fag, hatt seriøse jobber, vært i politikken, deltatt i internasjonalt organisasjonsliv osv. Mest av alt er jeg bare overrasket over for det første at en person som henne kan holde på som hun gjør, nesten uforhindret (hun ble jo siktet for falsk voldtektsanmeldelse i ledd med utpresning av familiemann, som er veldig alvorlig, håper og antar du er enig i det - og jeg har sjekket saken med kontakter i politiet osv, den er stadfestet, det er ikke oppspinn), og for det andre at det finnes et visst prosentantall (langt ifra flertallet) som ser ut til å unnskylde hennes oppførsel. Det får meg stadig til å lure på hvor dypt kaninhullet går (sett Alice in Wonderland?), altså hvor langt galskapen har spist seg inn i samfunnet vårt.

Siden jeg er involvert i borgerlige og liberale deler av politikken, så er jeg skeptisk til alle utslag av overdreven feminisme (statsfeminisme) i samfunnet, inkludert tanker om at damer er naturlig ofre og menn naturlige overgripere. Jeg skal love det at jeg aldri var overgriper mot henne. Tvert imot så kan jo hun lett oppfattes som bedrager og svindler, og en person som har null respekt for andres livsplanlegging, ressurser, selvbilde osv. Hun ser ikke ut til å ha det vondt.

Når det gjelder det med eksperten, så var han ikke utdannet spesifikt i det feltet. Han var en person jeg ble kjent med, som var amanuensis på en høyt aktet skole i Norge, og som hadde vært gjennom et forhold med en problematisk eks selv. Hans eks, som var en typisk dame som gikk etter statuspersoner (lik for så vidt også min eks), var mest på den histrioniske. Min er litt annerledes, langt mer asosial, ettersom hun jo gir blaffen i omtrent alt som finnes av samfunnsregler, moral og autoriteter. For meg gir ikke slik så veldig mye, siden jeg ikke bryr meg om etiketter og merkelapper, men han var veldig interessert i det og skrev en hel del. Det var tydelig at det var treffende - jeg har selv psykologieksamener, for øvrig - men likevel ganske uinteressant, siden det jo ikke kan behandles, og uansett er menneskeskapte begreper/diagnoser/forklaringer etc. Det er vel kun nyttig i forhold til å få en viss forståelse for hennes atferd, og se mønstre, noe man kan ha behov for når man har vært borti noe slik.

Husker ikke om det var noe mer du nevnte, men dette får vel holde. Jeg reagerte litt på tonen i innlegget ditt, det virker nesten som om du synes hennes oppførsel er normal og respektabel. Identifiserer du deg litt med henne? Er du også en sånn som synes det er helt naturlig at damer kaprer romantisk anlagte menn, bruker dem grundig, insisterer på å bli spandert på overalt, gir inntrykk av at en ønsker å være seriøs, stifte familie osv, mens de samtidig egentlig bare bruker mannen til et bestemt formål, ikke har tenkt å betale tilbake pengene de ber om (rett på konto, rett i hånden osv, i forskjellige sammenhenger), er utro underveis, kanskje sjonglerer opptil flere andre menn på samme måten, selv lever på sosialhjelp og trygd omhverandre, stort sett, og har null respekt for politiet og rettsvesenet, altså gjerne misbruker dem til å bli kvitt/ramme/utpresse menn hun har brukt ferdig, samt på toppen av alt tillater seg å si til folk at de bare utnyttet den og den mannen? Har du blitt fortalt at du har en personlighetsforstyrrelse selv, er det derfor du identifiserer deg med henne? Jeg blir jo nesten litt nysgjerrig..

Endret 11. januar 2009 av mrs_bond

[stjernekyss]

wow..

[Gjest Avskåret]

wow..

Du igjen?

[Gjest Tanita]

Til TS: Du mener vel ikke at hun skal betale tilbake penger som du har gitt henne mens dere var sammen? Hadde jeg hatt en mann som jeg elska og hadde hatt mye bedre råd enn han, så er det klart at jeg hadde hjelpa han og ser på det som hjelp/gave. Ikke som et lån. Det syns jeg er grådig tankegang. Hun lever på sosialen og ifølge det du skriver, har du en god og godt betalt(?) jobb, så hvorfor i all verden legger du vekt på pengene du brukte på henne? Det var jo ditt valg! Og kanskje hadde hun lyst til å stifte familie og alt med deg, men kanskje det etterhvert viste seg å ikke være sånn som hun tenkte likevel? Hun er nok langt fra perfekt men nå får vi kun din side av denne saken da.

