fløtepia Skrevet 8. januar 2009 #1 Skrevet 8. januar 2009 Det er nettopp blitt slutt med meg og typen i en uke, vært sammen av og på i 3 år og han er allerede gått videre til noen andre. Jaaa, fortjener bedre og bla bla bla =P MEN hvor i alle dager skal jeg "finne" noen andre? Det ser liksom så svart ut Ser liksom ikke for meg at noen andre kan ville ha meg osv.. hehe Noen andre som har hatt det slik men at det har ordnet seg? Vet jo at det alltid ordner seg på en måte.. men aff.. noen visdoms ord og gode råd please
LekeHusmor Skrevet 8. januar 2009 #2 Skrevet 8. januar 2009 uff. trist å høre. vet ikke hva jeg skal si til deg egentlig, annet enn at jeg var i akkurat samme situasjon for 3 og et halvt år siden.. og nå sitter jeg her på sofaen etter å ha spist middag med min kjære en ny kjæreste, altså. Jeg følte også at jeg aldri ville møte noen og kunne ikke forstå at jeg skulle klare å forelske meg igjen, enda mindre tørre å gjøre det, redd for å bli såret.. men det gjorde jeg altså, etter et halvt års tid Det er viktig å holde seg aktiv, gjør ting, vær sosial og prøv å ikke sitt hjemme og sture.. holde tankene over på noe annet. og ha overhode INGEN kontakt med eksen! det gjør det enklere å komme over han.. og til sist, så er det viktig å huske at for hver eneste nye dag som kommer, hver morgen når du åpner øynene, er du en dag nærmere den dagen du vil være ferdig med han, og ikke være lei deg mer du får det ikke verre enn du har det nå!
Gjest Charming Skrevet 8. januar 2009 #3 Skrevet 8. januar 2009 Hallo, det var leit å høre En undersøkelse jeg leste viste at VELDIG mange forhold oppstår ved at man møter folk i jobbsammenheng. Så det er jo ett sted, du kan jo f.eks begynne å trene eller finne deg en hobby - der er det menn. Det er jo menn over alt. Du må bare finne et sted du kan begynne å prate med de og Slapp av, det ordner seg. Det er tungt nå i starten, men etter en stund kanskje du innser at singellivet ikke er så verst. Og du kan jo PRØVE (jeg vet det er vanskelig nå..) å tenke positivt, at kanskje det at du er så redd for at du aldri skal møte noen igjen kan få deg til å starte med en ny hobby eller liknende som du kommer til å trives med. Kanskje det er noe du alltid har hatt lyst til, men aldri drevet med? Prøv å se på det som en "ny start", selv om den startet veldig trist. Det kommer noe positivt ut av stort sett ALT sørgelig her i verden. Nå er det din tur til å finne ut hva du skal få ut av ditt.
Gjest Gjest_Anna_* Skrevet 8. januar 2009 #4 Skrevet 8. januar 2009 Akkurat slik følte jeg det for tre år siden også! Og i dag er jeg lykkelig gift og fatter ikke hva jeg så i den dusten jeg hadde kjærlighetssorg over! Lykke til!
Dr.Feber Skrevet 8. januar 2009 #5 Skrevet 8. januar 2009 Ta tiden litt til hjelp! Det er ikke noe stress med å finne en ny, er det? Han kommer når du minsst venter det som vanlig. Det finnes tusenvis av flotte mannfolk der ute som du kan kikke på underveis og plutselig kommer de en som du vil mer enn gjerne se på for alvor:) Lykke til!
fløtepia Skrevet 9. januar 2009 Forfatter #6 Skrevet 9. januar 2009 Tusen takk for alle svar er liksom så greit med synspunkter utenfor når man sitter midt i det godt å høre at det finnes håp selv om det ser så mørkt ut nå.. selv om jeg innerst inne vet jo at det er mulig =P men greier liksom ikke å se det for meg.. men får bare gjøre som dere sier, ikke ha det travelt og gjøre det jeg liker I don't need no man by my side to make me happy (selv om det hadde vært ganske greit da.. ) så nå er det et prosjekt på gang som alle andre etter at det er blitt slutt : BE FABOLUS, slik at han ser hva han gikk glipp av
Suzy Skrevet 9. januar 2009 #7 Skrevet 9. januar 2009 Ja det kommer til å gå bra. Behold livsgnisten, bruk tid på deg sjøl, men ikke vær redd for å sørge heller. Det er da greit at det er bittert at man har brukt opp tre år av livet på en fyr det ikke ble noe mer med. Det er greit å være sint og trist og alt det der - husk det også. Ikke stress med å komme over ting - la det gå sin gang og å bli/være faboulous er en kjempeide! Lykke til!
Pokahonta Skrevet 9. januar 2009 #8 Skrevet 9. januar 2009 Kjenner det langt inni kroppen, den følelsen du har nå!! Var helt sikker på at løpet var kjørt. Jeg kom ALDRI til å elske noen så høyt som eksen min.. Det tok et år før jeg var klar for ny kjæreste. Nå er livet fint! Livet gikk sakte sakte sakte videre!! Heldigvis har livet en tendens til å bevege seg videre. For deg var det nok ekstra sårt når han allerede har funnet seg en ny. Det er kanskje en liten trøst å vite at hun nok bare er trøstejenta, og at det ikke kommer til å vare. Likevel.. Bruk tiden på å fornye de sidene med deg selv som har "forfalt" ved å ha kjæreste. Kjøp litt nytt tøy, trene, gå til frisøren, etc.. Fokus på DEG nå, og ikke på å absolutt finne en ny med en gang. Man må heles litt før man er klar for nytt.. Det kommer. Din tid kommer!
fløtepia Skrevet 9. januar 2009 Forfatter #9 Skrevet 9. januar 2009 Ja det kommer til å gå bra. Behold livsgnisten, bruk tid på deg sjøl, men ikke vær redd for å sørge heller. Det er da greit at det er bittert at man har brukt opp tre år av livet på en fyr det ikke ble noe mer med. Det er greit å være sint og trist og alt det der - husk det også. Ikke stress med å komme over ting - la det gå sin gang og å bli/være faboulous er en kjempeide! Lykke til! Jeg ser det liksom ikke som bortkasta heller, de 3 årene. Sitter igjen med så utrolig mye, selv om han viste seg å være ass.. men så vet jeg det til neste gang da har jo hatt utrolig mye fint sammen også, og nytter ikke å sitte å grine over at vi ikke passa sammen så godt alikevel. Jeg har enda ikke felt en tåre over bruddet, mest fordi jeg har blitt sårt så mange ganger at jeg fortrenger hele greia.. hver gang tanken sniker seg inn på meg, setter jeg på glad musikk og dytter tankene vekk. Hater å ha det vondt.. Livet må gå sin gang, det har du helt rett i Suzy et fint motto å ha "Never regret something that made you smile" hehe
Kamikatze Skrevet 9. januar 2009 #10 Skrevet 9. januar 2009 (endret) Du kar utnytte alenetiden med å bli kjent med deg selv. Har du stort sett vært i forhold, blir det lett til at du definerer deg selv deretter. Nå har du sjansen til å definere deg selv. Hvem DU er som person, og gjøre deg uavhengig av andre. Så kommer resten når det kommer. Edit: Og så ville jeg bare si at jeg er enig med pandagjesten i etasjen under... Endret 13. januar 2009 av Kamikatze
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå