Hva har en mor visa en som ikke er mor "rett" til

[Gjest Tule ikke i log]

hei

det er greit og mene noe men man må ikke påstå jeg mener ikke så mye om generell barneoppdraglese siden je gikke har barn selv, vi må huske at alle barn er forskjellig og setter forskjellige krav derfor er det ikke så lett, jeg syns vi må tenke som barnevernet må ver dag de jobber at nemlig at det som er bra nok oppdragelse for et barn trenger ikke og vere det for et annet, om vi har det bra med vårt barn så er det ikke sikkert at metodene vi ahr vli virke på venninna vennen. har ikke merlket så myet til dette selv men jeg er jo man men har vert bort i noe lignende nemloig kvinner som nekter men og ha følelser de mener skal vere forbeholdt kvinner, for eksempel snakker de om og bli klare for og å barn og ønske seg det og det er klart de har spesielt forhold til det de skal være gravide det skal ikke vi, jeg vil likevels i at vi kanksje føler det på samme måte, da jeg kom opp i tjueåra merket jeg at jeg også kunne tenke meg famililiv og når jeg ser barn ser jeg ikke lenger slit og bråk jeg ser noe jeg også kunne tenkt meg når jeg snalkker med barn så skjenner jeg at det er interesant og ta del i deres tanker og meninger og når jeg ser foreldre med barn så ser jeg ikke bleieskift og slit jeg ser familie idyll, jeg tror det ligger i oss alle og ville forplante oss og og ha familie jeg tror det er litt hormonelt, jeg håper jeg finner den rette kvinnen så jeg kommer dit, det er også bevist at men kan gå i hormonforandring når partneren er gravid jeg tror den er litt fin og få i trynet på kvinner som tror at vi ikke er med

jeg skal i vertfall ikke belære andre om oppdragelse fordi jeg ikke har erfaring da med bare det jeg har fra nadre, unasett va andre er nødt til og gjøre med sine barn er kanksje ikke jeg nødt til med mine, jeg tror det viktigste er og ta hensyn til va barnet føler og høre det barnet sier de gir tilbkae meldinger de og jeg tror det er den beste måten og bli ordtlige foreldre på, det er vankselig og bli forberedt det er jo et helt nytt menneske man før inn i familien og det skal man bli kjent med :blunke: , selv om noen må flytte unna bøker så er det ikke sikert at man må det

hilsen

[ellapille]

Man er ikke fratatt retten til å mene noe fordi man ikke har barn.

Man er vel ikke blind heller.

Jeg vil gjerne høre hva andre mener og sier og jeg vil jo gjerne lære noe nytt.

Så selvgubben driver som bilmekaniker så kan ikke kjerringa eller kameraten komme med innvendinger eller forslag på hvordan en ting kunne fikses.

Ingen blir vel utlært.

[Mitsi]

Alle har meninger, og det skal de fortsette med. Men jeg må innrømme at jeg til tider trekker på smilebåndet av bastante meninger om barneoppdragelse. Eller forresten ikke bare på det området. Det gjelder de fleste områder i livet. Vi har alle forskjellige referanser i livet, og det påvirker oss. En kan uttale seg veldig bastant om foreksempel utroskap, at en ville kastet den andre på dør osv. Men det er ikke sikkert en ville være så bastant hvis en plutselig stod midt oppi det med begge beina.

Ang. barn/ikke barn er det ikke dermed sagt at en er ekspert fordi om en har barn. Barn forandrer seg, og hver alder har sine "ting"

Jeg husker godt da vi var på ferie med et vennepar og deres barn. Vi hadde den gang kun et barn, og han var 2 år. Våre venner hadde 2 barn på 4 og 7 år. Jeg husker veldig godt at jeg irriterte meg grønn over den klossete, og til tider hjelpeløse 7 åringen.

Jaja, etter 5 år hadde jeg selv en 7 åring, og så at våre venners 7 åring den gang bare var en helt vanlig 7 åring.

Flere av mine venniner med mindre barn, har mange oppfatninger om hvordan jeg skal oppdra min 9 åring, jeg mener at de vet nesten like lite om dette, som mine barnløse venner. Men det fratar ingen retten til å mene noe.

Bastante meninger er en uting samme hva en mener noe om, eller hvilke referanser en har.

[Gjest gjest1]

Fin tråd!

Jeg tror egentlig at alle kan ha gode råd og komme med når det gjelder oppdragelse av barn. Jeg selv hadde alle svarene før jeg fikk barn selv, og jeg vet fremdeles hva jeg har gjort feil, men ungene har kommet i mål, så det gikk jo bra, selv om det nok kunne ha gått mye bedre, og vi kunne unngått noen av sidesporene dersom jeg hadde tatt i bruk de tingene jeg visste før jeg fikk egne barn.

Men man skal aldri si, det ville jeg aldri ha gjort hvis jeg hadde barn.

For det vet man faktisk ikke. Hva man vet som utenforstående er én ting, hvordan man takler det når man selv står midt oppi det, er ofte noe helt annet. Og barn er forskjellige også. Noen må ha veldig klare grenser, og ingen rom for diskusjon, mens andre kan man faktisk snakke med og de skjønner hva du mener. Og retter seg etter det.

Det å oppdra barn er en vei som blir til mens du går. Og selv om du går stier som er tråkket opp fra før, så går du allikevel ikke midt i den, du går litt utpå siden, og med en og annen avstikker. Sånn er det bare, og noe annet ville være rart.

Personlig tror jeg at sunn fornuft er det beste, ikke les bøker om pedagogikk, for der står det mye rart som ikke alltid er av det beste.

Ja, ja - jeg sitter på jobb og det er snart på tiden og komme seg ut herfra, og hjem til mine tre avleggere som nå er tjueto, atten og femten.

De har blitt selvstendige og våkne mennesker, med egne viljer, og det er jeg fornøyd med.

:D

[VesleBråka]

Jeg har ikke barn selv, men i et diskusjonsforum på internett så synes jeg at de med barn må tåle at andre også synser.. Det trenger jo ikke å være fullstendig uvettig det man sier, selv om man ikke har barn! Ivertfall når ikke engang de som jobber med andres barns stemme liksom ikke teller..

Er ikke barnehagepersonell kunnskapsrike nok til å uttale seg om f.eks sår bleiestump uten at de selv har barn??

Jeg synes de som er foreldre er litt bastante her, og undervurderer hvor mye kunnskap om barn som faktisk sirkulerer. Og jeg mener jeg anerkjenner det faktum at jeg ikke har barn selv ved å ikke være bastant, men heller foreslå. Eller fortelle hva jeg har opplevd da jeg jobbet med barn. Og jeg tror ikke at jeg har sagt noe a la "det ville jeg aldri ha gjort, du har ikke peil" el.l.

[Gjest Anonymous]

Jeg blir forundret over hvor mange kameler vi visstnok skal svelge etter å ha fått barn. Noen svelger mange, greit nok, men jeg kan ikke si at jeg selv har den erfaringen.

Før vi fikk barn ble vi enige om endel viktige saker for oss begge, og fikk hard medfart fra familie og venner som mente at "neida, dere vet ikke hva dere snakker om, det blir annerledes når barnet er født."

En ting vi var enige om var å dele på å stå opp i helgene. Fra barnet var 3 dager og vi kom hjem fra sykehuset har vi delt hver eneste helg, slik at vi sov lenge én dag hver. Det har fungert helt knirkefritt.

Permisjonen skulle deles. "neida", sa venner, "du vil helt sikkert ikke tilbake i jobb når barnet er 6-7 måneder, og han orker ikke å være husfar når alt kommer til alt." Jeg var tilbake i full jobb før barnet var 7 måneder, og faren hadde permisjon til barnet var ett år.

