Kjedelig samboer

[Gjest Gjest]

Jeg kjeder meg sammen med samboeren min. Han leser ikke bøker, er sjelden med venner, er ofte negativ, er mer irritert enn glad....

Og han tar dårlig vare på seg selv, spiser mye, trener lite, eser ut.

Mens jeg elsker litteratur, gode samtaler, er generelt i et godt humør og liker andre mennesker... Og er normalt opptatt av kropp og helse, prøver å trimme litt og ta vare på både kropp og sjel.

Dette er vel egentlig en dårlig match? Vi har barn sammen, men nå som barnet er blitt større (3år) og jeg har fått mer overskudd, så innser jeg samtidig at mannen jeg lever med er en litt u-smart, gretten tørrpinn...., som kritiserer mer enn han oppmuntrer og gleder..

Dette kan jeg jo ikke si til han, det er jo sårende. Men jeg kan jo ikke forandre han heller. Hva kan jeg gjøre for å ikke kjede meg sammen med samboer?

[Gjest Klaveret]

Det er typisk slike ting vi opplever i det overflodsamfunnet vi lever i. Vet ikke hva du skal gjøre jeg. For min del ble det første gang skillsmisse. Hva jeg gjør denne gangen er fremdeles uvisst. Kanskje noen andre har en god løsning?

[numb]

Jeg var også sammen med en dødskjedelig type en gang.. Han hadde aldri noe positivt å komme med. Håper du klarer å holde humøret oppe og gjør ting du synes er moro og interesserer deg for. Diskuter dine interesserer med venner og bekjente.

Finn på ting uten han. La han bare sitte der å råtne om han vil være så lat

Men, husk å alltid spørre om han vil bli med, så han ikke føler seg oversett!

[MonicaR]

Jeg hadde det på samme måte med min ex-mann...

Selvsagt ikke identiske problemer, men VELDIGE ulikheter i hverdagen som gjorde at jeg slet med kjedsomhet sammen med ham....

Vi prøvde det meste, mener jeg....

Men det jeg opplevet var at det fra hans side var en masse flotte ord, og ingen handling...

Hver gang jeg TRODDE jeg hadde nådd frem med noe - som han da var overstrømmende enig i der og da, så skjedde det aldri noe i praksis...

Han satt fremdeles med cola/fet mat/fjernkontroll og gjorde ikke annet...

Til slutt ble det så utrolig irriterende for min del, at jeg SELV begynte å bli sur og negativ.. Jeg ble faktisk en person jeg ABSOLUTT ikke ville være.

Så vi er nå skilt - og glad er jeg for det.

Vi har også et barn sammen, og jeg har en datter fra før - og jeg må si det at de begge to er mye mer harmoniske nå som ikke vi foreldre går og irriterer hverandre og kjeder hverandre lenger.

Utrolig hva unger plukker opp selv om man TROR man ikke viser noe....

Hva du skal gjøre her er vel litt vanskelig å svare på... Men for min del hadde det ikke vært mulig å bli lenger.... Det var ALT for forskjellig på de fleste plan av interesser, verdier og hverdagslige ting....

[miss~Audrey]

Jeg kjeder meg sammen med samboeren min. Han leser ikke bøker, er sjelden med venner, er ofte negativ, er mer irritert enn glad....

Og han tar dårlig vare på seg selv, spiser mye, trener lite, eser ut.

Mens jeg elsker litteratur, gode samtaler, er generelt i et godt humør og liker andre mennesker... Og er normalt opptatt av kropp og helse, prøver å trimme litt og ta vare på både kropp og sjel.

Dette er vel egentlig en dårlig match? Vi har barn sammen, men nå som barnet er blitt større (3år) og jeg har fått mer overskudd, så innser jeg samtidig at mannen jeg lever med er en litt u-smart, gretten tørrpinn...., som kritiserer mer enn han oppmuntrer og gleder..

Dette kan jeg jo ikke si til han, det er jo sårende. Men jeg kan jo ikke forandre han heller. Hva kan jeg gjøre for å ikke kjede meg sammen med samboer?

