Livet etter utroskap...

[Vic77]

Håper så og si det er noen her som har opplevd utroskap, og kan fortelle meg at ja det går ann å leve sammen etter man har oppdaget utroskap.

Kort fortalt:

Har fersket mannen min i å være utro 2 ganger, ikke med tilfeldige damer men med damer som han innleder et bedre vennskap til og får følelser for og ender opp å ha sex med de.

Vi har ei datter på 1 år, men har ikke hatt sex selv siden midten av svangerskapet da jeg tok han i å være utro og jeg ba han sjekke seg. Noe han ennå ikke har gjort.

Jeg er kanskje naiv vil dere si, men det er et eller annet der som gjør at vi holder sammen.

Han har nå flyttet ut, så skal vi begynne i terapi og få hjelp til å komme oss videre. Vi vet ikke om det er oss som skal bli sammen igjen...vet ikke om han kan være utro igjen, vet ikke om jeg noensinne kan tilgi eller stole på han.

Alt er bare utrolig forvirrende nå....jeg har hørt om mange tilfeller der utroskap er oppdaget og par går fra hverandre... men jeg trenger å høre om det finns noen som har fortsatt å holde sammen. Hva gjorde dere?

[Gjest Gjest_Maja]

Min første tanke var at når det har skjedd 2 ganger, ikke bare en, og når det i tillegg ikke kun er tilfeldig sex, men det er sex hvor mannen din har opparbeidet seg en tillitt hos menneske han hadde en afære med, så ville jeg persolig gitt han opp.

Dette fordi jeg synes det er et mye større brudd på deres forhold når han har brukt tid på å opparbeide denne tillitten, så har han for meg vært utro allerede da han startet denne prosessen, hvertfall gang nummer to, når han visste hva som skjedde sist.

For meg virker det som om han kanskje ikke greier å styre seg når han blir godt kjent med en annen kvinne, men det er bare min mening.

Men for å få dette til å virke så må dere greie å kommunisere,begynne med ørsmå skritt for å bygge opp den tillitten han har ødelagt to ganger. Om det går er ikke noe vi kan fortelle deg, men for min del så måtte jeg komme til det punktet hvor jeg greide å legge det han hadde gjort mot meg bak meg.

Fordi så lenge jeg følte at jeg feks hadde mer rett enn han til å være sint når vi kranglet fordi han hadde vært utro, så kunne ikke vi greie å få forholdet på bena igjen.

Et forhold er basert på tillit, og hvis du mener at han er verdt å kjempe for, så må du gjøre det, men det krever mye, fordi man ikke kan være sikker på at det ikke vil skje igjen.

I mitt tilfelle ble ting lettere med tiden, først var jeg ekstremt såret og lei meg, deretter ble jeg veldig sint (det var nok sinnet som var vanskeligst å komme over), men da vi bestemte oss for å prøve på nytt, gå i terapi, så ble veien mye lettere og jeg sluttet å være så sint og da ble ting lettere for min mann også. Man er nødt til å klare å legge det som skjedde helt bak seg, for ellers vil den ene parten hele tiden sitte med en mye større makt over den andre og det gjør forholdet ubalansert og urettferdig mot den som var utro.

Lykke til

[Gjest exen]

Jeg tror følesemesig utroskap er mye vanskligere å tilgi en hvis dette hadde vært en tilfeldig jente på fylla. Det som er viktig er å finne ut om følesene for den andre er borte. Hva mangler han hjemme siden han har en trang til å utforske andre jenter.

Og du må gå inn i deg selv og finne ut om det er slik du vil leve livet ditt. Husk at du er en rollemodel for deres barn, hva hadde du gitt din datter som råd hvis dette hadde vært henne?

Lykke til

[cilja]

Beklager at jeg ikke kan gi deg det svaret du ønsker... Det må være utrolig vanskelig å være i din situasjon. Sjansene for at jeg personlig kunne ha tilgitt mannen min om han gjorde noe lignende er minimale. Jeg vil ikke leve livet mitt oppspist av bitterhet, sinne, mindreverdihetsfølelser etc etc. Det er kanskje vanskelig å se det nå, men du fortjener så mye mer. Om han elsker deg, respekterer deg, og ønsker å bygge et liv sammen med deg, så hadde han ikke vært utro. Jeg skjønner at du ønsker kjernefamilien, men til hvilken pris?

[Gjest Gjest_sandra_*]

Jeg har opplevd utroskap! Han hadde hatt sex med samme jenta opp til flere ganger før HAN tilslutt gjorde det slutt med meg. Jeg fant ikke ut før etter bruddet at han hadde vært utro. Jeg ble kjempesint, såret og skuffet. Vi kuttet aldri ut kontakten helt, men noen måneder 3-4 så begynte kontakten å ta seg opp igjen. Vi begge va singel, og vi "holdt på" litt. Det viste seg at han på samme tidspunkt hadde holdt på med den samme jenta som han hadde vært utro med, og da jeg fant dette ut ble jeg kjempesint og sa at jeg aldri skulle ha noe m han å gjøre. Da var det som om noe slo han, for etter det så har han stått på kne etter meg og bedd om tilgivelse. i 1-2 måneder prøvde han og prøvde han å få meg tilbake. Jeg lot meg tilslutt overbevise om at han angret sykt og at dette aldri ville skje igjen. Jeg ble ilag med han igjen, og vi har nå vært ilag i over 1 måned etter at jeg lot han få komme inn i livet mitt igjen. Og gjett hva? Jenta han var utro med, ble gravid iløpet av de gangene han var utro. Så nå kommer det en liten jente om 3 måneder, og vi er enda ilag Han er kjempeforsiktig når han snakker med jenter og han lar meg få full oversikt over hans forhold til -alle- jenter. jeg måtte spørre meg selv - elsker jeg han så høyt at jeg kan tilgi han for det han gjorde galt? Alle mennesker kan feile, det kan ta tid før en gutt forstår hva han har gjort galt. Jeg er bare 19 år, og kjæresten min var utro + han skal bli pappa med jenta han var utro med. Så kjære deg, det finnes håp for deg! Jeg elsker denne gutten, og han har forandret seg helt. Alle fortjener en tilgivelse til slutt, men du må selv bestemme nårtid du vil tilgi

Lykke til

[Gjest Been there]

Dette tror jeg ikke er liv laga. Et sidesprang med en tilfeldig dame, nettsex eller andre overfladiske ting kan man kanskje klare å legge bak seg. Om den utro parten legger seg flat og jobber for forholdet.

Men i slike tilfeller som ditt er ofte sviket for stort... Om det funker så funker det fordi DU påtar deg at det skal funke. Ofte for barns skyld. Og da lever du med en sorg i deg og en mistillit som kommer til å lage sår i deg i mange år fremover.

Jeg tror ikke han kommer til å holde seg på matta. Når han kan svikte deg i en fase der du er så sårbar, gravid og alt.

[Gjest Betty89]

Jeg har opplevd utroskap! Han hadde hatt sex med samme jenta opp til flere ganger før HAN tilslutt gjorde det slutt med meg. Jeg fant ikke ut før etter bruddet at han hadde vært utro. Jeg ble kjempesint, såret og skuffet. Vi kuttet aldri ut kontakten helt, men noen måneder 3-4 så begynte kontakten å ta seg opp igjen. Vi begge va singel, og vi "holdt på" litt. Det viste seg at han på samme tidspunkt hadde holdt på med den samme jenta som han hadde vært utro med, og da jeg fant dette ut ble jeg kjempesint og sa at jeg aldri skulle ha noe m han å gjøre. Da var det som om noe slo han, for etter det så har han stått på kne etter meg og bedd om tilgivelse. i 1-2 måneder prøvde han og prøvde han å få meg tilbake. Jeg lot meg tilslutt overbevise om at han angret sykt og at dette aldri ville skje igjen. Jeg ble ilag med han igjen, og vi har nå vært ilag i over 1 måned etter at jeg lot han få komme inn i livet mitt igjen. Og gjett hva? Jenta han var utro med, ble gravid iløpet av de gangene han var utro. Så nå kommer det en liten jente om 3 måneder, og vi er enda ilag Han er kjempeforsiktig når han snakker med jenter og han lar meg få full oversikt over hans forhold til -alle- jenter. jeg måtte spørre meg selv - elsker jeg han så høyt at jeg kan tilgi han for det han gjorde galt? Alle mennesker kan feile, det kan ta tid før en gutt forstår hva han har gjort galt. Jeg er bare 19 år, og kjæresten min var utro + han skal bli pappa med jenta han var utro med. Så kjære deg, det finnes håp for deg! Jeg elsker denne gutten, og han har forandret seg helt. Alle fortjener en tilgivelse til slutt, men du må selv bestemme nårtid du vil tilgi

Lykke til

Synes dette virket naivt. Han var utro, slo opp med deg og hadde sex med en annen dame. Når han var lei av henne, kom han tilbake.

Og du vet ikke om han har forandret seg, når dere bare har vært sammen i 1 måned, desverre.

Det at han har gjort en annen jente gravid er IKKE bra. Da kommer kjæresten din til å ha kontakt med moren ofte. Og kanskje han har sex med henne igjen...

Nei.. DUMP!

Endret 8. januar 2009 av Betty89

[Gjest virvelvind]

Jeg har nulltoleranse for utroskap. Den første og eneste gangen jeg tilga utroskap skjedde det bare igjen, fra da av bestemte jeg meg for at èn gang var nok, ut med ham uansett. Det er kanskje trangsynt av meg å tenke "en gang utro, alltid utro", men det er slik jeg ser det. Riktignok har jeg bare opplevd utroskap en gang (heldigvis) men skulle det skje igjen skal jeg ikke være like naiv.

Men dette er min mening, folk kan kanskje forandre seg, jeg vet ikke. Jeg har til gode å se det. Alle jeg kjenner som jeg vet har vært uro mot sine partnere har ikke gjort det bare en gang for å si det slik.

[Gjest Gjest_sandra_*]

Synes dette virket naivt. Han var utro, slo opp med deg og hadde sex med en annen dame. Når han var lei av henne, kom han tilbake.

Og du vet ikke om han har forandret seg, når dere bare har vært sammen i 1 måned, desverre.

Det at han har gjort en annen jente gravid er IKKE bra. Da kommer kjæresten din til å ha kontakt med moren ofte. Og kanskje han har sex med henne igjen...

Nei.. DUMP!

Har forresten vært ilag med den fyren i snart 2 år tilsammen, så har nok ikje bare vært ilag i 1 måned nei.. Og han har faktisk lagt seg langflat og virkelig jobba for å få detta forholdet til å fungere... Kall meg naiv, men eg e ikke den som gir opp så lett! Grett nok at det det skal mye til for å være så idiot som han har vært, men skal man virkelig forlate den du elske fordi man er så egoistisk og ikke kan tilgi?

[Gjest Flode]

Min første tanke var at når det har skjedd 2 ganger, ikke bare en, og når det i tillegg ikke kun er tilfeldig sex, men det er sex hvor mannen din har opparbeidet seg en tillitt hos menneske han hadde en afære med, så ville jeg persolig gitt han opp.

Dette fordi jeg synes det er et mye større brudd på deres forhold når han har brukt tid på å opparbeide denne tillitten, så har han for meg vært utro allerede da han startet denne prosessen, hvertfall gang nummer to, når han visste hva som skjedde sist.

Jeg er veldig lei for at jeg ikke kan gi deg håpet du ønsker og vil du skal lese det som er sitert ovenfor en gang til!! En ting er at du kanskje tror du kan tilgi utroskapen, men kan du klare å glemme?? Hvis han om fire år får melding eller mail du ikke får lese klarer du da å stole på at det ikke gjentar seg? Og vil du klare å gjennomgå det tillitsbruddet og skuffelsen du har gjennomgått nå en gang til? Neste gang er det kanskje flere barn inne i bildet, det vil være vanskeligere å dra og de kan være store nok til å forstå hva som skjer...

Endret 8. januar 2009 av Flode

[Gjest Flode]

Har forresten vært ilag med den fyren i snart 2 år tilsammen, så har nok ikje bare vært ilag i 1 måned nei.. Og han har faktisk lagt seg langflat og virkelig jobba for å få detta forholdet til å fungere... Kall meg naiv, men eg e ikke den som gir opp så lett! Grett nok at det det skal mye til for å være så idiot som han har vært, men skal man virkelig forlate den du elske fordi man er så egoistisk og ikke kan tilgi?

Det er vel ikke du som er egoistisk i det forholdet der...

[Gjest Gjest_sandra_*]

Det er vel ikke du som er egoistisk i det forholdet der...