En annen, kanskje liten ting, var å begrense bruken av smokk. Det fikk jeg virkelig høre, det kom aldri til å gå fordi det er en lett metode å ty til når barnet er grinete. Barnet vårt bruker smokk til soving, aldri til noe annet. Han er nå snart 2 år.

Jeg blir bare oppgitt, jeg, når folk sier at "man ikke vet hva man snakker om før man får barn selv." Klart man ikke kan forberede seg 100%, men jeg synes det er fryktelig arrogant å avfeie andres meninger fordi de ikke har barn. En annen ting jeg synes er utrolig arrogant er å kalle seg selv en "ekspert" på eget barn. Som om mor vet best, uansett? Noen ganger ser man faktisk mye klarere utenfra.

[Silfen]

Er ikke barnehagepersonell kunnskapsrike nok til å uttale seg om f.eks sår bleiestump uten at de selv har barn??

.

Det spørs helt på hvorfor stumpen er sår det, så nei, de er ikke kunnskapsrike nok selv om de har erfaring. Det er ikke jeg selv om jeg har barn, heller.

Det kan ta mye prøving og feiling før man finner ut en evt. årsak til sår stump.

*liten digresjon*

[Gjest en slem venninne]

For min del så tror jeg at det vanligvis ikke er selve rådgivingen problemet, men heller timingen og måten det blir langt frem på.

Å være foreldre kan ikke sammenlignes med en hobby eller ett yrke, det er noe som går mye dypere..det går på egenverdi, om man klarer å gjøre det som er forventet og som man ønsker for barnet sitt, og det ligger allerede en hel del dårlig samvittighet i mange mødre.

Om en god venninne (uten barn) tar opp emnet barneoppdagelse over en kopp kaffe i rolige omgivelser, eller et familimedlem påtar seg å være med på å gi barnet det som mamma/pappa ikke har anledning til (for det er gjerne flere barn...og jobbe må man jo for å ha mat..). Enten det dreier seg om moral eller å lære barnet verdier av sånt som ikke foreldrene setter like høyt. Vel det er kjempefint!

Men, å komme med råd midt oppe i en stressistuasjon, eller når barna hører på, vel det gjør vondt verre. Det samme er hvis man sitter i en venninnegjeng, og en vennine uten barn tar opp et tema som treffer kun en (og tydelig er hintet som et "råd") og temaet blir diskutert i det vide og breie, og alle vet hvem det dreier seg om...vel. Vi har alle både gode og dårlige egenskaper som foreldre, noen foreldre er verre stilt andre, noen barn er mer krevende enn andre...

Vi utenforstående bør prøve å fokusere på hva forelderen det gjelder faktisk gir til barnet sitt også..og ikke bare på hva h*n mangler.

Å si at en person er en dårlig forelder (uten at det er snakk om forsømmelse eller psykisk/fysisk/emosjonelle overgrep), kan for de det gjelder bli et angrep på hvorvidt de virkelig er glad i barna sine. Og det er vel her det stikker... De fleste av oss ønsker jo å gi barna en god barndom, en god oppdragelse, en god start på livet... Og når noen sier,"nei, du gjør en dårlig jobb her", så føler man seg raskt litt i forsvar, særlig om man føler at man gjør alt man kan.

Jeg har selv gitt et velmenende råd i en stresssituasjon, som førte til at moren begynte å grine, og barna også.. Da følte jeg meg liten.... Og har ettertid i stedet for å rådgi, prøvd å gi en hjelpende hånd nå og da...

[Gjest Embla s]

Alle kan mene om barn og barneoppdragelse, men det er jo klart at jo mer erfaring du har (i form av egne barn, venners barn, yrkesmessig eller utdanningsmessig) jo mer alvorlig kan du regne med å bli tatt.

