Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjærsten har mistet følelser han hadde for meg! Men han vil at vi henger sammen for det, for han er nemlig glad i meg. Dette har vart en stund og vi prøvde pauser og slike ting, men ingenting hjelper. Jeg har bestemt meg for å slå opp, men så har det alltid vært noe som holdt meg igjen, kjærligheten jeg har for ham.

Vi pratet nylig, og han mente han hadde mye å ordne opp for tiden, økonomisk, og samarbeidsproblemer med eksen om datteren deres. Men at han ønsker at vi er venner, der for hverandre i tillegg kan finne på ting hvis jeg hadde lyst. Jeg likte ikke dette, men sa meg på en måte enig. Det skal nevnes at det er hans bursdag snart og skal ha familieselskap, der jeg er bedt, (har ikke møtt dem før)...Jeg sa ok, fordi sa nei til flere anledninger der han ba meg om å være med på familieting. Men er igjen litt usikker om jeg vil :S:

Hvis du elsker noen, ville du tålt å henge ut sammen med dem, finne på ting sammen med dem når du vet at det ikke ønsker å være kjærste med deg lenger? Hvordan ville du handlet i en slik situasjon?

Håper virkelig noen seriøse tilbakemeldinger og og råd!

Takk

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff, dette høres ikke helt lett ut...

Problemet med å henge sammen med ham vil jo være det at du faktisk ikke kommer over ham og ikke kommer deg videre...

Dersom han ikke har de følelsene for deg, så vil jeg påstå at det "bare" er å pine det ut i langdrag for deg selv....

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å bryte kontakten også - for når man er forelsket vil man jo helst være med dem hele tiden...

Men jeg tror at det som kommer til å skje dersom du er for mye med ham er at hver gang dere går fra hverandre igjen, og du er alene, så vil du føle deg rimelig nedfor...

Fordi det ikke er som du ønsker - og fordi det kommer til å gjøre vondt å "bare være med ham" når han ikke ønsker mer og du gjør...

Så hvorenn vanskelig det er ville jeg prøvet å la være å være sammen med ham...

Det KAN jo selvsagt gå bra.... Men for det store flertall, så viser det seg gang på gang å bli veldig vanskelig for "den sårede" part....

Det blir så mye tanker rundt hva som var, hva du ønsker det skal være og de sårede følelesene for at det ikke er sånn....

Med avstand vil følelsene trekke seg litt mer tilbake etterhvert....

Med kontakt vil følelsene blusse opp igjen hver eneste gang du ser ham - og det vil bli en vanskelig følelsesmessig berg-og-dal-bane i lang tid....

Men kun du selv vet hva som er rett for deg....

Håper du finner ut av det!

Skrevet

Takk for fint svar, MonicaR!

Jeg har lyst til å bare bryte ut, kutte kontakt og ikke svare! For han driver meg til vannvidd! Han sier han savner meg og tenker masse på meg når jeg bestemmer meg å ikke ha noe med han å gjøre, men når jeg åpner meg igjen er han likegyldig!

Vi har avtale om han skal hjelpe meg med noe over helgen og i helgen er det bursdagen hans. Vet ikke hva som er lurt å gjøre her?.... Si at jeg ikke kommer til festen og at han ikke trenger å hjelpe meg? Si nei til festen å la han hjelpe meg for å ikke virke overdramatisk? Ikke kontakte ham eller svare i det hele tatt?

Takk for svar igjen:)

Skrevet
Takk for fint svar, MonicaR!

Jeg har lyst til å bare bryte ut, kutte kontakt og ikke svare! For han driver meg til vannvidd! Han sier han savner meg og tenker masse på meg når jeg bestemmer meg å ikke ha noe med han å gjøre, men når jeg åpner meg igjen er han likegyldig!

Vi har avtale om han skal hjelpe meg med noe over helgen og i helgen er det bursdagen hans. Vet ikke hva som er lurt å gjøre her?.... Si at jeg ikke kommer til festen og at han ikke trenger å hjelpe meg? Si nei til festen å la han hjelpe meg for å ikke virke overdramatisk? Ikke kontakte ham eller svare i det hele tatt?

