Blir samfunnet mer barne-fiendtlig?

[Daria]

Jeg tror samfunnet i seg selv er mer barnevennlig enn noen gang -det er en selvfølge at barn skal få være med overalt, politikerne slåss nærmest om å kaste goder etter barnefamiliene, en del (merk, jeg sier ikke alle, så jeg trener ikke 14 stykker som forsikrer meg om at de ikke er sånn...)småbarnforeldre tar det for gitt at deres/barnas (det går ofte ut på ett) hensyn skal veie tyngst i enhver sammenheng osv. I tillegg har samfunnet forandret seg slik at foreldre og barn ofte har like dager, så ungene må tas med i butikken/på kollektivtransport i verste rushtid. Resultater blir at vi som ikke har barn (og kanskje ikke engang liker barn) må forholde oss til barn i mye større grad og på andre areaner enn før -og det setter naturlig nok ikke alle like stor pris på... Så vi er nok ikke mer barnefiendtlige enn før -vi har bare fått flere anledninger og situasjoner å klage på.

[Gjest Gjest]

Ikke skal vi ta de med på restaurant, ikke skal de få være med i butikken, ikke skal de få være med når vi kjører kollektivt (i allefall ikke på fly og iallefall ikke i rushen!!!) - for ikke å snakke om alle barnevognmødre som sperrer veien for andre myke trafikanter på fortauene....

Hvor skal dette ende? Skal vi ikke kunne ta med ungene noen steder i tilfelle de kanskje er til sjenanse for andre voksne mennesker? Hvorfor er det blitt sånn? Er dette typisk norsk? (tenker feks på Spania hvor man har med ungene ut for å spise sent på kvelden...)

puh... måtte bare få en liten utblåsning kjenner jeg... føler meg litt bedre nå.. :gjeiper:

Om ungene dine overhodet ikke kan oppføre seg på restaurant eller i butikken eller på bussen, så synes jeg du enten bør prøve å unngå disse stedene, eller faktisk oppdra ungen din litt bedre. Om noe er ubehagelig og/eller vondt for barnet ditt, eller barnet ditt er for slitent og trøtt til en ting, så synes jeg du for barnets del skal la barnet få slippe (å gå på (for et barn uhorvelig kjedelig) klesshopping i en alt for varm butikk med et barn i alt for mye klær? Det er unødvendig.)

Barn som lar være å løpe rundt bordene og gaule må gjerne være med på restaurant. Barn som ikke får trassanfall og illskriker av sinne foran godterihyllene må gjerne være med i butikken. Barn som ikke sparker i setene må gjerne være med på bussen.

Om barn griner av ubehag over noe de voksne påfører dem, så er det foreldrene jeg blir irritert på, ikke barna. Om ungene er helt uten oppdragelse og ikke kan oppføre seg, så er det foreldrene jeg blir irritert på.

[Gjest Gjest]

Jeg tror samfunnet i seg selv er mer barnevennlig enn noen gang -det er en selvfølge at barn skal få være med overalt, politikerne slåss nærmest om å kaste goder etter barnefamiliene, en del (merk, jeg sier ikke alle, så jeg trener ikke 14 stykker som forsikrer meg om at de ikke er sånn...)småbarnforeldre tar det for gitt at deres/barnas (det går ofte ut på ett) hensyn skal veie tyngst i enhver sammenheng osv. I tillegg har samfunnet forandret seg slik at foreldre og barn ofte har like dager, så ungene må tas med i butikken/på kollektivtransport i verste rushtid. Resultater blir at vi som ikke har barn (og kanskje ikke engang liker barn) må forholde oss til barn i mye større grad og på andre areaner enn før -og det setter naturlig nok ikke alle like stor pris på... Så vi er nok ikke mer barnefiendtlige enn før -vi har bare fått flere anledninger og situasjoner å klage på.

For det første er de godene som "slenges" etter barneforeldre i stor grad kommet fordi man vil stoppe en trend med stadig færre barnefødsler.

