Jobb, motivasjon og energi

[Gjest Jobbgjesten]

Jeg har vært i tvil om jeg skulle legge denne her, eller under karriere & utdanning, valgte kropp & helse fordi det ikke er yrkesvalg jeg har tanker rundt, men min mentale tilstand i det hele.

Dette er ståa:

Jeg nærmer meg 40 år, jobber i et lite, privat firma. Har jobbet her i mange år, begynte å jobbe her ved en tilfeldighet og har bare blitt værende. Jeg mangler utdannelse utover videregående skole, men har formalisert endel av min kompetanse gjennom kurs i jobben. Jeg har imidlertid ikke valgt denne jobben eller disse kursene fordi faget interesserer meg så voldsomt, men jeg har vel behold jobben gjennom mange år ar forskjellige grunner; fine arbeidstider, frihet i jobben, god lønn, flekisbilitet i forbindelse med småbarnsperioden (har jobbet fra 50% - 100% etter eget ønske). Dessuten er arbeidsmiljøet godt.

Men jeg er luta lei. Var på noen fagrelaterte kurs før jul, når andre diskuterer problemstillinger sitter jeg bare og tenker " måtte klokken gå fort så jeg kommer meg ut herfra". Jeg har mye å gjøre, men det interesserer meg bare ikke. Jeg har hatt juleferie nå, i dag var første dag på jobb. Helt jævlig, jeg satt bare å drømte meg tilbake til fri og ferie.

I en periode er det aktuelt å jobbe endel ekstra, jeg orker knapt å tenke på det. Energiløs er et ord som beskriver meg på jobb for tiden, men jeg er pliktoppfyllende og stiller alltid på jobb og gjør forsåvidt det jeg skal. (men skal innrømme at jeg nok hadde vært mer effektiv om jeg hadde vært mer motivert)

Jeg leker med tanken om å bli student fra høsten av. Endre retning helt, velge et fag jeg tror kan interesser meg. Velge et yrke og få en utdannelse som gjør at jeg ikke er stuck på en bestemt arbeidsplass. Men så kommer det som er gruble-grunnen min for tiden; vil det gi meg mer energi?

Blir jeg student må jeg jobbe litt utenom skolen, sammenlagt vil jeg nok tilbringe flere timer på jobb/skole enn hva jeg tilbringer på jobb nå. Kan energien komme tilbake eller er jeg liksom der at det er fritid som er viktigst for meg? Bør jeg egentlig bare satse på å tjene bra slik at jeg kan klare meg med å jobbe minst mulig?

Er det noen av dere som har opplevd å være totalt utbrent i en jobb, for så å glimte til med energi i en annen?

Jeg er ikke deprimert, dvs jeg scorer ikke høyt på slike tester man tar på nett. Jeg lever et aktivt liv på fritiden, jeg er fysisk aktiv, jeg liker å ha noe å gjøre, jeg ser ikke svart på livet osv. Det er jobbsituasjonen som gjør meg sprø. Og som sagt; jeg trives med så mye, jeg har gode kollegaer, god lønn, drømmearbeidstid osv, men selve faget er uinteressant. Jeg orker ikke be om videre kursing, jeg blir sprø bare av å tenke på at jeg må lære mer av dette. Aldersmessig føler jeg at jeg er ved et veiskille nå, skal jeg endre bør jeg gjøre det nå.

Men har jeg ork?

[Skravla]

For en del år siden kjedet jeg meg og følte at jobben den gang ikke ga meg noe. Jeg valgte å slutte i jobben og startet på skole. Energien kom tilbake. Jeg er veldig glad jeg valgte sånn den gangen. Følte litt det samme i jobben jeg har nå også og fikk for noen år siden mulighet til å ta permisjon og jobbe et annet sted. Det ga også energi-input.

Kan ikke si at det samme gjelder for deg, men jeg vil alikevel anbefale deg å tenke på det og sjekke ut mulighetene.

[Tabris]

Er det noen av dere som har opplevd å være totalt utbrent i en jobb, for så å glimte til med energi i en annen?

Ja, jeg har. Jeg jobbet fem år i en trygg og ok betalt jobb. Mot slutten var jeg så lei at jeg ble sykemeldt i to uker pga utbrenthet. Jeg begynte i stedet å studere noe helt annet og har en deltidsjobb på siden. Jeg stortrives og har ingen tegn til utbrenthet lenger, kun en kort periode som er noe stresset og slitsom rett rundt eksamenstid.

[Gjest Gjest]

For en del år siden kjedet jeg meg og følte at jobben den gang ikke ga meg noe. Jeg valgte å slutte i jobben og startet på skole. Energien kom tilbake. Jeg er veldig glad jeg valgte sånn den gangen. Følte litt det samme i jobben jeg har nå også og fikk for noen år siden mulighet til å ta permisjon og jobbe et annet sted. Det ga også energi-input.

Kan ikke si at det samme gjelder for deg, men jeg vil alikevel anbefale deg å tenke på det og sjekke ut mulighetene.

Takk for tilbakemelding.

Ja, jeg har. Jeg jobbet fem år i en trygg og ok betalt jobb. Mot slutten var jeg så lei at jeg ble sykemeldt i to uker pga utbrenthet. Jeg begynte i stedet å studere noe helt annet og har en deltidsjobb på siden. Jeg stortrives og har ingen tegn til utbrenthet lenger, kun en kort periode som er noe stresset og slitsom rett rundt eksamenstid.

Da du ble sykemeldt, var det kun i jobbsammenheng du følte deg utbrent eller påvirket det deg i fritiden også?

Takk for at dere gidder å svare.

[Tabris]

Det var kun i jobbsammenheng da det kun var jobben som var årsaken til sykemeldingen. Men jeg trengte de to ukene på å slappe av og komme meg igjen. Grunnen til at det gikk greit etterpå var at jeg bare hadde noen få måneder igjen før jeg sluttet - jeg hadde et klart mål i sikte.

Endret 5. januar 2009 av Tabris

[Gjest jobbgjesten]

Det var kun i jobbsammenheng da det kun var jobben som var årsaken til sykemeldingen.

"Fint" å se at det går ann å skille såpass mellom jobb og privatliv. Det er jo absolutt ikke noe mål å tyne seg selv til man drar det negative over på andre ting i livet også, til syvende og sist vil det vel skje.

Jeg har jobbet på samme sted i over ti år, snart tolv faktisk. Har fått to barn med påfølgende permisjoner i den perioden og som sagt jobbet endel redusert. Det har vært en periode hvor det har vært behagelig med faste rammer i forhold til jobb, men jeg innser at nå begynner det å kjede livet av meg. Når man rett og slett ikke lenger har lyst på kurs og kunnskap innen yrket sitt, da er det vel på tide å finne på noe annet?

[Gjest aslkt]

det høres absolutt ut som studier kan være tingen for deg - spesielt siden du er aktiv på fritiden.

det betyr jo at du har energi, bare ikke på jobben.

søknadsfristen er 15 mai de fleste steder, søk ivei, og du vil ha et nytt liv til høsten:=)

det er absolutt mye arbeid med studier og jobb ved siden av, men det vil jo være første gang for deg.

flere voksne som tar utdannelse, så det trenger du ikke bekymre deg over.

lykke til:=)