Han VAR egoistisk, men så er det jo over et halvt år siden har var utro. Og han har virkelig lagt seg langflat - og det med god grunn. Likevel blir det egoistisk av meg å ikke tilgi han når eg elske han så høyt...

[Gjest Flode]

Han VAR egoistisk, men så er det jo over et halvt år siden har var utro. Og han har virkelig lagt seg langflat - og det med god grunn. Likevel blir det egoistisk av meg å ikke tilgi han når eg elske han så høyt...

Unnskyld!! Det var vel mest bruken din av ordet egoistisk i den sammenhengen jeg reagerte på... Du fremstår kanskje litt naiv og jeg har enda tilgode å se at utroskap virkelig kan tilgis og glemmes, MEN jeg håper jo virkelig for din skyld at du har tatt det rette valget!! Lykke til!!

[Gjest Gjest_sandra_*]

Unnskyld!! Det var vel mest bruken din av ordet egoistisk i den sammenhengen jeg reagerte på... Du fremstår kanskje litt naiv og jeg har enda tilgode å se at utroskap virkelig kan tilgis og glemmes, MEN jeg håper jo virkelig for din skyld at du har tatt det rette valget!! Lykke til!!

jeg mente ikke å tilrettelegge deg på en slik måte at du måtte si unnskyld Vet jeg høres veldig naiv ut, men liker å tru at det er det beste for meg - altså å fortsette forholdet

[Gjest eksen?]

Jeg har opplevd utroskap! Han hadde hatt sex med samme jenta opp til flere ganger før HAN tilslutt gjorde det slutt med meg. Jeg fant ikke ut før etter bruddet at han hadde vært utro. Jeg ble kjempesint, såret og skuffet. Vi kuttet aldri ut kontakten helt, men noen måneder 3-4 så begynte kontakten å ta seg opp igjen. Vi begge va singel, og vi "holdt på" litt. Det viste seg at han på samme tidspunkt hadde holdt på med den samme jenta som han hadde vært utro med, og da jeg fant dette ut ble jeg kjempesint og sa at jeg aldri skulle ha noe m han å gjøre. Da var det som om noe slo han, for etter det så har han stått på kne etter meg og bedd om tilgivelse. i 1-2 måneder prøvde han og prøvde han å få meg tilbake. Jeg lot meg tilslutt overbevise om at han angret sykt og at dette aldri ville skje igjen. Jeg ble ilag med han igjen, og vi har nå vært ilag i over 1 måned etter at jeg lot han få komme inn i livet mitt igjen. Og gjett hva? Jenta han var utro med, ble gravid iløpet av de gangene han var utro. Så nå kommer det en liten jente om 3 måneder, og vi er enda ilag Han er kjempeforsiktig når han snakker med jenter og han lar meg få full oversikt over hans forhold til -alle- jenter. jeg måtte spørre meg selv - elsker jeg han så høyt at jeg kan tilgi han for det han gjorde galt? Alle mennesker kan feile, det kan ta tid før en gutt forstår hva han har gjort galt. Jeg er bare 19 år, og kjæresten min var utro + han skal bli pappa med jenta han var utro med. Så kjære deg, det finnes håp for deg! Jeg elsker denne gutten, og han har forandret seg helt. Alle fortjener en tilgivelse til slutt, men du må selv bestemme nårtid du vil tilgi

Lykke til

Lurer på om ikke jeg er den jenta. Har termin om 3 mnd og eksen er faren.

Vil du vite hvorfor jeg dumpa han? Fordi han der kommer aldri til å forandre seg. Det tar årevis å forandre seg. Han respekterer ikke damer, han er bare så alt for redd for å være alene og det er derfor han er redd og "angrer". Han blir alltid sånn når dama blir kjempesint og sier hun ikke vil ha noe mer med han å gjøre, det sa den forrige eksen hans også. Tror du ikke han har stått på døra mi og, med samme regla?

Men for all del, lykke til skal du ha, du passer nok langt bedre for en som han!

[Gjest Gjest_sandra_*]

Lurer på om ikke jeg er den jenta. Har termin om 3 mnd og eksen er faren.

Vil du vite hvorfor jeg dumpa han? Fordi han der kommer aldri til å forandre seg. Det tar årevis å forandre seg. Han respekterer ikke damer, han er bare så alt for redd for å være alene og det er derfor han er redd og "angrer". Han blir alltid sånn når dama blir kjempesint og sier hun ikke vil ha noe mer med han å gjøre, det sa den forrige eksen hans også. Tror du ikke han har stått på døra mi og, med samme regla?

