Blir samfunnet mer barne-fiendtlig?

[Malama]

Når venner av meg mer eller mindre blir truet til å jobbe ekstra overtid, tilby seg å jobbe på julaften og i alle ferier fordi de tilfeldigvis ikke har fått barn. Enda verre er det hvis de er single.

Din fritid er mindre verdt enn min - for jeg må hente ungene i barnehagen. Din ferie er mindre verdt enn min - for du har ikke mann og barn å dele den med. Slike ting skaper frustrasjoner, det er det bare å innse.

Den der er kjedelig ja.

Likevel, som barnløs JOBBET jeg gjerne overtid. Jeg tilbød meg ikke julaften (Jeg har alltid hatt fri julaften, jeg reiser bort, og det har jeg fått forståelse for, det er nesten ingen på jobb den dagen likevel, og et gjør ikke noe) og jeg jobbet alltid (og gjør nok det noen år til) i skolens høstferie og vinterferie. For om jeg skal ha ei uke fri på høsten, så trenger det ikke være akkurat den uken skolene har ferie, den uka kan de ta de som har unger i skolen, jeg tar ei uke etterpå heller jeg.

Men nå har jeg et barn. Og en av de tingen jeg gruer meg aller mest til med å begynne på jobb igjen, det er at jeg begynner rett inn i en tid som normalt sett er overtidsjobbe-tid. 12-timersdager og sånn. Men jeg kommer på jobb med rett på ammefri jeg (guttungen er bare 8 mnd gammel på det tidspunktet) Det er en fin, barnevennlig damfunnsintilling at jeg har rett på ammefri, men hvordan koordineres det sammen med at det forventes at jeg jobber overtid? Jeg kan kanskje angre da, på at jeg i tidligere år har vært villig til å jobbe så lenge som det krevdes for å komme i mål. For i år synes jeg plutselig nemlig ikke at det ER greit å prioritere en rapporteringsfrist til departementet over tid med min sønn...

Single/barnløse bør ikke presses til å jobbe når familefolk vil ha fri. Men du så mye lettere det var å gjøre det, enn det er nå...

[Gjest Gjest]

Neida, det er lov å irritere seg, jeg kan jo ikke lage noen lov som forbyr det.

Men det er mulig det er "generell irritasjon", men det føles ganske så direkte og personlig når de stirrer rett på meg, sukker oppgitt og utbryter at her kan man jo ikke komme forbi, mens de megetsigende stirrer på vogna. De kjefter ikke direkte på meg, for die sier ikke: "Du med den vogna, ta å fjern den du sperrer veien", men de utrykker sin "generelle irritasjon" meget direkte rettet mot meg likevel.

Jeg har faktsik nok folkeskikk til å utrykke min "generelle irritasjon" over ett og hitt når jeg er kommet så langt unna vedkommende at de ikke kan høre meg jeg da, om jeg ikke mener det som en "oppdragende kommentar". ("Hmm, det er jo lurt å plukke opp etter hunden som gjør fra seg midt på gata en 17. mai" sa jeg høyt nok til at hundeeieren hørte meg... og snudde og plukket opp etter hunden sin... Men "åhh, jeg klør i nesen av så overparfymerte folk jeg" venter jeg med å si til de ikke lenger kan høre meg....)

Det er lov å irritere seg. Men det er ikke nødvendig å utrykke det rett mot den man "generelt irriterer seg over", og likevel hevde at det slett ikke er personlig ment... Enten eller. Som han med hunden, det VAR ment personlig, og han tok det. Men om jeg hadde sagt det slik, og deretter hevdet at det selvsagt ikke var personlig ment mot ham, da hadde jeg vært hyklerisk...

Og hvilket merkverdig land bor dere i, dere som plages av tre barnevogner i bredden PÅ FORTAUET? Her jeg bor er det i alle fall ikke plass til TO vogner i bredden på de fleste fortauene engang. Og ettersom også småbarnsmødre faktsik er sosiale vesener som liker å omgås andre, så er det ike uvanlig at vi triller sammen. Jepp, vi var tre vogner på trilletur i går. Men som jeg skrev lenger oppe, vi gikk ikke fortauet da...(Vi valgte mest mulig veier som ikke har fortau, og ellers veier med minimal trafikk) Og vi samlet oss pent på rekke når det nok noen. Så da er det ikke meg og mine trillevenner dere er så oppgitt over da, siden vi var så snille og trakk ut til siden?