Takk for svar igjen:)

Jeg tror virkelig ikke jeg hadde maktet å møte familien hans (som du ikke har møtt før) når det er som nå....

For om du da liker dem og dere har det kjekt sammen den dagen, så er det ENDA en ting som du kommer til å ønske MER av....

Dette med at han skal hjelpe deg.... Nå vet jo ikke jeg hva det gjelder eller noe, men har vært i situasjoner hvor ex'en skal hjelpe meg med noe - og det ender med at han "har et grep" på meg fordi jeg "skylder han noe" osv...

For som du sier... Når du vil gå, så vil han plutselig ha deg der...

Når du er der bryr han seg ikke....

Jo mer han hjelper deg, jo mer sånne "samvittighets-greier" vil han få på deg når du vil trekke deg....

Så det gjør ting vanskeligere....

Personlig ville jeg nok ikke sagt ja til noen av delene du beskriver her

(Og jeg vet at dette er lett for meg å si som ikke står midt i det - så det blir selvsagt et objektivt svar.....)

Men så er det så vanskelig å følge fornuften oppi alle følelesene også....

Skrevet
Jeg tror virkelig ikke jeg hadde maktet å møte familien hans (som du ikke har møtt før) når det er som nå....

For om du da liker dem og dere har det kjekt sammen den dagen, så er det ENDA en ting som du kommer til å ønske MER av....

Dette med at han skal hjelpe deg.... Nå vet jo ikke jeg hva det gjelder eller noe, men har vært i situasjoner hvor ex'en skal hjelpe meg med noe - og det ender med at han "har et grep" på meg fordi jeg "skylder han noe" osv...

For som du sier... Når du vil gå, så vil han plutselig ha deg der...

Når du er der bryr han seg ikke....

Jo mer han hjelper deg, jo mer sånne "samvittighets-greier" vil han få på deg når du vil trekke deg....

Så det gjør ting vanskeligere....

Personlig ville jeg nok ikke sagt ja til noen av delene du beskriver her

(Og jeg vet at dette er lett for meg å si som ikke står midt i det - så det blir selvsagt et objektivt svar.....)

Men så er det så vanskelig å følge fornuften oppi alle følelesene også....

Det er nettopp det, det jeg fremhevet! Men vil virkelig en gang for alle forsvinne for alltid!

Skrevet

Det han skulle hjelpe meg med var å kjøre tunge ting til en venninne. Jeg tenker jeg kan takle å la ham bare hente tingene å dra, men da kan jeg plutselig ikke la være å svare hvis han skulle kontakte osv? Så da er det kanskje best å la vær som du sier. Og glemme å være med på den familiebursdagen!

Må bli sterk jente for engangs skyld!:)

Skrevet

Tror du vil få det mye lettere fremover dersom du er sterk og lar være å ha noe med ham å gjøre, ja.....

Men jeg kan jo ikke "bestemme" hva du skal gjøre her... Kun si hva jeg synes ut i fra egne erfaringer og egne synspunkt...

Skrevet
Tror du vil få det mye lettere fremover dersom du er sterk og lar være å ha noe med ham å gjøre, ja.....

Men jeg kan jo ikke "bestemme" hva du skal gjøre her... Kun si hva jeg synes ut i fra egne erfaringer og egne synspunkt...

Jeg sier sier heller ikke at du kan bestemme. Men dersom en har erfaring med en ting og sier sin mening om det, kan den andre dra nytte av. Og det kan hjelpe meg holde ved min avgjørelse (være besluttsom).... DU kom med ditt synspunkt og jeg er takkenemlig, men betyr ikke at jeg forventer at DU skal svare hele tiden!

Kanskje andre vil?

Gjest Gjest_meg_*
Skrevet

Jeg har vært borti noe lignende. Og vil anbefale deg å følge magefølelsen og trekke deg unna ham. Det vil bare bli vanskeligere ettersom tiden går.

Min historie i korte trekk:

Jeg og min eks hadde vært samboere i ett år, i et lite bokollektiv på tre personer (tredje person var sjelden der, så i praksis var det bare oss to, i hans leilighet).

