Asosial kjæreste

[Gjest gjest nå]

Jeg og min samboer og pappa til mine barn har vært sammen i litt over 5 år. Vi har et godt forhold, og er veldig glad i hverandre og krangler sjelden.

Men i de siste årene har sambo blitt asosial, rett og slett. Han sitter mye foran datan og spiller, og vil helst være hjemme og se film, og ha kosekvelder hver helg virker det som. Og det synes jeg er veldig kosli, en gang i blant, men jeg har et sterkt behov for å finne på noe utenom hjemmet. Gjerne sammen med han. En sjelden gang er vi til et vennepar, og er ute på livet et par ganger i året kanskje. Vi er ofte til foreldrene hans på middag.

Vi har 2 barn sammen, og derfor begrenser mulighetene seg litt, og vi kan ikke være spontane. Alt på planlegges, dersom vi skal være alene. Men barnevakt finner vi

Nyttårsaften hadde vi mulighet til å dra bort til noe slekt, og vi kunne fått barnevakt. Men nei, det var for sent nå (klokka var mellom 17-18.) Vi ble hjemme og så tv og gikk å la oss 12.30.

Jeg har snakket med han om det, og har sagt til han at jeg vil ut å finne på noe, sammen med han! Men hver gang jeg kommer med et forslag får jeg et nei.

Jeg må forresten nevne at vi er 23 og 26 år.

Noen andre som er i lignende situasjon og har gode råd å komme med?

[Gjest Gjest]

men jeg har et sterkt behov for å finne på noe utenom hjemmet. Gjerne sammen med han.

Joda, men hvis han ikke har det behovet så skal han vel ikke tvinges? Så lenge han ikke tvinger deg til å bli hjemme med han.

Det er ingen regel som sier at du skal sitte hjemme, bli med en venninne eller noe slikt ut i stedet og få dekket behovet ditt sånn. Ekstra bonus er at du ikke behøver å finne barnevakt.

[Gjest Gjest_stine_*]

jeg sliter litt med det samme.. det jeg gjør er at hvis jeg vil besøke venner og slekt så tar jeg med meg datteren min. jeg spør alltid om han vil være med, og sier han nei så drar jeg. så får han sitte hjemme. hvis du skal ut om kvelden eller noe er det jo bare å dra sammen med noen andre og la han passe barna..

noen liker seg bedre hjemme og tror ikke det er så mye og gjøre med..

[FrizzleSizzle]

Enig med gjest, det går fint an å finne på noe alene, men også uenig - jo, kanskje er det slik at han må "tvinges" til å være sosial. Særlig hvis det er slik at han er "blitt" asosial de siste årene, og ikke har vært det før.

Jeg merker det lett på meg selv, det er mer fristende å kose seg hjemme, stenge omverdenen ute og slippe å forholde seg til andre når man er sliten etter hverdagen med jobb og barn. Men jeg skjønner at det ikke er sunt i lengden, tvinger meg selv til å være sosial, og er takknemlig når andre tvinger meg. Tross alt. Det kan være et ork å dra seg ut noen ganger, men det er gøy når man først er ute, og satt på spissen; man slipper å sitte der venneløs når barna er voksne og energien vender tilbake.

Samliv er å gi og ta. Han får nok av kosekvelder med deg, du kan også kreve at han blir med deg på ting utenfor hjemmet.

[Perhaps]

Det er veldig dumt å tvinge på andre noe de ikke er. Føler den andre at du vil at han skal være mer sosial kan han føle seg utilstrekkelig fordi du ikke er fornøyd med hvem han er. Men bevares, det kan være mange nyanser knyttet til dette.

[Gjest TS]

Han er blitt asosial de siste årene, egentlig etter vi fikk barn. Jeg drar oftest bort alene, men får dårlig samvittighet av det også, hvorfor vet jeg ikke? Får veldig lett dårlig samvittighet. Særlig hvis jeg er ute med venner på en fest, og jeg vet at han sitter hjemme. Men uansett, han vil ikke finne på noe med sine kamerater. Når jeg er ute møter jeg på kameratene hans, og de spør etter han. Nei, han er hjemme sier jeg. Åh ja, barnevakt han da, sier de. De har også nevnt at han aldri er ute lengre.

Men det jeg synes er rart, er at når vi først er ute, ikke bare på fest, men på besøk o.l. så har han det veldig trivelig og storkoser seg.

Tenker meg ut med venninner på en fest i januar nå, men gruer meg nesten til å si det til han. For han er svært negativ til at jeg skal ute. Føler ofte at jeg må spørre om tillatelse. Men det kan være noe jeg bare føler, ikke det han mener.

Nei dere, dette er komplisert:) Spurte han om han ville bli med på kino i helga, da jeg har skaffet barnvakt. Men det var bare småsaler, så det visste han ikke for sikkert. Jeg orker ikke sitte hjemme med film og en stor pose godteri og bli fet.. Høres kanskje komiskt ut, men jeg tar dette veldig alvorlig.

Til og med moren til sambo har tilbydd seg å være barnevakt, så han kommer seg ut å treffer venner.