Blir samfunnet mer barne-fiendtlig?

[MrsC]

Samfunnet i dag er vel mye mer barnevennlig enn det noen sinne har vært mtp hvor mye barn får være med på og hvor mye de synes i samfunnet (på godt og vondt). Bra er det. Mer sosialisering er positivt.

Slik jeg ser det ligger problemet her i at samfunnet har blitt mer egoistisk slik at folk ikke ser lenger enn sin egen nesetipp. Det være seg om personen er singel, kjæreste, med eller uten barn, ung eller gammel. Det er alltid "først meg selv" med albuene først uansett hvor mye greiere det hadde vært med litt mer jenking fra alle parters side.

Ta for eksempel barnevogner. Må man gå to eller tre i bredden uten å flytte seg når det kommer biler, eller på et fortau hvor det knapt er plass til at to fotgjengere kan passere hverandre? Sparking i seterygg er forbudt uansett om det er på et fly eller andre steder? Hverken du eller ungene sparker vel i sofaryggen hjemme? Man ødelegger vel ikke offentlig eiendom? Det er jo hervær...

Og før noen hogger til med den kjente KG-setningen om at "du har ikke barn", så jo det har jeg. En ettåring hvor oppdragelsen har startet for lenge siden. Mulig jeg er gammeldags, men normal høflighet og normer gjelder uansett hvor vi er. Ikke sparke, slå, rope inne etc.

[Gjest Gjest]

Samfunnet i dag er vel mye mer barnevennlig enn det noen sinne har vært mtp hvor mye barn får være med på og hvor mye de synes i samfunnet (på godt og vondt). Bra er det. Mer sosialisering er positivt.

Slik jeg ser det ligger problemet her i at samfunnet har blitt mer egoistisk slik at folk ikke ser lenger enn sin egen nesetipp. Det være seg om personen er singel, kjæreste, med eller uten barn, ung eller gammel. Det er alltid "først meg selv" med albuene først uansett hvor mye greiere det hadde vært med litt mer jenking fra alle parters side.

Ta for eksempel barnevogner. Må man gå to eller tre i bredden uten å flytte seg når det kommer biler, eller på et fortau hvor det knapt er plass til at to fotgjengere kan passere hverandre? Sparking i seterygg er forbudt uansett om det er på et fly eller andre steder? Hverken du eller ungene sparker vel i sofaryggen hjemme? Man ødelegger vel ikke offentlig eiendom? Det er jo hervær...

Og før noen hogger til med den kjente KG-setningen om at "du har ikke barn", så jo det har jeg. En ettåring hvor oppdragelsen har startet for lenge siden. Mulig jeg er gammeldags, men normal høflighet og normer gjelder uansett hvor vi er. Ikke sparke, slå, rope inne etc.

Noe av frustrasjonene kommer vel også litt av at ikke bare -får- barna være med flere steder, de blir også -dratt med- flere steder. Det finnes foreldre som -skal- leve livet sitt på samme måte som før de fikk barn. Og derfor haler ungene med på steder som er uegnet for barn. Da blir det fort en del skrik og skrål.

Det er veldig mye å forlange av en treåring at han skal klare å sitte stille ved bordet i tre timer i strekk på en penere gourmetrestaurant. Det finnes selvsagt treåringer som klarer dette med glans, men det finnes også små energibunter som blir veldig frustrerte om de nærmest blir bundet fast til stolen. Jeg skjønner veldig godt at de begynner å grine. Med mindre det er i anledning bestemors 80-årsdag eller fetter Tronds konfirmasjon, så er man ikke nødt til å hale med seg småbarn inn på restauranter som ikke er tilrettelagt for barn. Om man har lyst til å spise på en slik restaurant, og ikek har en usedvanlig rolig unge, så kan man finne seg barnevakt, eller rett og slett innse at det må vente til barna er gamle nok til at det ikke er tortur for dem å sitte pent ved bordet. Selvsagt må unger lære seg at de må sitte pent ved bordet, men det er ikke nødvendig å gi dem denne opplæringen på en svindyr restaurant, hvor andre gjester prøver å kose seg.

Om ungene er litt urolige av seg og virkelig ikke liker å gå i butikker, så går det an å droppe å hale ungen med i klesbutikk etter klesbutikk på en tretimers lørdagsshopping, for deretter å avslutte det hele med et kafébesøk i en kafé uten lekerom. Jada, barn skal lære seg å oppføre seg i butikker og på kafé, men det er ikke nødvendig la denne opplæringen foregå i timesvis i ørten butikker. Man kan la barnet øve på oppførsel i butikker litt av gangen. Etter tre timer med shopping har jeg selv lyst til å legge meg ned på gulvet og hyle

Jeg har barn selv, bare så det er sagt.