-Han sa han hadde mistet følelsene for meg, men ville fortsatt at vi skulle være venner, og gjerne bo sammen og finne på ting sammen.

-Jeg tolket dette (ønsketolket det) som at det kanskje ikke var for sent å redde forholdet, og jobbet livet av meg for å være interessant, sprudlende, tiltrekkende (du aner ikke hvor mange penger jeg brukte på klær etc i denne perioden...)

-Vi ble sammen igjen, i ca en månedes tid. Jeg var veldig lykkelig på overflaten, men livredd under dette, for at han skulle gå fra meg igjen.

-Etter en mnd sa han at han ikke fikk dette til å funke. Han hadde prøvd og prøvd, men han hadde fremdeles ikke følelsene.

Menn er ofte dårlige på å gjøre det slutt, og prøver å være snille og skåne oss ved å si at vi fremdeles må være venner, bo sammen el.l. I allefall min eks, veldig redd for konfrontasjoner. Det hadde vært så mye lettere dersom han hadde sagt rett ut at jeg måtte flytte, eller vært klar i talen.

Det er ikke sikkert at din situasjon er helt lik min, men det minnet meg ganske mye om det. Magefølelsen har ofte rett. Hvis du føler at du burde flyttet, gjør det. Dersom han har en rest av følelser igjen for deg, vil dette være smart. Da vil han evt finne det ut når han ikke har deg i nærheten lenger.

Lykke til, klem.

Skrevet (endret)
Jeg har vært borti noe lignende. Og vil anbefale deg å følge magefølelsen og trekke deg unna ham. Det vil bare bli vanskeligere ettersom tiden går.

Min historie i korte trekk:

Jeg og min eks hadde vært samboere i ett år, i et lite bokollektiv på tre personer (tredje person var sjelden der, så i praksis var det bare oss to, i hans leilighet).

-Han sa han hadde mistet følelsene for meg, men ville fortsatt at vi skulle være venner, og gjerne bo sammen og finne på ting sammen.

-Jeg tolket dette (ønsketolket det) som at det kanskje ikke var for sent å redde forholdet, og jobbet livet av meg for å være interessant, sprudlende, tiltrekkende (du aner ikke hvor mange penger jeg brukte på klær etc i denne perioden...)

-Vi ble sammen igjen, i ca en månedes tid. Jeg var veldig lykkelig på overflaten, men livredd under dette, for at han skulle gå fra meg igjen.

-Etter en mnd sa han at han ikke fikk dette til å funke. Han hadde prøvd og prøvd, men han hadde fremdeles ikke følelsene.

Menn er ofte dårlige på å gjøre det slutt, og prøver å være snille og skåne oss ved å si at vi fremdeles må være venner, bo sammen el.l. I allefall min eks, veldig redd for konfrontasjoner. Det hadde vært så mye lettere dersom han hadde sagt rett ut at jeg måtte flytte, eller vært klar i talen.

Det er ikke sikkert at din situasjon er helt lik min, men det minnet meg ganske mye om det. Magefølelsen har ofte rett. Hvis du føler at du burde flyttet, gjør det. Dersom han har en rest av følelser igjen for deg, vil dette være smart. Da vil han evt finne det ut når han ikke har deg i nærheten lenger.

Lykke til, klem.

Endret av Jojo
Skrevet

Det var et uhell! Venninnen hadde ikke logget og jeg skrev innlegget med hennes brukernavn!

Situasjonen min er helt lik min, Meg! Den eneste forskjellen er at vi ikke bor sammen, men vi er naboer og dermed ses hverandre stadig vekk! Jeg føler at han skåner meg for direkte svar ja, men det er bare feil! Dette er mer sårende, forvirrende og slitsomt!

Skrevet

Hei igjen!