Dette er altså i liten grad gjort fordi man vil være "snille" mot barn eller barnefamilier.

Og om man ikke skal ha det slik at mødre/fedre "plager" dere andre med våre barn på trikken og i butikken - vil den praktiske konsekvensen være at dere barnløse støtter oss med ytterligere offentlig økonomisk støtte slik at vi kan holde oss hjemme.

[Gjest Gjest_Yada_*]

Det er da ikke barnefiendtlig å synes synd på slitne barn som sikkert er dødsvarme der de sitter i handlevogna eller i vogna si innpakket i vinterklær inne i en varm butikk.

Det er heller ikke barnefiendtlig å reagere på at mødre sperrer for vanlig ferdsel der de står med barnevogner.

Jeg opplevde senest i går at jeg sa "unskyld kan jeg komme forbi" da det sto to mødre med svære bag-vogner og sperret mellom to reoler i butikken. Jeg så ikke stygt på dem, jeg smilte faktisk. Jeg var ikke sint eller irritert eller noe. Allikevel var det med sukk og stønn og en nærmest oppgitt holdning over meg som absolutt skulle forbi at de til slutt fikk flyttet litt på seg.

Neste gang skal jeg gå en omvei for å komme til kassen istedenfor å måtte være en plage for småbarnsmødre.....

Er ganske enige i innlegget over.

Jeg jobber på restaurant. Og noen foreldre er faktisk i den tro at vi kelnere er ansatt som barnevakter.

Det finnes barn som er veloppdragne og kjempesøte gjester. Og det finnes også de som løper rundt og får lov av foreldrene å stå på stolen eller i sofa med skitne støvler, de får lov til å bruke restauranten som "lekeplass" og forvirrer seg gjerne inn på de områdene som ikke er for restaurantens gjester. Hvis jeg sier ifra (som jeg noen ganger må) så ser ofte foreldrene rart på meg og blir irriterte. Det er greit at familien og da spesielt foreldrene er ute for å slappe av og kose seg, men barna er nå allikevel deres eget ansvar. Og barna ville vel aldri få stå i sofaen hjemme med skitne utesko????

Jeg føler at det er jeg - fordi jeg påpeker dårlig oppførsel - som er problemet for foreldrene. Og ikke de selv som faktisk tillater den dårlige oppførselen!

[Gjest Gjest]

For det første er de godene som "slenges" etter barneforeldre i stor grad kommet fordi man vil stoppe en trend med stadig færre barnefødsler.

Dette er altså i liten grad gjort fordi man vil være "snille" mot barn eller barnefamilier.

Og om man ikke skal ha det slik at mødre/fedre "plager" dere andre med våre barn på trikken og i butikken - vil den praktiske konsekvensen være at dere barnløse støtter oss med ytterligere offentlig økonomisk støtte slik at vi kan holde oss hjemme.

Det er den tungvinte og dyre løsningen.

Den enkle og billige løsningen er å oppdra barna sånn at de oppfører seg pent. Det går an, det har vært gjort i hundrevis av år. Det er bare de siste 10-20 år det brått har blitt "umulig" å oppdra barn til å oppføre seg skikkelig.

[Gjest Gjest]

Det er den tungvinte og dyre løsningen.

Den enkle og billige løsningen er å oppdra barna sånn at de oppfører seg pent. Det går an, det har vært gjort i hundrevis av år. Det er bare de siste 10-20 år det brått har blitt "umulig" å oppdra barn til å oppføre seg skikkelig.

I så fall bør skytset til en viss grad rettes mot en rekke barnepedagoger opp gjennom de siste 10-20 årene....som faktisk er de som har tatt til orde for at barn skal få uttrykke seg selv, få utøve sin egen vilje etc.

Dette ser man jo klare eksempler på i barnehager og skoler i dag. For foreldre er det vanskelig å drive oppdragelse som er helt motsatt av det alle "eksperter" sier.

Avstraffelse(uansett hvilken form) er f eks fy-fy.

