Gjest Gaia Skrevet 8. januar 2009 #1 Skrevet 8. januar 2009 Anser du deg og din partner for å være sjelevenner? Kan du evt. utdype litt?
Gjest Definisjon? Skrevet 8. januar 2009 #2 Skrevet 8. januar 2009 Hva mener du / legger du i uttrykket "sjelevenn" ?
Vera Vinge Skrevet 8. januar 2009 #3 Skrevet 8. januar 2009 Med ordet sjelevenn, høres det ut som om det er skjebnebestemt at dette er den ene mannen som gjelder. Jeg tror man kan ha det bra med mange forskjellige mennesker, og det handler en del om tilfeldigheter at man havner sammen med akkurat de man er sammen med. Når det er sagt, så er mannen min den jeg har truffet i løpet av livet som jeg har hatt best kjemi med.
Gjest Gaia Skrevet 8. januar 2009 #4 Skrevet 8. januar 2009 (endret) Hva mener du / legger du i uttrykket "sjelevenn" ? En sjelevenn trenger jo ikke nødvendigvis være en kjæreste, men det er jo i den sammenhengen jeg tenker her, da. En sjelevenn er vel en som "er som deg", tenker likt, har samme verdier og holdninger. Man kan fullføre hverandres setninger, vet hva den andre føler og trenger, uten at det blir sagt med ord. Mtp kjærlighet: sjelevenner er ment for hverandre, livet ut. Jeg tenker at har man mistet sin sjelevenn vil man tenke på denne personen livet ut, og man kan aldri føle at noen kan erstatte denne følelsesmessig. Jeg tror man bare vet det når man har funnet sin sjelevenn. Endret 8. januar 2009 av Gaia
Suzy Skrevet 8. januar 2009 #5 Skrevet 8. januar 2009 Nei, kjæresten min er ikke sjelevennen min - det er det en annen som er og jeg tror du har rett i det du sier Gaia, om at man vet det når man har møtt sin sjelevenn og om man mister vedkommende så har det mennesket en plass i hjertet ditt i all evighet likvel. Når det er sagt så tror jeg det er helt mulig å være lykkelig med en annen enn din sjelevenn.
Gjest Kashmir Skrevet 8. januar 2009 #6 Skrevet 8. januar 2009 (endret) .. Endret 8. januar 2009 av Kashmir
Gjest Gjest_ida_* Skrevet 8. januar 2009 #7 Skrevet 8. januar 2009 Egentlig ikke, men så er forholdet ganske ferskt. Har en venninne som jeg kaller min sjelevenn. Men vi er helt vanvittig like på nesten alle punkter i livet, har vært gjennom tunge tider sammen og har brukt årevis på å bygge opp det nære forholdet vi har. Hun er nærmere meg og forstår meg bedre enn noen andre venner, kjærester eller familie har gjort noensinne. Det virker faktisk litt skjebnebestemt at vi to skulle være venninner, og til tross for at andre "bestevenner" har falt fra imens nye har dukket opp så vet jeg at vi to kommer til å være hverandres nærmeste venn for evig.
Gjest Gjest_Nusse_* Skrevet 8. januar 2009 #8 Skrevet 8. januar 2009 Ja...mannen min er min sjelevenn på alle måter...
Gjest Klaveret Skrevet 8. januar 2009 #9 Skrevet 8. januar 2009 De første årene da jeg var veldig forelsket trodde jeg vi var sjelevenner. Jeg tror det ikke nå lenger, men gode venner er vi likevel
Anglofil Skrevet 8. januar 2009 #10 Skrevet 8. januar 2009 (endret) Ja, faktisk. Vi er så like på mange felt at det nesten er litt skremmende til tider. Heldigvis er vi ikke altfor like heller, men det er rart med det. Vi tenker veldig likt om de samme tingene, har veldig like ambisjoner og framtidsdrømmer, likt verdigrunnlag på de fleste plan, engasjerer oss for de samme tingene osv. I tillegg har vi veldig lik bakgrunn, vi er begge enebarn, har veldig lik oppvekst, mange av de samme erfaringene i barndommen osv. På mange måter vil jeg si at han er min sjelevenn, fordi jeg tror han er en av de få som forstår meg fullt ut utenom min bestevenninne. Mvh Yvonne Endret 8. januar 2009 av Yvonne
Gjest Gjest Skrevet 9. januar 2009 #11 Skrevet 9. januar 2009 En sjelevenn er et menneske som du passer sammen med på alle måter. Der man er ulike, utfyller man hverandre. Der man er like, er man enige. Man deler samme verdier, moraler. Man har samme mål i livet og ganske lik tankegang. Det er viktig med forskjellige meninger og resonneringsmåter, slik at man kan lære av hverandre. Man har lik dybde, spiritualitet. Man har mye å lære den andre, og likt syn på hva livet innebærer. Man har samme forståelse av hva kjærlighet er og hvordan den fungerer. Man er enige om livet man bygger sammen, kan forutse "overraskelser" i fremtiden og er like ivrige til å arbeide for å komme frem til løsninger som gagner begge parter. Man er villig til kompromiss. Man teller ikke hvor mange ganger man har ofret litt for den andre i motsetning til hvor mange ganger den andre har ofret. Man gjør ting for hverandre, og er ærlige om hensikten med det. Ekte kjærlighet finner man i en sjelevenn. Kanskje derfor det ikke er alle som opplever det. Dette er min mening, og slik jeg har sett besteforeldrene mines liv sammen. Jeg er ikke like heldig så langt
