syning, -hva er vanlig?

[Riona]

I dag var vi på syning av pappa som døde for en uke siden.

Jeg hadde forstått av andre som har fortalt at det skulle foregå i to rom. At kisten lå i den ene og de som ville kunne gå inn dit å ta farvel. Jeg vet at ihvertfall 3 av de som var med i dag ikke ville se han. Men når begravelsesagenten ba oss om å gå inn sa han ingenting om at hvis det var noen som ikke ville se så kunne de vente litt.

Jeg skvatt veldig når jeg så han med en gang jeg kom i kapellet på sykehuset. Men jeg tenkte mest på de andre. -som ikke ville se han. Jeg selv var tilstede da han døde så jeg syns ikke det var så veldig ekkelt selvom han så litt andeledes ut.

Hadde jeg visst dette før så hadde jeg jo snakket med begravelsesagenten på forhond. Og så sa vi jo til alle vi inviterte at dere trenger ikke se han. Jeg har så dårlig følelse etter dette. Jeg har ikke snakket med de andre om dette enda for jeg ville vente til de tok det opp.

Hva er egentlig vanlig praksis når det gjelder syning?

Endret 7. januar 2009 av Riona

[Gjest Gjest]

hvis dere hadde avtalt syning med begravelsesbyrået så er det jo vanlig at man forventer at de som møter opp til syning faktisk ønsker å se vedkommende, hvorfor ellers skulle de være med?

[Mamma1]

Det er vel ingen som blir med på syning viss de ikke vil se?

Her er det også bare ett rom.

[Matty]

Her er det nok ulike versjoner, ikke alle som er med på synging trenger å se den avdøde.

Hvor jeg kommer fra er det vangli at man samles, de nærmeste, litt naboer, litt venner og litt slekt. Og så minnes man avdøde og presten er gjærne med. Synes det kan være en fik skikk jeg.

Men når det er døren inn til et kapell som åpnes, er det jo sannsynlig at det er en kirste der.

Håper uansett at det å se han ikke var en fæl opplevelse, men at det kanskje til og med kjentes riktig i ettertid.