[Brunhilde]

Nei, jeg syns ikke samfunnet blir mer barnefiendtlig, snarere tvert i mot.

Det jeg derimot syns, er at barnefamiliene tar stadig større plass og forventer at andre skal innrette seg etter dem.

Jeg er enig med de som sier at det ER vanskelig å komme forbi mødre med barnevogn som gjerne går både to og flere i bredden når de er ute og lufter ungene. Det ER vanskelig å komme frem til akkurat det klesstativet du vil kikke på i butikken fordi en mor har parkert barnevognen midt i passasjen. Det ER vanskelig å overhøre unger som sitter og skriker på resturant når du for en gangs skyld har tatt deg råd til å gå ut og spise. Det samme gjelder på kafe, jeg setter meg ned for å få en pause, ikke for å høre på en unge som hylskriker fordi den er for trøtt/varm/sulten - vleg det som passer best.

Jeg syns det bør være en selvfølge at også småbarnsforeldre tar hensyn til andre, og at ungene læres opp til at det ikke er greit verken å hyle og skrike eller løpe mellom bordene på kafeer og resturanter.

Jeg har ikke noe i mot barn, det jeg har noe i mot er foreldre som velger vekk å lære barna hvordan de omgås andre mennesker.

[Caramba]

Vel, vi som har barn oppdrar de stort sett til å oppføre seg pent, da. Min sønn oppfører seg eksemplarisk 95% av gangene vi er ute blandt folk, men så kan han slå seg vrang noen ganger.

Prøv å gi foreldre litt slakk, da. Kanskje man treffer på dem den ene dagen da alt gikk galt og poden bestemmer seg for å være vrang. Jeg kan love deg at foreldrene til den skrikerungen ombord på det flyet, bussen eller toget blir rimelig stresset når barnet vræææææler og ingenting du gjør trøster....

Jeg har flydd mye med min sønn og en eneste gang hylte han i 5-10 minutter ombord før avgang (varmt og forsinket fly). Det var fælt..... Hørte en kar foran meg kommentere surt "kan ikke noen gi den ungen en smokk?" Jeg prøvde alt!!! Pupp, smokk, flaske, you name it. Det som hjalp var at det ¤%%#& flyet beveget seg, da sovnet gutten momentant og sov resten av turen på 1,5 time.

[Gjest Gjest_Bestemor_*]

Er det blitt gammeldags og "ut" å forvente at barn får oppdragelse?

Det er jo blitt sånn at man må for guds skyld ikke si ifra om f.eks. en far eller mor tillater barnet sitt å stå i sete på bussen eller t-banen. Det har du nemlig ikke noe med og du er "barnefiendtlig" om du sier ifra.

Hva med at foreldrene heller tok til seg kritikken og lærte barna at det er visse ting man faktisk ikke får lov til!!

[Brunhilde]

Vel, vi som har barn oppdrar de stort sett til å oppføre seg pent, da. Min sønn oppfører seg eksemplarisk 95% av gangene vi er ute blandt folk, men så kan han slå seg vrang noen ganger.

Men det merkes. Det merkes på måten man takler skrikingen. Jeg mener at jeg ser forskjell på de foreldrene som bryr seg og de som gir blanke f.

De som bryr seg, som du gjør, kaster gjerne et blikk på omgivelsene - de som ikke bryr seg overser både barn og omgivelser. Den moren (eller faren) som er svett og oppgitt over en vrang unge og som kaster et oppgitt blikk på meg i det jeg passerer har min fulle forståelsen. Den moten (eller faren) som overser alt og alle har jeg ikke så mye til overs for.

[Malama]

Jeg tror nok at samfunnet som sin helhet, i form av politikk, barnehageutbygging etc nok absolutt er meget barnevennlig, men en del enkeltmennesker virker mindre barnevennlige.

