Singel og glad

[DingDong]

Hei

Ut fra det jeg leser her på kvinneguiden, kan det se ut til at de fleste single mennesker streber hardt etter å komme seg inn i et forhold igjen, hvorfor?

Hvorfor er singellivet forbundet med "rådløshet" og "fest"? Jeg skjønner det virkelig ikke. Er det så lite å gjøre her i livet, at dersom man er singel, så er det eneste man kan gjøre å gå ut for å finne seg en partner i helga?

Selv har jeg hatt noen lange forhold, men jeg synes det hele er slitsomt. Ikke kan jeg tenke meg et dødskjedelig A4-liv med slitsomme og snørrete unger, gigantisk boliglån, 9-16 jobb og en masse forpliktelser heller, det tiltaler meg rett og slett ikke.

Kunne godt tenkt meg en kjæreste som jeg kunne hatt det fint med, men jeg hadde helst sett at vi bodde hver for oss, og levde hvert vårt liv. Man må vel ikke være to om ting? Går det ikke ann å gjøre noe for seg selv alene da?

Tror ikke det er så mange kvinner som er så interessert i det jeg sier ovenfor, for jeg har fått sterke reaksjoner på det av kvinner før...

Blant annet fortalte jeg ei dame jeg drev på med at jeg ikke kunne forplikte meg til noe, for jeg har et eget hjerte og egne ambisjoner jeg akter å følge.

Jada, nå får du tenke at jeg er et egoistisk beist, men er det så jævla egoistisk da? Er det ikke like egoistisk av dere å skulle legge krav på og eie mannen gjennom offentlige dokumenter som signeres under vielse?

Uansett, tilbake til det jeg sa om eget hjerte og ambisjoner. Hvorfor er det så galt? Jeg mener, hvis jeg har lyst til å flytte til den andre kanten av landet, men hun ikke vil bli med, hvorfor skal vi fortsette kjærsteriet? Vi har jo ikke lyst til de samme tingene...

En annen ting er at mange lover hverandre en hel del ting i forhold og ekteskap. Det tror jeg legger et trykk på folk, fordi det er løfter og lovnader de kanskje vanskelig vil klare å holde. Derfor føler folk seg også nedprioritert, at alt går på bekostning av dem og til slutt ender det med at forholdet tar slutt...

Nei, jeg forstår virkelig ikke hiiiget etter å komme seg inn i et forhold og få en bucketload med forpliktelser og forventninger som man ikke hadde før.

Hva mener dere?

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne, og tenker litt som deg. Det er litt fordi jeg har to barn, som er forholdsvis store, 11 og 13 år. Hverdagene er utrolig travle, med aktiviteter, lekser, egne studier osv. Et av barna er i tillegg veldig krevende, og jeg tror nok de fleste menn ville ha blitt veldig frustrert veldig ofte av å bo sammen med henne.

Jeg har veldig lyst på en kjæreste, men vil helst holde ham unna hverdagene.

Jeg tror jeg hadde hatt vanskelig å takle å bo sammen med noen uten at de tok fullt del i alt som skal gjøres i en familie, samtidig kan det ikke være særlig fristende å komme inn i en slik hektisk hverdag med andre sine barn.

Derfor synes jeg det hadde vært perfekt å bo hver for seg. Så slipper man å krangle om oppvasken og at forholdet blir til en slags Familie AS.

Men om en mann sier til meg at han ikke vil forplikte seg til noe, hadde jeg avsluttet relasjonen. Jeg ønsker et kjæresteforhold som er like forpliktene selv om man ikke bor sammen. Tenker da på at man har omsorg for hverandre, er trofaste, føler litt "ansvar" for hverandre. I det hele tatt nokså likt et samboerforhold.

Jeg får ikke helt tak i om du vil ha en kjæreste, eller bare uforpliktene sex i et vennskap. Det er to vidt forskjellige ting synes jeg.

