Når man får vite at man er en dårlig kjæreste

[Gjest Gjest]

Hei, jeg håper veldig at det er noen som kan hjelpe meg.

Jeg har nettopp fått vite at jeg er en dårlig kjæreste, og dette er noe jeg ikke var klar over selv. Selvsagt har jeg mine sider jeg som alle andre, men at jeg rett og slett er slik som jeg ble beskrevet nå, var jeg virkelig ikke klar over.

Jeg er egoistik, selvsentrert og alt kjæresten min gjør er feil. Jeg klarer ikke kjenne meg igjen i dette bildet. Og det var virkelig vondt å høre dette, fordi det er virkelig ikke slik jeg ønsker å være å bli oppfattet. Jeg har ikke fått så mange eksempler, men det er visstnok bare et par ganger gjennom flere måneder at han føler at ting han har gjort ikke har vært feil, fra min side.

Han er ikke så glad i å snakke, og har nok ofte litt vansker med å sette ord på ting så jeg må nesten finne ut av dette på egenhånd. Er det noen som har noen råd for hvordan jeg skal gå frem? Jeg synes det er fryktelig vanskelig å vite hvordan jeg skal gå frem når jeg virkelig ikke kjenner meg igjen i det bildet som tegnes av meg. Men slik kan jeg ikke tillate meg selv å være.

[Gjest Gjest_svana_*]

Ikke noe i et forhold er viktigere en god kommunikasjon og det virker det jo ikke akkurat som han er så flink til!

Ikke så lett ut fra det du skriver å vite akkurat hvor skoen trykker, men jeg synes ihvertfall ikke at du skal være så rask til å ta på deg all skylden alene.

Lykke til!

[Gjest TS]

Takk for svar. Jeg vet at det sikkert ikke er 100% min skyld, men jeg må nok ta på meg hovedansvaret. Dette mennesket jeg beskrives som er virkelig ikke et bra menneske.

Nå hadde vi akkurat en liten episode. Vi har begge vært syke i noen dager. Jeg spurte nå om jeg skulle lage litt mat til oss. Han sier at han kan lage mat til meg, for det hadde han tenkt på tidligere i kveld. Da sier jeg at det ikke er nødvendig, fordi jeg føler meg ikke så verst nå, og han er dårligere enn meg. Men nei, han insisterer på å lage maten. Jeg sier at det minste jeg kan gjøre er å smøre min egen mat, noe jeg får lov til. Men han blir tydeligvis fornærmet. Prøvde å spørre han om hva jeg gjorde feil, men fikk ikke noe svar. Da jeg igjen foreslo at han skulle legge seg nedpå å la meg ta meg av maten, mumler han at han ikke føler seg så dårlig så det minste han kunne gjøre er å smøre sin egen mat.

Noen som skjønner hva han reagerte på i denne situasjonen? For jeg klarer ikke se det.

[hysteria]

Han blir fornærmet fordi han har tilbudt seg å gjøre noe hyggelig for deg, og du takker nei. Du skal liksom greie deg selv. Poenget er vel at menn vil passe på kvinnen... noe sånt. Vil være sterkere enn kvinnen, ikke sant. Hmm...

[Gjest Gjest]

Det er veldig slitsomt med jenter som bare må si nei til alt. Om partneren vil lage mat til en, så må man ikke automatisk protestere, men si ja takk, det var snilt. Jeg har en sånn venninne selv. Etterhvert gidder man ikke mer.

[Visiter]

Han blir fornærmet fordi han har tilbudt seg å gjøre noe hyggelig for deg, og du takker nei. Du skal liksom greie deg selv. Poenget er vel at menn vil passe på kvinnen... noe sånt. Vil være sterkere enn kvinnen, ikke sant. Hmm...

Æsj! Et sånt forhold kunne jeg aldri ha vært i.

[Gjest TS]

Det er veldig slitsomt med jenter som bare må si nei til alt. Om partneren vil lage mat til en, så må man ikke automatisk protestere, men si ja takk, det var snilt. Jeg har en sånn venninne selv. Etterhvert gidder man ikke mer.

Jeg takker ikke alltid nei. Men når han er betydelig dårligere enn meg, så synes jeg virkelig at jeg kan få lov til å ordne maten denne gangen.

Før jeg ble syk ordnet jeg selvsagt all mat. Jeg hentet post, gikk ut med søppel, kokte te og alt annet han ønsket. Dette synes jeg er en selvfølge. Allikevel får jeg høre at jeg aldri gjør noe fint for han. Jeg blir så fortvilet, for jeg skjønner ikke hva han ønsker og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne det ut.

[Gjest regine ii]

hvis han ikke er villig til å snakke ordentlig til deg, og virkelig fortelle deg hva som er galt - så kan du rett og slett ikke finne ut av det!

Han kan ikke komme med mer eller mindre "halvkvedede" viser om at du er fæl, og så forvente at du skal være tankeleser og skjønne nøyaktig hva han mener.

Når du får beskjed om at han mener du er en dårlig kjæreste, så er det han som mener at noe er galt og da må han og evne å kommunisere dette ordentlig. Ellers så har dere så store problemer med kommunikasjon at forholdet uansett er dømt.

TS - du skriver: Jeg blir så fortvilet, for jeg skjønner ikke hva han ønsker og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne det ut. Du må spørre han og faktisk forlange at han svarer ordentlig! Det er UMULIG for deg å finne ut dette på egen hånd - hvordan skal du det, så fremt du ikke er tankeleser???

[PecanPie]

Dette har jeg også fått høre i et tidligere forhold. På noen punkter er jeg nok skyldig - men jeg er nok ikke så egoist som eksen min skal ha meg til å være. I vårt tilfelle var det nok omvendt, eller kanskje det var likt? Like barn leker nemlig ikke nødvendigvis best..

