Tør ikke glede meg

[Gjest Anonymous]

Hei jenter, har endelig fått to blå etter et halvt år med prøving. Da skulle alt bare vært rosenrødt, men nei. Leste nettopp på "Barn i Magen" at mellom 60 og 80 % av alle befruktede egg ikke blir noe av. Så mye!!! Med andre ord har man oddsen mot seg for at det lille frøet skal utvikle seg og bli en baby. Fikk skikkelig sjokk. Tør nesten ikke å gå på do fordi jeg er livredd for at jeg skal blø. Skikkelig nedtur:(

[Poona]

Ta det helt med ro!!! Her er det snakk om egg som er befruktet, men som ikke fester seg.. Man vil da få en helt normal mens.

Det er ganske liten sjans for å miste, når egget først er festet i livmoren!!

Så gratulerer med to blå, og slapp helt av..12

[Gjest Anonymous]

Hei Poona, tusen takk for svaret. Nå ble jeg skikkelig lettet. Det ble med et litt bedre nå

[Gjest Anonymous]

Tror ikke du er alene om å ha denne frykten, selv var jeg skråsikker på at jeg kom til å spontanabortere etter å ha lest "for mye" når jeg ble gravid...de første 12 ukene var for meg en tilvenningsfase, fylt av frykttilblandet glede og forventning, med et snev av realitet i det hele....jeg var livredd for å finne blod på papiret hver gang jeg var på do!! Nå er jeg 18 uker på vei og har virkelig begynt å glede meg, skal på ultralyd i morgen og gleder meg til å se den lille tassen romle rundt i magen min...

Det jeg prøver å si er at mange har det slik som oss, men begynn å glede deg du.....dersom noe skulle skje er det en årsak for det og da vet du i allefall at du KAN!!!

Lykke til!!!!

[Gjest Anonymous]

skjønner godt hvordan du har det.Har selv hatt 2 spontanaborter.Første graviditeten følte jeg meg helt trygg,og fikk sjokk da det gikk galt.Andre gangen gikk jeg og sjekke for blod på dopapiret,og krampegråt da det faktisk kom.

Nå er jeg gravid for tredje gang i uke 27.Også denne gang hadde jeg flere blødninger første trimester,og prøvde å ikke glede meg for mye,fordi jeg var overbevist om at det ville gå galt.men det har det ikke gjort.Nå babyen sparker som bare det.Herlig...

[Havfruen]

Hei!

Vi kan vel alle si at vi kjenner oss igjen i det du beskriver...

Var selv utrolig redd og usikker. For meg så hjalp det å ta en privat ul. da jeg var i 7. uke. Da fikk jeg se et hjerte som slo, at fosteret lå på riktig plass og alt det der. For meg var dette vel investerte 700 kroner! I tillegg så måtte jg bare slutte å lese alt som sto på internett om spontanaborter og andre grusomheter. Det er viktig å huske at det ikke er alle de det går bra med som skriver om dette, men den lille % som det går galt med.

Men det er en merkelig følelse å ikke ha kontroll over det som skjer med kroppen vår. I dag er vi jo så vant til å ha 100% kontroll med det meste.

Etter jeg passerte 12 uker klarte jeg å slappe av mer og glede meg.

Nå er jeg vel 17 uker på vei og har hørt hjertelyden. I perioder har jeg vært helt overbevist om at det ikke var noe inni der. Ingen symptomer, de ømme puppene var borte, ingen mage og heller ikke kvalm... Men nå har megen begynt å vokse og jeg føler meg GRAVID! Deilig følelse...

Lykke til -det går helt sikkert bra!

[Gjest Anonymous]

Takk for svarene jenter, det er fint å ha noen å ty til. Må si at det var godt å høre at jeg ikke er alene med disse følelsene.

Tusen takk!!!