[Gjest Gjest_Birgitte_*]

Ta for eksempel barnevogner. Må man gå to eller tre i bredden uten å flytte seg når det kommer biler, eller på et fortau hvor det knapt er plass til at to fotgjengere kan passere hverandre?

Bare for å gi et eksempel som tydeliggjør at det ikke er barna vi er ute etter når vi tar opp dette: Hvis tre personer går med sykkel og går i bredden slik at det er umulig å komme forbi så utløser nok det samme reaksjon hos forbipasserende. Altså er det ikke barna (eller barnevognen) men det at folk ikke tar generelt hensyn.

Er det dere som går tre i bredden eller er det meg som prøver å komme forbi som skal gjøre noe aktivt for at situasjonen løses? Begge parter kan man kanskje si - ihvertfall så er det jeg som prøver å komme forbi som må ta initiativet. Men da er det jo allerede i utgangspunktet et problem. Fordi dere som går tre i bredden ikke forstår at dere er til hinder for andres ferdsel.

[Gjest Gjest_Birgitte_*]

Her forleden så skulle jeg inn på bokhandelen på senteret. Men inngangspartiet var sperret av tre pesoner i rullestol. Jeg sa "unskyld" og de flyttet seg. Og jeg tror ikke at noen av dem etterpå tenkte at jeg var en forbanna røy som ikke ville ha funksjonshemmede på senteret.

Men sier man at mødre med barnevogn har stått i veien og sperret - ja da er man barnefientlige.

Er det bare sånn at mødre er ekstra hårsåre?????

[Gjest Gjest]

Når det gjelder trådene her inne hvor forskjellige grupper får så hatten passer (det er jo ikke bare barnefamiliene), så tror jeg det er et resultat av at vi blir mer "fiendtlige" generelt sett. Vi ser verden kun utifra vårt eget synspunkt, og få av oss klarer å se andres side av saken enten det er snakk om de egoistiske småbarnsforeldrene eller de egoistiske barnløse, for ikke snakke om de som er frivillig barnløse (de MÅ det liksom være noe galt med), de bortskjemte barna, de helvetes hundeeierene, de evneveike barnehagetantene eller lærerne, den maktsyke politimannen, de late og svake overvektige, eller de anorektiske bimbettene.... the list goes on.

Kanskje er det et resultat av at vi har fått det så bra (her i landet i alle fall), eller kanskje er det et resultat at hverdagen vår er blitt så full av forbud og påbud, stadig høyere krav til hver enkelt av oss, avgifter og avgiftsavgifter fra alle kanter, at vi kanskje er litt fed up av det meste? Litt søkt kanskje... men det var en tanke som falt inn i meg mens jeg leste gjennom tråden. Jeg har ikke noen kilde til dette, men kan det tenkes at kreves mer for å være et riktig medmenneske i dag enn får 30-40 år siden, slik at noen gir opp, og heller irriterer seg over alle som ikke er eller gjør som dem selv?

Men når det er snakk om barn i butikker og andre steder, så syns jeg det MÅ være plass til dem også. Det er jo tross alt å være med på ting de lærer av. Jeg irriterer meg også litt over barneskrik i butikken, og jeg får vel litt mer hastverk med å bli ferdig med handlingen så jeg kommer meg ut. Men sånn er det. For ca 25 år siden lå jeg nok ved godtehylla selv og skrek et par ganger, ikke fordi jeg da fikk det jeg ville ha, men for å teste antar jeg om det var en måte å oppnå ønsket mitt på. Jeg ble oppdratt etter gammeldagse prinsipper selv om jeg var barn på 80-90-tallet, lite valgfrihet selv, dask på rumpen om jeg var ulydig evt tatt i luggen eller øret, det ble forventet at jeg oppførte meg til enhver tid, det var aldri noen unnskyldning for å være frekk i kjeften eller slikt, straffen kom uansett hva slags unnskyldning jeg måtte ha. MEN det betydde likevel ikke at jeg aldri prøvde meg.

Jeg har ikke egne barn, så jeg vet ikke helt hva barn anno 2009 fører med seg, men jeg tror jammen meg jeg er glad for at jeg slippe å være barn/ungdom i dag. De har fått mer frihet, ja. Men alle vet vi vel at frihet medfører seg også mer ansvar. De blir utsatt for et kjøpepress jeg ikke ante noe om på 80-tallet. Og som tråden i seg selv peker på så er vi blitt kaldere mot hverandre, skal jeg tørre å påstå at vi krever på en måte mer av hverandre, men vil helst slippe å gi noe igjen? Og det mediakjøret de blir utsatt for misunner jeg dem ikke. Joda, når det gjelder det økonomiske er nok samfunnet blitt mer barnevennlig, men ellers vil jeg påstå at det er minst like barnefiendtlig som før, selv om situasjonen har endret seg litt.