[Gjest trubadura]

Jeg leste ikke nøye over tråden din, men jeg tror endel kvinner (og menn?) har behov for å føle seg elsket. Som noen's spesiell. Den kjærligheten man får fra familie og venner stilner ikke den hungeren etter å bli elsket og få elske.

Og slik jeg forstår det ønsker jo du også dette. Men du vil også ha friheten? Kan man ikke ha frihet selv om man bor sammen?

Det er forøvrig bra med mennesker osm skiller seg litt ut av A4 normen. Gå for det du ønsker! Og jeg er sikker på at det finnes flere damer og menn der ute som føler slik som deg.

Selv ønsker jeg trygghet, kjærlighet og et hjem med min utkårende. Jeg må bare finne han først. Det å dele hverdagens små og store hendelser. Å legge seg sammen, og våkne opp sammen. For meg er det det som er litt av livet. Dele både gode og onde dager. Sammen, i et hjem, fordi vi elsker hverandre og det derfor føles naturlig å bo sammen og forplikte seg ovenfor hverandre.

Nå aner jeg ikke om jeg svarte på innlegget ditt. Men det var en sann fryd å tenke litt over det jeg nå har skrevet om.

[Anglofil]

For min egen del handler det om å få lov til å elske en annen, og samtidig bli elsket tilbake. I mine øyne er det ingenting som er flottere enn det. Nå er vi forskjellige, og jeg vil ikke dømme deg her ts, si at du er egoistisk kun fordi du har et annet syn enn meg. Hadde det dog vist seg at min kjæreste tenkte slik du gjorde, så ville jeg heller aldri involvert meg med han, enkelt og greit.

Jeg har nå kjæreste, men vært singel hele livet før jeg traff han. Og vel, jeg var rett og slett lei av å ikke kunne ha noen å dele gleder og sorger med. Jeg har fått opplevd veldig mye, alltid vært flink til å aktivisere meg selv, enten det er gjennom trening, politikk, eller annet frivillig arbeid. Dette har fylt livet mitt med mening, og jeg kan ikke si at jeg angrer på noe av det. Som singel hadde jeg det ganske så bra, men jeg håper jeg ikke må gå tilbake til det livet igjen.

Det å være kjærester handler for meg om å være glad i hverandre, ha muligheten til gi og få oppleve kjærlighet, samt dele det meste. Jeg vil dog ikke si at det betyr at man aldri kan ha noe for seg selv, man er ikke nødt til å gjøre alt sammen heller, men å ha muligheten til å kunne dele sine erfaringer med andre på den måten er for meg fantastisk.

Slik jeg ser det, er det overhodet ingen byrde for meg, forpliktelsene et kjæresteforhold innebærer. Personlig er det for meg utrolig deilig, jeg er så lei av å hele tiden være den som skal stå alene. Jeg har noen gode venner, har det fremdeles, men det bare ikke det samme. Det er deilig å slippe å måtte ta alle byrder, eller gleder, alene. Det er godt å vite at det er noen der ute som bryr seg, nesten uansett hva.

Forholdet mitt er ihvertfall ikke kjedelig slik jeg opplever det, selv om du sikkert ville kalle det A4. Kjæresten min og jeg deler de samme drømmene om å etablere oss, få barn, reise, osv. For meg funker det faktisk utrolig bra, jeg vil gå så langt som å si at det er spennende, rett og slett fordi man gjør det til hva man vil selv.

Jeg har mange ønsker jeg også her i livet, men jeg ser ingen grunn til å gå gjennom det alene når jeg er så heldig å få dele livet med noen. Jeg vet hva jeg vil, og jeg vil si at en god kjæreste gjør det motsatte av å stoppe en fra det, en god kjæreste vil oppmuntre en til å fortsette med det man brenner for. Jeg har både eget hjerte, og egne ambisjoner, men jeg velger å dele dette med et annet menneske. Det er mitt valg. Jeg har ikke blitt tatt fra noe som helst, jeg har heller fått tilbake en hel del.

Vi har ulike ambisjoner ts, og vel, jeg respekterer deg for det, selv om jeg er uenig med deg. Mennesker er ulike, og godt er det.

Mvh Yvonne

Endret 8. januar 2009 av Yvonne

[Gjest trubadura]

For min egen del handler det om å få lov til å elske en annen, og samtidig bli elsket tilbake. I mine øyne er det ingenting som er flottere enn det. Nå er vi forskjellige, og jeg vil ikke dømme deg her ts, si at du er egoistisk kun fordi du har et annet syn enn meg. Hadde det dog vist seg at min kjæreste tenkte slik du gjorde, så ville jeg heller aldri involvert meg med han, enkelt og greit.

Jeg har nå kjæreste, men vært singel hele livet før jeg traff han. Og vel, jeg var rett og slett lei av å ikke kunne ha noen å dele gleder og sorger med. Jeg har fått opplevd veldig mye, alltid vært flink til å aktivisere meg selv, enten det er gjennom trening, politikk, eller annet frivillig arbeid. Dette har fylt livet mitt med mening, og jeg kan ikke si at jeg angrer på noe av det. Som singel hadde jeg det ganske så bra, men jeg håper jeg ikke må gå tilbake til det livet igjen.

Det å være kjærester handler for meg om å være glad i hverandre, ha muligheten til gi og få oppleve kjærlighet, samt dele det meste. Jeg vil dog ikke si at det betyr at man aldri kan ha noe for seg selv, man er ikke nødt til å gjøre alt sammen heller, men å ha muligheten til å kunne dele sine erfaringer med andre på den måten er for meg fantastisk.

Slik jeg ser det, er det overhodet ingen byrde for meg, forpliktelsene et kjæresteforhold innebærer. Personlig er det for meg utrolig deilig, jeg er så lei av å hele tiden være den som skal stå alene. Jeg har noen gode venner, har det fremdeles, men det bare ikke det samme. Det er deilig å slippe å måtte ta alle byrder, eller gleder, alene. Det er godt å vite at det er noen der ute som bryr seg, nesten uansett hva.

Forholdet mitt er ihvertfall ikke kjedelig slik jeg opplever det, selv om du sikkert ville kalle det A4. Kjæresten min og jeg deler de samme drømmene om å etablere oss, få barn, reise, osv. For meg funker det faktisk utrolig bra, jeg vil gå så langt som å si at det er spennende, rett og slett fordi man gjør det til hva man vil selv.

Jeg har mange ønsker jeg også her i livet, men jeg ser ingen grunn til å gå gjennom det alene når jeg er så heldig å få dele livet med noen. Jeg vet hva jeg vil, og jeg vil si at en god kjæreste gjør det motsatte av å stoppe en fra det, en god kjæreste vil oppmuntre en til å fortsette med det man brenner for. Jeg har både eget hjerte, og egne ambisjoner, men jeg velger å dele dette med et annet menneske. Det er mitt valg. Jeg har ikke blitt tatt fra noe som helst, jeg har heller fått tilbake en hel del.

Vi har ulike ambisjoner ts, og vel, jeg respekterer deg for det, selv om jeg er uenig med deg. Mennesker er ulike, og godt er det.

Mvh Yvonne

Veldig bra skrevet Yvonne. Slenger meg på denne (istedetfor min knotete forklaring lenger opp).

Kanskje TS bare ikke har truffet en kvinne som er rett for han? =p

[Helene]

Jeg er vel singel og glad, tror jeg.

Det er nå lenge siden jeg var i et seriøst forhold, og er smått ute på date eller flørter. Men jeg tenker at jeg orker ikke inngå kompromiss med meg selv. Om jeg ikke får skikkelig kjemi med den jeg møter, eller seriøst kunne tenke noe framover med den jeg møter, så orker jeg ikke bruke tid eller energi på den personen. Da har jeg det bedre alene

Kanskje det kunne vært greit med en kjæreste som jeg kunne finne på ting sammen med ja. En å dele morsomme ting med eller tanker. Men da må det være med rette person. Vil ikke være i forhold bare for å være i forhold. Da må jeg føle noe for denne personen, føle at det er riktig.