For de som har barn, er det utrolig irriterende og frustrerende når mennesker uten særlig erfaring med barn (og jeg snakker ikke om at man må ha egne barn for å ha erfaring med barn)!! kommer med g o de

råd i pressede situasjoner eller når de kommer med kritiske synsinger på hvordan man håndterer eget barn.

Vil også tilføye at det er merkelig mange som har flotte holdninger og meninger om andres barn/barneoppdragelse men som ikke evner å se seg selv og sin egen praksis (kanskje gjelder dette meg også)

Og jeg slutter aldri å forundre meg over noen foreldres forventninger til alt rundt seg (nært og fjærnt) i forhold til sitt barn og sitt barns behov. Kanskje lage en egen tråd om dette?!

[Sisilie]

-Barn er en "uregjerlig materie" - de oppfører seg ikke alltid som man skulle ønske/forvente..........og jeg synes ofte at barnløse ikke tar dette i betraktning når de kommer med "gode" råd.

Har oppdratt to barn- delvis alene - som nå er store og kommer med tilbakemeldinger om at "jeg er glad at jeg har deg til mamma"...

Men du verden så mange "feil" jeg gjorde, og så mange råd jeg fikk av barnløse! -Som gjorde det bare enda verre........men har lært meg at det viktigste er å være "en god nok mor"!!!!

En liten episode:- En barnløs mann spanderte en gang cola på mine barn- som de ikke drakk opp! (slik som ofte skjer med barn, det vet dere som har barn selv:-halvfulle glass og slanter rundtomkring) - Vedkommende kalte det for "brist i oppdragelsen"!!! Jeg ble oppriktig lei meg og såret.

Dette var et eksempel på å "gjøre vondt verre"- og hvis jeg vil ha viktige råd ang. mine barn så spør jeg de som har samme erfaring. Og jeg spør hvertfall ikke barnløse venninner som mener at jeg syr puter under armene på mine barn og skjemmer dem ut.........for det svarer de omtrent uansett hva jeg snakker om når det gjelder barn.

"Vi oppdrar en nasjon med slabbedasker" er et annet yndlingsuttrykk fra en - ja, nettopp barnløs venninne. Og jeg pleier å minne henne om at det sa de gamle grekerne også..........

[Gjest Anonymous]

Det spørs helt på hvorfor stumpen er sår det, så nei, de er ikke kunnskapsrike nok selv om de har erfaring. Det er ikke jeg selv om jeg har barn, heller.

Det kan ta mye prøving og feiling før man finner ut en evt. årsak til sår stump.

Så hvis ingen har lov å uttale seg eller foreslå pga. man ikke har absolutt all kunnskap og erfaring som finnes i verden, så skjønner jeg ikke helt hvorfor dette forumet eksisterer ? Hva er vitsen med å be om forslag da, hvis ingen har "rett" til å svare? Dette blir for tullete for meg. Nei, det er nok best å legge ned Barn og Familie øyeblikkelig.

[VesleBråka]

...meg over..

[Silfen]

Er ikke barnehagepersonell kunnskapsrike nok til å uttale seg om f.eks sår bleiestump uten at de selv har barn??

Les hva du selv skriver: er de KUNNSKAPSRIKE NOK.

Jeg sa bare at de ikke alltid er det. Jeg har truffet på leger som ikke har vært kunnskapsrike nok på det området.

[Gjest Tex]

Er ikke barnehagepersonell kunnskapsrike nok til å uttale seg om f.eks sår bleiestump uten at de selv har barn??

Jo definitivt!!

Her kjenner jeg at jeg blir provosert på min profesjons vegne!

Jeg, med mange års erfaring fra barnehager, og utdannelse innen barnepleie, har særdeles gode kunnskaper om såre barnestumper.

Enkelt og greit.

Og den som prøver å påstå noe annet......

Skifter flere bleier jeg enn en mor med en baby......

Og ser definitivt flerer såre stumper!

[Silfen]

Ok, la meg teste kunnskapene deres om såre barnerumper.