Men for all del, lykke til skal du ha, du passer nok langt bedre for en som han!

Jaha? Korr latterlig, det fantes jo ingen Ex

[Gjest eksen?]

Jaha? Korr latterlig, det fantes jo ingen Ex

Ja, haha, kjempelatterlig. Det er kanskje ikke samme fyr vi snakker om, da, vet du, men historien ellers var veldig lik, det er 6 mnd siden sist jeg hadde sex med han, jeg har termin i mars og han har en 19-årig kjæreste som jeg egentlig synes synd på fordi hun ikke vet halvparten.

Men uansett, hold på han du, jeg tror han kommer til å bli veldig lykkelig med en jente som deg.

[Gjest Gjest_hei_*]

Ja, haha, kjempelatterlig. Det er kanskje ikke samme fyr vi snakker om, da, vet du, men historien ellers var veldig lik, det er 6 mnd siden sist jeg hadde sex med han, jeg har termin i mars og han har en 19-årig kjæreste som jeg egentlig synes synd på fordi hun ikke vet halvparten.

Men uansett, hold på han du, jeg tror han kommer til å bli veldig lykkelig med en jente som deg.

Bare nyskjerrig; hvordan tenker du ang. det at idioten må ha kontakt med ditt barn, og at den naive jentungen sitter der og antakelig også blir innblandet i det?

Er mor selv og har den ære av å ha barn med en hjernedød mann og nevnte type dame nemlig. Resultatet er jo at jeg har barn med en hønsehjerne og en vandrende skygge...*himler* Ikke akkurat noe som funker bra.

[Gjest Gjest_sandra_*]

Bare nyskjerrig; hvordan tenker du ang. det at idioten må ha kontakt med ditt barn, og at den naive jentungen sitter der og antakelig også blir innblandet i det?

Er mor selv og har den ære av å ha barn med en hjernedød mann og nevnte type dame nemlig. Resultatet er jo at jeg har barn med en hønsehjerne og en vandrende skygge...*himler* Ikke akkurat noe som funker bra.

skjønte ikke den der helt... men nå må vi huske på at denne tråden ikke handler om meg og mitt forhold - men at det finnes håp for TS

[miss~Audrey]

Håper så og si det er noen her som har opplevd utroskap, og kan fortelle meg at ja det går ann å leve sammen etter man har oppdaget utroskap.

Kort fortalt:

Har fersket mannen min i å være utro 2 ganger, ikke med tilfeldige damer men med damer som han innleder et bedre vennskap til og får følelser for og ender opp å ha sex med de.

Vi har ei datter på 1 år, men har ikke hatt sex selv siden midten av svangerskapet da jeg tok han i å være utro og jeg ba han sjekke seg. Noe han ennå ikke har gjort.

Jeg er kanskje naiv vil dere si, men det er et eller annet der som gjør at vi holder sammen.

Han har nå flyttet ut, så skal vi begynne i terapi og få hjelp til å komme oss videre. Vi vet ikke om det er oss som skal bli sammen igjen...vet ikke om han kan være utro igjen, vet ikke om jeg noensinne kan tilgi eller stole på han.

Alt er bare utrolig forvirrende nå....jeg har hørt om mange tilfeller der utroskap er oppdaget og par går fra hverandre... men jeg trenger å høre om det finns noen som har fortsatt å holde sammen. Hva gjorde dere?

Beklager at jeg ikke svarer på spørsmålet ditt, for jeg har ikke opplevd dette heldigvis.

Men -

en mann som nedverdiger deg på denne måten TO ganger, når du er på ditt svakeste og mest sårbare - gravid med hans barn - han ville iallfall jeg gjort alt jeg kunne for å holde meg langt, langt unna.

Er du villig til å gå gjennom alle disse følelsesmessige stormene av mistillit, sjalusi, redsel for at det skjer igjen, følelse av å ikke bli respektert og elsket etc. mens du har et barn på ett år som trenger stabilitet og trygghet?

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for, men husk at livet er ikke over når man gjør forandringer i livet. For min del har alle store forandringer jeg har foretatt meg bare gjort livet mitt bedre og bedre.