Det er nok dels et resultat av en del "fri barneoppdragelse" eller foreldres mangelden evne til å lære sine barn folkeskikk og oppførsel. Men de samme som hevder at småbarnsforeldre er så egoistiske og synes hele verden skal dreie seg om dem, er ofte like egoistsiek selv, og vil verden skal dreie seg om dem i stedet. Det er og blir et faktum at dersom noen skal ta seg av de som nå er voksne når de blir gamle, ja da må noen få barn.

Jeg er absolutt enig i at barn bør oppdras og oppføre seg skikkelig, ingen tvil om det, men samtidig merker jeg at jeg har blitt del av en meget uglesett gruppe, etter at jeg fikk min sønn. Nemlig den gjengen som triller vogn. Jeg gjør virkelig mitt ytterste for å ikke stå i veien og sperre reoler, men min lokalbutikk er en liten og smal butikk (det er ikke for ingenting at jeg alltid handlet med korg, ikke vogn, før jeg fikk barn. Å komme frem med en handlevogn er en utfordring) Jeg handler somregel på dagtid, når der ikke er rush av folk på vei hjem fra jobb, men det er likevl meget vanlig med oppgitte "Nei, her kommer jeg visst ikke forbi..." uansett hvor jeg står. Men unnskyld meg da, for at det er så trangt akkurat forbi der de har babyprodukter at dersom jeg ser etter noe i den hylla, så er det vanskeig å komme forbi... men jeg flytter meg gjerne altså, og stiller somregel vogna slik at det er greit å komme forbi også, om der ikke står noen adnre der da... Og skulle han komme til å lage en lyd nedi vogna, ja så er det oppgitte sukk og stønn over at det gråtes sånn... (De skulle hørt ham hyle de, da hadde de skjønt at et lite sutrende "eeehhh" ikke akkurat er gråting på høyt nivå nei...)

Samfunnet er nok meget barnevennlig. Men enkelte mennesker er sannelig svært lite barnevennlige eller forståelsesfulle også. Det er ikke bare vi som triller på ei barnevogn (som forresten er mindre og lettere manøvrerbar slik at vi tar mindre plass på butikken nå enn for en generasjon siden...) som er egoistiske, i alle fall...

[Gjest imli]

Jeg synes i grunnen samfunnet er veldig tilrettelagt barnefamilier jeg. Man må regne med at alle unger kan slå seg vrange ute blandt folk en gang i blandt. Men hvis de har fått litt oppdragelse, greier foreldrene som regel å roe dem forholdsvis fort, og ingen skade er egentlig skjedd. Det er de som ikke klarer/gidder/orker å oppdra ungene sine, som er problemet, jf. feks de foreldrene det ble fortalt om i et tidligere innlegg, om unger på resturant som var helt ville, og foreldrene som ble irriterte da ungene fikk tilsnakk.

[Malama]

"Det ER vanskelig å komme frem til akkurat det klesstativet du vil kikke på i butikken fordi en mor har parkert barnevognen midt i passasjen"

Det ER dessverre vanskelig å komme til barneplaggene på en del butikker også, fordi det ikke er plass til ei vogn mellom dem (ikke plass til en høygravid mage heller (og jeg var ikke av de som ble størst akkurat...) så om man skal få tak i noe MÅ man dessverre sette fra seg vogna ien passasje, og mens man titer på klær selvsagt hele tiden være obs på å flytte vogna ettersom andre kunder nørmer seg, så man ikke står i veien.

La oss si det sånn: Jeg er glad han har fptt mye klær i gave, for å handle klær til ham er et innmari stress, ettersom reolene ofte er plassert så tett sammen at bare ungene selv kan gå mellom dem, men de glemmer i farta da av det at det er foreldrene som handler til små babyer...

[Gjest Gjest]

Vel, vi som har barn oppdrar de stort sett til å oppføre seg pent, da. Min sønn oppfører seg eksemplarisk 95% av gangene vi er ute blandt folk, men så kan han slå seg vrang noen ganger.

Prøv å gi foreldre litt slakk, da. Kanskje man treffer på dem den ene dagen da alt gikk galt og poden bestemmer seg for å være vrang. Jeg kan love deg at foreldrene til den skrikerungen ombord på det flyet, bussen eller toget blir rimelig stresset når barnet vræææææler og ingenting du gjør trøster....

