Hva har en mor visa en som ikke er mor "rett" til

[Silfen]

Prøv å få med deg helheten, Veslebråka, så skjønner du kanskje sammenhengen.

Alle kan klippe og lime for å få en ting til å se annerledes ut enn den egentlig er.

[Marianne]

Det er ikke ofte jeg irriterer meg over at mine barnløse venninner kommenterer hva vi burde gjort med våre barn.

Men noen ganger har jeg blitt så forbanna at det har lyst av meg tror jeg. Min yngste datter sov ikke en hel natt før hun var tre år, og to som er like gamle som meg, men som ikke har barn måtte bare løse disse problemene mente de.

Når de da sitter helt fra de kommer til de går, med jamen du må jo bare være konsekvent Marianne, du må lære henne at på natten skal en sove. Det kan jo ikke være så vanskelig da å få den ungen til å forstå dette. La meg låne henne i en uke så er nok alt endret skal du se.

Osv osv. osv.

Vel den ene endte opp med å ikke låne henne men komme her og se hverdagen på nær hold. Etter to dager og netter ville hun ikke mer, og har aldri sagt ett ord om det etterpå.

Den andre forstatte i det uendelige, til jeg en dag var så trøtt og sliten og drittlei at jeg svarte skikkelig sint at det hadde f*** ikke hun noe med, og ingen rett til å uttale seg om siden hun ikke hadde unger selv. siden har jeg ikke sett henne. Men har hørt at hun har fått to skikkelig rampejenter, som gjør masse av det hun sa at hennes unger ihvertfall aldri kom til å gjøre. Fandenivolsk som jeg er, ja jeg koser meg litt med tanken

[Gjest Turi]

Kan ikke dere mødre bare være litt overbærende med oss ikke-mødre da, og ta våre "råd" med den klype salt dere vet er nødvendig?

Samtidig kan dere tenke på at det ikke alltid er den som står midt i en situasjon som ser den klarest. Av og til ser "legfolk" enkle opplagte løsninger som man ikke har tenkt på...

Og så får vi barnløse forsøke å huske at vi egentlig (uansett faglig bakgrunn) ikke vet helt 100% hva vi uttaler oss om... :blunke:

[Trebarnsmor]

Jeg mener at man ikke burde være så utrolig firkantet og bedrevitende når man ikke har erfaringer.

Før jeg fikk barn, eller da jeg ventet min første så søkte jeg masse råd av andre som HAR barn fra før og som vet hva de snakker om.Alle gjør feil ,uansett hvor mye man planlegger.Man sier kanskje:Jeg skal ALDRI skrike til min unge.

Men spør andre om de virkelig klarte å ikke skrike til sin egen unge i løpet av de 10 årene feks.hmmm tviler på at mange klarer å gå etter oppskrifter.

Blir utrolig provosert av en gammel venninne av meg som "vet" alt.Hun gir meg de tåpeligste råd og tror virkelig at hun vet det meste pga hun er barnevakt i ny og ne.

Vil skrive til slutt: INGEN oppdrar ungene sine på en perfekt måte,og ingen er perfekte.

[Cilla]

Jeg holder meg bevisst unna tråder som omhandler barn, barneoppdragelse etc. Det er visst en uskreven regel her inne at har du ikke barn har du ingen rett til å uttale seg.

Det samme i tråder om single kontra par. Har fått slengt et par ganger; du har tydligvis ikke samboer du, så du vet ikke hva du snakker om. (jeg er faktisk gift, men kan da stå på de singles side av og til for det).

jeg tror nok at det er veldig lett å si, når jeg får barn skal jeg aldri gjøre slik og sånn, men en trenger da ikke å få slengt i trynet at vent til du får barn så skal du få se at det ikke blir slik.

mange har erfaringer som dagmamma, barnehage, au pair, skole, som tante, søster etc, er det ikke intereesant overhode å få de sine synspunkt. Eller må man være mor selv for å få love til å uttale seg?

[Gjest Zalomine]

Jeg, som ikke-enda-mor, har en del meninger om hvordan mine barn skal oppdras. Ikke bastante "jeg skal aldri skrike til dem" (men slå skal jeg ikke) men mer sånne "å spise forran tv'n skal kun skje unntaksmessig, det skal ikke bli vanen", "barna skal lære seg tidelig å hjelpe til hjemme" og mange andre slike.