Phaedra Skrevet 9. januar 2009 #12 Skrevet 9. januar 2009 En sjelevenn er et menneske som du passer sammen med på alle måter. Der man er ulike, utfyller man hverandre. Der man er like, er man enige. Man deler samme verdier, moraler. Man har samme mål i livet og ganske lik tankegang. Det er viktig med forskjellige meninger og resonneringsmåter, slik at man kan lære av hverandre. Man har lik dybde, spiritualitet. Man har mye å lære den andre, og likt syn på hva livet innebærer. Man har samme forståelse av hva kjærlighet er og hvordan den fungerer. Man er enige om livet man bygger sammen, kan forutse "overraskelser" i fremtiden og er like ivrige til å arbeide for å komme frem til løsninger som gagner begge parter. Man er villig til kompromiss. Man teller ikke hvor mange ganger man har ofret litt for den andre i motsetning til hvor mange ganger den andre har ofret. Man gjør ting for hverandre, og er ærlige om hensikten med det. Ekte kjærlighet finner man i en sjelevenn. Kanskje derfor det ikke er alle som opplever det. Dette er min mening, og slik jeg har sett besteforeldrene mines liv sammen. Jeg er ikke like heldig så langt Jeg signerer denne og er enig i alt som står her, uansett om det er snakk om å finne en partner for livet eller en venn for livet. En sjelevenn, slik jeg ser det, er en du i bunn og grunn føler deg fullstendig harmonisk sammen med (selv om dette ikke utelukker krangler fordi man er uenige) fordi man på noen områder ("der det teller mest") er like og enige og har samme verdier og tanker om ting, mens man på andre områder utfyller hverandre og dermed kan hjelpe hverandre og lære av hverandre slik at man stadig utvikler seg (og ikke minst synes at den andre personen er spennende å være sammen med/snakke med). Det aller viktigste er kanskje delen med "Man teller ikke hvor mange ganger man har ofret litt for den andre i motsetning til hvor mange ganger den andre har ofret". Når begge sider er villige til å gi opp visse ting uten det store dramaet for at den andre skal bli glad, når begge sider er villige til å overse mindre attraktive sider eller egenskaper hos den andre fordi alt det gode oppveier det dårlige, og når ingen av sidene mister seg selv i forholdet - da sitter man igjen med en følelse av å ha funnet "den rette" eller en sjelevenn. (Igjen mener jeg at dette også gjelder vennskap, ikke bare partnerskap, og begge delene er forskjellige former for kjærlighet). Og så er jeg så heldig at jeg har funnet min sjelevenn :rødme:
Heritære Skrevet 9. januar 2009 #13 Skrevet 9. januar 2009 Nei, kjæresten min er ikke sjelevennen min - det er det en annen som er og jeg tror du har rett i det du sier Gaia, om at man vet det når man har møtt sin sjelevenn og om man mister vedkommende så har det mennesket en plass i hjertet ditt i all evighet likvel. Når det er sagt så tror jeg det er helt mulig å være lykkelig med en annen enn din sjelevenn. Har det akkurat som Suzy og også enig med Gaia. Møtte han som jeg vil karakterisere som min sjelevenn for mange år siden. Ulike årsaker gjorde at det ikke ble han og meg. Jeg tenker ofte på han som jeg vil kalle min sjelevenn og hvor mange flotte samtaler vi hadde. Vi har ikke kontakt idag da dette var ett ønske fra oss begge. Det ville ha blitt for vanskelig. Er idag allikevel svært lykkelig med min nåværende samboer og kunne ikke tenkt meg livet annerledes.
Pingting Skrevet 9. januar 2009 #14 Skrevet 9. januar 2009 Ordet "sjelevenn" blir litt for pompøst for meg, så det bruker jeg ikke. Ikek om venner heller, selv om jeg godt skjønner hva andre mener når de bruker det Jeg tror jeg passer bra sammen med kjæresten min, fordi vi tenker likt om mye, og har samme oppfatninger om hva som er viktig i livet og i et forhold. Ideen om at det liksom skulle finnes kun en person for meg synes jeg mildt sagt er naiv, urealistisk og fordummende. Og en tanke som lett kan ødelegge mange bra forhold. Næh, det handler om å finne en person som kan være en berikelse i livet ditt, som kan støtte deg i vanskelige tider og ikke gå deg på nervene for ofte
Gjest *Ulla* Skrevet 9. januar 2009 #15 Skrevet 9. januar 2009 Jeg tror ikke på begrepet sjelevenn, og anser derfor ikke kjæresten min som det, og heller ingen andre.
Gjest Gjest Skrevet 9. januar 2009 #16 Skrevet 9. januar 2009 Man kan bare være sin egen sjelevenn. Ingen annens.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå