Hva har en mor visa en som ikke er mor "rett" til

[Gjest Mayamor]

Jeg ville bare starte en liten diskusjon om:

Hva har en mor visa en som ikke er mor "rett" til å mene?

Enkelte ganger ser jeg argumenter som:

* "ja - jeg har ikke barn - så jeg har vel i følge enkelte ikke lov å mene ..."

* "jeg har ikke barn - men jeg ville aldri..."

* "slik folk som deg burde ikke vært foreldre fordi..."

Jeg er litt lei av å bli fortalt av hva en som ikke er mor "aldri ville gjort".

Jeg synes enkelte temaer er interessante, men jeg kan likevell ikke si hva jeg ville/ikke ville gjort fordi jeg har ikke sammenligningsgrunnlag.

Det er ikke det samme å jobbe med barn som å oppdra barn.

Det er ikke det samme å være tante som å være mor 24/7.

* Jeg er en mor.

* Jeg er ikke pedagogisk 24/7.

* Jeg hadde andre "drømmer" for hvordan jeg skulle oppdra mitt barn enn hva som ble en realitet...

* Jeg vet jeg gjør feil.

* Jeg er ekspert på mitt barn.

* Jeg vet jeg kan bli bedre.

* Jeg vet at den beste min sønn har er meg.

* Jeg vet ikke om fri barneoppdragelse er bedre enn mine "metoder".

Hva mener dere?

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Flott skrevet Mayamor.

Men en ting vil jeg si, at alle mor eller ikke mor har rett i å komme med en mening om barneoppdragelse og barn generelt.

Men ha det i bakhodet, at uansett hvor sikker du/dere er i din sak ang. div ting om oppdragelse og hvordan ting skal gjøres, så er det faktisk ikke sikkert tankene er lik realiteten.

Vi som foreldre har virkelig erfart dette, også jeg som hadde egne meninger før mine barn kom.......

Jeg hadde faste og klare meninger om hvordan ting skulle gjøres. Jeg formante ikke til andre mødre om det, i respekt for deres valg, men jeg viste hvordan jeg skulle gjøre det med mine barn.

Godtruende Merete..........

[Arwen]

Jeg har ikke barn, men noen meget få ting er jeg helt sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre når det gjelder oppdragelse. De tingene jeg ikke er sikker på kommer jeg heller ikke til å skrive noe om (og de tingene er mange ) Noen ting vet man pga sin egen oppdragelse. Man har nok lett for å oppdra barna sine på nesten samme måte som man selv ble oppdratt. (Det har jeg faktisk lest et sted, husker desverre ikke hvor)

Det eneste som irriterer meg er at så fort man sier at sånn og sånn mener jeg så får man med en gang slengt i trynet at du som ikke har barn kan jo ikke vite, det er nesten så man hører den overbærende latteren når man leser. DET synes jeg er en uting. Skal virkelig ikke vi som ikke har barn få lov til å uttale oss?

Tror rett og slett jeg skal holde meg unna barn og familie forumet til jeg har fått barn jeg, så slipper vi flere slike diskusjoner :D

[Gjest Mayamor]

Helt enig Merete.

Jeg setter stor pris på alles synspunkter:

Selv de som ikke har barn.

Men jeg liker ikke å bli "sett ned på" av bedrevitere,

Endten de har barn eller ikke...

Her Arwen kommer du med et eksempel på hva jeg mente...

Mayamor - som også er godtroende... :oops:

[Arwen]

Her Arwen kommer du med et eksempel på hva jeg mente...

Jeg er blond og trenger nærmere forklaring

[Gjest Mayamor]

Jeg synes du blonde, gode Arwen har mange gode og fornuftige synspunkt. :kysse:

Og det var ikke noen spesielle jeg laget innleget av...

Men det jeg mener:

Dersom du var engelsk.

Jeg kunne godt min skole-engelsk.

Så retter jeg deg i din måte å snakke språket på...

Du lever med språket.

Jeg kan en del - men "kan bedre enn deg" selv om...

Skjønner du nå min blonde venninne?

Klem fra blånde Mayamor

[Arwen]

Nå skjønner jeg ja.. Var bare redd for at du trodde at jeg så ned på noen når jeg skrev, for hvis noen tror det:

DET ER VIRKELIG IKKE MENINGEN! :D (roper det for sikkerhets skyld jeg)

[Furstina]

Det eneste som irriterer meg er at så fort man sier at sånn og sånn mener jeg så får man med en gang slengt i trynet at du som ikke har barn kan jo ikke vite, det er nesten så man hører den overbærende latteren når man leser. DET synes jeg er en uting. Skal virkelig ikke vi som ikke har barn få lov til å uttale oss?

Detta håller jag med om.