Hverdagen er travel nok, og jeg har ingen problemer med å finne på morsomme ting selv eller sammen med venner. Det som skjer det skjer.

[DingDong]

Oi, her hadde det kommet inn mye snop!

Til de som er veldig opptatt av å være sammen med noen og å være glad i noen. For all del, hvis det fungerer bra, så er det jo ingenting som er bedre enn det

Jeg prøver ikke å si at jeg er anti-kjæreste eller ekteskap, selvom det kanskje kan se slik ut. Det jeg prøver å si, er at det virker som om livet til mange, er en evig kamp om å finne den rette partneren. Hvis de ikke finner den rette, eller finner en de tror er den rette, så går det på beskostning av dem selv. Mange velger også tryggheten i et dårlig forhold, fremfor usikkerheten som alene... - Hørte dere hva jeg sa? Jeg sa tryggheten i et dårlig forhold! - Ja, digg det, sitte i et ræva forhold og være trygg på at det er like ræva i morgen

Da jeg snakket om at jeg ikke likte forpliktelser, så tror jeg igjen at jeg forklarte meg for dårlig. Med forpliktelser, så mente jeg å ha barn, hus, lån, rett og slett det å være forpliktet til en masse tjas, mas og hverdagsliv. - Jeg vil heller ha en kjæreste i ordets rette forstand, ei jeg ikke trenger å fri til, fordi hun har drømt om bryllup siden hun var 2, ei som ikke forventer at jeg skal ribbe meg sjæl for ambisjoner, fordi det passer best for henne.

Dog vil jeg ha en partner som er alt det dere sier, og selvfølgelig trofast og ærlig. Hvis å være trofast og ærlig mot ei, er det dere ser på som forpliktelser, så vel... Da kan jeg godt forplikte meg, for det er jo likevel bare midlertidig (kynisk sagt, jeg vet). Man har egentlig ikke forpliktet seg til noe i et forhold, for man kan bare ta kofferten og dra, sålenge man står uten unger og greier...

Ok, dette var mine 2 cent.

[Gjest Gjest]

Jeg (kvinne) er enig i mye av det du sier, Dingdong. Jeg vil mye heller være enslig enn å være i et dårlig forhold. Jeg skjønner ikke dem som blir i et dårlig forhold, bare fordi det er "trygt".

Noen ganger har jeg det helt glimrende som enslig, og har ikke noe ønske om en partner. Men andre ganger, så skulle jeg gjerne hatt en sjelevenn, en som jeg elsket over alt annet, og som følte det samme for meg. Jeg bruker ikke all tid og energi på å lete opp en partner, men jeg ønsker i mitt stille sinn å møte en slik mann når jeg ferdes omkring. Og atter andre ganger synes jeg inderlig synd på folk som har en gretten gubbe i tau bak seg, og priser meg lykkelig som er fri og frank.

Spesielt nå i julen, når alle vennene stengte døren for meg fordi julen er en familiehøytid må vite, og alt i byn var stengt, og det sluddet og blåste hele tiden, så var det litt kjipt å sitte helt muttens aleine i leiligheten min. Når det på tv pøses på med filmer hvor alle er omgitt av venner og familie og er så lykkelige at det er til å spy av, og ingen sitter alene... Da syntes jeg litt synd på meg selv, innimellom alle de bra bøkene jeg fikk tid til å lese og all julesnopen jeg fikk ha helt for meg selv

[Helene]