[Jade]

Når handlet tråden om meg? Jeg bare synes det var rart at du visste så mye om at de lystet hverandre osv... Du skrev også at du hadde vært i kontakt med en ekspert for noen år tilbake, hvor dere "målte" om hun var psykopat eller ikke (uten at han hadde snakket med henne). Om du er opptatt av diagnoser eller ikke, vet jeg ikke. Jeg bare leser hva du skriver.

Jeg har vanskelig for å skjønne at du utifra mitt korte innlegg, kan ane hvilken side av sengen jeg sto opp av, og at jeg synes hennes oppførsel er ok. Utifra det du skriver, så virker hun jo riv ruskende gal, og den oppførselen du beskriver er absolutt ikke normal. Hverken for meg, eller de jeg kjenner (regner jeg med). Forutsatt at det du skriver er riktig.

Joda, jeg har lest hele tråden. Men du skriver opp og ned og rundt og i mente. Så det er vanskelig å holde oversikten. Beklager hvis jeg tolket noen av dine poster feil.

Jeg tar ingens side her. Jeg kjenner ikke henne, og jeg vet ikke hvor riktig din versjon er. Hadde jeg kjent dere begge, hadde jeg nok holdt meg unna begge to. Hun - pga det du har beskrevet her, og du fordi du snakker folk trill rundt, og går til angrep på person og hisser deg opp, hvis noen skulle komme i fare å mistolke noe som helst av de 100 a4-sidene du har klart å trykke inn på denne forumtråden her. Du er sikkert en kjempehyggelig person, noe du sikkert får bekreftet fra de fleste du kjenner. Men ikke alle liker å bli overanalysert for hver ting de foretar seg. Enten de er normal eller riv ruskende gal psykopat som anmelder folk bare de ser i deres retning.

Har du blitt fortalt at du har en personlighetsforstyrrelse selv, er det derfor du identifiserer deg med henne? Jeg blir jo nesten litt nysgjerrig..

Moro-klumpen.

Endret 11. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Avskåret]

Til TS: Du mener vel ikke at hun skal betale tilbake penger som du har gitt henne mens dere var sammen? Hadde jeg hatt en mann som jeg elska og hadde hatt mye bedre råd enn han, så er det klart at jeg hadde hjelpa han og ser på det som hjelp/gave. Ikke som et lån. Det syns jeg er grådig tankegang. Hun lever på sosialen og ifølge det du skriver, har du en god og godt betalt(?) jobb, så hvorfor i all verden legger du vekt på pengene du brukte på henne? Det var jo ditt valg! Og kanskje hadde hun lyst til å stifte familie og alt med deg, men kanskje det etterhvert viste seg å ikke være sånn som hun tenkte likevel? Hun er nok langt fra perfekt men nå får vi kun din side av denne saken da.

Nei har aldri sagt at jeg hadde en god og godt betalt jobb den gangen. Jeg var student, og hadde en sommerjobb i hovedstaden.

Grådig tankegang? Jeg brukte neste alle pengene jeg hadde på henne, og hun spurte stadig om mer. Jeg brukte 15-20.000 på tre måneder, og da var det ikke så mange dagene vi var i samme by. Når hun i tillegg sier til meg at utlendingen er en hun utnytter i småbyen, og til ham at jeg bare er en hun utnytter i Oslo, da føler man ikke særlig for å være ettergivende.

Du synes det er helt kurant å ikke få tilbake penger de har mast om rett til konto osv? Når jeg i tillegg spanderte alt på henne, mange hundre til dagen i restauranter, kiosker, uteliv osv, og også holdt henne med kontantkortene? Hun gikk på sosialen den sommeren ja, men hun snøt da også flere andre menn, viste det seg, ikke bare meg.