[Gjest Gjest_Birgitte_*]

Men er det ikke litt fiendtlig av foreldrene også da, når de stempler folk som vanskelige og lite inkluderingene og jeg vet ikke hva, bare fordi det etterlyses vanlig høflighet og at man ønsker å komme forbi der hvor barnevogner sperrer veien?

[Gjest Gjest]

Hvis det oppfattes som fiendtlig at jeg ønsker å komme forbi en barnevogn som sperrer eller at jeg synes det er dårlig oppførsel å sparke folk i ryggen så sier det mer om de som synes det enn meg!!

[Xanadus]

Ikke skal vi ta de med på restaurant, ikke skal de få være med i butikken, ikke skal de få være med når vi kjører kollektivt (i allefall ikke på fly og iallefall ikke i rushen!!!) - for ikke å snakke om alle barnevognmødre som sperrer veien for andre myke trafikanter på fortauene....

Hvor skal dette ende? Skal vi ikke kunne ta med ungene noen steder i tilfelle de kanskje er til sjenanse for andre voksne mennesker? Hvorfor er det blitt sånn? Er dette typisk norsk? (tenker feks på Spania hvor man har med ungene ut for å spise sent på kvelden...)

puh... måtte bare få en liten utblåsning kjenner jeg... føler meg litt bedre nå.. :gjeiper:

Og bråk blir det om man gir babyen mat så andre ser det. Ja, dette går feil vei.

[Gjest fisk]

Og bråk blir det om man gir babyen mat så andre ser det.

Nei det gjør det ikke, av alle ting.

[Strix]

Jeg tror det var langt flere sinte/sure kjærringer før i tiden som "brydde seg" med hva andre gjorde enn hva det er nå.

Og før var det mer akseptert av foreldrene også og barna hadde som regel resepkt for de voksne/eldre. Jeg vet at samfunnet forandrer seg, men at man som barn skal kunne si nesten hva som helst til en voksen dame dersom hun kommenterer noe som åpenbart er uriktig, da går det også litt i feil retning.

Og som en nevnte tidligere i tråden uoppdragne barn er ikke mer irritasjonsmoment enn andre uoopdragne, uhøflige mennesker i alle aldre. Barna kan jo ofte ikke noe for det, men da er vi tilbake tild et med foreldrene, som har satt disse barna opp på en pidestall.

Og jeg syns ikke det er okei å bare måtte tåle at et barn skal kunne sparke og dytte i stolryggen på et fly fordi foreldrene ikke klarer å roe barnet, blir stresset etc....

Endret 8. januar 2009 av Strix

[Piper]

Her forleden så skulle jeg inn på bokhandelen på senteret. Men inngangspartiet var sperret av tre pesoner i rullestol. Jeg sa "unskyld" og de flyttet seg. Og jeg tror ikke at noen av dem etterpå tenkte at jeg var en forbanna røy som ikke ville ha funksjonshemmede på senteret.

Men sier man at mødre med barnevogn har stått i veien og sperret - ja da er man barnefientlige.

Er det bare sånn at mødre er ekstra hårsåre?????

Sammenligningen her blir ikke helt riktig, for tror du virkelig at noen med barnevogn hadde tenkt at du var en fobanna røy om du ba de like pent om å flytte seg?

Og for å sammenligne dette riktig, burde du kritisert de som satt i rullestol. Eller mener du virkelig at mennesker med en barnevogn mener du er barnefientlig, om du ber de snilt om å flytte på seg? Eller er det lettere å være høflig mot en som sitter i rullestol?

Mødre er hårsåre, men så er det også lettere å kritisere de enn en del andre grupper.

[Gjest Gjest_Birgitte_*]

Sammenligningen her blir ikke helt riktig, for tror du virkelig at noen med barnevogn hadde tenkt at du var en fobanna røy om du ba de like pent om å flytte seg?

Og for å sammenligne dette riktig, burde du kritisert de som satt i rullestol. Eller mener du virkelig at mennesker med en barnevogn mener du er barnefientlig, om du ber de snilt om å flytte på seg? Eller er det lettere å være høflig mot en som sitter i rullestol?

Mødre er hårsåre, men så er det også lettere å kritisere de enn en del andre grupper.

Nei jeg mener i og for seg ikke at mennesker med barnevogn mener at jeg er barnefiendtlig.