Spesielt nå i julen, når alle vennene stengte døren for meg fordi julen er en familiehøytid må vite, og alt i byn var stengt, og det sluddet og blåste hele tiden, så var det litt kjipt å sitte helt muttens aleine i leiligheten min. Når det på tv pøses på med filmer hvor alle er omgitt av venner og familie og er så lykkelige at det er til å spy av, og ingen sitter alene... Da syntes jeg litt synd på meg selv, innimellom alle de bra bøkene jeg fikk tid til å lese og all julesnopen jeg fikk ha helt for meg selv

Dette har jeg også opplevd, og det selv om jeg har barn. Jeg klarer å heve meg over det, men det er verre for datteren som nå er tenåring og som skjønner det meste

Forpliktelser klarte jeg fint å skaffe meg selv: barn, hus, lån, ekteskap: been there - done that og ferdig med det

Dukker det opp en eventuell kjæreste i dag, så skal det være kun for fornøyelsens del, for min del, for at det føles rett. Så kan jeg ta det derfra og se hva som skjer

Endret 8. januar 2009 av Helene

[MissStiles]

Jeg har ikke vært singel så lenge nå, bare 2-3 mnd. Så akkurat nå er jeg glad og singel. Fordi jeg nyter livet litt mer. Jeg bruker tiden min sammen med familie og venner. Fordi jeg føler at jeg glemte dem litt når jeg var sammen med den siste kjæresten min. Det hadde nok noe å gjøre med at det ble mye reising frem og tilbake siden vi ikke bodde i samme by. Men samme det.

Det kan godt hende at det endrer seg om 1-2 mnd. Jeg har lyst på kjæreste men jeg liker å kunne flørte og date litt akkurat nå. Bare bli kjent med folk. Jeg har vært i noen korte og lange forhold de siste 4 årene men før det har jeg vært mye og lenge singel. Jeg vet hvordan det er å være singel lenge og være lei det.

Jeg har lyst på kjæreste men siden jeg holder på med utdannelse så går mye av tiden min til det. Det er under 2 år til jeg er ferdig og da vil jeg gjerne finne en bra og fast jobb. Jeg elsker også å reise, så jeg håper jeg finner noen som er like glad i å reise som meg. Selvfølgelig ønsker jeg meg barn og vil gifte meg men ikke enda. Jeg vil nyte livet litt til først.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært singel så lenge nå, bare 2-3 mnd. Så akkurat nå er jeg glad og singel. Fordi jeg nyter livet litt mer. Jeg bruker tiden min sammen med familie og venner. Fordi jeg føler at jeg glemte dem litt når jeg var sammen med den siste kjæresten min. Det hadde nok noe å gjøre med at det ble mye reising frem og tilbake siden vi ikke bodde i samme by. Men samme det.

Det kan godt hende at det endrer seg om 1-2 mnd. Jeg har lyst på kjæreste men jeg liker å kunne flørte og date litt akkurat nå. Bare bli kjent med folk. Jeg har vært i noen korte og lange forhold de siste 4 årene men før det har jeg vært mye og lenge singel. Jeg vet hvordan det er å være singel lenge og være lei det.

Jeg har lyst på kjæreste men siden jeg holder på med utdannelse så går mye av tiden min til det. Det er under 2 år til jeg er ferdig og da vil jeg gjerne finne en bra og fast jobb. Jeg elsker også å reise, så jeg håper jeg finner noen som er like glad i å reise som meg. Selvfølgelig ønsker jeg meg barn og vil gifte meg men ikke enda. Jeg vil nyte livet litt til først.

Jeg har aldri vært i et langvarig forhold. Når jeg ser folk som derimot HAR vært i et lengre forhold komme med slike kommentarer som den uthevede så blir jeg jo litt betenkt på om jeg har lyst på et i det hele tatt. Det virker jo litt som om det å nyte livet får en brå slutt når et forhold kommer inn i bildet, og det å nyte livet i et parforhold ikke er mulig. Og det er jo forsåvidt en trøst til en som tilsynelatende er "evig singel".