Å komme med kommentarer så høyt den som uforskyldt er kilde til irritasjon, er veldig uhøflig, ja. Men irriterte blikk, det kan man faktisk ikke alltid styre selv. Om jeg er skikkelig irritert, så ser jeg ut som om jeg er det også, det kan jeg ikke noe for. Jeg kan prøve å legge ansiktet i nøytrale folder så godt det lar seg gjøre, men det er omtrent like lett som å la være å se lattermild ut når jeg ser noe hysterisk morsomt. Og noen ganger så feilberegner man hørevidden til folk, så de hører kommentarer som ikke var ment at de skulle høre.. Det er jo dumt, men om man ser at det ikke var meningen at man skulle høre det, så ser man jo også at det ikke nødvendigvis var personlig ment (som "herregud for et bråk" kan være når noen går av flyet og ikke merker at moren går rett bak en...).

Såvidt jeg har lest, så bor du i samme by som meg, og der er det i sentrum opptil flere fortau som er brede nok til tre barnevogner (men ikke noe mer enn det). Disse fortauene er midt i sentrum, altså blir det ofte kræsj mellom folk som må være i sentrum og haste på vei til/fra jobb eller ærender i jobbsammenheng, og småbarnsmødre som rusler bedagelig avgårde fra kafé til kafé... Slikt blir irritasjon av. Om man går til side, så er man jo ikke til irritasjon, men om man ikke flytter seg, eller sender Blikket Som Dreper som bolledeig så treffende beskrev det, så er man et irritasjonsmoment så det holder.

[Gjest Gjest]

Problemet er at det er ikke de veloppdragne, koselige ungene/foreldrene/bygningsarbeiderne/kassadamene etc. man husker når dagen tar slutt.

Når man kommer hjem så er det det lille trollet som sto og kastet stein på hunden din ,og foreldrene som tiltet helt da man sa fra, man husker. Det er den gjengen på barselstreff som totalt overså en person i rullestol som sto først i køen til heisen, det er den kassadama som sukket og stønnet ti ganger for hver vare hun måtte slå inn, det er den mannen som ba ungen din slutte å sparke i setet han satt i, det er den legen som ikke ville gi deg akkurat den behandlingen du ville ha....... osv. osv. osv.

Dermed blir alle unger/foreldre/barnløse/selgere etc. til noe herk fordi man gjerne drar alle over en kam.

[Gjest Gjest]

Det er da bare ikke barnefamilier som bør holde seg inne. Skulle ned en rulletrapp her om dagen, og da står det ikke mindre enn 5 voksne foran rulletrappa og skravler Hva f...., går vel an å ta to skritt til høyre og ikke stenge hele veien til rulletrapppa vel

[Vera Vinge]

Jeg tror disse reaksjonene kommer som en motvekt til at det norske samfunnet har blitt ekstremt barneVENNLIG. Barn skal komme først i ett og alt og mange foreldre glemmer å oppdra barna fordi de har lest seg blinde på at barn skal høres, barn skal få medbestemmelsesrett og barn skal komme før alt annet. På veien mot barns rettigheter har man glemt barns "plikter". Altså det å oppføre seg skikkelig. Dette er selvsagt foreldrenes feil, ikke barnas.

Jeg tror du har et poeng. Jeg syns stort sett det bare er koselig med barn i det offentlige rom, og småbarnsforeldre kan selvfølgelig ikke få barnevakt hver gang de skal ut og handle. Men det er to ting som irriterer meg. Det ene er disse evinnelige barnevognene. Jeg skjønner jo at man må ha dem med seg, og jeg irriterer meg ikke over barnevognene i seg selv, men hvordan mange håndterer dem. Hvis man drasser rundt på et digert beist av en vogn, så passer det kanskje ikke å sperre hele inngangen i en minibutikk fordi man ikke kan sette igjen vognen utenfor (og det kan man jo ofte ikke). Eller man må vel ikke nødvendigvis dra med seg vognen inn mellom alle små hyller i en butikk hvor det er rimelig trygt å sette fra seg vognen et sted det hvor det faktisk er plass til den. Jeg tenker spesielt på butikker som Panduro, som er som en magnet på mødre i permisjon, hvor man kan risikere å bli fullstendig innestengt av vogner, hvis man ikke passer seg. Samtidig kan jeg forstå frustrasjonen med å skulle ha med seg denne vogna over alt, men da må man bare huske på at dette er noe man selv har valgt.