Jeg har flydd mye med min sønn og en eneste gang hylte han i 5-10 minutter ombord før avgang (varmt og forsinket fly). Det var fælt..... Hørte en kar foran meg kommentere surt "kan ikke noen gi den ungen en smokk?" Jeg prøvde alt!!! Pupp, smokk, flaske, you name it. Det som hjalp var at det ¤%%#& flyet beveget seg, da sovnet gutten momentant og sov resten av turen på 1,5 time.

Jeg tror de fleste er klar over at også veloppdragne unger kan slå seg fullstendig vrang til tider. Men mener du at det ikke er irriterende om en veloppdragen unge hyler deg av full kraft inn i øret? Jeg irriterer meg fremdeles noe voldsomt. Men jeg blir ikke sint på ungen eller moren, det er situasjonen som gjør meg irritert. Jeg vet at det ikke er noe å gjøre med, og at det ikke er noen som utsetter meg for dette med vilje, og at moren nok synes det er like plagsomt som det jeg synes. Men jeg kan da ikke noe for at jeg likevel blir irritert. Du blir vel rimelig frustrert selv i slike situasjoner? Hvordan kan du da forvente at andre som blir utsatt for det skal ta det hele med et smil og ikke ergre seg i det hele tatt? Mannen foran deg sa ikke kommentaren til deg, det var en liten utblåsning fra hans side. Utenfor kontoret mitt er det bygningsarbeid, og det bråker nødvendigvis ganske mye. Det irriterer meg, og jeg kan nok komme med "Herregud for et jævla bråk!" kommentarer, og det kan også hende at anleggsarbeiderne har overhørt en slik kommentar. Men jeg har ikke kjeftet på dem, jeg vet at det ikke er deres feil, og at dette anleggsarbeidet er viktig og bra. Men å lufte generell irritasjon må man få lov til, selv om man gjerne kan prøve å unngå at moren til ungen/annleggsarbeideren overhører den og tar den personlig. For det er ikke personlig ment, og ikke ment som kjeft eller irettesetting. Det er utlufting, på en helt naturlig irritasjon.

[Gjest Gjest]

I så fall bør skytset til en viss grad rettes mot en rekke barnepedagoger opp gjennom de siste 10-20 årene....som faktisk er de som har tatt til orde for at barn skal få uttrykke seg selv, få utøve sin egen vilje etc.

Dette ser man jo klare eksempler på i barnehager og skoler i dag. For foreldre er det vanskelig å drive oppdragelse som er helt motsatt av det alle "eksperter" sier.

Avstraffelse(uansett hvilken form) er f eks fy-fy.

Foreldre må selv ta ansvar for sitt barns oppdragelse. Skolen hadde ikke lov til fysisk avstraffelse da jeg gikk på skolen heller, men jeg hadde god oppdragelse hjemmefra så det var ikke nødvendig. Jeg oppførte meg bra fordi det ble forventet av dem hjemme. Noe annet hadde vært helt uakseptabelt.

Klart barn skal få uttrykke seg selv! Men det betyr ikke at de skal få lov til å si/gjøre hva de vil HELE tida. Klart barn skal få lov til å utøve sin egen vilje! Men ikke HELE tida. Det må jo være lov å tenke litt selv.

Det går helt fint an å lære barna å oppføre seg selv om man ikke bedriver fysisk avstraffelse. Jeg har aldri blitt slått eller ristet eller noe som helst, heller ikke mine søsken. Men vi hadde klare regler for hva som var akseptabel oppførsel og ikke, og vi fikk konsekvenser dersom vi ikke fulgte reglene. Ofte var det konsekvens nok at mamma ble sint eller skuffet over oss. Andre ganger ble det andre konsekvenser. Vi lærte å oppføre oss som folk, og mamma kunne ta oss med hvor som helst uten å frykte at vi skulle slå oss vrang. Omtrent samme oppdragelsesmetode ble praktisert av våre onkler, tanter og familievenner. Det var en selvfølge at vi skulle oppføre oss bra "ute blant folk".

