kjæresten min sliter

[Gjest Gjest_tutta_*]

hei

jeg har en kjæreste som har gått igjennom en veldig tung periode nå det forrige året. han har mistet lillebroren sin som tok selvmord, og et halvt år etter døde moren av kreft. dette har gjort forholdet vårt veldig vanskelig, men jeg tror alikevel det verste er over, nå som jula er ferdig.

men så til problemet. når jeg var hjemme en tur i november var det ikke noe problemer med sexlivet vårt. men nå i jula har det ikke skjedd noe. når jeg nå prøver å ta initiativ til noe bare vrir han seg unna. jeg tror det kan ha noe med den tunge perioden han har hatt og at han tenker veldig mye. han er jo veldig flink til å gi meg oppmerksomhet å sånn, så han er jo helt klart glad i meg, bare at han har mistet litt gnisten...

noen som har vært borti det samme, har tips til hva jeg kan gjøre eller noe ville jeg blitt glad =)

[Gjest Gjest]

At folk underveis i et forhold slutter å være kåte på hverandre, eller på den andre, skjer hele tiden. Det er mer normalt enn unormalt.

..og slik går nu dagan..

[Antagonist]

I dette tilfellet ville jeg bare gitt ham tid. Du skriver jo selv at han ikke har hatt det greit i det siste, og det er ikke uvanlig at man ikke er så giret på sex når man er (små)deprimert.

Du skal se det forbedrer seg etterhvert. Som gjesten sier går denslags opp og ned.

[^^Belle^^]

Jeg har ikke opplevd det du beskriver her, men jeg har vært på andre ''siden'' av situasjonen. Jeg mistet pappaen min for 7 år siden og ble sammen med min kjære for 6,5 år siden. Jeg sleit veldig med dette, å snakke om ham og slikt. Det var jo bare vanskeligere for min kjære for han hadde aldri møtt ham. Jeg gråt veldig ofte og var ofte ''utenfor livet mitt'' som jeg pleier å si. Men takket være min kjære går det nå mye bedre. Jeg er så glad i ham som holdt ut med meg gjennom de mange årene der jeg egentlig ikke helt var meg selv, og som pushet på meg for å snakke om ham og å få livet til å gå videre.

Et tips til deg: snakk med en psykolog/sosionom og få din kjære til å snakke med noen som er helt utenfor situasjonen. Det hjalp i alle fall meg kjempemye!

Når det gjelder sexen, tror jeg bare du må være tålmodig. Han kommer til å komme tilbake til sitt vanlige selv etter en stund. Bare vis at du er der og støtter ham.

[Gjest Gjest]

Jeg er i samm situasjon som deg, har vært det i et par år nå. Mannen min lukket seg veldig og greide ikke å prate om sorgen sin.

Det medførte at han lukket seg overfor meg også, både fysisk og psykisk, så det har vært en lang og tung periode. Det går litt lettere nå.

Rådet mitt blir å gi ham den tiden han trenger, og la ham hele tiden vite at du er der for ham og er glad i ham. En slik stor sorg kan vare lenge, men det vil bli bedre etterhvert. Hvor lang tid det tar er veldig individuelt.

[Gjest Gjest_tutta_*]

tusen takk for mange fine svar.

jeg får bare ta tiden til hjelp og stille opp for han som jeg har gjort til nå. ikke enkelt, men er nå så glad i han atte det går nok bra =)