Jag tycker att man borde få kunna ge sina kommentarer och åsikter oavsett om man har barn. Det är en skillnad på HUR man gör det, om det kommentaren verkar mervetande och nedvärderar dig som mamma eller om det bara är en allmän synpunkt eller ett förslag.

Samma sak kan, precis som du säger Mayamor, hända mellan en engelsman och en svensk/norsk när man diskuterar språk. Det är inte alla gånger den med mest erfarenhet (den som har barn, eller är uppväxt med språket) har rätt. Och det är lika dumdristigt vem som än hävdar att "du har inte rätt att säga nåt, du som inte har barn själv" eller "jag vet bäst".

Det handlar om att kunna GE kritik, kommentarer och förslag på ett bra sätt, OCH att kunna lyssna på förslag och åsikter från andra.

[Furstina]

Tillbaka till ursprungsfrågan "Hva har en mor visa en som ikke er mor "rett" til"

Jag tycker att både mödrar och andra har rätt att tycka. Avgörandet borde inte vara om du är mor eller inte utan i vad du har att säga, och hur du säger det.

Till exempel tycker jag att jag, mor eller inte, har rätt att påpeka att jag tycker det är olämpligt att använda videofilmer som barnvakt eller godnattsaga.

[Gjest Mayamor]

Alle har sine drømmer om hvordan en skal bli som mor.

Flere av dem brast etterhvert...

Jeg kan ikke sitte med en fordømmende mine og si:

"Slik ville ikke jeg gjort med min tenåring"...

Fordi: jeg har ingen erfaring med å være mor til en tenåring...

Jeg kan gjerne gi råd og dele min erfaring med småbarnsforeldre.

Jeg kan gjerne synse om annet - men ikke dømme.

Jeg kan nå si at jeg vil min tenåring skal være slik og slik,

men selve erfaringen kan jeg først gjøre om noen år.

Når jeg lurer på hva dere andre gjør:

håper jeg at de som svarer sier:

* sine egne erfaringer

* venninne/nabo/søster/etc sine erfaringer

Ikke hva som pedagogisk er rett/galt...

For å være pedagogisk hele tiden er en av drømmene som brister...

Mayamor

[Gjest Zalomine]

Jeg har ikke barn selv, men trives på denne delen av forumet likevel.

Jeg vet at en del av mine tanker om hvordan barneoppdragelsen vil bli nok er drømmer som aldri realiseres. Drømmer brister fort når det komemr til virkeligheten. Men, en del ting trur jeg at kan bli slik jeg tenker meg det likevel, sånn mer eller mindre.

Jeg har ingen efaring i ting som ukepenger/arbeidsoppgaver annet enn hva jeg selv vokste opp med. Jeg mener at jeg har grunnlag for å kunne ha meninger om tema selv om jeg altså ikke har barn selv.

Jeg har menigner om det meste jeg, men en del av dem holder ejg for meg selv, nettopp fordi "du har ikke unger, så dette vet du ikke noe om" er svææææært utbredt her inne.

Meget mulig mødre føler at vi ikke-mødre er "bedrevitere", men mange av oss ikke-mødre oplever at vi ses ned på som folk uten peiling på NOE her i verden. Vi kan nemlig ikke ha meninger om barn og oppvekst, for vi har ikke barn. Nemlig! Så, de "bedrevitende holdningene" går nok begge veier....

[Silfen]

Det morsomste er når ikke-mødre hardnakket påstår at sånn og sånn skal de gjøre det, for det er riktig i deres øyne og så svelder de omtrent 2 dusin kameler når de først får barn.

Jeg var også sånn, de fleste ER sånn.

Jeg må innrømme, med mindre et svar fra en ikke-mor er basert på fakta, kunnskap og faglig erfaring, bryr jeg meg som oftest døyten om hva de mener.

Faglig kunnskap tar jeg imot med stor takknemlighet.

[Furstina]

Det morsomste er når ikke-mødre hardnakket påstår at sånn og sånn skal de gjøre det, for det er riktig i deres øyne og så svelder de omtrent 2 dusin kameler når de først får barn.

Min man och jag har pratat om vad vi vill göra och inte göra när vi blir föräldrar - och hur. Vi är rätt så säkra på vad vi vill i dag -innan vi har barn - men är ÄNNU mer säkra på att ingenting av det vi säger nu kommer gälla sen.

Det tror jag är viktigt. Både att tänka på vad man vill eller inte, men samtidigt vara fullt medvetna om att världen kommer bli helt annorlunda.

[Silfen]

Da har dere en positiv innstilling til det hele.

Vi vet jo alle hvordan det BØR gjøres, ikke sant.

Men så lenge vi innser at ikke alle er 100% perfekte og at ting ikke alltid fungerer slik man vil, da har man kommet et riktig steg på veien.

