Betyr partnerens yrke noe?

[Gjest pirat]

Har motpartens yrke noe å si for hvorvidt dere kan bli sammen eller ei?

[lovenemo]

Nei, ikke for meg i hvertfall. Blir for dumt synes jeg, "han er så flott, og vi passer såå bra sammen, meeen han har feil jobb så da blir det ikke noe av" ^^

[^^Belle^^]

Ikke i det hele tatt! Men jeg hadde kanskje vært litt tvilende til å bli sammen med en som var arbeidsledig som kunne arbeide, men som bare ikke giddet. Men hadde nok kommet over det også til slutt.

[Gjest Gjest]

Så lenge han har en jobb, så er det greit for meg. Det har ikke så mye med om han tjener penger eller ikke, handler mer om at han er ansvarsfull og hardt arbeidende, fokusert og målrettet. Jeg trenger å se det i en annen person.

Men, dersom jeg skulle ha giftet meg med noen, så er det nok litt viktigere. Jeg kan forsørge meg selv, og sikkert han også, men dersom vi skulle hatt barn sammen, så vil jeg kunne gi barna det jeg aldri fikk. Og da er det greit med to gode inntekter. Men hvis jeg ble sammen med en som jobber på ICA og forelsket meg og ville gifte meg med han, så sier jeg ikke akkurat "jeg elsker deg og hadde ikke nølt med å gifte meg med deg dersom du var lege"

[Gjest sær]

De sier jo det at de mennene som er mye utenbys på foretninger, er de som er mest utro....

Kan jo være et tankekors.

[Gjest Ansjoni]

Ikke yrke direkte. Men jeg tror at i mange tilfeller leker like barn best, så jeg hadde sett på det som en stor fordel at han iallefall har utdannelse (og hvis ikke, ikke hadde hatt noe problem med at jeg har det). Ellers betyr det mest at han har et arbeid han trives med selv, og er fokusert og dedikert i forhold til jobben sin.

Endret 6. januar 2009 av Ansjoni

[Gjest pirat]

Grunnen til at jeg spør er at jeg funderer på om dette med kvinne- og mannsyrker fremdeles sitter hardt i.

Jeg jobber som styrmann på cruiseskip. Selv om det stadig blir flere av oss, så er det vel ikke blant de vanligste yrkesvalgene for kvinner.

Jeg har ikke tall på hvor mange møter som har rent ut i sanden straks det uunngåelige spørsmålet "hva driver du med?" har dukket opp. Kjemien kan være kjempetopp, og det virker som alt klaffer, men straks jeg sier jeg er styrmann er det som om en bryter slås av og alt av samtaler stopper opp.

Er det virkelig sånn at kvinner "bare" skal være sykepleiere og førskolelærere?

[Gjest Gitte]

Nei, det som betyr noe er at han har jobb. Orker ikke inngå et nytt forhold til en som er arbeidsledig (og som ikke VIL ut i jobb).

[Malteaser]

Nei!

[^^Belle^^]

Grunnen til at jeg spør er at jeg funderer på om dette med kvinne- og mannsyrker fremdeles sitter hardt i.

Jeg jobber som styrmann på cruiseskip. Selv om det stadig blir flere av oss, så er det vel ikke blant de vanligste yrkesvalgene for kvinner.

Jeg har ikke tall på hvor mange møter som har rent ut i sanden straks det uunngåelige spørsmålet "hva driver du med?" har dukket opp. Kjemien kan være kjempetopp, og det virker som alt klaffer, men straks jeg sier jeg er styrmann er det som om en bryter slås av og alt av samtaler stopper opp.

Er det virkelig sånn at kvinner "bare" skal være sykepleiere og førskolelærere?

Jeg liker å tro at mannfolka har kommet så langt at de godtar suksessfulle kvinner, og noen gjør nok det, men de fleste har en liten bremse der tror jeg. Jeg har vært kjempeheldig med min kjære. Jeg jobber selv i et mannsdominert yrke, og tjener noe bedre enn ham, men det virker ikke som om han bryr seg så veldig.

Så det eneste jeg har å si til deg, pirat, er at når du treffer den rette vil han ikke bry seg et tøddel om hva du gjør. Det er jo deg han forelsker seg i. Kjipt å høre sånn, for det er jo liksom ''obvious'' ikke sant? Men ikke mindre riktig heller!

Endret 6. januar 2009 av ^^Belle^^

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg spør er at jeg funderer på om dette med kvinne- og mannsyrker fremdeles sitter hardt i.

Jeg jobber som styrmann på cruiseskip. Selv om det stadig blir flere av oss, så er det vel ikke blant de vanligste yrkesvalgene for kvinner.