Og når det gjelder sammenligningen min. Jeg har flere ganger måttet ble om å få komme forbi folk med barnevogn. Og jeg må si at det ikke har blitt møtt med samme raske velvillighet og enkle måte å bare flytte seg på som jeg opplevde med de i rullestol.

Jeg velger å skylde det på ammetåke og at man er noe i sin egen verden som småbarnsmor. De med rullestol er kanskje mer vant til å måtte ta hensyn til omgivelsene sine og er også opptatt av at omgivelsene er tilpasset rullestolbrukere.

[jolie]

Tråden er ryddet. Reglene.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest]

Og jeg syns ikke det er okei å bare måtte tåle at et barn skal kunne sparke og dytte i stolryggen på et fly fordi foreldrene ikke klarer å roe barnet, blir stresset etc....

Vi snakker tross alt om et barn her som kanskje er 3-4-5 år gammelt. Hva er din unnskyldning?

For øvrig så tror jeg det er mange her i tråden som ikke har barn selv. Og det er jo typisk for barnløse at de er verdensmestere i å oppdra andres barn.

Og angående heiser, rullestoler og barnevogner. Skal vi ikke få lov til å ta vognene med i heisen heller nå? Nei, vi skulle vel ha kjørt dem opp med rulletrappa slik at dere virkelig fikk noe å bråke om.

[J.K. Rowling]

Jeg har to små barn selv, men kan likevel irritere meg over andres (eller egne..) barn av og til. At barn prøver ut grenser reagerer jeg ikke på. Men da de skriker seg til viljen sin daglig (ja, det forekommer) så synes jeg ikke synd på foreldrene som klager på at "hun er så umulig å ha med på butikken", eller "han surver hele tiden".

Jeg synes også at selv om barn selvsagt må få være med rundt omkring kan man se an situasjonen. De må jo få trening i hvordan man oppfører seg etter hvor man er - og jeg kan godt ta med eldstemann på en fin restaurant. Da tar vi ev. med en bok eller tegnesaker om det er snakk om en lang kveld. Men yngstemann er for urolig, og om han skal være med og spise middag ute blir det Peppe`s eller liknende - og så får pappaen og jeg bytte på å ta han med og leke litt, han får ikke rope og plage gjestene.

[Gjest Gjest_Birgitte_*]

Vi snakker tross alt om et barn her som kanskje er 3-4-5 år gammelt. Hva er din unnskyldning?

For øvrig så tror jeg det er mange her i tråden som ikke har barn selv. Og det er jo typisk for barnløse at de er verdensmestere i å oppdra andres barn.

Og angående heiser, rullestoler og barnevogner. Skal vi ikke få lov til å ta vognene med i heisen heller nå? Nei, vi skulle vel ha kjørt dem opp med rulletrappa slik at dere virkelig fikk noe å bråke om.

Problemet er at foreldre ikke reagerer og sier til barnet at det skal stoppe!

Det er helt naturlig at et barn har lyst til å gjøre mye rart. Men når noe av det rare plager andre mennesker eller er direkte uhøflig (stå i restaurantstol med skitne sko som andre har sagt) så kan man ikke bare si at hun må få lov fordi hun er liten og vet ikke bedre. Foreldre bør vite bedre! Det er det som er poenget. Det er når foreldre gir blaffen i å irettesette og ja, hjelpe barna sine til å gjøre riktig at det blir riv ruskende galt!!

Eller er det totalt fri oppdragelse som skal gjelde?

[Gjest Gjest]

Vi snakker tross alt om et barn her som kanskje er 3-4-5 år gammelt. Hva er din unnskyldning?

For øvrig så tror jeg det er mange her i tråden som ikke har barn selv. Og det er jo typisk for barnløse at de er verdensmestere i å oppdra andres barn.

Og angående heiser, rullestoler og barnevogner. Skal vi ikke få lov til å ta vognene med i heisen heller nå? Nei, vi skulle vel ha kjørt dem opp med rulletrappa slik at dere virkelig fikk noe å bråke om.

Barna har vanligvis foreldre, eller i hvertfall noen voksne i nærheten som skal ta ansvar for barna. Problemet ligger jo i at de voksne ikke reagerer når barna deres sparker og slår i seterygger osv.

Om de som svarer i tråden er barnløse eller har 12 unger hver spiller ingen rolle. Vi er alle del av det samme samfunnet, og vi må alle tilpasse oss samfunnets spilleregler. Det innebærer at småbarnsforeldre må gripe inn når barna deres oppfører seg på en uakseptabel måte. Det handler ikke om å være verdensmestre i barneoppdragelse, men å GJØRE noe i stedet for å bare se på at barna plager andre.