Min sønn har en tendens til å få åpne, blødende sår når han blir sår på rompen. Hvordan fikser jeg det i en fart?

Jeg mener, når jeg brukte 6 mnd, tre leger og to helsesøstre, pluss erfaring fra andre på nettet å finne det ut, ja, så burde det vel være en enkel match for barnehageansatte!

[Gjest Anonymous]

En ting er ihvertfall sikkert: når man har fått barn er det utrolig mange som skal "bry" seg..og fortelle hvordan DU skal leve livet ditt.

Tror folk -både de med og uten barn- har litt lettere for å drive "opplysningsvirksomhet" når man har barn...Det kan bli litt slitsomt i lengden når andre(som ikke aner noe om ditt liv) skal fortelle deg hva du skal gjøre..Det ser også ut som om at er man mor må man tåle mere kritikk og "irettesettelse" enn en far.

[VesleBråka]

Så hvorfor i all verden slenger dere ut spørsmål på internett da, hvis dere ikke vil ha svar? Hvis du ikke vil at noen skal kommentere ditt barnehold, så får du da la være å spørre... jeg kan da ikke "bry" meg hvis det er ingen som tar initiativ til det? (igjen på internett).

Og starfish, jeg sa aldri noe om at et orakel her kan alltid gi deg riktig svar. Men det skal ikke så mye til før man besitter nok kunnskap til å kunne gi forslag til feilkilder! Og at barnehagepersonell avfeies, synes jeg blir bare dumt. Uansett om de kan løse ditt spesifikke problem eller ikke, så har de kunnskap og erfaring nok til at deres forslag kan være nyttig for mange.

Mitt forslag kan heller ikke garantert gi deg en løsning, men jeg har da lov å prøve for det. Jeg synes de som stiller spørsmål kan være takknemlige for at andre gidder å gi løsningsforslag, heller enn å være så arrogante.. (og nå snakker jeg ikke om legen din, som får betalt for å gi forslag).

[Silfen]

Det er vel ingen her som har avfeid noen.

Jeg sa at de IKKE ALLTID har nok kunnskap.

Selvsagt hyler dere opp med det som om jeg trykker alle bhgansatte ned i møkka og stempler dem som dumme.

Er dere bare ute etter å lage bråk, eller?

Prøv å lese om igjen og sjekk om jeg noen steder har sagt at bhgansatte IKKE HAR NOEN kunnskaper.

Jeg kom med en liten digresjon, som andre her inne har blåst til helvete.

[Gjest Anonymous]

Så hvorfor i all verden slenger dere ut spørsmål på internett da, hvis dere ikke vil ha svar? Hvis du ikke vil at noen skal kommentere ditt barnehold, så får du da la være å spørre... jeg kan da ikke "bry" meg hvis det er ingen som tar initiativ til det? (igjen på internett).

Og starfish, jeg sa aldri noe om at et orakel her kan alltid gi deg riktig svar. Men det skal ikke så mye til før man besitter nok kunnskap til å kunne gi forslag til feilkilder! Og at barnehagepersonell avfeies, synes jeg blir bare dumt. Uansett om de kan løse ditt spesifikke problem eller ikke, så har de kunnskap og erfaring nok til at deres forslag kan være nyttig for mange.

Mitt forslag kan heller ikke garantert gi deg en løsning, men jeg har da lov å prøve for det. Jeg synes de som stiller spørsmål kan være takknemlige for at andre gidder å gi løsningsforslag, heller enn å være så arrogante.. (og nå snakker jeg ikke om legen din, som får betalt for å gi forslag).

Det fines de som gir deg råd uten at du har spurt de om det også. DE er de mest irriterende.

[VesleBråka]

de [barnehagepersonell] er ikke kunnskapsrike nok selv om de har erfaring

Tråden dreier seg om hvem som kan uttale seg om hva når det gjelder spørsmål om barn og familie. Da kan du ikke bli snurt fordi noen kommer med relevante kommentarer når du er bastant.