Når et barn hyler og skriker på butikken bør foreldrene øyeblikkelig avslutte handleturen, ta barnet under armen og forlate butikken. Forklar barnet at dette skjer fordi barnet skriker på butikken. Gjenta dette konsekvent, så gir det fort resultater. Når jeg ser foreldre som tar grep om situasjonen og rydder opp i kaoset så plager det meg ikke at unger skriker. Det som er plagsomt er foreldre som lar ungene fortsette å hyle, skrike og løpe rundt til plage for sine medmennesker. Det er en vesensforskjell der som mange småbarnsforeldre velger å overse i sin selvmedlidenhet.

[Gjest Gjest]

"Det ER vanskelig å komme frem til akkurat det klesstativet du vil kikke på i butikken fordi en mor har parkert barnevognen midt i passasjen"

Det ER dessverre vanskelig å komme til barneplaggene på en del butikker også, fordi det ikke er plass til ei vogn mellom dem (ikke plass til en høygravid mage heller (og jeg var ikke av de som ble størst akkurat...) så om man skal få tak i noe MÅ man dessverre sette fra seg vogna ien passasje, og mens man titer på klær selvsagt hele tiden være obs på å flytte vogna ettersom andre kunder nørmer seg, så man ikke står i veien.

La oss si det sånn: Jeg er glad han har fptt mye klær i gave, for å handle klær til ham er et innmari stress, ettersom reolene ofte er plassert så tett sammen at bare ungene selv kan gå mellom dem, men de glemmer i farta da av det at det er foreldrene som handler til små babyer...

Men mener du at man ikke har lov til å irritere seg? Om noen sier "her kommer jeg visst ikke forbi", så er det generell irritasjon, ikke kjeft til deg. Jeg irriterer meg like mye over dem som har funnet på å lage ting så trangt inne i butikkene som jeg irriterer meg over at folk setter fra seg ting uten å tenke seg om. Jeg er nødt til å sperre veien for folk selv til tider, og jeg skjønner utmerket godt at de blir irriterte. Og det er helt i orden, så lenge de ikke begynner å kjefte på meg som person. En liten utblåsning av typen "herregud så vanskelig det skal være å komme forbi alle veier" er helt naturlig. I butikker skjønner folk at det er planløsningen det er noe i veien med, og at man (ofte..) ikke kan noe for at man sperrer veien. På fortau er det en annen sak, da går det helt fint an å ikke gå tre i bredden, så da er det de som sperrer veien med vilje som irriterer meg.

Jeg synes det er alt for mye å forlange at folk ikke skal bli irriterte når de blir utsatt for slike ting. Det må da gå an å skjønne at irritasjonen ikke er rettet mot deg som person, at det er situasjonen som gjør folk irriterte. Man kan ikke noe for at man blir irritert, på samme måte som man ikke kan noe for at man er redd for edderkopper. Uansett om ungen hyler fordi den er oppdragen eller om det er fordi den har det vondt og moren gjør alt hun kan, så er hylingen like irriterende.

Omtrent som snorking. Man kan bli bra irritert når noen snorker, selv om de ikke kan noe som helst for det. Man kan ikke nekte andre å bli irriterte, og det går an å tenke seg litt om og ikke ta alt som personlig kritikk om noen sier "uff så trangt" eller "for en plagsom hyling": For hylingen er plagsom, og det er irriterende trangt, sånn er det bare.

[Strix]

Jeg har ikke egne barn, men prøver hardt for å få det. Det betyr ikke at jeg ikke lar meg irritere om det går 3 mødre med barnevogner i bredden på fortauet som ikke enser andre enn seg selv, og ikke er i stand til å flytte litt på seg...

Men det samme gjelder mennesker uten barnevogner!! Overalt syns jeg folk stiller seg midt i vegen, om det er i kø på kafeer, i bredden på fortauet, i de smale "gatene" i butikker. Folk overalt bryr seg mindre om andre syns jeg da.