Hvorfor ble du sammen med han?

[Silli]

Jeg kjeder meg sammen med samboeren min. Han leser ikke bøker, er sjelden med venner, er ofte negativ, er mer irritert enn glad....

Og han tar dårlig vare på seg selv, spiser mye, trener lite, eser ut.

Mens jeg elsker litteratur, gode samtaler, er generelt i et godt humør og liker andre mennesker... Og er normalt opptatt av kropp og helse, prøver å trimme litt og ta vare på både kropp og sjel.

Dette er vel egentlig en dårlig match? Vi har barn sammen, men nå som barnet er blitt større (3år) og jeg har fått mer overskudd, så innser jeg samtidig at mannen jeg lever med er en litt u-smart, gretten tørrpinn...., som kritiserer mer enn han oppmuntrer og gleder..

Dette kan jeg jo ikke si til han, det er jo sårende. Men jeg kan jo ikke forandre han heller. Hva kan jeg gjøre for å ikke kjede meg sammen med samboer?

er dette noe du har oppdaget i ettertid eller har det oppstått mer og mer i det sist ?

[Gjest Gjest]

Jo du kan si det til ham, om enn på en litt finere måte enn det du sier her.

Kanskje han har mistet livsgnisten litt, og behøver noen som kan dra ham opp. Er det ikke det en partner skal være da, en støtte som man kan finne en felles vei gjennom livet sammen med? Denne finner man ikke tilfeldig men er noe man må jobbe å lete seg frem til sammen. Har du jobbet og lett etter dette sammen med ham?

Du kan ikke forandre ham? Nei, det er jo sannt. Men han trenger kanskje en oppmuntring, og en grunn til å teste ut nye ting. Kanskje er han villig til å jobbe for forholdet ved å selv ønske å bli en mer interessant person? Dere har et barn sammen og da har dere annsvar for å gjøre deres ytterste begge tp for å finne en vei som dere kan møtes på og ha som et felles utgangspunkt videre i livet. Når dere har barn sammen, må dere begge jobbe hardere for å forsøke å få ting til å funke. Barnet har ikke bedt om å bli føtt inn i et dårlig samliv, og dere har ansvar for å gjøre det ytterste for å få ting til å fungere. Det å få barn innebærer å måtte legge seg selv litt mer til side for en stung, og være villig til å inngå større grad av komprimisser. Dette er noe du og din mann begge må være klar over og vilige til å jobbe for.

Kom tilbake når du er sikker på svarene til alle spørsmålene og tankene jeg stiller her. Når du har forsøkt alt, kan du heller forsøke å få flere råd. Du kan ikke forandre en person, men du kan fortelle hva du ønsker ut av livet slik at den andre faktisk har en real sjangs til å forsøke å etterleve dette.

[Gjest Gjest]

Hvis han var mer spennende før, og forandret seg nå, så kan du vel prøve å tenke på han og finne ut hvorfor?

Hvis han var sånn fra begynnelsen, og du valgte å bli sammen med han og få barn med han likevel, så får du nesten bare enten leve med det eller gå fra han.

[Gjest Flode]

Prat med han om det!! Kanskje føler han seg tilsidesatt og nedprioritert etter at dere fikk barn? Kanskje han på sin måte har forsøkt å få til mere kjærestetid iløpet av de siste årene, men du har vært mest opptatt av barnet (helt helt naturlig!!!!!), så du har ikke hørt han? Klart han er sur og irritert hvis han ikke spiser riktig og ikke kommer seg ut!!

Nå er det helg; Pakk sekken og dra med mann og barn ut på tur. Dere får jo ikke gått så langt siden dere har med dere en treåring, så tenn et bål, grill noen pølser også sier du til han at du elsker han og at du føler forholdet deres har vært så nedprioritert siste årene, så nå vil du prioritere dere igjen... Hvis du virkelig elsker han da, ellers å får du ta en annen prat med han...