Unnskyld meg, men nå må jeg le

[Gjest Flettfrid]

Etter å ha lest noen innlegg om (langvarig) utro menn her, begynte jeg å le -endelig ser jeg klart.

Misforstå meg ikke, jeg har vært igjennom det selv og vet utmerket godt hvor (mildt sagt) jævlig det er når man står midt i det...

... men tenk over det: Så mye vi gjør for å beholde dem! Det er egentlig helt absurd. Vi er så overmannet og blendet av følelsene vi har for dem og redselen for å miste at vi vil gjøre hva som helst for at forholdet skal fungere igjen, selv når han har bedratt oss på verste vis. Helt vanvittig. Urinstinktene startes og vi vil ikke bli forlatt og vi vil finne mening med det, så vi går gjennom et lite helvete "for kjærligheten", "for barna", "fordi alle kan gjøre feil", "fordi ingen er perfekte" og jeg vet ikke hva.

Til og med den unnskyldningen med "på grunn av barna" er egentlig helt på vidda, for hva er så bra for barna med å være vitne til dette forvirrende kaoset som er satt igang av en mann uten selvkontroll og respekt for familien sin? Av mine venner er det de med mødre som ikke tilga utroskap som har mest respekt for seg selv og har de beste forholdene. De som hadde mødre som tilga sitter eller har sittet i samme suppa selv nå. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis kan generaliseres til å gjelde hele befolkningen, men jeg synes nå likevel det er interessant.

Midt oppi det kan vi synes synd på dem fordi de angrer og har det så vondt. Vi ser den desperate angeren deres som bevis på at de angrer på det de har gjort, og angre gjør de nok, vi bare evner ikke å gjennomskue hvorfor de angrer og hvordan de henger sammen, fordi vi regner med de egentlig har samme verdisystem som oss og at dette ikke bare er noe de har speilet.

Det blir for dumt. Alle menn vet konsekvensene av å være utro, så å angre i ettertid blir for dumt. Alle menn jeg kjenner som har vært utro i et seriøst forhold har vært det flere ganger, selv om dama kanskje vet om en gang og har et helvete med seg selv fordi hun ikke vil gi slipp på drømmen om han og de to sammen og klamrer seg til han og trøster seg med at det bare var en gang.

Til dere som sitter i det nå vil jeg si at jeg har all mulig sympati med dere. Jeg har selv vært der, og vi jobbet oss igjennom det og det kunne sikkert ha holdt om det ikke til slutt var for at jeg heldigvis følte jeg fortjente bedre på tross av mine følelser for han. Jeg er kjempeglad for at jeg tok valget. Om vi fortsatt hadde vært sammen kan det godt hende at den triumferende følelsen - "nå har vi greid det" og all nærheten og intensiteten man opplever underveis i en slik prosess kunne ha gitt meg følelsen av at det var riktig for meg og at det var en mening med det og førte til at vi fikk det bedre sammen (og lignende tanker som mennesker må si til seg selv for å føle at verden henger sammen i og etter en krise), men følelsen jeg har nå er tusen ganger bedre. Det er så deilig å være fri, og så utrolig deilig å se klart.

[Gjest singel lesbe]

Kan signere denne.

Jeg var i ferd med å legge all dritten bak meg da jeg bestemte meg for at jeg ikke ville leve med dette... Jeg hadde kjempet en helvetes kamp etter hennes affære og flere svik og vunnet den. Det var nok for meg, så nå tok jeg mitt valg om å kutte ut alt, for jeg visste at jeg aldri kunne glemme og at følelser og forhold aldri ville bli det samme igjen. Og aldri har jeg følt meg sterkere.

Så bilde av eksen i dag. Tom i blikket. Mer er det ikke å si.

Det skjønner jeg godt. Hun tapte utrolig mye. Hun visste hva hun hadde satt på spill, og hun tapte så mye mer enn det. Dårlige holdninger til utroskap til tross, hun tapte ikke bare meg, men jeg antar også mye av selvbildet sitt. For første gang hadde hun smakt konsekvensen av utroskap.

