Usikker og fortvilet..

[Lovehearts]

Hei alle sammen..

Jeg trenger noen råd og synspunkt fra andre i omverden.

Bor for tiden sammen med min samboer, som jeg har bodd med i 8mnd..

Er forlovet også, 3 mnd..

Har alltid vært litt opp og ned, jeg vet jeg elsker han og han elsker meg. Men det er alltid så utrolig mye frem og tilbake i forholdet! Hver dag er det noe nytt... Vi krangler for ingenting, diskuterer alt, han blirt sur, jeg blir sur, sexlivet fynker ikke lenger. Jeg tenner rett og slett ikke på han når han prøver og få til sengekos... Tragisk men sant!

Er det en eller annen person dere ute som kan hjelpe meg og få dette forholdet slik det skal være?? Jeg nekter og gi opp.. Selv om det er den letteste utveien. Og kanskje egentlig den best, til syvende og sisst..... Men tanken av og ikke ha han i livet mitt knuser hjertet mitt innvendig! =(

Vi er flinke og snakke sammen, og når vi først har det fint, så er alt topp, men føler det er mer negativt enn positivt mellom oss... Som sagt, hver dag er det noe! Ska det være slik eller hva????

Jeg trenger noen råd og synspunkt! Om kanskje hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre????

......han gikk og la seg for 1 time siden, sur idag..men vet ikke hvorfor. Snakker ikke til meg, vil ikke klemme meg eller gi meg ett kyss. Han enser meg rett og slett ikke. Jeg spørr om noe er galt, ingenting sier han da, han er trøtt........ Men uansett står han opp 2 ganger og spørr om ikke jeg skal komme til sengs. Vil du jeg ska det da spør jeg, opp til deg sier han?! Hva er det han vil? Jeg blir helt utmattet........... Føler i tillegg til at han blir sur hvis jeg finner på noe uten han og/eller planegger noe uten han er involvert! Er jo forståelig på en måte, han har ikke mange venner her vi bor nå. Men uansett, det nytter vel ikke sitte inne og syns synd på seg selv? Han vil aldri finne på noe av det jeg vil uansett =(

- summehappy - not so happy these days.... =)

[vilja]

Stakkars menneske!

Har vært ute for en slik en i mitt tidligere liv. Han gikk også og la seg og sa at han var trøtt i 18 tida når noe gikk i mot han. Noen ganger la han seg uten å si i fra. (Trodde han gikk ut) Men han kjefta så mye, smalt med dører, knuste et vindu i sinne.

Når jeg spurte om noe plaget han så kunne han rope til svar et jeg plagde han. Han kunne nekte og snakke med meg i tre dager. Vi krangla fordi vi hadde/har ulik oppfatning om det meste.

Husker han spilte playstation uten å hjelpe til med middagen, Vi jobbet skift begge to, og jeg måtte kjøre han på jobb, om morgenen da jeg hadde vært på kveldskift, fordi han ikke hadde lappen. (Jeg jobbet til halv ett om natta.)

Han kunne ikke spørre om han kunne sitte på med en annen som kjørte forbi.

Han var sjalu og kontrollerene, kunne ringe meg 2-3 ganger når han var på jobb for å kontrollere at jeg var hjemme. Og tok jeg ikke telefonen, var jeg ute og drev hor. Han kunne ikke trøste meg når jeg var lei meg.

Han sa aldri unnskyld til meg, untatt en gang da jeg krevde at han skulle det. Jeg sa ofte unnskyld til han. Han kalte meg de styggeste ting og sa aldlri unnskyld for det. Jeg kalte han aldri noe, unntatt en gang. Da sa jeg møkkamann til han og mente det.

Jeg kjenner jeg blir sint på han at han kunne oppføre seg slik. (Det er mye mer også)

Eneste jeg angrer på, er at det ikke ble slutt tidligere. Jeg skulle aldri ha innvolvert meg i denne typen.

Mulig din type ikke greier å sette ord på følelsene sine. Han trenger muligens øvelse. Jeg har ingen råd å gi deg enn å prøve å snakke sammen. Men da må han også skjønne det fra din side. Han oppfører seg som en unge.

[Lovehearts]

Hmmm.... Takk for svar iallefall!! :D

Denne kvinneguiden.no e jo genial!

Kjenner meg igjenn på en del av det du sa som var med deg og din x...

Hvor lenge var dere sammen?

Min kan til tider få dårlig samvittighet eller noe og be om unnskylding, men det er ikke ofte... Og om jeg blir lei meg, er syk eller trøtt, så får jeg bare beskjed om og ta meg i sammen. Men når det er han det står på, så skal jeg liksom gjør alt jeg kan for at han skal ha det bra. Går ting imot han, om jeg skal noe annet enn det han hadde tenkt, om jeg planlegger ting uten og inkludere han, mener han jeg alltid gjør ting på egenhånd, alltid skal drive og gå bak ryggen på han!

Jeg blir gal tror jeg snart..hehe.

Vil så inderlig at det skal være bra mellom oss...... Han var forresten sur idag når han våknet også, vi tar følge når vi skal på jobb. Ikke ett ord. Bare ett par 3-4 negative kommentarer om ting. Kanskje i leiligheten eller om hvor ting er, eller noe som mangler.........

Har sendt han meldinger idag da, men ikke noe svar.. Så skal bli spennende og se hva som skjer når han snart kommer hjem fra jobb....

[Ethereal]

Det høres ut som dere har kommet i en vond sirkel, hvertfall hvis det ikke var slik før.

Snakk med han om hvordan dere kan ordne dette. Fortell hverandre hva dere vil ha annerledes eller hvordan den andre personen kan oppføre seg annerledes.

Ta tak i de tingene du vet du kan bli bedre på og spør om han kan ta tak i sine ting. Man må jobbe litt for å få trivsel. Det er lettere å kjefte og smelle enn å snakke hyggelig og skape trivsel hvis man først har lagt til seg vanen å være sur.

Det viktigste er at dere jobber sammen om det. Du kan ikke smile pent og føye deg etter han bestandig slik at han skal bli fornøyd, og han kan ikke gjøre det samme mot deg.

[vilja]

Vi var sammen for første gang for 15-17 år siden.

Trodde han var den samme som den gang for lenge siden, derfor tok jeg opp kontakten. Den andre gangen vi var sammen var vi i lag i 2, år, tror jeg

Da det ble slutt, skylte han på sin negative familie fra oppveksten hans. Rart folk skal ta med seg all negativitet inn i "sin" familie.