Jeg forventer ikke ei 5 år gammel hushjelp, men at de kan hjelpe til. Fikk selv spise forran tv'n i spesielle tilfeller (det var: noen lørdager spiste vi som familie foran tv'n og så noe lørdagsunderholdning, det var også lov dersom det gikk ol eller tilsvarende akkurat i middagstida, og det skjedde noe ekstra spennende, samt at vi fikk ha på tv'n når det var "tre nøtter til askepott", og spist frokost sammen med det (selv i voksen alder "må" jeg se dette for at det skal bli jul)) og vil ikke være fanatisk, men dette med at unger aldri sitter ved bordet synes jeg er en uting. At de har tv'n på selv når de sitter der, og får gå fra bordet før andre har spist opp maten.. (joda, det hendte vi fikk gå før pappa hadde spist opp de gangene han spiste i evigheter (i vår barndom spiste nemlig pappa uante mengder mat. Da hendte det at mmma lot oss gå fra bordet, men grunnregelen er at alle sitter til alle er ferdig å spise)

Bastante meninger skjønner selv jeg som ikke-enda-mor at det ikke nytter å ha særlig mange av når det gjelder barneoppdragelse. Men jeg holder meg IKKE bevist unda tråder om barn, selv om jeg ikke har noen.

[Klips]

Min erfaring, med 2 1/2 mnd som mor, er at de fleste råd kan være mektig irriterende, alt ettersom hvordan de blir lagt frem. Og det trenger slett ikke være fordi de kommer fra barnløse, men fra hvem som helst som ikke kjenner mitt barn så godt som jeg gjør (det som menes med å være ekspert).

Det er stor forskjell på

"da får du gjøre slik og slik" og "pleier det å hjelpe å gjøre slik?"

Jeg forteller aldri andre hvordan de skal gjøre ting, selv om jeg har mine tanker om oppdragelse, og det synes jeg da også man skal ha.

At vi ville prøve å la snuppa sove i egen seng var vi dumme nok til å dele med noen, og ja, da kom den overbærende latteren fort, så vi sa ikke mer om den saken. Skjønner jo at man ikke får alle barn til å gjøre dette, men det er jo lov å prøve? Og det funket, så langt.

[Gjest Mayamor]

Det jeg ikke liker er folk som er nedlatende og skriver:

"Slik ville jeg aldri gjort" med forrakt mellom linjene.

Men stort sett flirer jeg bare av slikt og tenker:

"Din tur kommer mest sannsynlig - bare spis kameler da du"...

Mayamor

[birgitte242]

Det er klart at alle har lov til å mene seg å synse så mye de vil.

Men når man ikke har barn selv så er man jo ikke helt kompetent da..

Synes dere det foreksempel ville være riktig at en erfaren sjåfør måtte ta imot kritikk fra en person som ikke engang har førerkort?

Når det gjelder førskolelærere har de tross alt pedagogisk utdanning og burde ha god peiling på barn generelt, men har de ikke barn, ja da vet de jo ikke hva det vil si mor eller far på fulltid.

Jeg hadde selv helt klare og delvis bastante meninger om barn og barneoppdragelse før jeg selv ble mor. Jeg må innrømme at jeg i mitt stille sinn dømte mangt et vennepar nord og ned som oppdragere.

Men heldigvis hadde jeg vett nok til å holde kjeft!

-For jeg har mått svelge MANGE kameler etter at jeg ble mor selv. Dette til tross for at jeg har vokst opp med småsøsken 10 år yngre enn meg og har hatt mye ansvar for disse.

En her inne snakket om barnet som ikke ville sove og venninnene som sa det var bare å være konsekvent nok.

Dette er et glimrende eksempel. Det høres jo veldig enkelt ut, ikke sant? Være fast og bestemt med leggingen. Det er bare det at når man ikke har hatt en eneste natts sammenhengende søvn de siste to årene så er det neimen ikke så lett å være konsekvent. Prøv det den som vil.

For all del, jeg synes det er helt greit med velmenende råd og tips. Men jeg skal ha meg frabedt kritikk fra en person som ikke har barn selv.

Fordi uansett hvordan man vrir og vender på det, så vet man ikke hva det innebærer før man har prøvd det selv.

Min sønn har en tendens til å få åpne, blødende sår når han blir sår på rompen. Hvordan fikser jeg det i en fart?

Jeg ville prøvd sink-pasta (ikke den vanlige sink-salven) og siden en barriere-salve etter hvert skift for å forebygge.

-Men, jeg er egentlig litt interressert i hva du fant ut og hvordan det virket?

P.S. Jeg er ikke barnehageansatt, altså, bare nyskjerrig småbarnsmor

[Gjest Pjusk]

Jeg smiler litt når jeg leser innlegget ditt, Fredagsbarn: Ikke fordi jeg er uenig med deg, jeg er faktisk enig i hele innlegget. Jeg tenkte akkurat slik selv før jeg fikk barn nemlig og mener det selv enda etter jeg har fått barn.