[Gjest Gjest]

Jeg gikk inn på profilen din og så at du er mest aktiv i "Samliv og relasjoner". Hvis du ikke er opptatt av forhold, hvorfor er du så opptatt av det da? Jeg tror at du gjerne vil være i et forhold, jeg, men det må være med den rette personen som du er villig til å satse på og dele alt med, og det har du tydeligvis ikke funnet ennå... Jeg tipper du har brent deg på kjærligheten før og brent barn skyr ilden.

[DingDong]

Jeg gikk inn på profilen din og så at du er mest aktiv i "Samliv og relasjoner". Hvis du ikke er opptatt av forhold, hvorfor er du så opptatt av det da? Jeg tror at du gjerne vil være i et forhold, jeg, men det må være med den rette personen som du er villig til å satse på og dele alt med, og det har du tydeligvis ikke funnet ennå... Jeg tipper du har brent deg på kjærligheten før og brent barn skyr ilden.

Hahahaha! Gledelig!

Siden du er så god til å undersøke, så kunne du i det minste sett hva jeg har gjort her også, Mr Detektiv!

Finn ett sted jeg skriver om kjærsterier og min søken etter partner, så skal du få en gullpenge av meg!

Jeg har vel heller, som jeg sier i det første innlegget, lest mye i denne kategorien.

Samliv og relasjoner

( 56 innlegg / 18% av dette medlemmets aktive innlegg )

Minner også om at "Samliv og relasjoner" ikke er det samme som "singelforumet". Relasjoner gjelder alt med mennesker... Ikke bare kjærester, din klovn.

Da hadde jeg forklart meg der

Endret 8. januar 2009 av DingDong

[Gjest Gjest]

Jeg deler akuratt samme syn som ts. Er selv i ett forhold, men før det var jeg singel i over 5 år.

Jeg har aldri søkt en partner. Livet var herlig som singel, gå og komme når jeg ville, ingen å skrifte for etter en venninnetur, enten dette var på byen eller til Italia. Jeg trodde ikke jeg var skapt for forhold da kvelningsfornemmelsene pleide å komme etter 3-4 dater med en fyr. Aldri har jeg forstått de som er desperate etter forhold. De som setter livet på "vent" når de er single, på evig jakt etter ett forhold. Det som skjer, det skjer.

Nå er jeg sammen med en herlig mann. Enten han eller ingen, det vil tiden vise. Alt jeg vet er at jeg er glad for at jeg var singel lenge, og ikke desperat. Da hadde jeg nok endt opp med feil mann. Nå har jeg det like godt som da jeg var singel, med ett par ekstra goder som at jeg slipper å dra lasset alene, og har alltid tilgang til kos.

[Anglofil]

Jeg prøver ikke å si at jeg er anti-kjæreste eller ekteskap, selvom det kanskje kan se slik ut. Det jeg prøver å si, er at det virker som om livet til mange, er en evig kamp om å finne den rette partneren. Hvis de ikke finner den rette, eller finner en de tror er den rette, så går det på beskostning av dem selv. Mange velger også tryggheten i et dårlig forhold, fremfor usikkerheten som alene... - Hørte dere hva jeg sa? Jeg sa tryggheten i et dårlig forhold! - Ja, digg det, sitte i et ræva forhold og være trygg på at det er like ræva i morgen

Vel, der er jeg litt enig, men jeg ser ikke helt tryggheten i et forhold som går dårlig, for å være helt ærlig. Men så kan man jo spørre seg, hva er dårlig? Jeg tror det er noe man egentlig må finne ut av selv, men for meg skal det mye til før jeg velger å bryte ut av et forhold. Jeg er glad i den jeg er sammen med, jeg vet han er glad i meg, og det ville virke meningsløst å ikke arbeide for forholdet heller. Vi har hatt våre ting, helt klart, men jeg tror også det er en del av å være i et forhold. Den dagen forholdet derimot gir en dårlig følelse, på den måten at man kjenner at man får vondt inni seg av å være sammen med en person, den dagen vil jeg kalle det et dårlig forhold, uten at jeg har veldig mye erfaring med det.

