Når venner blir kjærester

[Gjest Aimee25]

Hei.

Vi har vært en stor vennegjeng som har holdt sammen siden ungdomskolen og vgs. der vennegjengen har blitt større etterhvert, med at man finner seg kjærester osv. altså helt normalt.

Men nå har en venninne (Hun= K) av meg og en veldig god kompis (Han=M) plutselig blitt kjærester, etter å ha vært venner i 7-8år. Bare hyggelig det selv om vi alle ble overrasket, siden de bare har vært venner så lenge og vi hadde ingen anelse om at de så på hverandre som potensielle partnere. de har begge vært så og si single så lenge jeg har kjent dem.

Det som er er at jeg og M har alltid vært kjempegode venner, min bestekompis kan man si. Vi har aldri hatt noen intimt forhold av noe slag, men M har innrømmet å ha vært forelsket i meg lenge, de første årene vi kjente hverandre. og dette vet K. Jeg har aldri hatt de samme følelsene, og har selv vært i andre forhold stort sett hele tiden på desse årene. Og vi ble bare bedre og bedre venner men bare det. Vi har reist på turer sammen, alltid ringt til hverandre, han kommer å hjelper meg i leiligheten, stiller alltid opp. uten at det har truet mine forhold på noen måte. (de har aldri sett på han som noen trussel tror jeg)

Det som er nå da er at jeg føler jeg ikke kan snakke til han nesten lenger, bare å sende en sms, så merker jeg på K at hun ikke liker det, selv om vi alle tre har vært i samme vennegjeng i mange år. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til de nå? Jeg unner de virkelig å være sammen. og skjønner at det seff blir annerledes nå, men trenger jeg miste min bestekompis for det?

Lurer litt på om noen som har erfaringer med dette?

[Gjest Gjest]

jeg har faktisk vært i den situasjonen som K er i. Jeg var nok litt sjalu, men ikke redd for at kjæresten min og venninnen skulle bli sammen. Det var heller det at jeg ble holdt litt utenfor de tingene de gjorde. Fks. viss han ordner noe i din leilighet, og så får ikke hun være med/en del av det.

Du kan jo ta det opp med K, og si hva du føler. Da får dere begge ut det dere tenker, og det kan være positivt for dere alle.

[Gjest Aimee25]

jeg har faktisk vært i den situasjonen som K er i. Jeg var nok litt sjalu, men ikke redd for at kjæresten min og venninnen skulle bli sammen. Det var heller det at jeg ble holdt litt utenfor de tingene de gjorde. Fks. viss han ordner noe i din leilighet, og så får ikke hun være med/en del av det.

Du kan jo ta det opp med K, og si hva du føler. Da får dere begge ut det dere tenker, og det kan være positivt for dere alle.

Ja, du har nok rett i det, at jeg burde snakke med henne, :)men det er liksom en litt merkelig situasjon syns jeg. for hadde hun vært en ny jente som ikke kjente meg, kunne hun bli sjalu på meg. men nå kjenner jo hun meg og han og vet hvor gode venner vi alltid har vært.

Feks idag, spurte jeg han (mens hun var der,) om han hadde muighet til å kjøre meg et sted etter jobb, siden jeg ikke hadde bil. Og da sa hun "Kan du ikke spørre noen andre enn typen min om det". hun sa det ikke veldig surt, men på en måte at jeg godt skjønte at hun mente det. hun kunne jo bare blitt med.

Hadde dette vært en mnd tilbake i tid, hadde jo dette vært et helt normalt at jeg spørte om det, uten at hun hadde sagt noe. men nå kan jeg altså ikke det?