Men så var det dette med teori og praksis, da.... Jeg/vi kommer gjerne hjem med barna ca. 17.10 og da skal det prates litt om dagen, hender/ansikt skal vaskes, man går rundt seg selv litt og begynner så med middagen. Og den blir jammen ikke alltid klar i tide slik at barna rekker å spise ferdig før kl. 18.00. Og jeg synes faktisk siden det er vi vokse sin "feil" at dagen består av et tidspress pga. jobber og barnehage, så skal ikke det gå utover BarneTV. Så kolliderer middag/BarneTV, da får de lov til å spise foran TV'en. Og det gjør de ganske ofte.....

Det blir i det hele tatt for mye av både TV og spising foran TV'en hjemme hos oss! :fy:

[Gjest Pjusk]

Og ellers vil jeg si meg enige med de som sier at det er vanskelig å sette seg inn i det å være foreldre uten å ha prøvd selv. Og ingen kan få meg til å endre mening om det!!!

Been there, done that - jeg har også måtte svelge maaaange kameler....

Mest i det skjulte, da jeg heldigvis ikke har uttalt meg så sterkt om hva jeg mener mht. barneoppdragelsen til famile, venner og bekjente, men tenkte mer i mitt stille sinn: "Herreguuuud,... at det går an..." osv." :oops: Er mer forsiktig med det nå!

[Gjest Zalomine]

Ja, vel, men det jeg hadde i tankene, det var søstrene til sambo faktsik. De er 11 og 13 år gamle. De ser alt mulig av serier DAGEN LANG (på sånne kabelkanaler. De blir gode i engelsk da, for slett ikke alt er tekstet, men det er for mye etter min mening) TV'n er nesten ALDRI av, selv om ingen sitter forran den (jeg driver nå og lærer min 24 år gamle samboer om hva en av-knapp på en fjernkontroll er til)

Tv'n ble etter sterkt påtrykk fra far i huset slått av under måltidene på julaften, men sto på de andre dagene, og jenten gikk fra bordet før vi hadde spist opp. Vanlige dager spiser ikke alltid familien middag, det er nå forsåvidt greit nok (de spiser nesten alltid middag når jeg er der, men det er fordi det er jul, påske etc de fleste gangene vi er der)

Ja, altså, jeg tenkte ikke bare på disse jentene, men generelt sett så synes jeg dette er en uting.

Skjønner jo at du som kommer hjem 50 minutter før barnetv får problemer i så måte.

Jeg er sikkert litt bortskjemt, for min mor var hjemme, og middagen sto på bordet når pappa kom hjem (4 eller halv 5) og vi var ferdige i god tid før barne-tv. Middagen var en stund hele familien var samlet og snakket om dagen. Pappa spurte alltid "Ja, ha har du lært på skolen i dag da?", og vi snakket ivei om alt som hadde skjedd. en sosial stund for familien.

Det baer ønsker jeg mine barn skal oppleve også.... naivt?

[Gjest Pjusk]

Nei, jeg er som sagt helt enig med deg og har samme barndomsminner som deg. Tror også bestemt at mange problemer kan løses ved helt enkel og banal kommunikasjon over en tallerken fiskepinner.

Tror på ingen måte du er naiv!

Hos oss, som sagt, synes jeg det blir sett for mye på TV av både lite og stor (meg inkludert). Men jeg er iallefall "problemet" bevisst og vi samles selvfølgelig til måltider så godt det lar seg gjøre. Vi har Disney Channel (fra 06.00 - 22.00) og jeg er ikke noe særlig glad for det, for tilbud og etterspørsel henger som kjent i sammen....

[Silfen]

Jeg ville prøvd sink-pasta (ikke den vanlige sink-salven) og siden en barriere-salve etter hvert skift for å forebygge.

-Men, jeg er egentlig litt interressert i hva du fant ut og hvordan det virket?

Jeg bruker øsipuspasta. Det er jo en zinksalve.

Den brukte jeg i grunnen lenge uten funksjon. Det var først når jeg brukte omslag med kaliumpermanganat og øsipus som forebyggende at han ble bedre. Selvsagt hadde det mye å si at jeg fjernet årsaken til sårene, nemlig melk.

Nå tar det ca ett døgn før han er MYE bedre når han får utbrudd.

Men jeg var innom ALT! Fikk mange råd av helsesøster, lege og MYE på nett. Mange ble fulgt, noen var allerede prøvd ut og noen så jeg ikke poenget i å prøve.

Det var antibiotiske kompresser, salver fra helsekosten, lufting og tørring, krystallfiolett, diverse typer zinkprodukter, mildison osv osv. Det var et mareritt mens det sto på.

Jeg tok i mot råd fra alle. Folk uten barn, folk med barn, folk med utdannelse, folk uten utdannelse.

Men ingenting fungerte, før jeg fikk tips om kaliumpermanganat.

Det var det jeg mente med innlegget før her, som så mange klikket på. Erfaring betyr ikke at man nødvendigvis er kunnskapsrike nok. See.

[Gjest Turi]

Jeg skjønner ikke hvorfor det er verre å ta i mot "teite" råd fra folk uten barn enn fra folk med barn???