Nå har det seg slik at jeg har bestemt meg å ikke ha noe med han å gjøre! Han sender meldinger og jeg ignorerer de. Jeg har verken vært på den bursdagen hans (som ble feiret 2 dager for tidlig) eller bedt ham å hjelpe meg! Og det er jeg forsåvidt fornøyd med, selv om det stikker litt i magen, når jeg tenker på at jeg ikke skal ha noe kontakt med den jeg elsker! Greia er at det er i dag han egentlig har bursdag, og han fyller et viktig år. Vet at kan høres litt barnslig ut, men jeg er opptatt av en skal huske venners bursdag og sånt. Om han er venn, kan diskuteres, men sørsmålet mitt er: er det lurt å gratulere ham med dagen? For å så fortelle at jeg ikke ønsker kontakt? Det blir jo litt rart?!

Hva skal jeg gjøre? Jeg ønsker virkelig ikke kontakt med ham når han er sånn, men føler at jeg må på en eller annen måte gratulere med den store dagen sin:S

Skrevet

Hei!

Vet det er opptil meg hva jeg skal gjøre, men er ingen som gidder å si sin mening? Har begynt å skrive en garatulasjons melding til ham flere ganger i dag, men ombesemte neg hver gang.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og tiden går:(

Skrevet
Hei!

Vet det er opptil meg hva jeg skal gjøre, men er ingen som gidder å si sin mening? Har begynt å skrive en garatulasjons melding til ham flere ganger i dag, men ombesemte neg hver gang.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og tiden går:(

Blås i å sende bursdagsmelding...

Gjest Gjest_spagetti_*
Skrevet
Hei!

Vet det er opptil meg hva jeg skal gjøre, men er ingen som gidder å si sin mening? Har begynt å skrive en garatulasjons melding til ham flere ganger i dag, men ombesemte neg hver gang.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og tiden går:(

Send ham en melding a'la " har bestemt meg for å ha ltt tid vekke fra deg siden du ikke vil ha et forhold med meg. gratulerer med dagen"

Skrevet

Nei ikke gjør det, hvorfor skal du gjøre det?

Dropp han helt, han venter nok på denne meldingen fra deg. Han dumpet deg, så vis han hva det betyr..

Skrevet

Takker for tilbakemelding, alle!

Mener du ærlig, gjest 17:41? For jeg hadde ikke skrevet noe slikt jeg! Det hadde tenkt å skrive var

1. Gratulerer med dagen!

2. Tenkte bare å gratulere deg med din store dag!

Men det som stoppet meg hele tiden var, at jeg nemlig ikke vil vise at jeg tenker på ham og at en evt melding betyr grønt lys for at han også skal begynne å sende, noe jeg ikke ønsker! Men det blir rart å overse når han sender, når JEG begynte å sende!

Skrevet
Takker for tilbakemelding, alle!

Mener du ærlig, gjest 17:41? For jeg hadde ikke skrevet noe slikt jeg! Det hadde tenkt å skrive var

1. Gratulerer med dagen!

2. Tenkte bare å gratulere deg med din store dag!

Men det som stoppet meg hele tiden var, at jeg nemlig ikke vil vise at jeg tenker på ham og at en evt melding betyr grønt lys for at han også skal begynne å sende, noe jeg ikke ønsker! Men det blir rart å overse når han sender, når JEG begynte å sende!

Det blir jo likevel kunstig om du ikke har svart på noen av tidligere meldinger..

Jeg tenker det er like greit å fortsette den linja, om det er det som er best. Bursdag eller ikke bursdag. Fyren har jo fucket litt med hodet ditt i det siste, kan ikke gi deg det du vil ha etc... Move on!

Skrevet
Det blir jo likevel kunstig om du ikke har svart på noen av tidligere meldinger..Jeg tenker det er like greit å fortsette den linja, om det er det som er best. Bursdag eller ikke bursdag. Fyren har jo fucket litt med hodet ditt i det siste, kan ikke gi deg det du vil ha etc... Move on!

Sant nok!

Skrevet

Du må gjøre det som er riktig for deg. I en slik situasjon kan du ikke tenke på det han vil. Du vil kutte kontakten, da syns jeg du skal gjøre det. Det funka ikke for han å være kjærester, og det respekterte du. Da burde han respektere at det ikke funker for deg å være venner.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...