Så dere som har lyst til å være utro, dere skal vite at dere taper så ufattelig mye mer enn dere klarer å forutse.

[Gjest Gjest]

Er en grunn til at man sier sorry etter handlingen og ikke før. Man angrer mest på at man ble tatt, enn selve handlingen, for det finnes ingen handling uten konsekvenser det vet jo alle. Og folk flest fortsetter lenge med utroskap,og håper på å kunne slippe unna med det, inntill de blir tatt for det. Man angrer ikke på noe hvis man bevist utfører handlingen. Kan ikke angre på noe man selv ikek syns var feil til å begynne med. For jeg mener, man gjør ikke ting man ikke liker, eller syns er feil å gjøre, og man får heller ikke dårlig samvittighet for det før man blir tatt.

[Gjest Gjest]

enig!!

[Gjest o]

,

[Gjest Jente38]

Er en grunn til at man sier sorry etter handlingen og ikke før. Man angrer mest på at man ble tatt, enn selve handlingen, for det finnes ingen handling uten konsekvenser det vet jo alle. Og folk flest fortsetter lenge med utroskap,og håper på å kunne slippe unna med det, inntill de blir tatt for det. Man angrer ikke på noe hvis man bevist utfører handlingen. Kan ikke angre på noe man selv ikek syns var feil til å begynne med. For jeg mener, man gjør ikke ting man ikke liker, eller syns er feil å gjøre, og man får heller ikke dårlig samvittighet for det før man blir tatt.

Enig. Kanskje på tide å se faktum i øynene at 70% av gifte menn (ny engelsk undersøkelse) er utro ELLER ønsket å bli utro. Ingen grunn å tro at mannfolka her på berget er noe annerledes!

Det er 7 av 10 menn som er utro/ønkser å bli det. (for dere som ikke skjønner prosentregning!)

Jeg syns det er søtt å lese innlegg i KG der jentene (overrepresentert) skriver side opp og side ned der de fordømmer utroskap og er så sikre at det vil aldri skje til dem. Beunderer kvinners naivitet!

[Gjest Leken]

Synes det er så utrolig stigmatiserende å si at "Alle mannfolk er utro"

Vi jenter er ikke no bedre, men uansett så er det ikke greit.

Enig med TS her at man har det mye bedre uten .

[Gjest Gjest]

Synes det er så utrolig stigmatiserende å si at "Alle mannfolk er utro"

Vi jenter er ikke no bedre, men uansett så er det ikke greit.

Enig med TS her at man har det mye bedre uten .

Godt å høre at det er jenter her som også sier at de ikke er noe bedre enn mannfolk.

[Gjest Gjest]

Ikke alle velger å kaste ut sin ektefelle og livsledsager rett på dør etter et feiltrinn. Noen føler at forholdet er verd å jobbe litt for, og klarer å komme seg over slike kneiker like hel på andre siden. Dette er definitivt ikke noe å le av!

At du er lykkelig for at du gav opp forholdet trenger ikke å bety at det er det rette å gjøre for andre mennesker!

[Gjest realist]

Noen føler at forholdet er verd å jobbe litt for,

Om et forhold virkelig er verdt å jobbe litt for, så går man ikke hen og er utro. Da har man overtrådt en stor barriere, og jeg tror man må bruke resten av samlivet til å prøve lappe sammen den barrieren igjen. Dessverre tror jeg dette blir et håpløst prosjekt for mange, og mange kvinner kommerda heller ikke over mannens utroskap men velger å bli værende i forholdet av hensyn til barna og andre ymse begrunnelser, som beskrevet av TS. Noen lykkes nok med å gjenvinne tillitten og full kjærlighet til hverandre, men dette er nok et fåtall av alle par som opplever utroskap.