Det andre som irriterer meg, er foreldre som ikke passer på barna sine. Jeg har ganske høy toleransegrense, men det fins tilfeller hvor jeg blir oppgitt. Et eksempel var da jeg sist var på flyplassen. En gjeng med barn stimlet seg sammen foran bagasjebåndet, til tross for at flyet var helt fullt og det var mange som skulle ha bagasjen sin. Jeg prøvde å bane meg fram, mens jeg ba om å få litt plass, siden barna tross alt ikke skulle hente noe bagasje. De ble stående, og jeg, stressa som jeg var fordi flyet allerede var ganske mye forsinket, forsøkte å heise bagen min over barna. Jeg hadde derimot helt glemt hvor tung den var, noe som resulterte i at jeg snublet fordi jeg forsøkte å unngå de små, og jeg mistet nesten bagen min på et av barna. Det gikk helt fint, og jeg ba om unnskyldning til stakkaren som nesten fikk bagen min i hodet, men egentlig syns jeg foreldrene burde bedt om unnskyldning til meg, siden de ikke passet bedre på i en ganske stressende og tett befolket situasjon.

[Piper]

Jammen ærlig talt, du har valgt å få barn i din egen leilighet, og der bør du forbli til barnet er minst 15 år

Deretter kan alle syte over hvor egoistiske alle er...

Får barnet virkelig lov å komme ut når det er 15? For jeg trodde de måtte være inne til de ble 18

Ts: Enkelte mennesker tåler ikke barn, og noen tåler bare sine egne barn. Derfor vil enkelte ikke ha barn rundt seg i det hele tatt, og andre vil bare ha sine egne for resten bør låses inn.

Barn har beklageligvis blitt et irritasjonsmoment i livet til enkelte mennesker, men det er faktisk de menneskene det er synd på. Tåler de ikke å være ute sammen med barn, så er det de som bør låses inne, for barna har da virkelig ikke gjort noe gale. Vi lever i en kald verden, og verre skal den bli for vi blir mer og mer egositiske.

[Gjest Gjest]

Får barnet virkelig lov å komme ut når det er 15? For jeg trodde de måtte være inne til de ble 18

Ts: Enkelte mennesker tåler ikke barn, og noen tåler bare sine egne barn. Derfor vil enkelte ikke ha barn rundt seg i det hele tatt, og andre vil bare ha sine egne for resten bør låses inn.

Barn har beklageligvis blitt et irritasjonsmoment i livet til enkelte mennesker, men det er faktisk de menneskene det er synd på. Tåler de ikke å være ute sammen med barn, så er det de som bør låses inne, for barna har da virkelig ikke gjort noe gale. Vi lever i en kald verden, og verre skal den bli for vi blir mer og mer egositiske.

Og det er akkurat den holdningen som gjør at så mange irriterer seg over barn og disses foreldre "Tåler du ikke at ungen hyler og sparker i setet ditt så er det DEG det er noe galt med!!".

Du har tydeligvis ikke giddet å lese noe særlig mer enn startinnlegget, ser det ut til.

[Gjest Barnebarn]

Er det blitt gammeldags og "ut" å forvente at barn får oppdragelse?

Det er jo blitt sånn at man må for guds skyld ikke si ifra om f.eks. en far eller mor tillater barnet sitt å stå i sete på bussen eller t-banen. Det har du nemlig ikke noe med og du er "barnefiendtlig" om du sier ifra.

Hva med at foreldrene heller tok til seg kritikken og lærte barna at det er visse ting man faktisk ikke får lov til!!

Veldig enig med deg Bestemor!

[Piper]

Og det er akkurat den holdningen som gjør at så mange irriterer seg over barn og disses foreldre "Tåler du ikke at ungen hyler og sparker i setet ditt så er det DEG det er noe galt med!!".

Du har tydeligvis ikke giddet å lese noe særlig mer enn startinnlegget, ser det ut til.

Og jeg har ikke giddet å lese alle innleggene, om det er greit. Leser så mye jeg føler for, og svarer ut i fra det.

Og tåler du ikke at barn hyler i butikken, så velg et senere tidspunkt å gå i butikken på. Tåler du ikke at barn hyler på flyet, så ta bilen da. Et barn som skriker på flytet blir som regel verre om foreldrene prøver iherdig å få det til å stoppe, fordi foreldre forstår at det kan være irriterende for andre. Foreldrene blir stresset, og barnet hyler mer og mer.