Jeg har ikke tall på hvor mange møter som har rent ut i sanden straks det uunngåelige spørsmålet "hva driver du med?" har dukket opp. Kjemien kan være kjempetopp, og det virker som alt klaffer, men straks jeg sier jeg er styrmann er det som om en bryter slås av og alt av samtaler stopper opp.

Er det virkelig sånn at kvinner "bare" skal være sykepleiere og førskolelærere?

Men nå drar du jo konklusjoner litt ut av luften. At de trekker seg når de hører at du er styrmann på et cruiseskip trenger overhodet ikke være fordi de har problemer med at du jobber i et typisk mannsyrke. Det kan være så enkelt som at de ikke vil involvere seg i en som er så mye vekke, som jeg antar du er når du jobber på cruiseskip. Jeg ville hatt betenkeligheter med å gifte meg og få barn med en mann som var vekke på sjøen i evigheter i strekk. Jeg vil at faren til mine barn skal bo sammen med oss hele tiden.

Forøvrig er jeg også kvinne i et ekstremt mannsdominert miljø, men jeg har ikke opplevd at det er det at det er et mannefelt som skremmer karene fra meg. Det er vel mer det at det er et veldig matematisk felt, og de tenker "kjeeedelig"

Så for å svare: til en viss grad spiller det en rolle hvilket yrke mannen har. Jeg vil ikke ha en som er bortreist veldig ofte.

[Nienna]

I teorien driter jeg i yrket, altså, min samboer jobber på statoil og minisats, og jeg ser ikke hva det har med oss to å gjøre. Han tjener penger, jeg tjener penger, vi overlever. Etterhvert som vi får unger og den slags, så ser jeg vel helst at begge to har litt bedre lønning, men, vi skulle da klart oss med de lønningene vi har nå også (bare sløse liiiitt mindre, muligens).

Eneste er vel at prostituert og pornoskuespiller er yrker jeg ikke hadde taklet at kjæresten min hadde. Om h*n hadde hatt dem en gang, who cares, men akkurat mens vi er i forhold syns jeg sex skal være forbeholdt oss to. Og at andre kun var inkludert dersom vi begge var enige om det, og begge deltok.

[Ciara]

Ja, partnerens yrke betyr noe, det har jeg ingen problemer med å innrømme. Selv har jeg høy utdannelse og en jobb jeg synes er spennende og utfordrende, og jeg ville foretrekke at mannen var i samme situasjon.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg spør er at jeg funderer på om dette med kvinne- og mannsyrker fremdeles sitter hardt i.

Jeg jobber som styrmann på cruiseskip. Selv om det stadig blir flere av oss, så er det vel ikke blant de vanligste yrkesvalgene for kvinner.

Jeg har ikke tall på hvor mange møter som har rent ut i sanden straks det uunngåelige spørsmålet "hva driver du med?" har dukket opp. Kjemien kan være kjempetopp, og det virker som alt klaffer, men straks jeg sier jeg er styrmann er det som om en bryter slås av og alt av samtaler stopper opp.

Er det virkelig sånn at kvinner "bare" skal være sykepleiere og førskolelærere?

Hmmm. Ja det skjønner jeg godt. Jeg vil iallefall ikke bli gjort til hanrei av noe kvinnfolk.

[Ciara]

Hmmm. Ja det skjønner jeg godt. Jeg vil iallefall ikke bli gjort til hanrei av noe kvinnfolk.

Vet du hva hanrei betyr?

[Gjest Gjest]

Har motpartens yrke noe å si for hvorvidt dere kan bli sammen eller ei?

Nei da. Men selv lyver jeg alltid om eget yrke....og det verste er at de tror meg!

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil du jobbe i et yrke som er så upassende for en kvinne?

Endret 6. januar 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Ja, det gjør det. Jeg må innrømme at jeg er ganske gammeldags slik. Jenter skal være feminine, og gutter skal være maskuline. Dette innebærer også valg av yrke.

En jente som er bilmekaniker er ikke mye jentete i mine øyne. På samme måte reagerer jeg når jeg hører om gutter som f.eks. er sykepleiere.

Jeg sier selvfølgelig ikke noe, hva folk jobber med får bli deres sak, men jeg ville aldri ha blitt sammen med en jente i et typisk mannsyrke. For min del handler det nok om at jeg har blitt oppdratt til at gutten skal være den som sørger for familien, mens jentenes hovedansvar ligger i heimen. Og hvordan kan ei jente som er borte halve året ta seg av mann og barn?

[Gjest Gjest]

oi.. ja det er litt gammeldags.

^^ jeg hadde ikke brydd meg om typen min var en sykepleier.

Men vi er begge grafisk designere da.

[Gjest *Ulla*]

I utgangspunktet ikke, men jeg er av den oppfatning at yrkesvalg knytter seg til ens personlighet, og noen med et bestemt yrke (har ingen eksempler akkurat nå) vil derfor være utelukket. Men da er det igrunn hele personligheten som er det avgjørende.