Og så er det gjerne lett å dra en kam over de mødrene som er i veien med barnevogn, som har et barn som skriker på bussen el. på restaurant.

Men det er fakta at enkelte foreldre ikke bryr seg nok til til at det er ok at de f.eks tar med barn ut på restaurant. Jeg syns ikke det er ok at barn får springe rundt og hoie, fjase og fjolle på en restaurant. Og da tenker jeg ikke på McD!

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok at samfunnet som sin helhet, i form av politikk, barnehageutbygging etc nok absolutt er meget barnevennlig, men en del enkeltmennesker virker mindre barnevennlige.

Det er nok dels et resultat av en del "fri barneoppdragelse" eller foreldres mangelden evne til å lære sine barn folkeskikk og oppførsel. Men de samme som hevder at småbarnsforeldre er så egoistiske og synes hele verden skal dreie seg om dem, er ofte like egoistsiek selv, og vil verden skal dreie seg om dem i stedet. Det er og blir et faktum at dersom noen skal ta seg av de som nå er voksne når de blir gamle, ja da må noen få barn.

Jeg er absolutt enig i at barn bør oppdras og oppføre seg skikkelig, ingen tvil om det, men samtidig merker jeg at jeg har blitt del av en meget uglesett gruppe, etter at jeg fikk min sønn. Nemlig den gjengen som triller vogn. Jeg gjør virkelig mitt ytterste for å ikke stå i veien og sperre reoler, men min lokalbutikk er en liten og smal butikk (det er ikke for ingenting at jeg alltid handlet med korg, ikke vogn, før jeg fikk barn. Å komme frem med en handlevogn er en utfordring) Jeg handler somregel på dagtid, når der ikke er rush av folk på vei hjem fra jobb, men det er likevl meget vanlig med oppgitte "Nei, her kommer jeg visst ikke forbi..." uansett hvor jeg står. Men unnskyld meg da, for at det er så trangt akkurat forbi der de har babyprodukter at dersom jeg ser etter noe i den hylla, så er det vanskeig å komme forbi... men jeg flytter meg gjerne altså, og stiller somregel vogna slik at det er greit å komme forbi også, om der ikke står noen adnre der da... Og skulle han komme til å lage en lyd nedi vogna, ja så er det oppgitte sukk og stønn over at det gråtes sånn... (De skulle hørt ham hyle de, da hadde de skjønt at et lite sutrende "eeehhh" ikke akkurat er gråting på høyt nivå nei...)

Samfunnet er nok meget barnevennlig. Men enkelte mennesker er sannelig svært lite barnevennlige eller forståelsesfulle også. Det er ikke bare vi som triller på ei barnevogn (som forresten er mindre og lettere manøvrerbar slik at vi tar mindre plass på butikken nå enn for en generasjon siden...) som er egoistiske, i alle fall...

Enkeltmenneskene i dag er ikke mer barnefiendtlige i utgangspunktet enn de var før i tiden. Ekeltmenneskene i dag blir i mye, mye større grad "utsatt" for hyling, skriking, gigabarnevogner og flysetesparking enn før i tiden. Man irriterer seg ikke så ofte over problemer man ikke støter på Da herrene med hatt tok bussen til jobb før i tiden, var det fint lite unger på bussen å "plages" over, siden de var hjemme med mødrene sine. Når man tar bussen til jobb i dag, så blir man gjerne utsatt for et sammenhengende hylekor hele veie, både på vei til og på vei fra jobb. Er det da rart at man klager mer over hylende unger på bussen i dag enn man gjorde før i tiden?

[Gjest Bolledeig]

Som flere andre har nevnt her tidligere: det handler ikke om at samfunnet har blitt mer barnefientlig, det handler om at man for det første møter på barn i mange flere sammenhenger enn tidligere, og også at det tilsynelatende har gått av moten å ta hensyn. Når man mer eller mindre blir møtt med Blikket Som Dreper så fort man antyder at man kanskje ikke har lyst til å bli lugget og sparket i ryggen på en seks timer lang flytur, får en fremmed unge som løper rundt bordet ditt på en restaurant etc. så kan man jo bli lei.