[Gjest Anonymous]

Det er lettere å gi gode råd til andre,e nn å følge de selv det gjorde jeg før jeg fikk barn, og fortalte alle hvordan jeg skulle være og hvordan jeg ikke skulle være, men falt raskt ned på spikermatten med et smell er ikke så lett å holde det en har sagt når en først står i situasjonen selv. dette har jeg fått erfare mang en gang når barnet skriker og skriker og det er lettere for meg å gi meg enn å stå på kravene mine. Ja jeg vet det er feil å gi seg, men for noen minutters vile gir jeg meg av og til der det ikke er til skade verken for meg eller for barna. har lært å ti stille og ikke være en bedreviter etter jeg fikk barn, for det er ikke like lett som en skulle tro, er jo helt utpumpet av og til, og da er det lettere å gi etter, og tro meg dette vet barnet mitt jaja vet no ikke om det er så morsomt da, men vi har det egentlig ganske greit likevel vi to.

Av og til kan det være lurt å ta i mot gode råd, men jeg tror det er lurest å gå etter sin egen magefølelse, den sier mye mer enn vi egentlig tror.

[Usikker]

Jeg har ingen barn....... men jeg har da noen meninger om barn og barneoppdragelse allikevel.

Jeg husker nemlig svært godt min egen oppvekst - med all den usikker-heten og følelsen av å ikke-være-viktig. Har heldigvis tantebarn som jeg er mye sammen med - og som jeg prøver å ha en oppdragende rolle overfor dem - i full forståelse med foreldrene.

Foreldrene aksepterer også at det er andre regler hos tante - enn det er hjemme. Det betyr ikke at hos tante er godteri og brus dagen lang....... og at det er "wild west" hele tiden!

Vil bare spørre dere alle:

Hvorfor vet vi bedre enn de kongelige hva de bør gjøre eller ikke bør gjøre??? Vi vet ikke det - men vi har jo lov å ha våre meninger om hva/hvordan osv.

Hvorfor vet folk som ikke har førerkort hvordan bilistene bør oppfatte enhver situasjon som oppstår i trafikken?

Hvorfor mener vi at politikere gjør en dårlig jobb??? ---så lenge vi aldri har vært i den posisjonen sjøl?

Det er så mange ting vi har meninger om ........... og det er flott.

Alle har vi noe å lære av hverandre - uansett utgangspunkt og ståsted. Prøv heller å se litt "mer åpent" på andres meninger - uten å gå i forsvarsposisjon med en gang! Det vinner vi på - alle sammen!

Og hvis vi her inne går ut med en problemstilling som vi vil høre hva andre mener noe om - så må vi da ikke bli sure og sinte hvis ikke alle andre mener det samme som oss!

Og som en sa før her: Det er lettere å gi råd til andre - enn å følge de selv.............. sånn er det bare

Vel - dette ble litt lenger enn jeg tenkte.............. men den ene tanken drar den andre med seg.

Men - det er nå mitt synespunkt allikevel da! 8)

[Gjest Mayamor]

Synes Merete sin signatur sier det meste:

Bruk speilet og ikke kikkerten når du leter etter feil.

Det som kanskje er mest morsomt er når folk som ikke har noen forutsetning for å si "det ville jeg aldri gjøre" - svelger kameler noen år senere...

For det har jeg sett...

Jeg kan mene det ene og det andre om politikere, de kongelige etc.

Men jeg kan ikke si: "det ville jeg aldri gjøre med" en moraliserende finger...

At andre har meninger er jo bare flott.

Men at andre er nedlatende når forutsetningen mangler - er noe annet.

Mayamor

[Jinx]

Man har ikke peiling på hva man snakker om,

før man får egne barn !!

Det er ihvertfall min erfaring..

[Gjest Tex]

Det verste søstra mi vet er når hun kommenterer noe med barn

(hun er barnløs) og jeg sier- bare vent til du får barn selv.....

Det tror jeg provoserer henne skikkelig,(selvom detikke er meningen) - det er jo faktisk bare sannheten......

Klem fra

mor til to levendefødte og friske,

pluss lille Amanda som aldri fikk se dagens lys.....

[Redhead]

Etter å ha blitt satt skikkelig på plass av noen venner som fikk barn før oss, "slutta" jeg helt å ha meninger om barneoppdragelse helt til vi fikk barn selv. Jeg mener å huske at det ikke var kritikk jeg kom med, bare generell synsing, men det skulle de ha seg frabedt :-? .

På den andre side var det ikke måte på "advarsler" o.l. fra de samme venner da vi venta vår første.

Ikke kunne vi ha duk på bordet, alle bøker fra nederste hylle måtte fjernes etc. etc.

Vel, det eneste vi ikke har nå (fordi minstemann er mer aktiv enn eldste var) er duk på salongbordet. Ellers har vi ikke flytta noe, til stor overraskelse for våre venner :blunke: .