Det er jo verdt å jobbe for at barna skal ha to foreldre, på bekostning av at mor lever resten av livet med svekket respekt og tillitt til far (eller omvendt). Det er jo forsåvidt også i manges øyne verdt å jobbe for forholdet slik at man ikke ender opp med dårlig single-økonomi og husløs. Mennesker vil svelge mange kameler i pengenes navn. Kall det gjerne å jobbe for forholdet, men det handler nok helst om å jobbe for barna, økonomien og fasaden.

[Gjest Tanker]

Hm. Dette har jeg ofte tenkt på.

Min historie begynte for fem år siden, da jeg, etter lang tids mistanke fant en sms på mannens telefon, som bekreftet alt jeg egentlig visste. Mange ganger har jeg ønsket at jeg aldri hadde lest den smsen, så hadde ting bare fått glidd over uten at jeg fikk vite noe. Moralen i denne historien er derfor; åpne aldri din parters meldinger. Det kan fort komme til å koste et ekteskap.

Etter at alt var avslørt, begynte jobbingen for å få ekteskapet på beina igjen. I løpet av det halvannet året vi bodde sammen etter at utroskapen var over, hadde jeg mitt livs kjærlighetssorg. Da kjærlighetssorgen var over, var også det meste av følelser jeg hadde for mannen borte. Han flyttet ut.

Noen måneder etter at han hadde flyttet tok han opp igjen forholdet med hun han hadde vært utro med. Jovisst gjorde det vondt og førte med seg en masse vonde tanker.

Så. Et års tid etter at han hadde flyttet ut, rotet vi sammen en periode. Mens han fortsatt ikke hadde gjort det slutt med den andre damen. Det åpnet nok øynene mine.

Han gjorde det slutt med henne et halvt år etter at vi hadde avsluttet vårt forhold (enda en gang). Da viste det seg at en glemt p-pille hadde ført til at hun var gravid.

Så der sitter han. Sammen med en dame han ikke elsker og angrer på et sidesprang som førte med seg mye mer enn han kunne ane den gangen. Min medlidenhet ligger hos denne damen, som gjorde alt hun kunne for å beholde en mann. En mann som elsker eksen sin og som hadde solgt sjelen sin for å få eksen tilbake. Så utrolig vondt hun må ha det.

Selv har jeg det bra. Jeg hadde det bra fra den dagen han flyttet ut, med noen nedturer det første året etterpå. Jeg angrer ikke på at jeg forsøkte å få forholdet til å fungere, i stedet for å hive ham ut på sekundet. Det var noe jeg måtte gjennom, tror jeg.

Og ja. I dag har jeg funnet kjærligheten igjen, men det tok noen år med rastløshet og leting. *ler*

Fine år. Kanskje noen av de fineste årene i livet mitt. Jeg fant meg selv igjen og hadde en del korte forhold som gav meg ting av forskjellig art.

[Gjest Hilde K S]

Om et forhold virkelig er verdt å jobbe litt for, så går man ikke hen og er utro. Da har man overtrådt en stor barriere, og jeg tror man må bruke resten av samlivet til å prøve lappe sammen den barrieren igjen. Dessverre tror jeg dette blir et håpløst prosjekt for mange, og mange kvinner kommerda heller ikke over mannens utroskap men velger å bli værende i forholdet av hensyn til barna og andre ymse begrunnelser, som beskrevet av TS. Noen lykkes nok med å gjenvinne tillitten og full kjærlighet til hverandre, men dette er nok et fåtall av alle par som opplever utroskap.

Det er jo verdt å jobbe for at barna skal ha to foreldre, på bekostning av at mor lever resten av livet med svekket respekt og tillitt til far (eller omvendt). Det er jo forsåvidt også i manges øyne verdt å jobbe for forholdet slik at man ikke ender opp med dårlig single-økonomi og husløs. Mennesker vil svelge mange kameler i pengenes navn. Kall det gjerne å jobbe for forholdet, men det handler nok helst om å jobbe for barna, økonomien og fasaden.

Jeg er enig med deg i dette. Bortsett fra at jeg tenker man i løpet av et langt samliv kan tråkke utpå når det gjelder utroskap. Selv om man har et valg, da. Det er vel der mange feiler. Når man som aller mest bør jobbe for forholdet, så feiler man og er utro. Noe blir ødelagt for alltid.