Da jeg snakket om at jeg ikke likte forpliktelser, så tror jeg igjen at jeg forklarte meg for dårlig. Med forpliktelser, så mente jeg å ha barn, hus, lån, rett og slett det å være forpliktet til en masse tjas, mas og hverdagsliv. - Jeg vil heller ha en kjæreste i ordets rette forstand, ei jeg ikke trenger å fri til, fordi hun har drømt om bryllup siden hun var 2, ei som ikke forventer at jeg skal ribbe meg sjæl for ambisjoner, fordi det passer best for henne.

Vel, det som virker som tjas, mas og hverdagsliv for deg, virker som kos for andre. Jeg personlig kunne ikke tenkt meg noe bedre, sånn helt ærlig. Jeg har ikke noe sterkt behov for å drive hvileløs rundt, jeg har allerede fått gjort og sett mye, og nå vil jeg etablere meg, med alt det innebærer.

Jeg er ei av de som har drømt om bryllup siden jeg var liten, ikke fordi det handler om å binde kjæresten min, men fordi det for meg er et manifest på min, hans, og våres kjærlighet. Kanskje er jeg en evig romantiker, vel, det får så være. Så lenge min kjæreste ikke føler det som en byrde, så ser jeg heller ikke noe galt i det.

Uansett, en god kjæreste forventer ikke at ens partner ribber seg selv for ambisjoner, ønsker eller drømmer, heller tvert i mot. Er det noe jeg faktisk liker, så er dét det. Ingen ting er bedre enn å høre om hvilke drømmer kjæresten min har, for seg selv og oss. Nå handler også et forhold om å gi og ta, og nei, man får kanskje ikke gjort absolutt alt man drømmer om, men jeg vil tro at om man har et godt forhold, så kan man få til ganske mye, sammen og alene.

Dog vil jeg ha en partner som er alt det dere sier, og selvfølgelig trofast og ærlig. Hvis å være trofast og ærlig mot ei, er det dere ser på som forpliktelser, så vel... Da kan jeg godt forplikte meg, for det er jo likevel bare midlertidig (kynisk sagt, jeg vet). Man har egentlig ikke forpliktet seg til noe i et forhold, for man kan bare ta kofferten og dra, sålenge man står uten unger og greier...

Ok, dette var mine 2 cent.

Vel, så lenge begge parter er enige, så ser jeg ikke noe galt i det du kommenterer over, men ærlighet er en nøkkel i dette spørsmålet, ellers kan man ende opp med ulike forventninger og såre følelser.

Personlig ser jeg ikke hva som er så gærnt med unger og alt som hører med, men det er som sagt meg, og meg om det.

Mvh Yvonne

Endret 8. januar 2009 av Yvonne

[Isbjørn]

Jeg har mange ønsker jeg også her i livet, men jeg ser ingen grunn til å gå gjennom det alene når jeg er så heldig å få dele livet med noen. Jeg vet hva jeg vil, og jeg vil si at en god kjæreste gjør det motsatte av å stoppe en fra det, en god kjæreste vil oppmuntre en til å fortsette med det man brenner for. Jeg har både eget hjerte, og egne ambisjoner, men jeg velger å dele dette med et annet menneske. Det er mitt valg. Jeg har ikke blitt tatt fra noe som helst, jeg har heller fått tilbake en hel del.

Så fint du skrev dette, takk for dette Yvonne! På akkurat denne kjæreste venter jeg og nyter singellivet inntil videre, fordi jeg har ikke noe problem med å være alene. Hvis man føler det i et forhold og har det slikt sammen, så mener jeg kan man nok si at man er bestemt for hverandre.

[EmmaW]

Enig med deg, Ding Dong.

Nå er jeg "resirkulert", og har vært innom A4-livet. Jeg hadde en mistanke om at dette livet ikke passet meg allerede før jeg giftet meg, men regnet med at jeg ville bli vant til det. Det var jo tross alt det som var " oppskriften".