Klart man skal få ta barnevogna inn i heisen, men man får vente på tur som alle andre. Jeg sto en gang med to digre tunge esker i armene og ventet på heisen - alene. Det føltes som armene skulle falle av hvert øyeblikk. Når heisa endelig kom så kom en dame med barnevogn sammen med et par venninner småløpende bort og rett inn i heisa sånn at det ikke ble plass til meg og eskene mine. Hva i all verden var det som gjorde at hun hadde mer rett på å bruke heisa enn meg? Hadde hun enda sagt at det var noe viktig som gjorde at hun trengte heisa før meg (sykt barn eller noe) så hadde jeg vist forståelse. Men neida, hun sto der og skravlet med venninnene sine om neste butikk de skulle på. Jeg ble litt arg da ja!

[tingeling]

Vel, vi som har barn oppdrar de stort sett til å oppføre seg pent, da. Min sønn oppfører seg eksemplarisk 95% av gangene vi er ute blandt folk, men så kan han slå seg vrang noen ganger.

Prøv å gi foreldre litt slakk, da. Kanskje man treffer på dem den ene dagen da alt gikk galt og poden bestemmer seg for å være vrang. Jeg kan love deg at foreldrene til den skrikerungen ombord på det flyet, bussen eller toget blir rimelig stresset når barnet vræææææler og ingenting du gjør trøster....

Jeg har flydd mye med min sønn og en eneste gang hylte han i 5-10 minutter ombord før avgang (varmt og forsinket fly). Det var fælt..... Hørte en kar foran meg kommentere surt "kan ikke noen gi den ungen en smokk?" Jeg prøvde alt!!! Pupp, smokk, flaske, you name it. Det som hjalp var at det ¤%%#& flyet beveget seg, da sovnet gutten momentant og sov resten av turen på 1,5 time.

Jeg har ett (snart 2) barn selv og jeg kan definitivt irritere meg over de tingene som nevnes i denne tråden. Men jeg irriterer meg MYE mindre/ ikke i det hele tatt hvis jeg merker at foreldrene gjør en aktiv innsats for å endre oppførselen til barna. Derimot irriterer jeg meg når de to små guttene sitter og sparker meg i ryggen på flyet, selv om jeg har sagt fra til dem - og faren deres sitter og sover ved siden av, og på foreldre som lar barna løpe rundt inne på kafé/ restaurant etc.

(I tillegg så blir jeg frustrert over å se mødre med barnevogn (gjerne dekket til med helseteppe) hvor barnet ligger pakket ned i voksipose inne på et varmt kjøpesenter. )

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Og angående heiser, rullestoler og barnevogner. Skal vi ikke få lov til å ta vognene med i heisen heller nå? Nei, vi skulle vel ha kjørt dem opp med rulletrappa slik at dere virkelig fikk noe å bråke om.

Er det noen som har sagt at man ikke skal bruke heis?

Jeg har ikke et eneste sted forstått det som om at man ikke vil ha folk med barn rundt seg. Men at det etterlyses generell høflighet og normal oppdragelse.

På de agressive svarene fra noen foreldre så virker det som om de ikke helt har forstått det.

Vi vil at dere skal være overalt! Men vi vil ikke at barn skal leke i rulletrapper (og at foreldre godtar det), hoppe i sofaer med sko på (og at foreldre godtar det) eller at dere bare står der og ser dumt på oss hvis vi pent ber dere om å få komme forbi når dere sperrer inngangen med barnevognene deres.

Er det så mye å be om da?

Eller mener dere at det er greit å sperre veien eller å reagere negativt på en helt vanlig forespørsel om å få komme forbi?

Mener dere det er greit at barna deres får fritt spillerom til å gjøre ting borte som de vel aldri får lov til hjemme?

Hvorfor tar dere disse tingene så ille opp?

Fordi dere ilegger det større betydning og fordi dere selv gjør det værre enn det egentliger?

Den mest agressive holdningen her er jo fra foreldre som glefser tilbake - jeg synes ikke det er riktig i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Birgitte_*]

Vi snakker tross alt om et barn her som kanskje er 3-4-5 år gammelt. Hva er din unnskyldning?

For øvrig så tror jeg det er mange her i tråden som ikke har barn selv. Og det er jo typisk for barnløse at de er verdensmestere i å oppdra andres barn.

Ehhh... Barnets unskyldning er vel at det er har mor og far som gir blaffen.

Hva er så mor og fars unskyldning?

Sparker barnet ditt noen i ryggen så forstår du at det er ubehagelig gjør du ikke?