Og man kan snakke til et barn som sparker i sete, og hører de ikke etter kan man snakke til foreldrene, go fungerer ikke det er det fint lite du kan gjøre med det og må bare akseptere at både barn og foreldrene ikke har lært seg normal folkeskikk.

De fleste klarer å oppføre seg, men små barn er ikke alltid like lett å håndtere. Men man kan ikke låse de inne av den grunn, for de har like mye rett til å være ute som alle andre.

[Gjest Gjest]

Og jeg har ikke giddet å lese alle innleggene, om det er greit. Leser så mye jeg føler for, og svarer ut i fra det.

Jeg vil foreslå at du tar deg tid til å lese de andre innleggene, så vil du se hvorfor ditt innlegg blir litt malplassert her.

[Gjest Gjest]

Og jeg har ikke giddet å lese alle innleggene, om det er greit. Leser så mye jeg føler for, og svarer ut i fra det.

Og tåler du ikke at barn hyler i butikken, så velg et senere tidspunkt å gå i butikken på. Tåler du ikke at barn hyler på flyet, så ta bilen da. Et barn som skriker på flytet blir som regel verre om foreldrene prøver iherdig å få det til å stoppe, fordi foreldre forstår at det kan være irriterende for andre. Foreldrene blir stresset, og barnet hyler mer og mer.

Og man kan snakke til et barn som sparker i sete, og hører de ikke etter kan man snakke til foreldrene, go fungerer ikke det er det fint lite du kan gjøre med det og må bare akseptere at både barn og foreldrene ikke har lært seg normal folkeskikk.

De fleste klarer å oppføre seg, men små barn er ikke alltid like lett å håndtere. Men man kan ikke låse de inne av den grunn, for de har like mye rett til å være ute som alle andre.

Når du ikke gidder å lese innleggene i tråden blir det litt håpløst å være med i diskusjonen. Alt du skriver i innlegget ditt er meningsløst ut ifra resten av diskusjonen.

[Lizzee]

Da jeg var liten husker jeg at jeg fikk høre at barn skulle ses men ikke høres. Akkurat det tror jeg det er få av de som er barn/unge i dag som har hørt.

Da jeg var liten bodde vi i et borettslag hvor det ikke var lov for barn å leke på gresset. Det skjer vel heller ikke så mye i dag?

Jeg føler virkelig at barn er mye mer velkomne i det offentlige rom nå i dag og at barn også har egne rettigheter og får bli hørt.

Dårlig oppførsel, om det så er resultat av trass eller mangel på grensesetting fra foreldre har vel aldri blitt akseptert? Så som å stå i sete på t-banen eller på stolen i en restaurant med skitne cherocks.

Jeg tror det var langt flere sinte/sure kjærringer før i tiden som "brydde seg" med hva andre gjorde enn hva det er nå.

I dag er nok barn mer synlige enn de var før. De får være med på mer og det er naturlig å ta med seg barna sin overalt. Og takk for det!

Fordi flere barn synes så vil også de som har negativ adferd synes bedre. Og barn som er vant med å få lov til å synes og få lov til å bli hørt vil også kreve å bli hørt. Også de som er frekke... (nå snakker jeg om litt eldre barn - ikke de som sitter i vogn i butikken) Barn får lov til mye mer i dag enn de gjorde før. Det kan både være positivt og negativt. Vi har en ego-kultur i dag. Det er ikke bare foreldre og barnløses adferd som er bevis pår det. Barn/ungdom viser også at de er en del av det. Det er desverre ikke naturlig for all ungdom å reise seg for voksne/eldre på bussen lenger. Et barn/ungdom har ikke samme respekt for voksne lenger og sier det de mener - også når de egentlig burde ha veid sine ord litt mer nøye.

Når jeg hører foreldre som sier "Jeg oppdrar mine unger som jeg vil. Ingen har noe med hvordan jeg velger å leve" når de blir konfrontert med noe som de opplever som kritikk, så respekterer jeg jo det. Samtidig så hører jeg ungdom i dag si lignende ting hvis du prøver å snakke til dem (f.eks. ved tagging eller de kaster søppel på gata...) "Kjeften a kjærring. Jeg gjør hva faen jeg vil. Du har ikke noe med hva jeg gjør". Det er en agressivitet der... Som de kanskje har lært hjemme? Eller det er bare slik enkelte ungdomsmiljøer er? Har kanskje alltid vært sånn?