Det faktum at enkelte foreldre tilsynelatende tror at butikkansatte, servitører og andre serviceansatte fungerer som provisoriske barnevakter, gjør at man gjerne må kunne få lufte frustrasjonene sine. Jeg hater ikke barn, men jeg måtte få lov å blåse av meg en del frustrasjon etter at 8 (åtte!) unger ble dumpet i fanget mitt på jobb, mens foreldrene gikk et annet sted.. Og det må være lov å bli frustrert når man må forholde seg til unger der moralen åpenbart har vært at oppdragelsen den får de fikse når de begyner på skolen...

Når venner av meg mer eller mindre blir truet til å jobbe ekstra overtid, tilby seg å jobbe på julaften og i alle ferier fordi de tilfeldigvis ikke har fått barn. Enda verre er det hvis de er single.

Din fritid er mindre verdt enn min - for jeg må hente ungene i barnehagen. Din ferie er mindre verdt enn min - for du har ikke mann og barn å dele den med. Slike ting skaper frustrasjoner, det er det bare å innse.

Det betyr ikke at vi har et barnefientlig samfunn! Men det må være lov å kunne komme med en motvekt til det ellers rimelig barnevennlige samfunnet, om ikke annet i en frustrasjonstråd på internett ....

[Malama]

Men mener du at man ikke har lov til å irritere seg? Om noen sier "her kommer jeg visst ikke forbi", så er det generell irritasjon, ikke kjeft til deg.

Neida, det er lov å irritere seg, jeg kan jo ikke lage noen lov som forbyr det.

Men det er mulig det er "generell irritasjon", men det føles ganske så direkte og personlig når de stirrer rett på meg, sukker oppgitt og utbryter at her kan man jo ikke komme forbi, mens de megetsigende stirrer på vogna. De kjefter ikke direkte på meg, for die sier ikke: "Du med den vogna, ta å fjern den du sperrer veien", men de utrykker sin "generelle irritasjon" meget direkte rettet mot meg likevel.

Jeg har faktsik nok folkeskikk til å utrykke min "generelle irritasjon" over ett og hitt når jeg er kommet så langt unna vedkommende at de ikke kan høre meg jeg da, om jeg ikke mener det som en "oppdragende kommentar". ("Hmm, det er jo lurt å plukke opp etter hunden som gjør fra seg midt på gata en 17. mai" sa jeg høyt nok til at hundeeieren hørte meg... og snudde og plukket opp etter hunden sin... Men "åhh, jeg klør i nesen av så overparfymerte folk jeg" venter jeg med å si til de ikke lenger kan høre meg....)

Det er lov å irritere seg. Men det er ikke nødvendig å utrykke det rett mot den man "generelt irriterer seg over", og likevel hevde at det slett ikke er personlig ment... Enten eller. Som han med hunden, det VAR ment personlig, og han tok det. Men om jeg hadde sagt det slik, og deretter hevdet at det selvsagt ikke var personlig ment mot ham, da hadde jeg vært hyklerisk...

Og hvilket merkverdig land bor dere i, dere som plages av tre barnevogner i bredden PÅ FORTAUET? Her jeg bor er det i alle fall ikke plass til TO vogner i bredden på de fleste fortauene engang. Og ettersom også småbarnsmødre faktsik er sosiale vesener som liker å omgås andre, så er det ike uvanlig at vi triller sammen. Jepp, vi var tre vogner på trilletur i går. Men som jeg skrev lenger oppe, vi gikk ikke fortauet da...(Vi valgte mest mulig veier som ikke har fortau, og ellers veier med minimal trafikk) Og vi samlet oss pent på rekke når det nok noen. Så da er det ikke meg og mine trillevenner dere er så oppgitt over da, siden vi var så snille og trakk ut til siden?