Og både utlendingen, og de seriøse personene i småbyen som tipset meg påfølgende jul, sa at hun var lik med alle de visste om som hun hadde vært sammen med, var enormt krevende, og ble et veldig dyrt prosjekt.

Poenget mitt er vel at folk som vet at de ikke kommer til å betale tilbake, og som vet at de ikke klarer å være i forhold, ikke burde holde på sånt. I tillegg burde de ikke antyde at det med pengene bare var fram til de får jobb, altså underforstått at de da skal betale tilbake.

Men alt ville vært greit, hadde det ikke vært for at når man blir dumpet, så er det så til de grader respektløst, via sms, og totalt avvisende når man ringer: "Jeg er ikke interessert. Hvis du ringer igjen, går jeg til politiet". Og så finner man ut senere at det er det problemkasuset man har vært borti. Føles som en skikkelig bra investering... Nei, man føler seg svindlet, bedratt, lurt og kynisk utnyttet.

Når hun i tillegg altså har bedrevet pengeutpressing, med falsk voldtektsanmeldelse som pressmiddel (hun var vel da 2x, tror ikke hun kommer til å gjøre det igjen, men en gang er vel ille nok), så skulle det vel si seg selv at hun ikke akkurat er blant det mer hverdagslige man kommer borti?

Jeg må ellers vise til alt jeg har skrevet over. Kan jo ikke drive å gjenta det til det kjedsommelige, spesielt ikke på en lørdagskveld.

Det jeg forsøker å si er vel at hun er et uromoment i samfunnet, at hun er umoralsk og asosial, utnyttende og egoistisk, og at jeg ikke helt kan forstå hvorfor samfunnet vårt, både offisielt sett og i det mer uformelle, private, tolerer slik oppførsel. Hun kan selvsagt ikke flytte tilbake til den mindre byen - der er hun for uglesett, og navnet hennes kjent av mange. Men det sa hun selvsagt ikke til meg. Hun er jo patologisk løgner. Hun snakket en del om livet sitt, uoppfordret, men det viste seg jo ved etterprøving å være minst 95% løgner, virkelighetsvridninger, halvsannheter osv.

På tross av alt dette, så så jeg jo at det bodde et ekte menneske, langt der inne et sted, og lærte litt om hvorfor hun er som hun er. Jeg skulle ønske hun kom på et bedre spor, fordi hun på sikt ødelegger sitt eget liv, og hun forkludrer måneder og år av livene til folk hun utnytter på veien.

Du mener vel ikke at det hun bedriver er normal, sunn atferd?

Jeg kan ikke se annet enn at hun kommer til å ende som uføretrygdet kasus til slutt, når draget er borte (kan jo ta 15-20 år til, i beste/verste fall), og deretter minstepensjonist. Men av en eller annen grunn så har jeg ikke tro på at hun kommer så langt. Jeg har god intuisjon, og jeg aner at hun bygger opp til en eller annen tragisk utgang av livet, noen år nedover i sporet. Hun lever jo antisosialt og selvdestruktivt. Normale folk opptrer mer moralsk, og tar ansvar - både for seg selv og andre, og for sitt eget omdømme osv.

Når politiet her på det sentrale østland, ved en ung kvinnelig politijurist, henlegger hennes seneste, absurde anmeldelse, som intet straffbart forhold, og det én dag etter at den ble innlevert, så sier det endel om at også de nå har skjønt hvem de har å gjøre med (politiet i småbyen visste det jo hele veien, siden den voldtektssaken - nok en grunn til at hun ikke så lett flytter tilbake dit).

Kan du være med på at han hun er en temmelig voldsom belastning på samfunnets ressurser? Hun lever på samfunnet, stort sett, hun snylter på menn, hun tenker ikke to ganger på å bryte opp familier, hun gir blaffen i ryktet og omdømmet og rullebladet til menn som bare har villet hjelpe henne underveis, og vært der for henne - det er takken, liksom - og samfunnet bruker masse penger på terapi til henne, rettsprosesser og etterforskninger hun setter i gang på falskt grunnlag osv. Hun er ikke like dyr for samfunnet som en narkoman, f.eks., men hun er definitivt ingen samfunnsstøtte heller (hvis du er kjent med det begrepet).

Endret 11. januar 2009 av mrs_bond