Jeg synes man går for langt når man sier at samfunnet er i ferd med å bli barnefiendtlig fordi noen ikke liker å se/høre sutrete unger på butikken. Jeg tror ikke det er noe nytt. Jeg tror at man før i tiden var langt mer negative til barn som lagde lyd eller bare var der, være seg på toget eller i butikken.

[Piper]

Når jeg hører foreldre som sier "Jeg oppdrar mine unger som jeg vil. Ingen har noe med hvordan jeg velger å leve" når de blir konfrontert med noe som de opplever som kritikk, så respekterer jeg jo det. Samtidig så hører jeg ungdom i dag si lignende ting hvis du prøver å snakke til dem (f.eks. ved tagging eller de kaster søppel på gata...) "Kjeften a kjærring. Jeg gjør hva faen jeg vil. Du har ikke noe med hva jeg gjør". Det er en agressivitet der... Som de kanskje har lært hjemme? Eller det er bare slik enkelte ungdomsmiljøer er? Har kanskje alltid vært sånn?

Jeg tror ikke alle ungdom lærer slikt hjemme, for ungdomsmiljøene i dag er verre enn de var før i tiden. De lærer av kameratene, og for å bli akseptert må de innta en agressiv holding for ellers kan de risikere å bli utfryst fra sin egen gjeng eller bli banket opp. Det er ikke lett å være ungdom i dag, og spesielt ikke om man havner i feilt miljø. Selvfølgelig kan ungdommen velge dette selv, men det er ikke alltid like enkelt å stå i mot et slikt press fra kameratene sine.

Det er lettere å gå til angrep, når man føler at man blir kritisert. Og det er ikke alltid like enkelt å takle å høre at man gjør feil som foreldre, for det er jo den viktigste jobben vi gjør. Det er ikke dermed sagt at det er riktig å forsvare seg på en slik måte, men det gir kanskje en forståelse for hvorfor enkelte svarer som de gjør.

Det er godt at samfunnet aksepterer barn mer enn de gjorde før, selv om enkelte mer eller mindre har den samme holdning som man hadde før i tiden.

[Lizzee]

Jeg tror ikke alle ungdom lærer slikt hjemme, for ungdomsmiljøene i dag er verre enn de var før i tiden. De lærer av kameratene, og for å bli akseptert må de innta en agressiv holding for ellers kan de risikere å bli utfryst fra sin egen gjeng eller bli banket opp. Det er ikke lett å være ungdom i dag, og spesielt ikke om man havner i feilt miljø. Selvfølgelig kan ungdommen velge dette selv, men det er ikke alltid like enkelt å stå i mot et slikt press fra kameratene sine.

Det er lettere å gå til angrep, når man føler at man blir kritisert. Og det er ikke alltid like enkelt å takle å høre at man gjør feil som foreldre, for det er jo den viktigste jobben vi gjør. Det er ikke dermed sagt at det er riktig å forsvare seg på en slik måte, men det gir kanskje en forståelse for hvorfor enkelte svarer som de gjør.

Det er godt at samfunnet aksepterer barn mer enn de gjorde før, selv om enkelte mer eller mindre har den samme holdning som man hadde før i tiden.

Helt enig med deg Piper.

Har tenåringer selv og er en del aktiv i ungdomsarbeid her hvor jeg bor, og kan undertegne på det du sier. Det er ikke lett å være ung i dag...

[Gjest Gjest]

Barna må da få være med i butikken. De må også kjøre buss og tog.

Det eneste jeg reagerer på er barn som skriker eller lukter vondt på restaurant. De få gangene jeg går ut for å spise og kose vil jeg helst slippe barnegråt og lukten av bæsjebleier. Hvis barnet er over bleiealder, sitter rolig og prater med innestemme er det bare koselig at barna blir med.

[Tabris]

Naturligvis skal barn få delta i samfunnet, og naturligvis vil f.eks en barnevogn eller tre ta plass. I et samfunn må vi alle utsette oss for momenter vi kanskje ikke liker like godt, enten det er barn, røykere, tenåringsgjenger som gjør litt ut av seg, folk med "ekstreme" klesstiler el.lign, Hva man reagerer på er forskjellig, men det må være plass til alle.