Ellers er det jo mange som ikke snakker om utroskap. Det er et tabutema. Man har liksom vært "ikke-god-nok-partner" dersom ens mann/dame har vært utro. Slik er det jo ikke i det hele tatt. Den som ikke har taklet situasjonen med æren i behold, er den som har vært utro.

[Gjest Gjest]

Er ikke så ofte man snubler inn i utroskap altså...spesielt ikke godt voksne mennesker..det utvikler seg sakte men sikkert....så noe feiltrinn er det ikke snakk om.

De fleste er utro med noen de jobber sammen med..og grensa har vært krysset og tanken plantet lenge før det skjer.. med litt sånn " uskyldig flørt som alle må få lov til for å bekrefte seg selv)..tåpelige forestillinger..

Så da vet man også hvordan man kan unngå det..er ikke akkurat noen heksekunst.

[Gjest Hilde K S]

Tja. Dersom man sliter litt i forholdet, er lei av partneren og sånt, kan det være lett å gå over grensen med en jobbflørt.

Ikke at jeg forsvarer det. Som sagt; man har et valg.

[Gjest Hilde K S]

Og utroskap er jo en "pose og sekk"-situasjon. Jeg tror mange ikke egentlig aner hva de har gjort, før utroskapen er avslørt og de plutselig står der uten partner.

[LitaPia]

For min del har jeg 0-toleranse for utroskap. Er min nåværende samboer utro så ryker han på ræva ut! Og dette vet han veeeldig godt

Skal ikke si at han aldri kommer til å være utro mot meg, men jeg velger å tro at han faktisk mener det han sier til meg. Om jeg skulle tro noe annet hadde jeg blitt gal i lengden.

[Gjest Hilde K S]

For min del har jeg 0-toleranse for utroskap. Er min nåværende samboer utro så ryker han på ræva ut! Og dette vet han veeeldig godt

Skal ikke si at han aldri kommer til å være utro mot meg, men jeg velger å tro at han faktisk mener det han sier til meg. Om jeg skulle tro noe annet hadde jeg blitt gal i lengden.

Ja. Det er fullstendig meningsløst å gå inn i et forhold og tenke at det kommer til å ryke. Man _må_ tro på det.

(Dersom det ikke er et avtalt sengekos-forhold, da.)

[Gjest Gjest]

Er ikke så ofte man snubler inn i utroskap altså...spesielt ikke godt voksne mennesker..det utvikler seg sakte men sikkert....så noe feiltrinn er det ikke snakk om.

De fleste er utro med noen de jobber sammen med..og grensa har vært krysset og tanken plantet lenge før det skjer.. med litt sånn " uskyldig flørt som alle må få lov til for å bekrefte seg selv)..tåpelige forestillinger..

Så da vet man også hvordan man kan unngå det..er ikke akkurat noen heksekunst.

Utroskap er ikke alltid "et forhold på si" som utvikler seg over tid. Like ofte kan det være snakk om en fylle-tabbe, en engangsforeteelse. Ikke alle synes akkurat det er verd å kaste forholdet på båten for...

[Gjest Hilde K S]

Utroskap er ikke alltid "et forhold på si" som utvikler seg over tid. Like ofte kan det være snakk om en fylle-tabbe, en engangsforeteelse. Ikke alle synes akkurat det er verd å kaste forholdet på båten for...

Mhm. Strengt talt er det vel den parten som ikke har vært utro som skal avgjøre om et fylle-sidesprang er verdt å kaste et forhold på båten for.

[Gjest Gjest]

Mhm. Strengt talt er det vel den parten som ikke har vært utro som skal avgjøre om et fylle-sidesprang er verdt å kaste et forhold på båten for.

Har ikke påstått annet Det jeg mener er at det er ikke alle som kaster ektefellen sin direkte på dør etter å ha fått vite om et fylle-sidesprang.