Jeg fornøyd med singellivet, og tenker i nøyaktig samme baner som TS. Fenomenet har forresten en betegnelse; særboerskap. Man er et par etter vanlige definisjoner, men bor ikke sammen. Mulig denne typen samliv passer best for svært selvsikre mennesker med behov for mye egentid. Jeg følte meg levende fortært i ekteskapet. Enkelte ganger føltes det som hans velvære var mitt ansvar; middag på bordet, sitte og se på TV sammen, jevnlig sex, osv.

Jeg har mye å gi rette vedkommende, men ikke HVER dag og hele tiden. Jeg er veldig aktiv, og sitter ikke mye hjemme. Et vanlig samboerskap ville for meg blitt som et bokollektiv. Kjedelig og usexy.

[Gjest Gjest_ida_*]

Jeg deler akuratt samme syn som ts. Er selv i ett forhold, men før det var jeg singel i over 5 år.

Jeg har aldri søkt en partner. Livet var herlig som singel, gå og komme når jeg ville, ingen å skrifte for etter en venninnetur, enten dette var på byen eller til Italia. Jeg trodde ikke jeg var skapt for forhold da kvelningsfornemmelsene pleide å komme etter 3-4 dater med en fyr. Aldri har jeg forstått de som er desperate etter forhold. De som setter livet på "vent" når de er single, på evig jakt etter ett forhold. Det som skjer, det skjer.

Nå er jeg sammen med en herlig mann. Enten han eller ingen, det vil tiden vise. Alt jeg vet er at jeg er glad for at jeg var singel lenge, og ikke desperat. Da hadde jeg nok endt opp med feil mann. Nå har jeg det like godt som da jeg var singel, med ett par ekstra goder som at jeg slipper å dra lasset alene, og har alltid tilgang til kos.

Jeg er også slik.

Har aldri vært noe desperat etter kjæreste, har nok heller vært litt motsatt med angst for forpliktelse og slikt. Synes singellivet er helt fantastisk jeg, og har vært singel mesteparten av livet. Men nå har jeg en herlig kjæreste og jeg stortrives med det. Så akkurat NÅ, siden jeg er stormende forelsket i han, så synes jeg forhold er helt topp.

Men er jeg ikke stormende forelsket i noen spesielle så lengter jeg heller ikke etter å være sammen med noen.

[Anglofil]

Så fint du skrev dette, takk for dette Yvonne! På akkurat denne kjæreste venter jeg og nyter singellivet inntil videre, fordi jeg har ikke noe problem med å være alene. Hvis man føler det i et forhold og har det slikt sammen, så mener jeg kan man nok si at man er bestemt for hverandre.

Jeg har flere ting jeg selv brenner for, drømmen om læreryrket har stått sterkt i meg siden jeg var seks år, og kun mottatt støtte for arbeidet mot dette målet. Samtidig har jeg vært politisk aktiv i en del år, som nevnt tidligere, og det ville derfor vært galt om jeg ikke oppmuntret min kjære til å fortsette/begynne med noe han virkelig engasjerer seg for.

Det å støtte hverandre mener jeg er en viktig del av det å være kjærester. Jeg har nå engasjert meg som besøksvenn hos Røde Kors, og har ikke fått noe annet enn støtte fra kjæresten min. Det er jeg veldig glad for, fordi jeg liker å kunne gjøre litt nytte for meg, han vet det betyr mye for meg. Sånn føler jeg det også overfor han. Kjenner faktisk jeg blir ordentlig stolt når han snakker om ting han virkelig engasjerer seg for, det rører meg rett og slett. Det gjør meg bare enda mer glad i han.

Mvh Yvonne

Endret 8. januar 2009 av Yvonne

[numb]

Singellivet er herlig! Så fantastisk fint å gjøre alt jeg vil når jeg vil !!!

Jeg skal forbli singel. Må bare finne meg en elsker eller tre.