Jeg er dog enig i de som sier at det ikke er barn i seg selv som er et problem, det er barn som oppfører seg på en bråkete og uoppdragen måte. På samme måte som man må tilpasse seg og ta heysn til barn og barnevogner, så må barn også tilpasse seg og ta hensyn til hvordan man fungerer i et samfunn.

Endret 8. januar 2009 av Tabris

[Gjest Gjest_Bella_*]

Jeg er dog enig i de som sier at det ikke er barn i seg selv som er et problem, det er barn som oppfører seg på en bråkete og uoppdragen måte. På samme måte som man må tilpasse seg og ta heysn til barn og barnevogner, så må barn også tilpasse seg og ta hensyn til hvordan man fungerer i et samfunn.

Problemet er vel ikke barna i det hele tatt egentlig. Men at foreldre lar barna ture frem som de vil.

Det er jo ikke barnet selv som har plassert vogna midt i veien.

Forøvrig så reagerer jeg ikke så mye på at vogna står i veien. Jeg reagerer mer på foreldres negative og litt nedlatende reaksjon på at man våger å si "unskyld

kan jeg få komme forbi?". Det er det som er irriterende. Innstilling som tilsier at "Jeg har rett til å stå her å sperre altså! Og hvem er du som ber meg flytte meg?"

Jeg tenker også på at barn som får lov å stå i møbler med skoene på vil jo gjøre det så lenge foreldrene ikke sier noe. Det er forsåvidt ikke noe sjokkerende i at barnet gjør som det gjør. Det som er ille er at foreldrene tar det ille opp at man ber barnet la være å skitne til setet. Hvis jeg driver en restaurant så er det setet faktisk mitt og da må jeg få be barnet om å sette seg ordentlig på plassen sin og la være å stå i det med sko på. Det kan da umulig være barnefiendtlig av meg, eller?

Det er vel ikke fiendtlig å ønske seg normal folkeskikk.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke barnet selv som har plassert vogna midt i veien.

Forøvrig så reagerer jeg ikke så mye på at vogna står i veien. Jeg reagerer mer på foreldres negative og litt nedlatende reaksjon på at man våger å si "unskyld

kan jeg få komme forbi?". Det er det som er irriterende. Innstilling som tilsier at "Jeg har rett til å stå her å sperre altså! Og hvem er du som ber meg flytte meg?"

Det er vel ikke fiendtlig å ønske seg normal folkeskikk.

Det er sikkert bare ammetåke. Nå det ikke er menn da.

Jeg synes at mødre som har barnevogna foran akkurat den hylla hvor du skal ha noe har et litt sånn totalt overrasket utseende jeg når man sier ifra. Litt sånn "Hæ? Hva? Hvor? Flytte meg? .....åja". Tror de bare er litt i sin egen verden jeg.

Men når de står i flokk så er de litt sånn "eier hele gata".

[Tabris]

Ja, med mitt inlegg så var det jo egentlig at det er enkelte foreldre som er problemet jeg ville ha frem, ikke barna i seg selv. (Men det kommer kanskje litt an på alder også).

[Gjest Aurora Borealis]

Ikke skal vi ta de med på restaurant, ikke skal de få være med i butikken, ikke skal de få være med når vi kjører kollektivt (i allefall ikke på fly og iallefall ikke i rushen!!!) - for ikke å snakke om alle barnevognmødre som sperrer veien for andre myke trafikanter på fortauene....

Hvor skal dette ende? Skal vi ikke kunne ta med ungene noen steder i tilfelle de kanskje er til sjenanse for andre voksne mennesker? Hvorfor er det blitt sånn? Er dette typisk norsk? (tenker feks på Spania hvor man har med ungene ut for å spise sent på kvelden...)

puh... måtte bare få en liten utblåsning kjenner jeg... føler meg litt bedre nå.. :gjeiper:

Hvis du føler deg truffet av kommentarer om barn som er uønsket på restauranter/kollektivtransport/butikker osv så betyr vel det at du ikke har lært barna dine å oppføre seg?

For hvis barna dine oppfører seg ordentlig så trenger du jo ikke føle deg truffet. Det er jo barn uten oppdragelse og foreldre som ikke gjør noe når barna herjer rundt som får kritikk. Jeg har ennå til gode å høre noen klage over barn som oppfører seg bra og foreldre som tar ansvar og oppdrar barna sine.