Som sjåfør i en familie med flere uten sertifikat, kan jeg si at "JA, det er irriterende når disse fotgjengerne forteller meg hva jeg skal gjøre :evil: ". Det betyr ikke at det er feil av dem å si at jeg f.eks. ligger for langt ut i veikanten når jeg kjører :oops: .

Som stemor gjennom flere år, med et barn i huset over flere år, vil jeg OGSÅ si at jeg kan en del om barn, selv om jeg selv er barnløs.

(Jeg kjenner ikke så mange med barn da, så jeg har ingen å plage med rådene mine. Har ikke så sterke meninger om andres barneoppdragelse heller...)

Må si at jeg nå - som gravid - irriterer meg eeeeeennnnooorrrmmmmtt over alle velmenende råd fra andre som har vært gravide. Her er det utrolig mange kuer (og kviger) som har glemt hvordan det er å være kalv. Dette evige "gled deg til barnet kommer" f.eks. vitner om totalt mangel på empati for en førstegangsfødende som har mer enn nok å tenke på ved å vente på magen og som syns fødselen må være minst 10 år frem i tid, og absolutt ikke noe å glede seg til.

[Marianne]

Vanlige råd kan alle komme med, men når en barnløs og da mener jeg barnløs. Ikke stemødre og lignende, mener at alle problemer kan løses med ett lite vink. Da blir jeg litt irritert.

Men det har vel litt med måten det blir sagt på også. Med andre som har barn går samtalen på har du prøvd sånn og sånn, det virket på mine osv. De av mine barnløse venninner som jeg nevnte i ett annet innlegg her har vel ikke hatt omgang med barn mer enn å sitte barnevakt for unger i tenårene. Og når de da sitter veldig bastant å sier at hadde det vært mine unger så hadde jeg bare gjort sånn og sånn. Og så hadde problemet vært løst.

Det er da jeg blir sur og sint.

[Litago]

Er enig at bedrevitende personers pådyttede råd kan være veldig irriterende. Uansett om det gjelder råd om barneoppdragelse eller andre ting. :x

Men når noen legger ut et innlegg her på KG så ber de faktisk om tilbakemeldinger!

Jeg synes det er den personen som legger ut tråden sitt ansvar å se bort fra de rådene de ikke vil ha. Om man ikke liker rådene fordi man ikke har samme holdninger eller om personen er inkompetent, er egentlig knekkende likegyldig.

[VesleBråka]

Selvsagt hadde det mye å si at jeg fjernet årsaken til sårene' date=' nemlig melk. [/quote']

Fyttikatta, jeg som tenkte jeg skulle la være å gi råd til deg ettersom du slett ikke liker det, og glatt overse problemstillingen din. Men mitt forslag (som jeg ikke torde skrive) var å kutte melken! Er det da så dumt at jeg som ikke er mor svarer? Jeg har nemlig passet en baby som plagdes med sår stump, og etter litt prøving frem og tilbake fant vi at å kutte melken var enkelt og effektivt.. Skulle virkelig ønske jeg hadde gjort det, nå blir jeg vel beskyldt for etterpåklokskap :evil: Og enda bedre, det var med henblikk på melk/sår stump jeg foreslo den problemstillingen i utgangspunktet, fordi jeg hadde relevant kunnskap der...Jeg skal iallefall ALDRI mer holde tilbake, hehe.

Og, folk uten førerkort kan selvfølgelig ha synspunkter på kjøring!

Som passasjer: "Du ser ikke til sidene før du kjører ut i krysset"

Som fotgjenger: "Du skal stoppe når en fotgjenger er på vei over fotgjengerovergangen"

Som syklist: "Bilene kjører veldig langt ut på kanten og tar lite hensyn til myke trafikkanter"'

Man trenger nemlig ikke å ha førerkort for å bli drept i trafikken, derfor har alle lov å uttale seg...

[Silfen]

Veslebråka: du ser fremdeles ikke HVA jeg skriver.

Om du leser innlegget nmitt NØYE, vil du se at jeg har spurt ALLE til råds.

Akkurat nå er jeg bare litt lei meg på min sønns vegne at akkurat DU ikke svarte i den tråden jeg hadde her engang som omhandlet prolemet med sår stump.

I det tilfellet hadde DU kunnskapene, mens legene hadde den IKKE.

I dette tilfellet hadde legene erfaring, men ikke kunnskap NOK.

Get it?

[VesleBråka]

Hadde jeg sett tråden du hadde, hadde jeg nok foreslått å kutte melk. Når jeg sa at jeg ikke turte svare, så var det på utfordringen din i denne tråden.

Kan vi ikke konkludere da med at alle har lov å foreslå og uttale seg? Og ingen har lov å dømme? Og begge reglene gjelder uansett om man har barn eller ikke?