Hvertfall, han ble eks.

Og for å få svar må du stille klare nok spørsmål. Lirke det inn med teskje, på en måte som gjør at han ikke gjennomskuer det, for du er kjæresten han, ikke mamman.

[Jade]

Ingen her på forumet kan fortelle deg hva du gjør feil i forholdet ditt. Hvis ikke kjæresten din klarer å fortelle deg hva du gjør galt, kan han heller ikke forvente at du skal forstå det heller, og "fikse" det. Dessuten har jeg en mistanke om at disse kommunikasjonsproblemene hans (og at du ikke er synsk) er en stor del av problemet i forholdet deres.

[Gjest Gjest_Svana_*]

Han kan ikke komme med mer eller mindre "halvkvedede" viser om at du er fæl, og så forvente at du skal være tankeleser og skjønne nøyaktig hva han mener.

Når du får beskjed om at han mener du er en dårlig kjæreste, så er det han som mener at noe er galt og da må han og evne å kommunisere dette ordentlig. Ellers så har dere så store problemer med kommunikasjon at forholdet uansett er dømt.

Godt poeng!

Du viser at du er lei deg hvis du gjør noe galt og at du er villig til å endre på det. Mer kan man faktisk ikke forlange av deg.

Nå synes jeg det bør være opp til ham å ta skikkelig tak i dette, og surmuling og mumling er ikke måten å gjøre det på!

[Gjest Don Giovanni]

Han blir fornærmet fordi han har tilbudt seg å gjøre noe hyggelig for deg, og du takker nei. Du skal liksom greie deg selv. Poenget er vel at menn vil passe på kvinnen... noe sånt. Vil være sterkere enn kvinnen, ikke sant. Hmm...

Ja det tror jeg faktisk det er mye i. De fleste menn (meg selv inkludert) må få følelsen av å kunne gjøre noe godt for den vi elsker. Vi ønsker å behandle jenter som prinsesser, men det betyr også at vi må få lov å føle oss litt som konger. Det går begge veier, og jeg har vært i forhold hvor jeg opplever en stor ubalanse på akkurat det der. jenta vil fremdeles være prinsesse, men samtidig skal hun være lik meg og ha samme rolle i forholdet som meg. Og da blir vi menn litt forvirra. Skal gjerne ha et rent likestillt forhold når det kommer til roller også, men da er det ikke så lett å se på jenta som en prinsesse lenger. Sånn er det bare.

Endret 7. januar 2009 av Don Giovanni

[Gjest Gjest_lill_*]

Jeg er egoistik, selvsentrert og alt kjæresten min gjør er feil. Jeg klarer ikke kjenne meg igjen i dette bildet. Og det var virkelig vondt å høre dette, fordi det er virkelig ikke slik jeg ønsker å være å bli oppfattet. Jeg har ikke fått så mange eksempler, men det er visstnok bare et par ganger gjennom flere måneder at han føler at ting han har gjort ikke har vært feil, fra min side.

Det var sterke ord kjæresten din brukte. Synes det er stygt å omtale kjæresten sin på den måten, jeg. Får en mistanke om at han er en person med lav selvtillit som har lett for å føle seg kritisert. Han bør ihvertfall si fra til deg i det øyeblikket han mener du oppfører deg egoistisk og selvsentrert, så du blir klar over hva det egentlig dreier seg om.

[Perhaps]

Han blir fornærmet fordi han har tilbudt seg å gjøre noe hyggelig for deg, og du takker nei. Du skal liksom greie deg selv. Poenget er vel at menn vil passe på kvinnen... noe sånt. Vil være sterkere enn kvinnen, ikke sant. Hmm...

Jeg forstår at mannen blir fornærmet når kvinnen sier nei til hjelp. Han ønsker å hjelpe til, så la ham gjøre det? Menn liker visstnok å hjelpe kvinner, så hvorfor skal da kvinner drepe den gleden? Vi kan jo bli flinkere til å si takk? Dessuten er vel de fleste menn sterkere fysisk enn kvinner. Så ikke rart at de vil "være sterkere" da.

[#Angel#]

Nå hadde vi akkurat en liten episode. Vi har begge vært syke i noen dager. Jeg spurte nå om jeg skulle lage litt mat til oss. Han sier at han kan lage mat til meg, for det hadde han tenkt på tidligere i kveld. Da sier jeg at det ikke er nødvendig, fordi jeg føler meg ikke så verst nå, og han er dårligere enn meg. Men nei, han insisterer på å lage maten. Jeg sier at det minste jeg kan gjøre er å smøre min egen mat, noe jeg får lov til. Men han blir tydeligvis fornærmet. Prøvde å spørre han om hva jeg gjorde feil, men fikk ikke noe svar. Da jeg igjen foreslo at han skulle legge seg nedpå å la meg ta meg av maten, mumler han at han ikke føler seg så dårlig så det minste han kunne gjøre er å smøre sin egen mat.

Noen som skjønner hva han reagerte på i denne situasjonen? For jeg klarer ikke se det.

Før jeg ble syk ordnet jeg selvsagt all mat. Jeg hentet post, gikk ut med søppel, kokte te og alt annet han ønsket. Dette synes jeg er en selvfølge. Allikevel får jeg høre at jeg aldri gjør noe fint for han. Jeg blir så fortvilet, for jeg skjønner ikke hva han ønsker og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne det ut.

Du seier her at før du blei sjuk så ordna du alt for begge. Når du blei sjuk så ville kanskje han visa sin takknemlighet ved å gjere noke av det samme for deg. Kanskje han følte seg avvist? Ikkje alle har like lett for å snakke om følelsar, men foretrekker heller å visa ka dei meiner.